Nr 2 mars 2013 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Optiker med doktorgrad om diabetes og syn
Sjekkliste for økt lønnsomhet i butikken Vil du ha...... stor valgfrihet... frihet til å eie og drive butikken selv, slik du ønsker... kollegialt fellesskap Kryss av JA NEI FAG... kurs og etterutdanning for optikere og butikkmedarbeidere... gode kollegaer /sparringspartnere ØKONOMI... god lønnsomhet... lav innmeldings- og månedsavgift... gode innkjøpsbetingelser gjennom nordisk samarbeid... eierandel i c)optikk... lite og effektivt servicekontor BUTIKK... innkjøpsmesser... markedsmateriell og profilartikler... ServeIT journal og butikkdatasystem... Privilegium fordelsprogram... Volum - konsept for rimelige briller LINSER... egen nettbutikk hver butikk har sin egen nettbutikk, enkel administrasjon du får alle inntektene... Linseboksen abonnement på linser Har du krysset av flest ja, er c)optikk valget for deg. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27.
Innhold mars 2013 Nyheter Det startet med et stipend fra Norges Optikerforbund... 6 Doktorgrad om optikeres jobbergonomi... 10 Skjerm eller papir men hva er best?... 10 Oppdagelse og behandling av åpenvinkel-glaukom... 12 Lucentis godkjent for behandling av diabetes makulaødem i England 14 Sykehusoptiker på revyscenen i Drammens teater... 16 Langvarig bruk av aspirin kan føre til økt risiko for AMD... 18 Myopi-gener er oppdaget... 18 Stina på jobb for deg!... 20 Optikere støtter synsprosjekter over hele verden... 20 Trafikk og syn hett tema i mange land... 22 Hva skal du bli når du blir stor?... 32 Reisereportasjer Oculomotorius 2012 og 2013... 24 Trendy og nødvendig... 26 Vibeke Sundling har undersøkt mange øyebakgrunner. De første ved hjelp av direkte oftalmoskopi og avtegning. Her avbildet med sin første fundustegning av en medstudent på KIH. Nå har arbeidet ført fram til en doktorgrad. Foto: Magne Helland 6 Fagartikler Brilleintoleranse Del 2 Flerstyrkebriller... 28 Behovet for å beskytte øynene mot UV-stråling... 38 I forkant av landsmøtet På vei til Bergen?... 34 Hold deg oppdatert kom til Bergen!... 35 Kurs og konferanser Om UV-stråling og tørre øyne i Uppsala... 36 SMS stroke med syn syn med stroke... 43 Artikkel Vårens motetendenser... 46 Faste spalter Leder: Storsatsing på rekruttering?... 4 Aktivitetskalender... 5 MortenM i Optikeren... 14 Språkspalte: Noen optometriske språklige utfordringer... 31 Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål... 50 Optikeren for 20 år siden? Herpes zoster oftalmicus... 51 Nytt fra NOF og SI... 52 Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted... 53 Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter... 53 Nytt fra HiBu... 54 Litt om forskning... 55 Bransjenytt... 56 Bokanmeldelse: Practical Handbook of OCT... 59 Det er nå mange års tradisjon for at en gruppe motorinteresserte optikere Oculomotorius reiser på tur med sine nypolerte kjøretøy. Her er alt klart for fjorårets tur til Suldal. Mer om denne turen (og årets planlagte tur) på side 24. Foto: Thomas Bergsaker 24 46 Forsidebilde: En glad og nylig disputert Vibeke Sundling. Med en doktorgrad innen diabetes og syn har hun detaljkunnskaper om hvordan diabetes kan påvirke synet og øyets ulike strukturer. Her sammen med et stort modelløye på optikerutdanningens anatomi/biologi laboratorium på HiBu-Kongsberg. Foto: Magne Helland Vårens og sommerens motetendenser for 2013 byr på nostalgi, arkitektoniske former, masse glitter og en back to basic-tendens. Brilleog solbrillemoten gjenspeiler klesmoten med mye farger og liv, men også med grå og hvite nyanser. Foto: Cliffs trend - Shape Shifters Optikeren 2/2013 3
Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikerne.no Optikerens internettog e-postadresse: www.optikeren.org redaksjonen@optikerforbund.no Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: 975 62 124 E-post: magne@optikerforbund.no Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: inger@lewi.no Annonsesalg: Inger Consult v/inger Lewandowski Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943 E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Therese Backe Martiniussen, Hans Torvald Haugo, Maria Jahr, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 3/2013 06.05.2013 31.05.2013 4/2013 24.05.2013 24.06.2013 5/2013 15.07.2013 19.08.2013 Veiledning til artikkelforfattere: Se www.optikeren.org - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: Storsatsing på rekruttering? Hvordan skal Norge sikre gode øyehelsetjenester til befolkningen i årene fremover? Med en forventet betydelig økning i antall eldre i befolkningen, og med stadig flere som utnytter synsfunksjonen til yttergrensene ved å stirre i timevis på små detaljer på dataskjermer på nært hold, så vil god tilgang på øyehelsetjenester forbli viktig. Tidlig oppdagelse, viderehenvisning og behandling av øyesykdommer vil kunne forebygge forekomsten av svaksynthet og blindhet. Og tilgang på gode optikertjenester og synskorreksjoner vil sikre alle optimal utnyttelse av eget syn. Alle innen synshelsetjenesten gjør en viktig jobb, og de to viktigste aktørene, øyeleger og optikere, bør samarbeide til beste for hver enkelt pasient. Øyelegene på sin side har utarbeidet KONUS-rapporten som viser status for øyelegedelen av synshelsetjenesten. Denne rapporten har blitt omtalt i Optikeren, på Norges Optikerforbunds nettsider. De hevder at det om få år vil være behov for cirka 50 prosent flere øyeleger. KONUS-rapporten ser imidlertid ut til å ha glemt helheten innen norsk øyehelsetjeneste og viktigheten av tverrfaglig samarbeid til pasientenes beste. I mange land er «delt omsorg» tatt i bruk innen øyehelsefaget. Her samarbeider optikere og øyeleger tett for å sikre god og rasjonell pasientbehandling. Dette gjelder blant annet for store pasientgrupper innen diabetesomsorg og rutinemessig oppfølging av glaukompasienter. For optikerdelen innen synshelsetjenesten er utdanningskapasiteten trolig god nok. Men de siste årene har utdanningen sett en betydelig reduksjon i antall søkere og større frafall underveis i studiet. For å bedre situasjonen er det for årets opptak gjort et storstilt dugnadsarbeid. SI, NOF og HiBu har gått sammen for tidenes største rekrutteringskampanje. Det er utarbeidet brosjyremateriell, nettstedet www.blioptiker.no er opprettet, optikerne har hatt egen stand på flere utdanningsmesser enn noen gang tidligere. Se omtale på side 32. Det anslås at disse messene har hatt opp til 100.000 besøkende. I tillegg har også sosiale medier som Facebook, YouTube og Instagram blitt tatt i bruk. Det er all grunn til å tro at det etter søknadsfristen 15. april vil være rekordmange som vil bli optiker. Men er dette nok for å sikre tilstrekkelig antall og godt kvalifiserte optikere i årene som kommer? Ja, trolig for årets opptak, og kanskje også for neste års opptak. Det er imidlertid vel så viktig å sikre at våre nyutdannede kollegaer forblir i faget og bransjen. Her kommer forhold som tilgang på relevant instrumentering og utstyr, god nok tid i synsprøverommet, variasjon i arbeidet, arbeidstider, muligheter for kursing og etterutdanning, gode kollegaer, godt tverrfaglig samarbeid osv. inn. Svært mange faktorer spiller inn. Noen kan man gjøre noe med, andre forhold lar seg vanskelig påvirke. En faktor som kanskje lett kan oversees er bransjens kommersielle side og hvordan faget presenteres gjennom annonser og markedsføring. Her har norsk optometri vært i en særstilling. Vi har stort sett vært forskånet fra annonsering hvor optometriske tjenester blir tilbudt gratis. Men tidlig denne våren dukket debatten om «gratis synsprøver» opp igjen. Selv for godt etablerte optikere med mange års fartstid gjør det noe ved en å se at eget fag «gis bort». Faget forhistorie, en optikerutdanning som møysommelig er bygget opp over mange år, ens egen profesjon gis bort gratis. Faget er ingen ting verdt? Vi litt opp i årene har opplevd dette før. Noen slike episoder kan vi leve med. Men at en slik markedsføring påvirker nyutdannede og unge optikerkollegaer på en uheldig måte, kan det ikke være noen tvil om. Støtt opp om vårens gode rekrutteringstiltak og bidra på din måte for at norske optikere forblir i faget og bransjen. Magne Helland Redaktør
Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. 22.-23. mars Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 2 (15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) www.hibu.no/ifos/videreutdanning/ Intuitivt syn 19.-21. april European Academy 2013 www.eaoo.info/en/eaoo-2012/index.cfm 25. april Hjelpemiddelmesse (Quality Oseberg Hotell Tønsberg, klokken 10.30-17.30, gratis adgang) Norges Blindeforbund, Vestfold 26.-28. april NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bergen) www.optikerne.no 6.-9. juni BCLA Clinical Conference & Exhibition 2013 (Manchester, England) www.bcla.org.uk 12. juni Fremlegging av bachelorprosjekter IFOS (5 NOFEP) (Kongsberg, HiBu/IFOS) www.hibu.no/aktiviteter/bachelorprosjekter-ifos/ 23.-26. oktober American Academy of Optometry 2013 (Seattle, Washington) www.aaopt.org 2014 25.-27. april NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bodø) www.optikerne.no 16.-18. mai European Academy 2014 www.eaoo.info/en/eaoo-2012/index.cfm 5.-8. juni BCLA Clinical Conference and Exhibition 2014 (Birmingham, England) www.bcla.org.uk 12.-15. november American Academy of Optometry 2014 (Denver, Colorado) www.aaopt.org For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Hurtigere reaksjonstid, klart og skarpt syn og full stabilitet ved bevegelse. Progressive glass med ny banebrytende teknologi. www.variluxsseries.no Essilor Norge AS Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 www.essilor.no
Nyheter Det startet med et stipend fra Norges Optikerforbund Første februar forsvarte høgskolelektor og optiker Vibeke Sundling mange års forskning rundt norske optikeres rolle opp mot øyehelse hos diabetespasienter. Optikeren traff henne noen uker etter disputasen. Fortsatt veldig travel og ikke bare glad for å ha lagt disputasen bak seg. Å disputere er veldig gøy! Tekst og foto: Magne Helland Optikeren har gjort en avtale med Vibeke og treffer henne på hennes faste kontor på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. Vi gratulerer med doktorgraden og går rett på sak. Er det mulig å oppsummere arbeidet i noen få setninger? Her må Vibeke trekke litt på smilebåndet, men prøver seg på en kortversjon. Ikke lett når en har levert inn en avhandling på totalt 266 sider, basert på fem publiserte fagfellevurderte artikler. - Ja, arbeidet er helsetjenesteforskning relatert til diabetes syn og øyehelse spesielt med hensyn på optikerpraksis. Det er gjort fem studier over en tidsperiode fra 2004 til 2011. Det er benyttet spørreskjemaer, det er gjort praksisregistrering av hvordan optikere jobber og hva slags type pasienter som undersøkes hos optiker, og det er gjort undersøkelser av hvordan norske optikere vurderer standardiserte fundusbilder med og uten diabetesretinopati. - Fokuset har vært på hva optikere gjør. Det har også vært en del hvor man har sett på hvordan diabetespasienter følges opp med hensyn på syn og øyehelse. Dette for en begrenset gruppe pasienter. De mest interessante resultatene er nok at norske optikere har et stort potensiale i å bidra med oppfølging av syn og øyehelse hos pasienter som har diabetes. Alt ligger til rette for dette, men per dags dato er ikke kvaliteten i arbeidet man gjør godt nok i forhold til å drive screening. Det optikere gjør i dag er nok mer det vi kaller case-finding. Det er mine hovedfunn. Når det gjelder pasienter som allerede er diagnostisert med diabetes, så følges det store flertallet opp som anbefalt i gjeldende retningslinjer. Men det er fortsatt fem prosent som aldri har vært øyeundersøkt, og det er en betydelig andel som ikke følges opp godt nok. Det er helt klart et potensiale for norske optikere til å forbedre oppfølgingen av syn og øyehelse hos de som har diabetes. Samarbeid og retningslinjer Er optikerne i dag med i noen form for formalisert samarbeid med andre grupper helsepersonell? - I dag gjelder nasjonale retningslinjer for oppfølging av pasienter med diabetes. De kom i 2009. De sier noe om hvem som skal følge opp øyehelsen hos diabetespa- Vibeke har undersøkt tusenvis av øyebakgrunner. Dette mest ved hjelp av kliniske teknikker og fundusfotografering. På PC n på kontoret har hun tilgang på alle typer diabetes retinopati. Et tips her er å veksle mellom normal visning og sort-hvitt! Små punktformede blødninger kan være lettere å oppdage i sort-hvitt! 6 Optikeren 2/2013
Nyheter sienter. I Norge er det øyeleger som skal ta seg av denne oppfølgingen. Optikere er ikke nevnt i disse retningslinjene. - Skal man tolke de undersøkelsene som foreligger i dag, blir rundt 80% av alle med diagnostisert diabetes fulgt opp i henhold til retningslinjer når det gjelder øyehelse. Trolig er tallene litt lavere. Dette da gruppen jeg så på var en selektert gruppe. Avhengig av om du har type 1 eller type 2 diabetes innebærer dette øyeundersøkelser hvert år /annet hvert år. Har du type 1 skal du følges opp første gang fem år etter diagnose og deretter en gang årlig. Har du type 2 skal du øyeundersøkes første gang ved diagnostisering, og deretter hvert eller annet hvert år hvis det ikke er påviselig retinopati. Dersom retinopati er tilstede må man ha oppfølging avhengig av grad av retinopati. I den siste studien er en hovedkonklusjon at optikeren ikke er gode nok til å plukke opp de aller tidligste stadiene av retinopati, men hva med moderat såkalt non-proliferativ retinopati? Hvor gode er optikerne for slike moderate stadier hvor endringene er mer synlige? - Ja, her har du helt rett! I forhold til retinopatier som potensielt er synstruende, så ser det ut til at optikerne klassifiserer korrekt. Her fant vi 100% sensitivitet. Det som er utfordringen er de milde retinopatiene. Der det eksempelvis er en eller to små punktblødninger. Her var spesifisiteten betydelig dårligere. Oppstarten Hva var det som fikk deg til å starte opp et så omfattende arbeid nettopp opp mot diabetes og mulige synsendringer? - Det startet opp med at Norges Optikerforbund utlyste et stipend til å gjøre en pilotundersøkelse innen området delt omsorg, eller shared care som våre engelske kollegaer betegner det. Der stod temaet helt fritt. Når det gjelder diabetes så har jeg alltid vært interessert i det. Dels fordi at jeg har arbeidet en del med synsrehabilitering av svaksynte. Først ved mitt praksisopphold i UK. Der så jeg mange pasienter som hadde nedsatt syn på grunn av diabetes og de utfordringene dette ga for synsrehabilitering. Jeg har også arbeidet på en hjelpemiddelsentral og der fått inn pasienter med andre typer diagnoser hvor jeg allikevel undersøkte netthinnen. For flere av disse fant jeg endringer som kunne være relatert til diabetes. Disse ble henvist og for de fleste ble det avdekket at de hadde diabetes. Doktor Vibeke Sundling. Vibeke tar i mot Optikeren på kontoret. Med doktorgrad blir hun doktor i utlandet. På HiBu blir det nok snarlig opprykk fra høgskolelektor til førsteamanuensis. Men kanskje viktigst hun er optiker! Og hun er trolig den trettende norske optikeren med en forskningsbasert doktorgrad. - Jeg konkluderte med at det ville være meget spennende og relevant å sende NOF en søknad nettopp for dette temaet. Jeg ble kalt inn til intervju i november 2001. Da var jeg høygravid og hadde egentlig ikke tenkt å arbeide så mye. Men jeg fikk stipendet, og da var det bare å sett i gang! Begynte da å arbeide i en delt stilling og startet opp den første pilotundersøkelsen. En spørreundersøkelse blant fastleger i Rogaland opp mot deres arbeid med diabetespasienter og en klinisk undersøkelse av optikeres undersøkelse av øyebunnen hos personer med diabetes i Tønsberg. Dette var starten! Disputasen på Akershus sykehus 1. februar Hvordan gikk selve presentasjonen? Før Vibeke begynner å svare vekker mitt spørsmål lett latter! -Jeg syntes det var kjempegøy. Det startet med prøveforelesningen. Da skalv jeg litt mer enn normalt de første to minuttene, men så var det helt glemt og da koste jeg meg med 45 minutter forelesning. Dette Optikeren 2/2013 7
Nyheter med et tema som jeg liker veldig godt. Selve disputasen var kjempegøy. Jeg hadde to opponenter, Rachel North fra Cardiff og Steinar Krogstad fra NTNU eller HUNT forskningssenter. De bidro begge til et hyggelig og positivt arrangement. Så det var kjempegøy. Kan anbefales, legger Vibeke til! Tilbake til diabetesscreening. Hva med ulike teknikker for avbildning av øyebakgrunnen. Her har det jo tradisjonelt vært fundusfotografering med et avbildningsområde på rundt 45 grader. Hva med ny instrumentering som kan avbilde opp til 200 grader av fundus? - Det er gjort noen studier på dette allerede. En fordel med å avbilde et mye større område er at en kan avdekke endringer perifert hos pasienter hvor det kanskje ikke er endringer i bakre pol i det hele tatt. Jeg har faktisk en masterstudent som jeg veileder som skal i gang med en slik studie nå. Hun arbeider med protokollen til et nytt prosjekt hvor nettopp dette skal undersøkes i en vanlig norsk optometrisk praksis. Idéen her er å sammenligne vanlig fundusfotografering opp mot bruk av Optomap. Dette prosjektet vil trolig bli startet opp til høsten. En bachelorgruppe jeg veiledet i 2009 så på en lignende problemstilling, men her ble materialet veldig lite. De så imidlertid også på om det hadde noe for seg å dryppe ut. Diagnostiske øyendråper Ja, dette er interessant, Vibeke! Blir optikernes tentative diagnostisering og viderehenvisning bedre dersom de benytter pupilleutvidene diagnostiske øyedråper? - Her er kortsvaret at dråpebruk ikke gjør noen vesentlig forskjell i screeningens sensitivitet. Antallet ugraderbare bilder, eller det man kaller technical failure, blir derimot betydelig redusert dersom man dilaterer. Det fører til flere gode bilder, slik at netthinnen faktisk kan vurderes. Det som ofte skjer er at man tar bilde nummer en på det høyre øyet, og så blir det av god kvalitet. Man tar så et bilde av det venstre øyet, og her blir dette ofte betydelig dårligere. Dette på grunn av at pupillene har trukket seg sammen etter bilde nummer en. Spesielt ved litt høy alder tar det lenger tid før pupillene dilaterer seg ut igjen. Forskjellen er altså at man får flere gode og graderbare bilder ved bruk av pupilleutvidende dråper. Flere studier dokumenterer dette. Hvordan bli bedre Hva er de viktigste tiltakene for at norske optikere skal bli bedre på dette området? - Det er spesifikk utdanningen innenfor vaskulær retinopati og da spesielt diabetes retinopati. Og ikke bare retinopati, men utdanning innenfor hele spekteret av syn og helse for denne pasientgruppen. Optikere bør få spesialkompetanse på dette området. Kanskje ikke alle optikere skal drive med screening av diabetes retinopati, men at de optikerne som har spesialkompetanse innen området driver med det. Man bør kanskje i tillegg til spesialistutdanning også ha en form for tvunget etterutdanning. Dette for å holde seg på et toppnivå. Også på dette området skjer det en utvikling hele tiden. Dette både på instrumentering, diagnostikk og behandling. Så det er virkelig viktig å følge med faglig og ha spesialkunnskap på flere områder. -Videre er samhandling med andre involverte yrkesgrupper svært viktig. Man bør jobbe for å få til en større grad av samhandling mellom pasientenes fastlege, øyelege og optiker. Et mer formalisert samarbeid her vil med sikkerhet være hensiktsmessig for å kunne ivareta hver enkelt pasient best mulig. Det bør være klarhet i hvem som gjør hva og hvilken informasjon som bør utveksles. Selv om funn på netthinnen nødvendigvis ikke er synstruende kan de være vesentlige i forhold til generell behandling og hvor godt pasienten er kontrollert. Er det andre forhold som kan forbedres? - Det er også viktig at optikerne er bevisste på hva de spør pasientene etter. Om de er godt kontrollert, for eksempel. De fleste pasienter vet faktisk hva Hba1cverdien, altså hva langtidsblodsukkeret var ved siste måling. Dersom en først vet at pasienten har diabetes er slike spørsmål viktige. Svaret på diabetesrettede anamnesespørsmål vil være avgjørende for videre oppfølging og håndtering av pasienten. Her sier også Norges Optikerforbunds kliniske retningslinjer noe om hva som bør henvises videre. Jeg er imidlertid litt usikker på om disse anbefalingene er oppdaterte etter at optikerne fikk direkte henvisningsrett og de nasjonale faglige retningslinjene for diabetes kom i 2009. Hvordan unngå diabetes Helt til slutt Vibeke. Vi vet at diabetes mellitus er en folkesykdom som ser ut til å bli stadig mer vanlig i vår del av verden. Hva er dine beste råd for å forebygge diabetes? Ja, jeg vet du har to unge døtre. Påvirker du dem for å sikre en god helse uten diabetes? - Ja, absolutt! Riktig kosthold og fysisk aktivitet er viktig. Type 2 diabetes er i stor grad en livsstilssykdom som er relatert til fedme og overvekt. Men det gjelder egentlig oss alle, også vi som har mye stillesittende arbeid foran PC. Her kan en gjøre mye for å forebygge. Som sagt godt kosthold og minst 30 minutter med fysisk aktivitet daglig. Og de som røyker bør absolutt vurdere å slutte. Jeg prøver å være bevisst på disse tingene, men det er ikke alltid lett å overbevise en elleveåring og en fjortenåring om hva som er lurt. Jeg snakker om dette. Eksempelvis når de vil bli kjørt til skolen. Her er jeg bestemt. De bør absolutt gå til skolen. Selv om det er tungt og kjedelig å gå med en tung sekk så er slik daglig fysisk aktivitet viktig. Og når det er spørsmål om å spise masse godteri så spør jeg trenger vi dette godteriet eller kan vi heller spise noe annet? FAKTA Optiker Vibeke Sundling Født: 1971 Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH), Avdeling for optometri, optometriutdanning: 1990-1992 University of Manchester Institute of Science and Technology (UMIST), optometriutdanning: 1992-1994 (Bachelorgrad) Obligatorisk praksisår i UK før engelsk autorisasjon (Pre-registration year Post Qualification Examinations (PQEs I og II), arbeid på øyeavdelingen på North Devon District Hospital i Barnstaple): 1995 Hjelpemiddelsentralen (HMS) i Oslo: Arbeid som optiker 1995-1996 Øyeavdelingen Ullevål sykehus, arbeid som sykehusoptiker: 1996-2000 Interoptik Optika i Drammen og Interoptik i Bogstadveien i Oslo: deltidsjobber HiBu, Institutt for optometri, underviserstilling: 2000-dags dato (timelærer fra 1996) Pennsylvania College of Optometry & Høgskolen i Buskerud (PCO/HiBu), klinisk masterutdanning: 2000 Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, doktorgrad: 2013 (avhandlingen Diabetes Eye Care in Norwegian Optometric Practice er tilgjengelig i fulltekst på https://www. duo.uio.no/advanced-search. Benytt Forfatter og Sundling som søkekriterier.) 8 Optikeren 2/2013
PERFEKTE FOR HVERANDRE1,2,3 ** Opplev hvordan den innovative overflateteknologien hos AIR OPTIX kontaktlinser Opplev Discover hvordan how og OPTI-FREE the den innovative innovative PureMoist surface overflateteknologien technologies of hos AIR desinfiserende AIR OPTIX OPTIX AQUA AQUA alt-i-ett-linsevæske contact kontaktlinser lenses and og fungerer OPTI-FREE PureMoist Multi-Purpose desinfiserende perfekt sammen Disinfecting alt-i-ett-linsevæske 1,2,3** Solution fungerer work perfectly perfekt together sammen 1,2,3 1,2,3 ** ** *AIR OPTIX AQUA og AIR OPTIX AQUA MULTIFOCAL Dk/t = 138 ved -3,00 D. AIR OPTIX NIGHT & DAY AQUA Dk/t = 175 ved -3,00 D. AIR OPTIX for ASTIGMATISM Dk/t = 108 ved -3,00 D. Andre faktorer kan påvirke øyehelsen. **Alcon, data on file. Referanser: 1. Data on file, Alcon Research Ltd, 2011. 2. Lally J, Ketelson H, Borazjani R, et al. A new lens care solution provides moisture and comfort with today s CLs. Optician 4/1/2011, Utgave 241 nr. 6296, 42-46. 3. Garofalo R, Lemp J. Clinical trial experience with OPTI-FREE PureMoist MPDS. Contact Lens Spectrum Special Edition; september 2011 : 44-48. 2012 Novartis 2012-008-11426 CV/HW/AIRG/SA/120809/NO
Nyheter Doktorgrad om optikeres jobbergonomi En lang dag på jobben med vondt i ryggen og en stiv nakke? Sliten i høyre arm etter dager, uke og år med retinoskopi og foropterbruk? Også optikere kan være utsatt for belastningsskader på jobben, men det meste kan forebygges. Nå foreligger en australsk doktorgrad på området. Tekst: Magne Helland Skjerm eller papir men hva er best? De fleste av oss må forholde seg til begge deler, men er leseforståelsen den samme? I følge Universitetet i Stavanger vil elever med dårlig leseferdighet få en ekstra utfordring når de leser på PC. Jennifer Long har bakgrunn og utdannelse både innenfor optometri og ergonomi. I januar i år fikk hun godkjent sitt doktorgradsarbeid, Work-related musculoskeletal discomfort and injuries in Australian optometrists. Hennes avhandling er basert på en rekke delstudier gjennom mange år arbeider som har resultert i totalt ti artikler. Doktorgradsavhandlingen er tilgjengelig i fulltekst via biblioteket på University of New South Wales (www.library.unsw.edu.au). Benytt tittelen som søkeord. Sender du dokumentet til utskrift er det greit å vite at det er snakk om 197 sider. Avhandlingen og artiklene til Long bør være interessant lesing både for optikere og arbeidsgivere. Her gjengir vi arbeidets overordnede konklusjon, fritt oversatt til norsk. Konklusjon: Jobbrelaterte fysiske plager hos optometrister kan reduseres ved å vurdere jobbsituasjonen, bruken av instrumenter og utstyr og synsprøverommets utforming, og ved å utarbeide retningslinjer for optometrister i klinisk praksis. Dette eksempelvis ved hjelp av informasjon tilgjengelig på internett og ved å belyse aktuelle problemstillinger på fagkonferanser. Det vil også ha betydning å sørge for at optometristudenter blir gjort oppmerksomme på jobbens utfordringer når det gjelder mulige fysiske plager. Dette for at fremtidige optikerkollegaer tilegner seg gode arbeidsvaner før eventuelle plager hemmer arbeidet. Optometrist Jennifer Long arbeider også som frittstående konsulent og rådgiver innen synsergonomiske problemstillinger. Denne delen av hennes virksomhet er presentert på www.visualergonomics. com.au. Her kan en blant annet abonnere på et månedlig nyhetsbrev, som gir enkle og folkelige tips og innspill opp mot synsergonomi i videste forstand. Tekst: Gaute Mohn Jenssen Leseferdigheten til 71 tiendeklassinger ble sammenliknet. Den ene gruppen leste på papir, mens den andre leste på skjerm. I utgangspunktet var det ingen nivåforskjell på de to gruppene. Universitetslektor Bente R. Walgermo uttaler til forskning.no at elevene med svakest leseferdighet skåret betydelig lavere på leseforståelsesprøven når de leste på skjerm. De flinke elevenes prestasjoner ble ikke påvirket av mediet de leste på. Forskjellen mellom sterke og svake lesere vil dermed øke ved bruk av pc. Anne Mangen ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger sier at det er viktig å ta hensyn til denne kunnskapen ved utformingen av digitale prøver. Selv om det er bestemt at digitale prøveplattformer skal brukes, bør resultatene fra undersøkelsen benyttes slik at de bidrar til å minimalisere forskjellene. Kilde: NTB artikkel i Aftenposten 1.februar 2013. Optometrist Jennifer Long (til venstre) overrekker sin doktoravhandling, Work-related musculoskeletal discomfort and injuries in Australian optometrists til sin hovedveileder gjennom mange år, professor Fiona Stapleton. Foto: Privat 10 Optikeren 2/2013
CHAMPION CARRERA W O RLD.COM
Nyheter Oppdagelse og behandling av åpenvinkel-glaukom Resultater fra en studie utført av universitetet i Sydney publisert i Ophtalmology, indikerer at pasienter med unormalt trange retinale arterier har økt risiko for å utvikle glaukom. De med trangest arterier hadde fire ganger større risiko enn de med de videste for å få åpenvinkel-glaukom. Tekst: Maria Jahr Ifølge universitetet i Sydney skal datastyrt instrumentering kunne identifisere dem som har trange arterier og dermed har økt risiko for åpenvinkel-glaukom. Forskerne sier videre at «Et slikt verktøy vil også undersøke blodtrykk og andre faktorer som kan medføre forandringer i blodkarene. Tidlig oppdagelse muliggjør å behandle pasienter før skader på synsnerven oppstår og gir oss den beste muligheten for å beskytte synet». (Kilde: Optometry Today, januar 2013). På den 30. ESCRS ble det presentert en ny behandling av åpenvinkel-glaukom i form av et lite implantat (CyPass Micro Stent fra Transcend Medical). Hensikten med behandlingen er å øke dreneringen av kammervæske fra forkammeret og på den måten senke trykket i øyet. Dermed kan bruken av trykksenkende medisiner reduseres. Implantatet er biokompatibelt og ca. 6,35 mm langt, 500 µm i ytre radius og med en åpning på 300 µm i radius. Det plasseres foran trabekelverket slik at den ene åpningen er akkurat bak iris, den andre åpningen blir da suprachoroidalt. Operasjonen skal være enkel og ikkeinvasiv. Øyekirurger som ellers har lite erfaring innen glaukombehandling får en svært kort læringskurve. Dr Nardi fra Universitet i Pisa, Italia, presenterte en studie på 20 pasienter som er blitt behandlet med metoden for åpenvinkel-glaukom, og som man deretter fulgte i seks måneder. Ti av pasientene hadde i tillegg blitt behandlet for katarakt. Gjennomsnittsalder var 72 år og det gjennomsnittlige trykket før behandling var 26 mmhg. Resultatene var meget positive; ingen alvorlige komplikasjoner etter inngrepet ble rapportert over de etterfølgende seks månedene (f. eks. amotio). Etter tre måneder var trykket i snitt 42% lavere, og seks måneder etter implantatet ble satt inn var øyetrykket 39% lavere. Kun 30% av de behandlede pasientene trengte noen annen type trykksenkende medisin for å få kontroll på trykket for de resterende 70% var implantatet tilstrekkelig behandling. Dr Nardi uttalte også at dette bør være den primære behandlingen ved åpenvinkel-glaukom for pasienter som samtidig kataraktopereres med phako, som har dårlig toleranse mot medisin mot glaukom, og som har problemer med etterlevelse av anbefalt medisinering. (Kilde: EuroTimes www.eurotimes.org). Ifølge Norsk Glaukomforening (http:// www.glaucom.org) har 1,7% av Norges befolkning over 40 år glaukom, og 60-70% av disse har åpenvinkel-glaukom (glaucoma simplex, POAG). Å senke trykket har vist seg å være en effektiv behandling, i både de tilfeller der trykket er for høyt og der det er normalt såkalt normaltrykks-glaukom. Som regel er det første målet å senke trykket med 30%. Hvis den negative påvirkningen på synsfeltet stopper med dette, er målet som regel å holde trykket på det samme nivået. Hvis synsfeltet fortsatt påvirkes av trykket, setter man opp ett nytt enda lavere måltrykk for behandlingen. Mange undersøkelsesteknikker er viktige for tidlig oppdagelse av glaukom. Her en opplæringssituasjon for øyebunns- og papilleundersøkelse med spaltelampemikroskop og Volk-linse. Foto: Magne Helland 12 Optikeren 2/2013
RODENSTOCK MANUFAKTUR ALT ANNET ENN STANDARD. Service, rådgivning og produksjon - alt fra ett sted. Rodenstock står for kvalitet. Vi er ledende innen utviklingen av progressive design, og har også et stort program innen spesialløsninger. Uvanlige ønsker krever uvanlige løsninger. Derfor er vårt Rodenstock Manufaktur team din førstekontakt for alle spesialglass. Brilleglass for ekstreme styrker eller til medisinske formål Bifokale eller trifokale med spesielle synssoner Glass for dykke- og svømmebriller Glass for unike briller Ingen utfordring er for stor! Test oss! Kontakt og informasjon: 32 77 02 20 manufaktur@rodenstock.no www.rodenstock.net
Nyheter Lucentis godkjent for behandling av diabetes makulaødem i England Som tidligere rapportert i Optikeren 1-2013, ble Lucentis godkjent for behandling av DMO diabetes makulaødem i Skottland i desember 2012. Nå følger England i Skottlands fotspor, gjennom også å godkjenne legemidlet for enkelte pasienter innen NHS (National Health Service). Tekst: Maria Jahr I England godkjennes nå Lucentis for pasienter med diabetesrelaterte okulære tilstander. Medikamentet har tidligere blitt benyttet for behandling av våt AMD med gode resultater. Det engelske tidsskriftet Optometry Today skriver att NICE (the National Institute for health and Clinical Excellence) anbefaler Lucentis til pasienter som har nedsatt syn på grunn av DMO og en retina med ødem mer eksakt en retina som i begynnelse av behandling har en tykkelse på minimum 400nm. Til nå har laser vært den eneste behandlingsmetoden, og den stopper som regel bare opp den dårlige utviklingen den forbedrer ikke pasientens syn. Når man behandler med Lucentis, har erfaring og studier vist at det er gode sjanser for at synet også forbedres. Laser er heller ikke egnet for alle pasienter. I følge Helsedirektoratet er diabetes økende i hele verden, også Norge. For personer over 65 år er komplikasjoner som følger av diabetes den hyppigste enkeltårsak til blindhet. Novartis rapporterer at ca. 14% av diabetikerne har DMO, og av disse har 1-3% nedsatt syn som følge av DMO. Det er vanskelig å vite det totale antallet diabetikere i Norge, men folkehelseinstituttet rapporterer at tall fra Reseptregistret viser at cirka 135.000 personer under 80 år brukte legemidler mot diabetes i 2011. Kilde: Optometry Today januar 2013 MortenM i Optikeren Tekst: Magne Helland Optikeren har fått klarert bruk at tidligere MortenM-tegninger. MortenM, eller Morten M. Kristiansen som er hans egentlige navn, er nok mest kjent for et langvarig samarbeid med VG. Her fungerte han som humorist og kommentator med daglige vitsetegning under signaturen «MortenM» på avisens aller siste side. Totalt over ti tusen enkelttegninger over en periode fra 1979 fram til 2012. Hans humoristiske tegninger, oftest med tydelig kontur og jevne fargeflater, utgjorde ofte litt grov humor med ordspill, uhøytidelig lek med aktuelle nyhetssaker og blødmer med tørrvittige eller mer diffuse poeng. Med daglige tegninger over så mange år dukket det av og til også opp synsrelatert humor, og det er noen av disse tegningene vi har fått klarert for bruk i Optikeren. Som en ivrig samler av synsrelatert humor har undertegnede også tatt vare på mange MortenM-tegninger. Tegningen i dette nummeret er fra mars 2002. Her har MortenM åpenbart latt seg inspirere av handicapidrett! Illustrasjonsbilde: Øyebakgrunn avbildet med Optomap hos en pasient med diabetisk makulaødem (sort-hvitt visning). Foto: Optometrist Erik Robertstad I neste nummer videreformidler vi en av MortenM s mange tegninger etter nyhetsoppslag om synsproblemer etter folks uheldige omgang med dårlig sprit. Slike episoder dukker typisk opp med noen års mellomrom. Dessverre! 14 Optikeren 2/2013
1-DAY ACUVUE MOIST Fornøyde kunder. Fornøyde optikere. Enestående komfort fra morgen til sen kveld med LACREON -teknologi 1,2 Accelerated Stabilisation Design 3 gir klart og skarpt syn for kunder med astigmatisme Derfor sier 91 % av de som bruker 1-DAY ACUVUE MOIST at de er fornøyde og 87 % at de vil velge samme optiker igjen 4 Tilpass 1-DAY ACUVUE MOIST. En del av din suksess, gjennom fornøyde kunder. 1. JJVC data on file 2009: 1 week bilateral crossover study, 1 week wear with 1-DAY ACUVUE MOIST and DAILIES AquaComfort Plus, N=1213. 2. Sulley A and Meyler J. Two unique technologies unite in a new daily lens for astigmatism. Optician 2010; 239: 6251 22-27. Range of lens parameters evaluated: sphere: -2.00D to -4.50D, cyl: -1.25 and -1.75, axes 20-160. 3. Sulley A et al. A Multi-Centre Study of Astigmatic Non-users of Soft Toric Contact Lenses. BCLA Poster presentation 2011. 4. Independent market research survey, 2012, 14 markets across Europe and Russia via online questionnaire with ACUVUE wearers from each market, data on file; Current 1-DAY ACUVUE MOIST and 1-DAY ACUVUE MOIST for ASTIGMATISM Brand Contact Lens wearers n=477. ACUVUE, 1-DAY ACUVUE MOIST, LACREON og SEE WHAT COULD BE er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2012.
Nyheter Sykehusoptiker på revyscenen i Drammens teater Optikeren kom nylig over en plakat for en revyforestilling på Drammens teater. Med optiker Jørn Grønborg som blikkfang på plakaten tok vi kontakt med han for en kort prat. Helt sykt! Tekst: Magne Helland Optiker Jørn Grønborg har hatt sin hovedarbeidsplass på Øyeavdelingen på Drammen sykehus (Vestre Viken) siden tidlig på 1980-tallet. Øyeavdelingen holder til i 13. etasje og optikeren har eget kontor med Drammens flotteste utsikt utover byen og Drammensfjorden. Men som i undersøkelsesrom flest, gardinene er nesten alltid trukket for, og det arbeides mest i dempet belysning. Er det dette mørklagte livet i et synsprøverom som har pirret ham fram i rampelyset? Fortell oss litt om bakgrunnen for revyaktiviteten her på sykehuset. - Vi i revygjengen er 20 ansatte på Vestre Viken som nå i år setter opp den femte sykehusrevyen. Det er sykepleiere av mange slag, leger, jordmødre, konsulenter, ambulansepersonell og en optiker. Det er dessverre ikke flere fra øyeavdelingen som har valgt å komme ut av skapet! Sykehusrevyen settes opp annethvert år og vi har alltid ambisjoner om å lage stadig bedre revy på alle plan. Det gjelder både tekst, sang, dans, show, brodd og humor. Hva med årets forestilling Helt sykt? Og har du vært med tidligere? Optiker Jørn Grønborg på plakaten! - Vi tror vi er blitt bedre i alle ledd og gleder oss til forestilling i Drammens teater. Vårt trofaste publikum, som blir flere for hver gang, gleder seg også åpenbart, for billettene går unna før vi rekker å annonsere. Vi er fortsatt amatører, men får tilbakemelding på at vi er på høyden med det beste innen revy. Jeg har vært med siden vi startet med revy på Drammen sykehus i 2005. Mine bidrag er mest på tekstsiden, men jeg kommer i år også til å være på scenen i en del nummer. Dette både med sang, sketsj og dans. I år leder jeg tekstgruppa, som er 5 medlemmer av revygruppa. Vi produserer kontinuerlig sketsjer og sanger som bearbeides og forbedres eller forkastes. Av 30 nummer står vi vanligvis igjen med ca. 20 nummer som kommer på scenen. Denne prosessen pågår hele tiden fram til premieren i samarbeid med regissør. Av profesjonelle støttespillere har vi med oss Bror Andersen på regi som blant annet lager Hønefossrevyen hvert år. Trond Nilsen er musikalsk ansvarlig og Marie Sæbø er koreograf. Et siste spørsmål, Jørn! Som eneste person fra en relativt stor øyeavdeling, får du sneket inn litt synsrelatert humor? - Vi har dessverre ikke med spesiell øyehumor i år. Vi prøver imidlertid å relatere alt til helse og sykdom. Og her er det mer enn nok som er Helt sykt å ta av. Hendelser på selve sykehuset og helsepolitikk. Når vi bygger opp programmet har vi fokus på at alle skal kjenne seg igjen, alle har jo et forhold til sykehus og sykdom. En trenger på ingen måte å være fra Drammen, eller jobbe på sykehuset for å kjenne seg igjen i det som dukker opp på scenen. Her er det bare å sette seg tilbake og la seg underholde. Tradisjonelt vekker mange nummer høylytt latter i salen! I år blir det Helt sykt! 16 Optikeren 2/2013
NY JOBB? SPECSAVERS SØKER PARTNERE på Sørlandssenteret Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 74 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har litt ekstra sans og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen. KONTAKT OSS: Kontakt Line Wadsten på telefon 926 18 322 eller via e-post: line.wadsten@specsavers.com
Nyheter Langvarig bruk av aspirin kan føre til økt risiko for AMD Forskning over mange år foretatt av universitetene i Sydney og Melbourne i Australia og National University of Singapore viser at langvarig bruk av smertestillende medikamenter med acetylcalicylsyre (aspirin) kan føre til at risikoen for AMD øker med over det dobbelte. Tekst: Inger Lewandowski Innsliping av brilleglass utføres HURTIG LEVERING! SpESIaLIST på INNSLIpING av GaRNITyRbRILLER, UTFØRER OGSå FORMENDRING Tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. Rask og god service Studien omfattet over 2.300 australiere på 49 år og eldre som i årene 1992 og 1994 bodde i bymessige strøk. Man fulgte deltakerne i opp til 15 år, og de ble testet fire ganger i løpet av denne perioden. I testen fylte de selv ut spørreskjemaer som målte bruken av smertestillende medikamenter, hvorvidt de hadde hjertesykdommer eller risiko for AMD. Deltakerne listet også opp medisinene som de hadde tatt sist måned, og måtte vise forskerne sine medisinflasker og -forpakninger. Dette gjorde at forskerne kunne sjekke bruken av aspirin, selv om eksakte mengder ikke ble notert. Bruken ble sortert inn i tre grupper: jevnlig (en eller flere ganger per uke siste år), av og til (sjeldnere enn en gang i uka siste år) og ingen bruk. Brukerne av aspirin ble sammenlignet med de som ikke brukte aspirin med hensyn på risikoen for AMD. Forskerne tok hensyn til noen faktorer som potensielt kunne forstyrre resultatet, så som alder, kjønn, røyking, tidligere hjertesykdom, blodtrykk, kroppsmasseindeks (BMI), kolesterolnivå etc. Resultatene viste at 10.8% av deltakerne jevnlig brukte aspirin (257 personer). Disse personene var eldre, hadde oftere høyt blodtrykk, hjerte/karsykdommer og diabetes enn de som ikke brukte aspirin. Av disse utviklet nesten hver fjerde (63 personer) våt AMD i løpet av studien. Når dette ble vurdert i forhold til aspirin-bruk utviklet 9,3% av aspirinbrukerne våt AMD i løpet av denne 15-års studien, sammenlignet med 3,7% av de som ikke regelmessig brukte aspirin. Når forskerne tok hensyn til alder, BMI, blodtrykk, kjønn, røyking og hjerte/ karsykdommer når de analyserte resultatene, fant de at de som brukte aspirin hadde omtrent to og en halv gang så stor risiko for å utvikle våt AMD sammenlignet med dem som ikke tok aspirin. Det var ingen forskjell på brukere av aspirin og ikke-brukere av aspirin når det gjelder risikoen for å utvikle tørr AMD. I januar i år førte resultatene fra studien til store oppslag i britisk presse. Kilde: www.nhs.uk Myopi-gener er oppdaget Gjennom forskning er det identifisert 16 nye gener for refraktive feil. Tekst: Inger Lewandowski Over 45.000 personer av europeisk og asiatisk opprinnelse har deltatt i en stor studie med formål å få mer kunnskap om genenes betydning for myopiutvikling. Forskere fra Western Australias Raine Medical Research Foundation har gått sammen med det internasjonale Consortium for Refractive Error and Myopia (CREAM) for å teste og undersøke deltakere for å identifisere gener som bidrar til dårligere syn. Som kjent rammer myopi over 30 prosent av folk i vesten og opp mot 80 prosent av folk fra Asia. CREAM identifiserte 16 nye gener for refraktive feil i personer med europeisk opprinnelse, åtte av disse ble delt med asiater. Kombinerte analyser identifiserte i tillegg åtte assosierte gener. Disse inkluderer gener som har funksjoner i forhold til blant annet nevrotransmisjon, stoffskifte og utvikling av øyet. Personer med det høyeste antallet av disse genene hadde ti ganger så høy risiko for myopi, sier professor David Mackey som er en av medforfatterne av artikkelen som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature Genetics. Hovedforfatter av artikkelen, professor Chris Hammond fra King s College London uttaler at det jo er kjent at miljøfaktorer som lesing, mangel på utendørsaktiviteter og en høyere utdanning kan øke risikoen for myopi. Tilstanden er også mer vanlig hos personer som bor i byene. - Hvordan miljøfaktorer påvirker de nylig identifiserte genene og skaper myopi gjenstår å se og vil måtte undersøkes nærmere, sier Hammond. Kilde: http://medicalxpress.com petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: petterhalvorsen@online.no Besøk min hjemmeside på: www.peha.no 18 Optikeren 2/2013
Mer reaktive, flere grunner til å anbefale dem. Ny teknologi overbeviser kundene. Transitions Signature VII-brilleglass inneholder Chromea7, en ny, eksklusiv, molekylær 8-fargers formel som gjør glassene enda mer responsive. Brilleglassene ble testet under mer enn 200 realistiske forhold, for å matche dem til brukernes erfaringer. I tillegg rangerte 8 av 10 brukere av klare brilleglass Transitions Signature VII-glass som bedre enn deres aktuelle brilleglass. Så nå har du enda flere grunner til å anbefale dem. Her får du vite mer: transitionssignature.com Transitions og virvelen er registrerte varemerker og Transitions Signature og Chromea7 er varemerker tilhørende Transitions Optical, Inc 2013 Transitions Optical, Inc. Fotokrom ytelse påvirkes av temperatur, UV-stråling og glassets materiale.
Nyheter Stina på jobb for deg! For å styrke administrasjonens økonomiske kompetanse og gjøre teamet i Øvre Slottsgate bedre tilpasset organisasjonenes virkemåte etter Prosjekt 2012, ble det utlyst en ny 100 % økonomisk/administrativ stilling høsten 2012. Valget falt på Stina Olsen og hun begynte i stillingen som administrator 1. desember. Tekst: Magne Helland Da administrasjonen trengte å bemanne en stillingshjemmel, gjorde man vurderingen å ta regnskapsfunksjonen tilbake internt, samt at kompetanse innen prosjektledelse var ønsket. I små organisasjoner med få ansatte er allsidighet en viktig parameter. Optikerfaglig kompetanse var ikke vesentlig og man fikk en bredere søkermasse. Etter en gjennomgang av mer en 25 gode søkere ble en gruppe personer kalt inn til intervju. Stina Olsen (38) fikk tilbud om jobben, og takket raskt ja og startet i stillingen rett før årsskifte. Stina kommer fra IT-bransjen med prosjekt- og økonomistyring som arbeidsområder. Hun går inn i administrasjonen som nå består av 4 personer i 3,5 årsverk. Hva er inntrykket av din nye arbeidsplass etter noen måneder på jobb? - Jeg har åpenbart kommet til en svært hyggelig og positiv gjeng. Alle er veldig imøtekommende og jeg føler at jeg allerede er kommet brukbart inn i arbeidet. Tidligere jobbet jeg i et kontorlandskap med svært mange kollegaer, så det blir jo litt mindre forhold her. Er jobben omtrent som forventet? - Ja, jeg synes det virker greit. De har lagt fram ulike oppgaver og ansvarsområder på en helt grei måte. Ingen store overraskelser så langt. Og at det vil dukke opp diverse saker en blir nødt til å jobbe med som en kanskje ikke helt hadde forventet, det må en regne med i de aller fleste jobber. Fagområdet norske optikere arbeider med er jo litt nytt for meg. Her får en bare hive seg rundt og følge med i svingene! Jeg vet det var en god del søkere på jobben du nå har, og flere var inne til intervju. Ut fra dine kvalifikasjoner og en totalvurdering falt valget på deg, men har du kvalifikasjoner, ferdigheter eller kunnskaper utover det som fremkom i den formelle tilsettingsprosessen? - Nei, nå spør du vanskelig. Her må jeg få litt betenkningstid. Nei, jeg tror det meste var omtalt i søknadspapirene og fremkom av CV en. Det som kan være vanskelig å få fram i slike prosesser er mer om hvem du egentlig er og hva du står for. Hvordan du er som person og hva slags innstilling du har til ting. Jeg mener jeg har en positiv holdning til ting og tror jeg absolutt kan bidra på en positiv måte. Optikere støtter synsprosjekter over hele verden Tekst: Inger Lewandowski I fjor sommer kunne Malawis aller første optometrister uteksamineres fra Mzuzu University. Dette var takket være bistand fra Optometry Giving Sight (OGS) som også norske optikere støtter. I 2011 utgjorde innsamlede midler i regi av Norges Optikerforbund noe over 150.000 norske kroner. Daglig leder i OGS Clive Miller kan fortelle at totalt mer enn 6,5 millioner dollar har blitt samlet inn og fordelt på 44 prosjekter i 31 land siden 2007. Nå finansierer OGS 35 prosjekter i 23 land, og det dreier seg blant annet om finansiering av regionale optometriskoler, opprettelse av synssentre og optiske verksteder, samt prosjekter rettet mot refraksjonsfeil og synshelse. - Verden trenger 1 million optometrister for å møte behovene, sa Clive Miller. Optometriskolene har en nøkkelrolle i utdanningen av nye optometrister. Prosjektene som finansieres helt eller delvis, foregår over hele verden. Selv i USA har det blitt gitt støtte til to prosjekt. Det ene er til Lions Club og deres Special Olympics International Opening Eyesprogram som gir idrettsutøvere med en psykisk utviklingshemning synsscreening og synshjelp. Det andre er støtte til et prosjekt i California for kjøp av instrumenter og utstyr for å gi synshjelp til personer som ikke har forsikring og som er hjemløse og fattige. Naturlig nok går mye av OGS sin hjelp til internasjonale prosjekter i Latin- Amerika, Afrika og Asia. Kilde: Primary Care Optometry News, www.healio.com Ny i administrasjonen Stina Olsen på jobb for deg. Foto: Hans Torvald Haugo 20 Optikeren 2/2013