MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 9 2002 36. ÅRGANG uristkontakt NJ-Kommunes leder: Pensjonskommisjonen svikter langtidsutdannede Bare å venne seg til: Omstilling blir en permanent situasjon Lønnsundersøkelsen 2002: Lavere kvinneandel for hvert lønnstrinn STRAMMERE ARBEIDSMARKED FOR NYUTDANNEDE
Kun for medlemmer Medlemsrådgiveren er et helt nytt betjeningskonsept fra DnB-konsernet, spesielt utviklet for å ivareta dine finansielle interesser som foreningsmedlem. Medlemsrådgiveren er en del av samarbeidsavtalen mellom din forening og DnB-konsernet, med sine leverandører: Den norske Bank, Postbanken, Vital Skade og Vital Forsikring. Her får du alle bank- og forsikringstjenestene samlet på ett sted. Medlemsrådgiveren tilbyr faglig kompetanse på de produkter og tjenester avtalen omfatter og kjennskap til dine gunstige betingelser som medlem. Avtalen gir deg et langt bedre tilbud enn om du skulle forhandlet på egenhånd. Ring 04700 så vet du mer Medlemsrådgiveren Bank- og forsikringstjenester levert av DnB-konsernet.
Juristkontakt 9/02 16 Kvinnelønn Kvinnelige jurister slipper ikke til i de stillingene som gir høyest lønn, viser lønnsundersøkelsen 2002. 5 6 10 Leder: Lønn er stadig en hovedoppgave Pensjonskommisjonen: Tid blir penger for eldre arbeidstakere Siden sist 40 Kvam og lam Den nye lederen av Akademikerne er sykepleier, siviløkonom og sauebonde. Men snill som et lam er hun ikke. 16 22 26 Lønnsundersøkelsen 2003: Kvinnelige jurister holdes nede Omstilling en kontinuerlig tilstand: Forandring fryder i det moderne arbeidslivet Krangel om konkurranse og såpeskum: Utvalg mener advokaters taksameter går for fort 28 Arbeidsmarkedet for nyutdannede: Flere ferskinger uten jobb 30 Elektroniske kilder i saksbehandlingen: Kan hjelpe kommuner med å treffe blink 32 Ti år med sentralt skattekontor: Arena for læring og service 26 22 Skum og skalpell Vaskepulver og såpeskum. Kirurger og døde pasienter. Ordbruken er rik i debatten om Advokatkonkurranseutvalgets innstilling. Vanesak Omstilling blir en permanent tilstand, hevder Ståle Einarsen. Du kan like gjerne venne deg til den. 34 38 40 43 44 45 52 53 Sivilombudsmannen: Utsatt offentlighet på strenge vilkår Euro Info: Tilbud på offentlige oppdrag: Klare krav til begrunnelse av avslag Ny leder av Akademikerne: Ikke snill som et lam Kryssord Kongress i Australia: Idrett og jus To høyesterettsdommer og en lovendring: Gir rett til hund og katt i leilighet NJ Forum Kommunal sektor (KS-området): Lønnsoppgjøret er gjennomført 54 Klart svar: Inkluderende arbeidsliv: På tide å ta avtalen alvorlig! 6 Tid er penger Den som begynner tidlig i jobb og holder ut lengst, får mest. Hvis pensjonskommisjonen får gjennomslag. 56 58 59 Forhandlingslederne svarer Kurs for tillitsvalgte Medlemstilbud: Så mye sparer du på livsforsikring 60 Jurister 62 Bokhyllen 63 Meninger: Ønsker staten statsadvokater? 66 På tampen: Den ærlige kjeltring
Festskrift til Peter Lødrup Bonus Pater Familias I anledning av at Peter Lødrup har fylt 70 år, blir han hilst og hyllet med et festskrift som inneholder artikler fra over 50 bidragsytere fra inn- og utland. De mange faglige bidrag sammen med en bibliografi over Peter Lødrups eget forfatterskap gjenspeiler bredden og dybden i hans rettslige interesseog arbeidsområde. Kr 950, Nå kan du tilfredsstille både datatilsynets krav til forsendelse av konfidensielle opplysninger og hverdagens krav om at alt skal g jøres stadig enklere, raskere og rimeligere. nå kan du enkelt oppfylle Datatilsynets krav - òg sende e-post! Med Postens e-kurér kan du sende viktige meldinger og fortrolige dokumenter elektronisk med mulighet til å se om sendingen er mottatt og åpnet enklere, raskere og rimeligere enn med andre sikre fremsendingsmåter uten at andre enn mottakeren kan lese dem se posten.no/ekurer 4 Juristkontakt 9 2002
LEDEREN Lønn er stadig en hovedoppgave Den årvisse lønnsstatistikken for Norges Juristforbunds medlemmer er klar. Den fanger opp utviklingen gjennom hele året og gir et samlet uttrykk for hvordan norske jurister er avlønnet i 2002. Medlemmene får dermed mulighet til å vurdere sin relative posisjon. Men statistikken er også et viktig verktøy for våre tillitsvalgte og sekretariatet i arbeidet for å styrke medlemmenes lønnsbetingelser. For lønns- og arbeidsvilkår er fortsatt et av forbundets hovedprodukter. Vi kan glede oss over en meget god svarprosent for årets undersøkelse, noe som underbygger resultatenes pålitelighet og dermed verdi. Det hever også kvaliteten på det videre lønnspolitiske arbeidet. Lønnsstatistikken bør ikke og vil heller aldri bli et lønnsregulativ. Lønnsnivået avhenger av sektor, funksjon, faglig spesialisering, geografi og selvfølgelig også individuelle egenskaper. Men resultatene av undersøkelsen kan indikere den lønnsmessige plasseringen i et fungerende arbeidsmarked. Og den kan brukes som et godt hjelpemiddel i lokale lønnsdiskusjoner. Dessverre viser årets lønnsstatistikk at kjønn fortsatt er en viktig variabel når det gjelder lønnsfastsettelse. Kvinnelige jurister har mye å ta igjen. Majoriteten av forbundets medlemmer i forvaltningsjuridiske stillinger er kvinner, og prosentandelen kvinner stiger både her og innenfor de andre juridiske profesjonsgruppene. Det er derfor helt avgjørende for forbundet å kunne kartlegge og sette inn mottiltak mot de krefter som bidrar til at kvinner fortsatt tjener mindre enn sine mannlig kolleger. Resultatene fra årets lønnsstatistikk med kommentarer legges i sin helhet ut på www.juristforbundet.no. For å gjøre det enklere for medlemmene å besvare lønnsundersøkelsen, samtidig som vi får mulighet til en grundigere og mer omfattende analyse av resultatene, vil vi neste år sende ut spørreskjemaene med e-post. Bare medlemsgrupper uten tilgang til Internett vil få skjemaene i posten. Også annen kommunikasjon med medlemmene vil for fremtiden i stadig større grad gå via e-post. Dette er rimeligere og langt mer effektivt enn ordinær post. Det frigjør ressurser som kan brukes til å styrke vårt tjenestetilbud overfor medlemmene. Derfor oppfordrer jeg våre medlemmer: Dersom du ikke allerede har gjort det send oss din e-post adresse på nettstedet www.juristforbundet.no eller til e-post medlemsarkiv@jus.no! Det lakker og lir nok en gang, og jeg vil takke alle våre medlemmer for et givende fellesskap gjennom 2002. Alle våre dyktige tillitsvalgte skal også ha stor takk for innsatsen på ulike nivåer. Til slutt vil jeg ønske dere alle en riktig god juletid! Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund. Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 26. november 2002 Forsidefoto: Bo-Aje Mellin Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: www.juristforbundet.no E-post: njpost@jus.no Telefon: 22 03 50 50 Telefaks: 22 03 50 30 Bankgiro: 6058 05 04291 Postgiro: 0801 2034874 NJ-akutten: Telefon: 22 03 50 27 E-post: NJ-akutten@jus.no Bank/forsikring: Medlemsrådgiveren Telefon: 04700 Adresse- og stillingsendringer: E-post: medlemsarkiv@jus.no Hovedstyret: Leif Lie (leder) Kari Østerud (nestleder) Nina Sandborg Stephensen Ansten Klev (NJ-S) Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) Jan Erling Berg (NJ-P) Per Ragnar Bronken (NJ-Stud) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Svein Kristensen (NJ-D/DnD) Generalsekretær: Erik Graff Juristkontakt 9 2002 5
PENSJON Pensjonskommisjonen vil belønne langt arbeidsliv: Tid blir penger for eldre arbeidstakere Får Sigbjørn Johnsen og pensjonskommisjonen det som de vil, skal de som jobber lengst, premieres med høyere pensjon. Dette er et av flere forslag som vekker debatt etter at kommisjonen har lagt frem en foreløpig rapport. Mange frykter også en uthuling av tjenestepensjonene. Generelt sett har forslagene en sterk slagside mot langtidsutdannede og kvinner, mener Liselotte Aune Lee, leder av NJ-K. Av Ole-Martin Gangnes Flere av forslagene i rapporten er uakseptable, sier Liselotte Aune Lee. Hun representerer de kommunalt ansatte medlemmene i Norges Juristforbund. Aune Lee mener det ikke kan være i samsvar med rapportens målsetting at kvinner og langtidsutdannede rammes. Langtidsutdannede som i en periode har arbeidet deltid eller vært borte fra arbeidet på grunn av omsorgsoppgaver, utdanning eller annet, vil komme spesielt dårligere ut sammenliknet med dagens ordning, peker hun på. Hun får støtte av økonomisk rådgiver Carsten O. Five. Ja, det er kvinnene som blir taperne. De har lav lønn og flere permisjoner. Det er de som tjener best, som vil vinne på dette, sier han. At de kvinnelige juristene tjener dårligere enn sine mannlige kolleger, blir også bekreftet i Norges Juristforbunds ferske lønnsundersøkelse. Tid kan bli penger for de som jobber lengst mulig før de går ut i pensjon 6 Juristkontakt 9 2002
PENSJON Arbeidsgiver velger pensjon Kommunejuristene er redde for at tjenestepensjonene skal uthules. Det er en kjensgjerning at offentlig sektor ikke kan konkurrere med privat sektor om attraktiv arbeidskraft når det gjelder lønn. Derfor er det avgjørende at andre ordninger ikke blir dårligere, sier Aune Lee. Et av målene til pensjonskommisjonen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Liselotte Aune Lee har ikke tro på at reduksjoner i pensjonsytelsene vil føre til at flere blir eller kommer i arbeid. I offentlig sektor har de fleste arbeidsgivere mye å gå på når det gjelder aktiv seniorpolitikk og tilnærming til langtidssykmeldte og uføre. Altfor ofte ser arbeidsgiveren seg bedre tjent med at arbeidstakeren pensjoneres fremfor å legge til rette for fortsatt yrkesdeltakelse. Den reduksjonen av pensjonen som er foreslått, vil derfor ramme eldre og uføre uten at det fører til noen gevinst for samfunnet, mener hun. Kutt for folk flest Beregninger Aftenposten har gjort, viser at over en million arbeidstakere kan tape på forslaget som nå er lagt frem. Middels inntekt og 25 år i jobb betyr et pensjonstap på så mye som 10.000 kroner. Minstepensjonister vil få det samme som nå, mens de med inntekter mellom 150.000 og 300.000 kroner vil tape. De med høyere inntekter vil derimot tjene på forslaget. Det skal nemlig lønne seg å jobbe så mye som mulig, og kommisjonen foreslår å knytte pensjonene tettere opp til inntekten gjennom hele det yrkesaktive livet. Den som jobber lenge, skal derfor få betalt i form av høyere pensjon. Gjennom årene har det utviklet seg stadig mindre sammenheng mellom arbeidsinntekt og pensjon. Kommisjonen ønsker å få en større forskjell mellom topp og bunn i folketrygden. Da er det de i midten som taper. I følge Aftenpostens regnestykke vil en gift person som tjener 220.000 kroner i året i 25 år, tape ti tusen i årlig pensjon dersom Stortinget velger å gjennomføre pensjonskommisjonens forslag. Tallene bekrefter Liselotte Aune Lees bekymring for konsekvensen dette får Liselotte Aune Lee er kritisk til kommisjonens delrapport. Forslagene har sterk slagside mot langtidsutdannede og kvinner (Foto: Bo-Aje Mellin). for kvinner som går inn og ut av arbeidslivet på grunn av omsorg for barn. Det skal alltid lønne seg å jobbe, sier Sigbjørn Johnsen. For de neste førti år Det er tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen som leder kommisjonen som har fått den formidable jobben med å avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Utvalget er sammensatt av representanter fra alle de politiske partiene i tillegg til uavhengige eksperter. Deler av kommisjonens forslag har lekket ut med jevne mellomrom, men nå er altså en delrapport levert finansdepartementet. Og dermed har startskuddet gått for en av de viktigste politiske debatter i tiden som kommer. Debatten skal blant annet hjelpe kommisjonen til å komme frem til en endelig anbefaling i oktober neste år. Det er nå grunnlaget for pensjonssystemet de neste førti år legges, sier Sigbjørn Johnsen. På en konferanse i regi av Akademikerne presenterte han en del av de utfordringene det norske pensjonssystemet står overfor. Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen leder Pensjonskommisjonen. Det er nå grunnlaget for pensjonssystemet de neste førti år legges, sier han (Foto: Ole-Martin Gangnes). Problemet er at antallet pensjonister øker, mens antallet yrkesaktive synker. Dermed blir det færre til å dele på de økende pensjonsutgiftene, sier Johnsen. Eldrebølgen kommer nå for fullt. Samtidig sier ekspertene at statens oljeinntekter vil falle kraftig etter 2010. Ikke nok oljepenger En undersøkelse utført av EU viser i følge Finansdepartementet at Norge er det landet i Vest-Europa som må bruke mest av inntektene sine på pensjoner i fremtiden. I en sammenlikning med åtte EU-land ligger Norge på topp når det gjelder pensjonsbyrde. En av årsakene er at andre land har gjennomført pensjonsreformer som gjør at pensjonsutgiftene ikke vokser mer enn det de naturlige endringene i befolkningens alder fører til. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Det internasjonale pengefondet (IMF) råder Norge til å gjøre noe fordi pensjoner vil utgjøre en for stor del av statsbudsjettet i fremtiden. Sigbjørn Johnsen advarer folk mot å tro at oljefondet er nok til å løse problemene. Juristkontakt 9 2002 7
PENSJON Oljeformuen er ikke nok, sier han. I dag finnes det omtrent 640.000 pensjonister her i landet. I 2030 vil antallet være oppe i over en million. Dette får ikke bare konsekvenser for pensjonsutbetalingene, men også utgiftene til helse og eldreomsorg. Arbeidsstyrken presses I tillegg til dette fødes det færre barn. Fødselsraten er langt fra den samme nå som i 1967 da Folketrygden ble etablert. Det er nå bare to yrkesaktive per trygdet, men det forventes at det kommer til å være færre enn to om noen år. Skattebøren blir meget høy for de som er igjen til å jobbe. Arbeidsstyrken presses i begge ender. Vi går også lenge på skolen før vi begynner å jobbe og betale skatt. Vi jobber rett og slett mindre og får mer i pensjon. Utfordringen blir å få flere mennesker ut i jobb. Det som skjer i arbeidslivet blir viktig, sier Sigbjørn Johnsen. Pensjonskommisjonen ser for seg flere strategier i tillegg til å få flere ut i jobb. Det kan bli snakk om å få en lavere vekst i utbetalingene. Det spørsmålet avgjøres av hvor mye pensjon vi ønsker å ha. I tillegg ser vi på om det bør bli en mer direkte sammenheng mellom pensjon og innbetaling, en mer lik beskatning av pensjon og arbeidsinntekt og fondering av pensjonsforpliktelsene, sier Sigbjørn Johnsen. Det er med andre ord nok av saker det vil bli harde debatter om i tiden som kommer. Kommisjonen har ikke påtatt seg å gjøre noe med fødselsraten, men også den er avgjørende og vil påvirke utviklingen. Men også fødselsraten er noe som påvirkes av hvordan samfunnet rundt oss er, påpeker Johnsen. Pensjon på børs Han ønsker bredest mulig debatt om alle de ulike forslagene. Når det gjelder spørsmålet om pensjon på børs, fondering av pensjonsutgiftene, har kommisjonen sett på flere modeller. En mulighet er å fondere folketrygdens tilleggspensjon. Da kan en garantert grunnytelse finansieres av skatten, mens den delen som avhenger av den enkeltes yrkesinntekt og opptjening finansieres gjennom avkastning i et fond, forklarer Johnsen. Man har også sett på den svenske modellen, der en del av pengene stilles til disposisjon for den enkelte, som selv avgjør hvor pengene plasseres. Individuelle konti, med andre ord. Det kan også være aktuelt å fondere Statens Pensjonskasse. Det blir en debatt om fordelingen mellom det private og det offentlige. Jeg mener det offentlige fortsatt skal ha hovedansvaret, men en mulighet er at det offentlige tar ansvar for en flat basispensjon, sier han. Mange er skeptiske til å privatisere Folketrygden, selv om begeistringen er stor i en finansbransje som ser store muligheter for kapitaltilgang. Kritikere peker på den store turbulensen som har vært i markedet i det siste og bruker Kommunenes Landspensjonskasse (KLP) som eksempel. I fjor høst måtte KLP sende en ekstraregning til medlemskommunene på vel tre milliarder kroner. Årsaken var tap på aksjemarkedet. Tilhengere mener avkastning av fond over tid vil være større enn realveksten i økonomien og dermed bidra til å finansiere utgiftene på en betydelig måte. Økonomisk rådgiver: Spar selv Carsten O. Five mener alle over 40 år bør vurdere om de må spare til sin egen pensjon. Økonomisk rådgiver Carsten O. Five mener det kan spøke for en del av tilleggspensjonene. Da tenker jeg først og fremst på de som jobber i det private. Jeg tror de offentlig ansatte kan ta det mer med ro. Staten har tross alt en del penger. Det er heller ingen fare for de som er pensjonister nå, sier han. Det er arbeidstakere som skal gå av om noen år, han mener må begynne å tenke på å sikre alderdommen økonomisk. De som er over 40 år, må vurdere om de skal spare selv. Det er de som blir pensjonister etter 2010, som vil få trøbbel. Jeg tror det kan bli et klasseskille mellom de som har tjenestepensjon og de som ikke har, sier Five. Strutsepolitikk Carsten O. Five minner om at de utfordringene det norske pensjonssystemet nå står foran, har vært kjent i 20-30 år. Norske politikere har drevet en fullstendig strutsepolitikk på dette området. Eldrebølgen kommer ikke som noen overraskelse; disse beregningene har vært kjent svært lenge. Skattebyrden kommer rett og slett til å bli for høy. Politikerne har nektet å ta virkeligheten innover seg, sier han. Five tror oljeinntektene har vært en gedigen sovepute. Men nå kan det være slutt. Oljeinntektene faller kraftig etter 2010. Samtidig ser vi at folketrygdfondet går med et dundrende underskudd, der det må dekkes inn 60 milliarder hvert år. I fremtiden vil det dreie seg om kjempebeløp. I tillegg opplever vi at oljefondet lekker. Det er til og med press for å bruke enda mer av pengene i fondet, sier Five. 8 Juristkontakt 9 2002
PENSJON Kommisjonen vil ha flere i arbeid: AFP-ordningen i fare Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) kommer under press av pensjonskommisjonen. Det må vurderes om ordningen virker etter hensikten og om den har gått for langt, sier Sigbjørn Johnsen. Johnsen understreker at han ønsker å videreføre den sosiale siden av ordningen, men gir ikke svar på hvordan det skal gjøres. Ordningen med AFP kom midt på 90-tallet og benyttes nå av stadig flere. 40 prosent benytter seg nå av ordningen. AFP-ordningen gir mulighet for tidligpensjon fra man er 62 år og skal være et tilbud til sliterne. Det gjelder arbeidstakere med hardt fysisk arbeid som kanskje ikke får oppleve så mange år som pensjonist. Reaksjonene på forslaget har vært sterke i fagbevegelsen, særlig fra grupper som utfører nettopp hardt fysikk arbeid, f.eks. industriarbeidere og hjelpepleiere. Vil ikke tviholde på alt Akademikerne, som representerer grupper som tradisjonelt jobber lenger og dermed vil tjene på et nytt system, er ikke fullt så kritiske, men ønsker likevel ordninger som tar vare på sliterne. Vi må ikke tviholde på alt, men konsentrere oss om det viktigste. Incitamentene til å jobbe lenger må likevel ikke drepe det sosiale i ordningen, sier Per Kristian Sundnes, tidligere leder av Akademikerne. Han er opptatt av at vi må få et pensjonssystem som er forutsigbart. Skal det være det, må systemet bli finansielt bærekraftig. Da må vi være villig til å diskutere blant annet innbetalingsprosenten, sier han. Vil kutte subsidiene Professor Steinar Strøm og forskningsstiftelsen Frisch-senteret har undersøkt hvorfor stadig flere velger å slutte å arbeide før de er 67 år. De som går av, er preget av at de tjener på å gå av. Noen av dem er også slitne og syke. For menns del betyr det også noe om ektefellen arbeider eller ikke, sier Strøm til NRK Nyheter. Han peker på at AFP er en subsidiert ordning. Dette hadde ikke vært et problem dersom de som går av, bar de fulle kostnadene, men det gjør de jo ikke. Hvis støtten fra det offentlige faller bort, ville langt færre gå av før de er 67 år, sier han. Strøm tror det er flere måter å få folk til å jobbe lenger enn i dag. Du kan heve pensjonsalderen, du kan redusere ytelsene eller du kan gi bonuser til de som jobber lengst. Men ingen av endringene er enkle. Rettighetene som er opparbeidet gjennom APFordningen, vil nok bli forsvart av fagforeningene, ja kanskje til og med av enkelte bedrifter og arbeidsgivere, sier han. Det skal alltid lønne seg å jobbe, sier Sigbjørn Johnsen. Dette foreslår kommisjonen Valgfri pensjonsalder fra 62 til 70 år, der man får høyere pensjon desto lenger man arbeider. Alle får en grunnsikring over statsbudsjettet. Tilleggspensjonene i folketrygden knyttes til fond og gjøres mer avhengig av lengden på yrkeskarrieren. Alle år i arbeid teller likt i opptjent pensjon. Det vil lønne seg for alle å jobbe lenger, men de med høy inntekt og lang yrkeskarriere tjener mest på det. Avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 år må antakelig avvikles, men det skal fortsatt være mulig for «sliterne» å få en verdig avgang. Ikke avklart hvordan det skal løses. Særaldersgrenser skal revurderes. Overgang til såkalte nettoordninger, der den samlede pensjonens størrelse vil avhenge av folketrygdens utvikling. Statens Pensjonskasse fonderes. Det skal være regler for verdisikring, slik at pensjonister ikke sakker for mye akterut i forhold til lønnsutviklingen. Juristkontakt 9 2002 9
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Studentavis anmeldt for rasisme Antirasistisk senter har anmeldt studentavisen ved Det juridiske fakultet i Oslo for samehets. Studentavisen Stud. Jur. har siden 1996 hatt en spalte som omhandler den fiktive samen Ronny Hætta, eneste jusprofessor ved Universitetet i Tromsø. Jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Henning Jakhelln, har sett artiklene i serien og tror studentavisen kan rammes av rasismeparagrafen. Når en ser artiklene samlet og over tid, kan en si at de bidrar til å skape ringeakt for samene, sier han til Universitas. Gir blaffen i diskrimineringslov Svenske akademikere med minoritetsbakgrunn har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet, akkurat som de norske. Den svenske ombudsmannen mot etnisk diskriminering har derfor sett på hvordan ulike bransjer forholder seg til landets diskrimineringslovgivning. Det viser seg at arbeidsgivere i det juridiske miljøet ikke følger en lov som pålegger dem å arbeide aktivt for etnisk mangfold på arbeidsplassen, skriver svenske Jusektidningen. Advokatkontorene har veldig lite kunnskap om denne loven. De fleste var ikke engang klar over at dette gjaldt også på deres arbeidsplass, sier Eva R. Anderson hos ombudsmannen. Hodene ruller i svensk finans I Sverige skyller nå en ny bølge med oppsigelser innover finansbransjen. Denne gang er det forsikringsselskapene som rammes. Selskapene signaliserer nedskjæringer på mellom 10 og 20 prosent innen fonds- og kapitalforvaltningsavdelingene, skriver svenske Jusektidningen. Fra før har omtrent 800 personer innen fondsforvaltning og investeringsbanker mistet jobben. Det dårlige klimaet på aksjemarkedet rammer ikke bare finansmeklere. Nordea i Sverige har allerede sagt opp 600 bankansatte og varsler oppsigelse av like mange. TORGET Bytte Kanariøyene/Onsøy? Vi leier gjerne din leilighet (min. 2 sov.) el l på Grand Kanaria for kortere eller lenger tid i vinter. Kan også være aktuelt å byttelåne med vår sommerhytte i Onsøy. Kontakt: k-h-f@frisurf.no eller tlf 69 39 03 23. Diskriminerende strukturer Det svenske likestillingsombudet mener det er en lang vei å gå før det er likestilling mellom kjønnene i praksis. Han mener det svenske arbeidslivet har diskriminerende strukturer som må brytes opp. Det er jo merkelig at en mann eller kvinne som ber om fødselspermisjon blir sett på som et problem. Det virkelige problemet er arbeidsgiveren som ikke sørger for å ha back-up i tilfelle slike helt normale situasjoner, sier likestillingsombud Claes Borgström til Jusektidningen. Raner glemte igjen CVen Sveitsisk politi fikk en særdeles enkel jobb da de skulle oppklare et innbrudd i landsbyen Oberwil. Kamerautstyr til rundt 50.000 kroner var stjålet, og tyven var borte. Men ikke sporløst. På åstedet fant politiet nemlig CVen til en 19 år gammel ungarer med navn, adresse, telefonnummer og hele livsløpet. Mannen bor på stedet og var på utkikk etter jobb. Han slipper å lete videre med det første, skriver Aftenposten. Surt for Tine melk Konkurransetilsynet mener det må bli større konkurranse i meierisektoren. Derfor vil de gjøre noe med reguleringene av markedet. Alle aktører bør få tilgang til melkeråvare til like priser og vilkår som Tines foredlingsvirksomhet, skriver bladet Konkurransenytt. Konkurrenter som Synnøve Finden og Q-meieriene er avhengige av melkeråvare fra Tine, ettersom 98 prosent av bøndenes melkeproduksjon leveres til Tinekonsernet og den totale melkeproduksjonen er kvotebegrenset. Tilsynet ønsker også å avvikle prisutjevningsordningen i meierisektoren, slik at prisene i større grad blir bestemt av markedet. 10 Juristkontakt 9 2002
SIDEN SIST Glad for kvinner på datakurs Menn har en tendens til å overvurdere sine datakunnskaper, mens kvinner har en tendens til å undervurdere dem. Det er konklusjonen i en doktoravhandling fra Universitetet i Bergen. En av kvinnene i studien skyldte blant annet på at hun var kvinne når det var noe hun ikke forsto. En av mennene sa at han var glad det var så mange kvinner på datakurset, for da slapp han å late som om han kunne mer enn han kunne, sier doktorgradsstipendiat Hilde Corneliussen til Bergens Tidende. Ber om hjelp fra statsråden Jusstudentene ber utdanningsministeren gripe inn i forvirringen rundt det nye karaktersystemet. Studentene mener at de studentene som har begynt studiet med tallkarakterer, også må få fullføre studiet med tallkarakterer. I et brev til statsråd Kristin Clemet, utrykker Juridisk Studentutvalg ved fakultetet i Tromsø bekymring for at noen havner mellom to stoler. Dersom studentene får et todelt vitnemål med både tall- og bokstavkarakterer, vil det bli vanskeligere for arbeidsgivere å foreta en vurdering av kandidatens nivå. Det vil etter JSUs mening være kjedelig hvis Kvalitetsreformen i første omgang resulterer i at de nyutdannede kandidatene vil få det vanskeligere på arbeidsmarkedet, mener studentene. Prostituerte demonstrerte Franske prostituerte fra hele landet demonstrerte nylig mot en ny lov som kriminaliserer både prostituerte og horekunder. Ifølge det nye lovforslaget blir all virksomhet som har noe som helst med prostitusjon å gjøre forbudt. De prostituerte sier at den nye loven kommer til å tvinge prostitusjonen under jorden og true deres sikkerhet. Den nye loven åpner for å utvise utlendinger som prostituerer seg i Frankrike, bortsett fra om de tyster på hallikene da kan de få bli i landet. De prostituertes kamp mot lovforslaget støttes av flere menneskerettsgrupper, fagforeninger, venstreorienterte politikere og til og med en folkekjær 90 år gammel katolsk prest, melder NRK. Lanserer seniorpolitikk i politiet Lensmann Øystein O. Krogstad i Froland er fortvilet over at politiet må bruke store ressurser på fangetransport. Stadig må det fraktes varetektsfanger som skal fremstilles for retten i Arendal eller Grimstad frem og tilbake fra Stavanger. Krogstad lanserer derfor ideen om å benytte erfarne politifolk som er slitne av å gå i ordinær vaktturnus til denne type transport. Kanskje dette vil være en fornuftig seniorpolitikk. Slik situasjonen er i dag, mister vi altfor mange gode politifolk for tidlig. 57 år er ingen alder i seg selv, sier lensmannen til Agderposten. Vil utvide norske farvann Regjeringen foreslår at sjøterritoriet utvides til 12 nautiske mil og at det etableres en tilstøtende sone på ytterligere 12 nautiske mil. Et utvidelse vil gi bedre mulighet for å kontrollere skipsfarten, bevare det maritime miljøet og hindre forurensning. Det vil også bli lettere å bekjempe internasjonal narkotika- og menneskesmugling sjøveien, sier utenriksminister Jan Petersen, i følge Dagens Næringsliv. Vil flytte statlige tilsyn Administrasjonsminister Victor D. Norman vurderer å flytte flere statlige tilsyn ut av Oslo. Konklusjonen vil komme i en stortingsmelding som legges frem før jul. De som nå risikerer utflytting er Arbeidstilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Jernbanetilsynet, Post- og teletilsynet, Luftfartstilsynet, Kredittilsynet, Konkurransetilsynet og deler av Norges Vassdrags- og Energiverk. Dette er en foreldet og gammeldags politikk. Jeg trodde det var slutt på å drive distriktspolitikk på denne måten, sier en kritisk stortingsrepresentant Marit Nybakk (Ap) til Dagsavisen. Juristkontakt 9 2002 11
Siden sist Ødelegger narkoinfiserte sedler I Storbritannia må sedler til en påstemplet verdi av over 15 millioner pund hvert år trekkes tilbake fra sirkulasjon. Årsaken er at de inneholder store mengder kokain, heroin og ecstasy. Sedlene har vært i kontakt med personer som jevnlig håndterer eller bruker stoffene. I en del tilfeller er innholdet i sedlene så høyt at det anses som en helserisiko, skriver The Observer. Det anslås at rundt 80 prosent av alle britiske sedler i sirkulasjon har vært i kontakt med narkotika; i London er tallet 99 prosent. Kokain er det vanligste stoffet i sedlene, og stoffet smitter ofte over til andre sedler i f.eks. bankenes tellemaskiner. Det er fem og ti pund sedler som er verst. I London gjelder det 20 pund sedler. Advokater selger seg selv De første oppsigelsene av advokater skremmer bransjen. Nå ruster aktørene seg for et tøffere 2003 og tar i bruk de samme virkemidlene som de fnøs av for bare for få år siden. Markedsføring, reklame og personlig salg er tidens løsen, melder Dagens Næringsliv. Advokatfirmaet Selmer DA var først ute med aktiv satsing på markedsføring og profilering. Allerede i 1995 ble ikke-advokaten Åse Nilsen hentet fra en bank og ansatt som administrerende direktør. Hun har opprettet Selmer-skolen, satt i gang produktutvikling, innført ny teknikk og drillet advokatene i hvordan de kan presentere saker og salg best mulig. Siden den gang har omsetningen økt fra 39 millioner kroner til 177 millioner kroner i fjor. Liker ikke asylpress Ansatte i Utlendingsnemnda mener selv de er blitt utsatt for utidige forsøk på politisk press i utlendingssaker. Presset kommer bl.a. fra sentrale, norske politikere. Det forteller direktøren i Utlendingsnemnda, Terje Sjeggestad, til VG. Denne formen for utidige henvendelser fra toppolitikere skal ha forekommet helt frem til i dag. Det er helt legitimt at politikere engasjerer seg og tar kontakt med oss. Men vi har også fått enkelthenvendelser som i nemnda er blitt oppfattet som utidige forsøk på press fra politikere, sier Sjeggestad til VG. Vil ikke ha aldersgrense for legdommere Statens seniorråd ber regjeringen forkaste forslaget om å innføre en øvre aldersgrense for legdommere. Legdommertuvalgets forslag er ikke saklig begrunnet og sterkt aldersdiskriminerende ovenfor seniorene i samfunnet, hevder rådet. Det er galt å lovregulere alderen på legdommere. Skal vanlige folks erfaringer og verdier inn i rettspleien, må utvalget av aktuelle legdommere gjenspeile erfaringer og verdier til et demografisk gjennomsnitt av befolkningen, sier leder av rådet, Astrid Nøklebye Heiberg. Kalte dommeren premenstruell spire Advokat Sigurd Klomsæt kalte en kvinnelig dommer «en premenstruell spire» under en rettssak i Skien tingrett, skriver Telemarksavisa. Klomsæt selv avviser på det sterkeste at han skal kommet med bemerkningen, men i følge avisen gikk advokaten til pressebenken og kalte dommerfullmektig Siv Dalen «en premenstruell spire» såpass høyt at også tilhørerne kunne høre det. Han beklaget seg også over dommerens «evner til å administrere retten». Etter at advokaten var truet med rettergangsbot, kuliminerte det med at han i syrlige ordelag sa at han forventet at han kunne holde sin prosedyre uten avbrytelser av dommeren. Avslører flere hvitvaskere Bankene avslører rekordmange forsøk på hvitvasking. To måneder før året er omme, er flere saker innmeldt til Økokrim enn i rekordåret 2001, skriver Dagsavisen. Bare hittil i år har bankene meldt om 1.100 mistenkelige transaksjoner, og Økokrim regner med at de kommer opp i 1.300 innen utgangen av året. Normalt blir 17 prosent av sakene straffesaker. Nå vil Kredittilsynet ha elektronisk overvåking av aktiviteten på alle bankkonti for å avsløre enda flere. Kredittilsynet har vært med på å utforme et lovforslag om en ny hvitvaskingslov som Finansdepartementet har sendt ut på høring. Det foreslås at det skal bli en plikt for banker og andre finansinstitusjoner å etablere elektroniske overvåkingssystemer. Advokater undersøker kundenes behov Advokatfirmaet Simonsen Føyen gjennomførte nylig en kundetilfredshetsundersøkelse, og i følge firmaet er det første gang dette er gjort i advokatbransjen. Undersøkelsen viser at kundene har høy forventning til selskapet. Faglig dyktighet, tilgjengelighet til ansvarlig advokat/kontaktperson, forståelse av klientens virksomhetsområde og forståelse av fremdrift og ønsket effekt ble utpekt som spesielt positivt. Men sannsynligheten for gjenkjøp er lavere enn tilfredsheten skulle tilsi. Dette viser Simonsen Føyens største forbedringspotensial, nemlig å følge opp kundene med tanke på hvilke ønsker og behov kundene faktisk har, skriver firmaet i en pressemelding. Sparket barhodet dommer Høyesterett i Afghanistan har sparket en kvinnelig dommer etter at hun unnlot å bruke slør under et møte med president George Bush. Marzeya Basil gikk på et datakurs i Washington, i regi av amerikanske myndigheter, da hun ble fotografert barhodet sammen med Bush. Fotografiet ble spredt via internasjonale nyhetsbyråer, og dommeren ble sparket få dager etter at hun kom tilbake til hjemlandet, skriver avisen The Observer. 12 Juristkontakt 9 2002
SIDEN SIST Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Skattefrie utenlandske gevinster Også utenlandske tippe- og lottogevinster blir nå skattefrie. EFTAs overvåkingsorgan fastslo i sommer at det norske skattesystemet diskriminerer utenlandske spill og dermed er i strid med EØS-avtalen. Finansdepartementet bøyer seg nå for ESA. Endringen vil gå ut på at en likestiller gevinster fra tilsvarende utenlandske spill innenfor EØS-området med gevinster fra norske spill som ikke er skattelagt, skriver Finansdepartementet. Vil stoppe norsk «Mein Kampf» Nystartede Nexus Forlag gir ut den norske oversettelsen av Adolf Hitlers «Mein Kampf» fra 1941 i ny utgave. Men forlaget var ikke forberedt på reaksjoner fra etterkommerne til oversetteren Eberhard Günther Kern. Jeg reagerer på det sterkeste mot at Nexus forlag utgir min bestefars oversettelse av «Mein Kampf». Dette lukter bare av folk som vil gjøre raske penger, og hvis jeg har noen mulighet til å stoppe utgivelsen, vil jeg gjøre det, sier sønnesønn Ketil Kern til Dagsavisen. Småpraten styrer Det er verken sjefen eller målsetnings- og virksomhetsplaner som styrer arbeidet, men småpraten rundt kantinebordet eller i korridoren. Alt som sjefen sier eller skriver, testes og undersøkes gjennom det uformelle småpratet på arbeidsplassen. Det som passer medarbeiderne, tolkes og oversettes til handling, mens det som ikke passer, håndteres på andre måter. For eksempel ved at man gir blaffen i det sjefen sier. Dette hevder den svenske økonomiprofessoren Gunnar Ekman, skriver Jusektidningen. Han har forsket på hvilken betydning det uformelle småpratet kan ha på arbeidsplassen. De skriftlige dokumentene trengs, men sjefen må også være til stede når de tolkes. Det gjøres av de uformelle lederne, og sjefene må vite hvem disse er når de utøver lederskap, sier Ekman. Truer med å avikle EØS EU-kommisjonen sår tvil om grunnlaget for EØS-avtalen. Hvis ikke Norge godtar EUs krav foran forhandlingene om utvidelse av unionen, vil kommisjonen vurdere å avvikle EØS-avtalen, skriver Aftenposten. Norge blir møtt med krav om å yte like mye til EUs struktur- og utjevningsfond som medlemslandene. Det vil si brutto 5-6 milliarder kroner årlig, eller 30 ganger dagens EØS-kontingent. Høyest sykefravær i Europa Sykefraværet i Norge og Sverige har skutt til værs siden midten av 1990-tallet. I resten av Europa, med unntak av Nederland, er sykefraværet stabilt og mye lavere, viser en utredning som er gjort for det svenske finansdepartementet. Kjell Nyman i Expertgruppen för studier i offentlig ökonomi (ESO) tror ikke forskjellene skyldes en mer generøs sykelønnsordning i Norge enn i andre land. Nei, det kan man ikke uten videre si. I Tyskland er det f.eks. også 100 prosent lønn under sykdom de første seks ukene, og så går det ned til 70 prosent. Likevel har Tyskland et sykefravær som er vesentlig lavere enn det norske, sier Nyman til Aftenposten. Euro ga prissjokk Ble sommerferien i Hellas eller Spania dyrere enn du hadde trodd? Årsaken kan hete Euro. Prisene har nemlig økt i de landene som har innført Euro som valuta. Det viser flere undersøkelser utført av de enkelte landene og EU sentralt. I Frankrike ble prisen på enkelte matvarer fordoblet, skriver EU- Observer. Det antas at mange detaljhandlere og butikkeiere har benyttet anledningen til å skru opp prisene. Forsikrer fostre Et nytt forsikringstilbud gjør det mulig å forsikre ufødte barn for skader før og under fødselen. Den nye forsikringen gjelder fra 28. svangerskapsuke og til barnet er ett år. Maksimumsutbetalingen er på én million kroner. Forsikringen dekker ikke medfødte sykdommer eller tilstander. Vi vet fra andre land som har private helseforsikringer, at leger og sykepleiere før eller siden blir saksøkt og at dette fører til flukt fra disse yrkene, sier seksjonsoverlege Rolf Lindemann ved avdelingen for for tidlig fødte på Ullevål sykehus til NRK. NY VERSJON BIBJURE 3 Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: 2292-4000 Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-4009 0378 Oslo www.bibjure.com Juristkontakt 9 2002 13
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Flere kvinner i styrerommene Kvinneandelen i norske bedriftsstyrer har økt kraftig bare det siste halve året. 21 av de 50 største bedriftene har fått flere kvinner i styre eller ledelse bare siden mars i år. Det viser en undersøkelse utført av sosiolog Marit Hoel, som leder organisasjonen Ledelse Likestilling Mangfold. Den kartlegger sammensetningen av styrene og toppledelsen i de 250 største norske bedriftene. Tallene viser at hvert femte styremedlem i landets 100 største bedrifter nå er en kvinne. Totalt er det 279 kvinner i styrene i de 250 største bedriftene, mens 231 kvinner inngår i konsernsjefens ledergruppe i de samme bedriftene. Overlappingen er svært liten, og det er få gjengangere. De største bedriftene ligger best an: Blant de 50 største er kvinneandelen kommet opp i 23,5%, skriver Dagbladet. Domstolene får enhetlig ytre struktur Ved forrige årsskifte endret herreds- og byrettene navn til tingrett. Fra nyttår kommer flere endringer. Da forsvinner funksjonsbetegnelsene skifterett, namsrett, forhørsrett, vergemålsrett og skjønnsrett. Tingrettene skal fra årsskiftet betegne seg som tingretter, uavhengig av hva slags sak som behandles, opplyser Justisdepartementet. Det innarbeidede begrepet «dom i forhørsrett» skal erstattes med «tilståelsesdom». Når det gjelder Oslo, Stavanger og Bergen, innebærer endringen i betegnelser ingen sammenslåinger av domstoler eller endringer i saksfordelingen mellom tingrettene, byfogdembetene og Oslo skifterett og byskriverembete. Spesialembetene skal fremdeles behandle konkurssaker, namssaker, skiftesaker osv, slik som i dag. De beholder sine nåværende embetsnavn. Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Gjenger er blitt forbilder Skurker er blitt helter for dagens ungdom, sier Aslam Muhammed og Sufian Ali på Hellerud videregående skole i Oslo til Aftenposten. De mener at medias fokusering på A- og B-gjengen har gitt de unge farlige forbilder. A- og B-gjengen har fått omtale og vist frem bilene sine i avisene. De blir sett opp til, og andre tar etter. Jeg tror påvirkningen kommer fra TV og video. Før var det gode helter. Nå er det den onde som blir fremstilt som den som har alt og nyter livet, sier Sufian Ali. Hellerud skole har etablert en miljøgruppe som bekjemper gjengbråk og konflikter ved å bryte inn og megle. Ved å få elevene selv til å gripe inn, har de unngått gjengproblemene som flere Oslo-skoler sliter med. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Nytt arbeidssted: Ny tittel: Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Dommer nådde nye høyder Dommer Thomas Gilbert fra Detroit i USA har akseptert permisjon fra stillingen. Han ble nemlig observert da han tok to trekk av en marijuana sigarett under en Rolling Stones konsert, melder nyhetsbyrået Ananova. Sigaretten gikk fra mann til mann under konserten. I følge hans sjef skal han ha beklaget det hele. Det viser seg at hele dommerkollegiet var tilstede under konserten; de satt imidlertid på et annet sted. Sjefen for domstolen, Michael Haley, opplyser til avisen Traverse City Record Eagle at Gilbert er en meget god dommer som er ønsket tilbake. Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt: Ja Nei Betaling av medlemskontingent: Avtalegiro Giroblankett Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Faks 22 11 51 18 E-post: medlemsarkiv@jus.no 14 Juristkontakt 9 2002
SIDEN SIST Mammas kjøttkaker på nett I Spania har det dukket opp et nytt fenomen; Internett-mammaen. Mødre som savner barna etter at de har flyttet hjemmefra, kan nå finne surrogatbarn på nettet og lage mat for dem. Nettstedet «Telemadres» setter dem nemlig i forbindelse med mennesker som er for travle eller ikke gidder å lage sin egen mat, kan BBC fortelle. Maten sendes som regel i drosje, men leveringsmetoden avtales mellom «mor» og «barn». Matpakker sendes til og med ut av Spania, opplyser nettstedet. Kanskje noe for travle jurister med sans for spansk mat? Ingen vet noe, men gøy likevel! Hele 86 prosent av IT direktørene i britiske advokatselskaper sier i en undersøkelse at selskapet ikke måler verdien og nytten av IT investeringer. Samtidig bruker selskapene mellom fem og ti prosent av inntektene på nettopp IT løsninger. Undersøkelsen viser også at bare 21 prosent av advokatselskapene foretar systematiske undersøkelser av hva klientene etterspør når det kommer til firmaets bruk av IT. Tallene kom frem under konferansen Legal IT Forum, skriver avisen The Times. Til tross for dette, eller kanskje nettopp derfor, elsker nesten alle IT folkene jobben sin, kommenterer spaltisten Richard Susskind. Vil gå konkurser etter sømmene Spesialrådgiver Eva Joly i Justisdepartementet mener norske bostyrere ikke får nok ressurser til å kartlegge hva som har foregått i selskaper som har gått konkurs. At en bostyrer etter utgifter kun har 13.000 kroner til rådighet for å kartlegge forholdene i en konkurs, finner jeg svært merkelig, sier hun til Konkursrådets nettsted. Hun trekker parallellen til det franske systemet for bobehandling. Der er det ansett å være en sentral statlig oppgave å sørge for at bostyrerne har tilstrekkelige økonomiske ressurser. Lånekassen sjekker ligningen Lånekassen skal heretter sjekke årets ligning for å se om studentene oppga riktig inntekt ved siden av studiene for fjoråret. Inntil nylig tok de bare stikkprøver. Har studentene tjent mer enn oppgitt, får de mindre stipend. Den nye ordningen er innført for å sikre at studenter ikke får for høy stipendandel ved å oppgi for lav inntekt, skriver Aftenposten Aften. Lånekassen tar utgangspunkt i at søkerne tjener mindre enn frigrensen på 100.000 kroner i året. Det er de studentene som tjener mer, som risikerer å få stipend omgjort til lån. Politireserver tas i bruk Til sammen 600 reservepolitifolk har i løpet av 2002 vært inne til repetisjonsøvelse på politiets nye kurssenter i Stavern, opplyser politi.no. Mannskapene er vernepliktige som etter utført førstegangstjeneste utfører plikttjeneste for politiet resten av vernepliktstiden. Politireserven består i dag av 5450 mann, utskrevet til forskjellige politidistrikter. Ved opprettelsen i 1952 ble reserven betraktet som nødvendig for å styrke politiets kapasitet i en beredskapssituasjon. Det er den økte faren for terrorangrep mot USAs allierte som førte til at Politireserven ble innkalt til trening. Hæren leier skuespillere for å mobbe Amerikanske myndigheter har leid inn 40 skuespillere til å mobbe amerikanske soldater i en oppbygd falsk arabisk by i Sør-California. Her trener amerikanske soldater på den krigen som mange tror vil komme mot Irak. De 40 skuespillerne er kledd i arabiske drakter og roper skjellsord mot soldatene, melder nyhetsbyrået Ananova. Bokpris til advokat i Økokrim Fagbokforlaget har gitt Fagbokprisen 2002 til førstestatsadvokat Inger Marie Sunde i Økokrim for bokprosjektet «Lov og rett i cyberspace». Prisen er på 100.000 kroner, og boka tar opp ulike strafferettslige og straffeprosessuelle emner i forbindelse med bruk av tjenester på internett. «I alle deler av samfunnet er vi avhengig av at datatjenester fungerer og at data beskyttes når vi bruker tjenestene på internett. Men nettet gir også muligheter til anonymt å begå kriminelle handlinger. Internett er perfekt for å kommunisere skjult, kryptert og anonymt og dermed til å organisere kriminell virksomhet, både nasjonalt og internasjonalt», heter det i en uttalelse fra forlaget. Norsk Lovkommentar (tidligere Karnov) - ny revidert hovedutgave foreligger nå! Norsk Lovkommentar er skrevet av 211 norske jurister, ni fagredaktører og tre hovedredaktører. Den nye hovedutgaven er oppdatert med alle lovendringer og nye lover til og med Stortingets vårsesjon 2002. Oppslagsverket består av 3 hovedbind og et registerbind og koster fra kr 4500,- pr sett inkludert porto. For bestilling vennligst benytt bestillingsskjema som finnes på vår hjemmeside rettsdata.no eller ta kontakt med vår salgsavdeling på tlf. 22 99 04 20 - epost: salg@rettsdata.no Juristkontakt 9 2002 15
LØNNSUNDERSØKELSEN 2002 Store forskjeller i betingelsene: Kvinnelige jurister holdes nede Andelen kvinner synker for hvert trinn oppover på lønnsstigen. Kommunalt ansatte jurister tjener bedre enn statlig ansatte på samme nivå. Langt flere mannlige enn kvinnelige jurister i privat sektor har frynsegoder. 60 prosent av juristene i privat sektor får ikke dekket pensjonsordning av arbeidsgiver. Jurister som er utdannet i Oslo, når høyere på lønnsstigen enn dem som studerte i Bergen og Tromsø. Norges Juristforbunds lønnsundersøkelse for 2002 er langt mer omfattende enn tidligere år og dokumenterer store forskjeller i betingelser mellom kjønn, arbeidsgivere og stillingsnivåer og funksjoner. Av Karen Oppegård Haavik Foto: Bo-Aje Mellin Resultatene fra lønnsundersøkelsen er basert på er svært bredt svargrunnlag. Over 9000 medlemmer ble forespurt om å delta, og svarprosenten endte på nesten 70, noe som må regnes som meget tilfresstillende. Undersøkelsen er som nevnt svært omfattende, og for dem som vil studere tabeller og detaljer, henviser vi til www.juristforbundet.no. Her publiseres langt flere enkeltresultater, bl.a. lønn korrigert mot eksamensår innenfor statlig, kommunal og privat sektor. Kvinner henger etter Blant de mest markante resultatene i årets lønnsundersøkelse er at det er færre kvinner enn menn i de best betalte stillinger. Andelen kvinner synker jo høyere man kommer på lønnsstigen. Langt færre kvinner enn menn oppgir å være ledere på trinn 1, det høyeste stillingsnivået i denne undersøkelsen. Kun to prosent av dem som er ansatt på dette trinnet og som tjener over 700.000 kroner, er kvinner. Men det er ikke bare stillingsnivået som skiller den gjennomsnittlige mannlige og kvinnelige juristen. Det er langt flere menn enn kvinner innenfor privat sektor som oppgir å ha frynsegoder som ekstra ferie, fri bil og pensjonsordning utover folketrygden. Mer dokumentasjon finnes i tabellene på www.juristforbundet.no. Store forskjeller Som forventet er lønnsnivået i privat sektor klart høyere enn i statlig og kommunal sektor. Og blant dem som har det høyeste lønnsnivået, arbeider de fleste innen industri og shipping. Mer interessant er det å registrere at jurister som er ansatt i kommunal forvaltning, tjener mer enn sammenlignbare kolleger i statlig forvaltning. Rundt 60 prosent av respondentene som arbeider innenfor privat sektor, har imidlertid ikke pensjonsordning betalt av arbeidsgiver utover folketrygdens ytelser. Dette er en overraskende stor andel. Det er også verdt å merke seg av lønnsforskjellene er større i Oslo enn i resten av landet. På den annen side finnes det prosentvis flest av de juristene som er utdannet ved Universitetet i Oslo, blant dem som tjener over 700.000 kroner på bekostning av dem som har studert i Bergen og Tromsø. Statlig sektor Det er relativt stor spredning i lønn i statlig sektor. Innenfor offentlig forvaltning oppgir 45 prosent av respondentene at de tjener 275 325.000 kroner, altså det største enkeltintervallet. Over 60 prosent av respondentene innenfor domstolene oppgir at de tjener 550 700.000 kroner. I underkant av 30 prosent av respondentene i politiet og hos påtalemyndigheten oppgir at de tjener 375 450.000 kroner. Dette betyr at store grupper tjener både mer og mindre enn dette. 16 Juristkontakt 9 2002
Kommunal sektor Lønnsnivået i kommunal sektor ligger i hovedsak over lønnsnivået i statlig forvaltning. 20 prosent av respondentene innenfor kommunal sektor oppgir at de tjener 375 450.000 kroner. Siden dette er det lønnsintervallet med flest respondenter, betyr det rimelig stor spredning. Innenfor NAVO oppgir 25 prosent av respondentene at de tjener 275 300.000 kroner. Innenfor NAVO-Helse tjener i underkant av 30 prosent 325 350.000 kroner. Privat sektor Tall fra undersøkelsen bekrefter forventningen om at lønnsnivået i privat sektor ligger over nivået i kommunal og statlig sektor. Det er særlig innenfor industri og shipping man finner de høye lønningene. Rundt 70 prosent av respondentene innen industri og shipping oppgir at de tjener over 550.000 kroner. Av disse tjener i underkant av 45 prosent over 700.000 kroner. Innen bank, finans og forsikring oppgir 45 prosent at de tjener 450 700.000 kroner som den største gruppen. Det er minst spredning i lønn innenfor organisasjoner i privat sektor. Omtrent hver fjerde arbeidstaker tjener 375 450.000 kroner og tilsvarende andeler 450 550.000 kroner og 550 700.000 kroner. Innenfor revisjon oppgir 30 prosent at de tjener 375 450.000 kroner, mens 25 prosent tjener 450 550.000 kroner. Når det gjelder advokatfullmektigene, tjener i overkant av 30 prosent 375 450.000 kroner. 25 prosent ligger i sjiktet 450 550.000 kroner. Advokatene tjener ikke uventet en del mer. Rundt 30 prosent tjener 550 700.000 kroner, mens i underkant av 25 prosent tjener over 700.000 kroner. Det virker som kvinnelige jurister i langt mindre grad enn deres mannlige kolleger får uttelling for den samlede kompetansen. Geografi: Fetest i Oslo Jurister i hovedstadsregionen kommer andelsmessig best ut av årets lønnsundersøkelse. Men her finner man også den største andelen av lavtlønnede jurister. Lønn etter arbeidssted Oslo har størst spredning i lønn for jurister, sammenlignet med de andre regionene i undersøkelsen (Østlandet for øvrig, Vestlandet, Sørlandet, Midt-Norge og Nord-Norge). I Oslo er det flest som tjener under 260.000 kroner og samtidig flest som tjener over 700.000 kroner. For hvert trinn oppover lønnsstigen finner man en lavere andel kvinnelige jurister. Topplønn etter utdanningssted 6 prosent av dem som er uteksaminert ved Universitetet i Oslo tjener over 700.000 kroner. 4 prosent av dem som er uteksaminert ved Universitetet i Bergen tjener over 700.000 kroner. 1 prosent av dem som er uteksaminert ved Universitetet i Tromsø tjener over 700.000 kroner. Juristkontakt 9 2002 17
LØNNSUNDERSØKELSEN 2002 Norges Juristforbunds nestleder: Dårligere kvinnelønn er uakseptabelt Arbeidsgiver gir slipp på store kompetanseressurser når de ikke bruker kvinner i tunge stillinger, mener Kari Østerud, nesteleder i Norges Juristforbund. Spør sjefen din direkte hvorfor du har et dårligere lønnsnivå enn mannlige kolleger som det er naturlig å sammenligne deg med, oppfordrer hun andre kvinnelige jurister som føler seg diskriminert. Det er urimelig og umoralsk at kvinnelige jurister får dårligere betalt enn sammenlignbare mannlige kolleger. Men det er nesten verre at de sjelden rekrutteres til de best betalte stillingene. Dermed går både samfunnet og den enkelte arbeidsgiver glipp av den kompetansen og de ressursene mange kvinnelige jurister representerer, sier Norges Juristforbunds nestleder, Kari Østerud, i en kommentar til lønnsundersøkelsens avsløringer. Tekst og foto: Jan Lindgren Kari Østerud er advokat og assisterende direktør i Storebrand Livsforsikring, der hun er leder for 60 medarbeidere. Dessuten er hun nestleder av Norges Juristforbunds hovedstyre. Føder ikke hele tiden Hun peker på at det uteksamineres flere kvinnelige enn mannlige jurister, og kvinnene har jevnt over bedre karakterer. Likevel blir kvinnene hengende etter i karrierekøen. Det betyr at arbeidsgiverne bevisst eller ubevisst gir slipp på solid kompetanse og store ressurser. Og det holder ikke å skylde på at kvinner føder barn. Man skulle tro at vi fødte sammenhengende fra vi var 30 til vi ble 60 år. Dessuten er dagens fedre like tilbøyelige til å prioritere barna sine for en periode. Uten at noen gir avkall på dem i arbeidsmarkedet av den grunn, slår Østerud fast. Men hvorfor når ikke kvinnene opp? En viktig grunn er at rekrutteringen til lederstillinger og andre stillinger med høy lønn fortsatt foregår på tradisjonelle måter, med vekt på et snevert verdispekter. Ofte er det menn som rekrutterer, og de forstår ikke bestandig at kvinner kan ha andre ønsker og krav til en ny stilling. Hun trekker frem utfordrende oppgaver og innflytelse som eksempler på hva kvinner vil ha. For dem er makt og posisjon ikke noe mål i samme grad som for mange menn. 18 Juristkontakt 9 2002
Kvinner må velge Likevel avviser Kari Østerud at kvinner bør rekrutteres til karrierestillinger med tilbud om deltid og fri barnehageplass. Ledelse dreier seg mye om tilstedeværelse. Derfor kan ikke lederjobber kombineres med deltidsstillinger. Kvinner må akseptere at tungt betalte stillinger er belastende. De må velge mellom karriere eller fullt familiefokus. Kvinner som ønsker mer tid til barn, kan godt være yrkesaktive, men bør ikke satse på karrierestillinger, hevder hun. Betyr det at kvinner må sette seg selv i bås allerede tidlig i sin yrkesaktive periode? Nei, på ingen måte! Man må da ikke ha gjort alt før man er 37 år. Jurister kan absolutt bygge karrieren sin over tid. Både kvinner og menn kan bruke en del år på å lære faget sitt, samtidig som de prioriterer familie og småbarn. Hvis man ikke er redd for å skifte beite, er det ingen ting i veien for å begynne en lederkarriere når man er rundt 40. Med livs- og arbeidserfaring i ryggsekken er man kanskje bedre rustet for lederoppgaver enn mange yngre kolleger, tror Østerud. Hvorfor tar ikke kvinnelige jurister ut sitt karrierepotensial? Holdes de nede av menn eller velger de å backe ut? Stillingsnivå og lønn: Spiss pyramide Som for andre yrkesgrupper har de fleste jurister en stilling med moderat lønnsnivå, og svært få tjener over 700.000 kroner. Blant disse som befinner seg i lønnspyramidens spiss, utgjør kvinnene bare to prosent! Til tross for at andelen kvinner blant de uteksaminerte juristene har steget kraftig gjennom flere år, når de ikke opp til de best betalte stillingene i hvert fall ikke på lik linje med sine mannlige kolleger. Fordi noen trenger deg Arbeidsmarkedet er tøft for tiden. Hvordan skal kvinnelige jurister møte denne utfordringen? Kari Østerud tor at kvinner og menn bør møte arbeidsmarkedet på samme måte med å tenke utradisjonelt. Hun mener at jurister trengs over alt. Det finnes en rekke jobber utenfor de tradisjonelle juridiske områdene som med fordel kan fylles av jurister. Du får ikke jobb fordi du fortjener det, men fordi noen trenger deg, fastslår hun. Derfor må du ut og selge deg. Hva skal kvinnelige jurister gjøre for å få bedre lønn? De må tenke som menn, satse på økonomisk selvstendighet og uavhengighet. Det betyr at de må stille tøffere krav, ikke minst når det gjelder pensjon. Dessuten må de lære å kreve høyere lønn når de flytter seg sidelengs, f.eks. fra offentlig til privat sektor, sier Norges Juristforbunds nestleder. Toppsjiktet Trinn 1 omfatter stillinger som direktør og daglig leder i privat sektor. I offentlig sektor finner man stillinger som administrasjonssjef og avdelingsdirektør. Dessuten spesielle stillinger som dommer (justis), politimester, førstestatsadvokat, professor og 1. amanuensis. 17 prosent av respondentene har stillinger på trinn 1. Nesten halvparten av respondentene på trinn 1 oppgir at de tjener 550 700.000 kroner. 15 prosent tjener over 700.000 kroner. Bare hver fjerde respondent på dette trinnet er kvinner. Kun 2 prosent av dem som tjener over 700.000 kroner, er kvinner. Mellomlederne På trinn 2 finner man stillinger som ansatt advokat, kontorsjef, underdirektør, seniorkonsulent og rådgiver, dessuten visepolitimester, politiinspektør, statsadvokat, lektor og amanuensis. På dette trinnet befinner 50 prosent av respondentene seg. Rundt 25 prosent av respondentene på trinn 2 oppgir at de tjener 375 450.000 kroner. 15 prosent ligger i lønnsintervallet 450 500.000 kroner, mens rundt 27 prosent tjener 300 350.000 kroner årlig. Det er omtrent like mange menn som kvinner sysselsatt på dette trinnet. Funksjonærene Trinn 3 omfatter stillinger som konsulent, førstekonsulent, advokatfullmektig, dommerfullmektig, politifullmektig og stipendiat. 23 prosent av respondentene har stillinger på trinn 3. 33 prosent av respondentene på dette trinnet tjener 275 300.000 kroner, og dette lønnsintervallet ligger omtrent i midten av spennet. Det er noen flere kvinner enn menn som oppgir at de er ansatt på trinn 3.
LØNNSUNDERSØKELSEN 2002 Funksjon og lønn: Advokatene topper Det er ingen tvil om at advokatene tjener mest blant jurister som er i en arbeidstakerfunksjon. Nederst på lønnsstigen finner man juristene som arbeider med utredning og saksbehandlingen. Blant disse er det kvinneflertall. Kvinnene utgjør flertallet blant juristene innen personalforvaltning, organisasjonsutvikling og saksbehandling. Ansatte advokater Juridiske tjenester/ansatte advokater er betegnelsen på funksjonsområdet med høyest lønnspotensial. Omkring 38 prosent av respondentene innen dette området tjener 375 550.000 kroner, mens rundt 30 prosent tjener 550 700.000 kroner. På lønnsnivået over 700.000 kroner ligger 16 prosent av de ansatte advokatene. 20 prosent innen dette området har betalt overtid. Dobbelt så mange menn som kvinner arbeider innen dette området. Faglige tjenester I mellomsjiktet finner man funksjonsbetegnelsene Juridiske tjenester/advokatfullmektiger, administrasjon/ledelse, økonomi/regnskap/finans, personalforvaltning/organisasjonsutvikling, ekstern konsulentvirksomhet, revisjon og undervisning/forskning. Mellom hver tredje og hver fjerde respondent innen disse funksjonsområdene tjener 375 450.000 kroner. Spredningen innen denne gruppen er imidlertid stor (se tabeller på www.juristforbundet.no). Det er i hovedsak flere menn enn kvinner ansatt innen disse funksjonsområdene. Unntaket finnes innenfor personalforvaltning og organisasjonsutvikling. Overtidsbetalingen varierer innen området. 80 prosent av respondentene innenfor revisjon oppgir å få overtidsbetalt, mot 20 prosent av dem som er advokatfullmektiger og arbeider med juridiske tjenester. Saksbehandling Nesten 52 prosent av respondentene innenfor dette funksjonsområdet tjener 275 325.000 kroner. 6 av 10 av de som oppgir å arbeide innenfor utredning/saksbehandling, er kvinner. 70 prosent av respondentene innen dette funksjonsområdet oppgir å få overtidsbetaling. Her er vinnerne Blant dem som besvarte spørsmålene i lønnsundersøkelsen, ble følgende trukket ut som vinnere av en gavesjekk på 500 kroner: Arve Hallberg, Frode Rødven, Lars Hjort Francke, Marianne Kartum, Tore Lunde, Tone Lise Folgerø, Roger Jenssen, Tor Henning Knudsen, Monica Brox Pettersen, Grethe Rønneberg Hidle, Rolf Fridtjof Selfors, Magne Revheim Mæland, Hege Voldsund, Henning Nordtvedt, Louise Olsrud, Anne Mette Angell, Brita Lysaker, Turid Soma Tysnes, Christian Gjerde og Gunnar Olav Sætra. 20 Juristkontakt 9 2002