Én innbygger én journal

Én innbygger én journal

Helse- og omsorgssektoren i Norge var tidlig ute med å ta i bruk elektroniske løsninger RHF-etableringen Samhandlingsreformen Internettbruken øker dramatisk Meld. St. 9 (2012-2013) Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren 2

Mange aktører skal samarbeide 3

I 2014 var de løpende helseutgiftene ekskl. investeringer på 290 milliarder kroner. Om lag 85 % finansieres over offentlige budsjetter Egenbetaling: 43 Mrd (15%) Offentlig: 247 Mrd (85%) Kilde: SSB Tabell 10811, helseutgifter eks. investeringer 4

I 2010 var det om lag 240 000 årsverk i helse- og omsorgssektoren. SSBs prognoser viser at det vil være behov for ytterligere 95 000 årsverk i 2030 ORGANISERING TJENESTER 140 000 KOMMUNALE HELSETJENESTER INSTITUSJONS- BASERT OMSORG HJEMMETJENESTER/ HJEMMESYKEPLEIE 2010 2030 KOMMUNAL HELSE OG OMSORG 23 000 62 000 65 000 + 44 % ORGANISERING TJENESTER 54% 22% 98 000 14% 11% SOMATISKE SYKEHUS PSYKISK HELSE OG RUS AVTALE- SPESIALISTER 2010 2030 SPESIALISTHELSE -TJENESTEN 72 000 25 000 1 200 + 33 % Kilde: SSB (2014) Behovet for arbeidskaft i helse- og omsorgssektoren fremover 5

Nøkkeltall knyttet til aktivitet og samhandlingsvolum i helse- og omsorgssektoren NØKKELTALL FASTLEGE SPESIALISTHELSETJ. SAMHANDLING FASTLEGE SPESIALITHELSETJ. PLEIE OG OMSORG Kontakter Innleggelser Dagbehand. og polikl. Sykehjem Døgnopph. Hjemmesyke-pleie mv. 14 MILL KONSULTASJONER HOS ALLMENLEGE 9,4 MILL EPIKRISER OG POLIKL. NOTATER 40 MILL UTSKREVNE RESEPTER Andel av befolkn. i kontakt med 69% 32% 11 % 1 % 4 % 1 Andel av årsverk 31% 26% 27% 11 MILL KONTAKTER PER BREV OG TELEFON 2 MILL MOTTATTE HENVISNINGER 5 MILL RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER 2 % Andel av kostnader 6 % 26% 18% 11% 11 % 600 000 ÅRLIGE BYTTER AV FASTLEGE >600 MILL DOKUMENTERTE JOURNALNOTATER 16 MILL LABORATORIE- PRØVER 6

E-helsestrategien skal understøtte de helsepolitiske målene (normative behovene) gjennom et høyt ambisjonsnivå for e-helse og samhandling Strukturelle endringer Tjenesteutvikling Kvalitet og pasientsikkerhet Overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren Meld. St. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen Meld. St. 29 (2012 2013) Morgendagens omsorg Meld. St. 19 (2014 2015) Folkehelsemeldingen Meld. St. 26 (2014 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste Meld. St. 11 (2015 2016) Nasjonal helseog sykehusplan Meld. St. 10 (2012 2013) God kvalitet trygge tjenester Meld. St. 28 (2014 2015) Legemiddelmeldingen Meld. St. 9 (2012-2013) Én innbygger én journal Meld. St. 11 (2012 2013) Personvern 7

Meld. St. 9 (2012-2013) definerer tre mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten og for realisering av «Én innbygger - én journal» Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning 8

Sekundær -bruk Digitale innbyggertjenester Informasjonstilgang til helsepersonell IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren (1) Hovedutfordringene for å kunne realisere målene i Meld. St. 9 (2012-2013) Én innbygger én journal? Informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlige pasientforløp IKT-systemene mangler funksjonalitet for å understøtte beslutninger og kvalitetsforbedring Fravær av en autoritativ pasientjournal Det finnes i dag få digitale innbyggertjenester Dagens informasjonsstrukturer hindrer automatisk tilgjengeliggjøring av data med høy kvalitet for å understøtte kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning 9

Leverandører og kompetanse Organisering og styring IKT-arkitektur IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren (2) Hovedutfordringene for å kunne realisere målene i Meld. St. 9 (2012-2013) Én innbygger én journal? Dagens samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur har lav endringsevne Dagens IKT-løsninger og virksomheter har vesentlige mangler med hensyn til å ivareta personvern og informasjonssikkerhet Dagens styrings- og finansieringsmodeller gir lav gjennomføringsevne med lite koordinert utvikling Dagens organisering av IKT-funksjonene i sektoren utnytter ikke potensialet i synergier og stordrift Norske og nordiske leverandører tilbyr ikke funksjonalitet på linje med de ledende systemene internasjonalt 10

Helse- og omsorgsdepartementet ga i februar 2013 Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan regjeringens ambisjoner i Meld. St. 9 (2012-2013) kan realiseres Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til helseopplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning Mandat for utredning av «Én innbygger én journal" Omfatte hele helse- og omsorgssektoren Vurdere løsningsalternativer bredt Vurdere risiko, styringsmessige utfordringer og organisatoriske konsekvenser for hvert løsningsalternativ Tett samarbeid med sektoren Ta høyde for at forstudien kan bli vurdert iht. statens ordning for kvalitetssikring av store investeringsprosjekter (KS-ordningen) 11

Utredningens overordnede arbeidsprosess har vært å forberede vurderinger og anbefalinger for styringsgruppen med innspill fra sektor Styringsgruppemøter 16.6 20.-21.11 12.1 18.-19.3 1.6 23.6 2.-3.914.9 5.-6.11 2.12 Behovsanalyse Mål og krav Mulighetsstudie Alternativanalyse Hva er behovene? Hvilke behov bør et tiltak oppfylle? Hva er målene? Hvilke krav må et tiltak oppfylle? Hvilke konsept-/løsningsalternativer finnes? Hvilke alternativer er realistiske og relevante? I hvilken grad oppfyller konseptalternativene behov, mål og krav? Hva er den samfunnsøkonomiske nytten i de ulike konseptalternativene? 12

Utredningen har hatt tett samarbeid med sektoren Aktiviteter Mål og krav Behovsanalyse Mulighetsstudie Leverandørkonferanser Alternativanalyse Sektorinvolvering Åtte kommuner og alle de fire RHF-ene Ca. 120 deltakere fra kommunal helse- og omsorgstjeneste Ca. 50 deltakere fra spesialisthelsetjenesten Ytende helse- og omsorgstjeneste, ca. 140 deltakere fra ulike profesjoner Virksomhetsledelse, ca. 50 deltakere Møteserie med regionale arbeidsgrupper: RHF, kommune og brukerutvalg Profesjonsforeninger Pasienter og innbyggere Øvrige interesseorganisasjoner/private aktører Folkehelseinstituttet Statens legemiddelverk Leverandører av fastlegesystemer: CompuGroup Medical (CGM), Infodoc Leverandører av PLO-systemer: Acos, Tieto, Visma Leverandører av EHR-løsninger: Cambio, Cerner, (CSC), DIPS, Epic, (Tieto) Detaljering og vurdering av null-/nullplussalternativet: KS/RHF Kostnadsestimering: Erfaringsutveksling med OUS/DIPS, Helse Sør-Øst/Digital fornying, Helse Nord/FIKS, Helse Vest/EPJ innføring/konsolidering, Bærum kommune, Bergen kommune, samt internasjonale prosjekter IKT-funksjoner, ca. 20 deltakere Forsknings- og utviklingsmiljøer, ca. 25 deltakere Pasienter, pårørende og innbyggere, ca. 50 deltakere med ulike erfaringer og bakgrunn KS/KommIT RHF IKT ledergrupper Nasjonal IKT Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur (NUFA) Datatilsynet Norsk helsenett Leverandører av systemintegrasjon, tjenester og løsninger: Accenture, Deloitte, Evry, IBM Effektanalyse: Ekspertgruppemøter med deltagere fra kommunal helse- og omsorgstjeneste, spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret Fagforeninger (bl.a. Legeforeningen og Sykepleierforbundet), interesseorganisasjoner, private aktører, Datatilsynet 13

Styringsgruppe med bred sektordeltagelse står bak Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse sin anbefaling Kommune-sektoren Spesialisthelsetjenesten Nasjonale helsemyndigheter og foretak Pasient- og brukerforeninger Trude Andresen Tone Marie Nybø Solheim Torunn Austheim Camilla Dunsæd Lars Vorland Torbjørg Vanvik/Stig Slørdahl Herlof Nilssen Cathrine Lofthus Camilla Stoltenberg Bjørn Guldvog Håkon Grimstad Anne-Lise Ryel Eva Buschman KS/Øvre Eiker KS Steinkjer Kvinesdal Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Norsk helsenett Kreftforeningen Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (observatør) Tor Eid Helse- og omsorgsdepartementet Har møttes 14 dager i perioden våren 2014 til høsten 2015 Har behandlet alle delrapporter og tilleggsoppdrag. 14

Behovsanalysen kartla normative, interessentgruppebaserte og etterspørselsorienterte behov Normative behov Behov som følge av underoppfyllelse av politiske mål, lover og forskrifter Nåsituasjon Dagens situasjon og utfordringer Interessentgruppebaserte behov Interessenters og aktørers opplevde behov relatert til de overordnete målsetningene i Meld. St. 9 (2012-2013) Etterspørselsorienterte behov Behov som følge av hvordan eksterne drivere vil påvirke tiltakets innretning og evne til å kunne bære endringer i helse- og omsorgssektoren 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Prosjektutløsende behov Samfunnsbehovet som utløser planlegging av tiltaket til et bestemt tidspunkt 15

Utredningen har vurdert flere grupper av drivere som kan påvirke behovet for og innretningen av «Én innbygger en journal» Demografi Befolkningsutvikling og sammensetning, samt mobilitet Politikk Normative trender nasjonalt og internasjonalt, og mulig innvirkning på rettigheter og krav Sosiokultur Utvikling av pasientrolle, kommunikasjonsvaner og forbrukeratferd Medisin Tilgang på medisinsk beste praksis og medisinsk teknologi, samt digitalisering og tilgang på nye organisasjonsformer og arbeidsmåter Teknologi Hvordan teknologisk utvikling kan påvirke hvordan helsetjenester etterspørres, tilbys og konsumeres 16

Interessentgruppebaserte behov definert for «Én innbygger - én journal» Interessentgruppebaserte behov Kort sagt Interessentgruppebaserte behov Kort sagt Det er behov for at korrekt, nødvendig og relevant informasjon, raskt og effektivt, gjøres tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov, uavhengig av hvor pasienten har fått behandling tidligere. Det er behov for løsninger som muliggjør effektiv samhandling, kommunikasjon og pasientadministrasjon gjennom pasientforløpet og på tvers av virksomheter. Det er behov for at data registreres én gang, og registreres automatisk der det er mulig. Det er behov for at helsepersonell får tilgang på relevant kunnskapsstøtte, beslutningsstøtte og prosesstøtte. Det er behov for at innbygger får tilgjengeliggjort egne helseopplysninger, rettigheter, utrednings- og behandlingsplaner, samt status i pågående saker. Det er behov for at innbygger skal kunne samhandle og kommunisere effektivt med helse- og omsorgssektoren. Det er behov for at innbygger skal kunne registrere personlige helseopplysninger og dele dem med helseog omsorgstjenesten. Det er behov for at innbygger har tilgang til relevant kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte. Det er behov for at innbygger skal kunne tilgjengeliggjøre relevant informasjon til andre, samt gi dem mulighet til å samhandle med helse- og omsorgstjenesten. Rett informasjon til rett tid til rett person Effektiv samhandling på tvers Registrere én gang Støtte for beste og riktig praksis Innsikt i status og planer Samhandling Egenregistrering Hjelp til å gjøre gode valg Involvere andre Det er behov for at opplysninger sikres mot spredning til uvedkommende gjennom blant annet tilfredsstillende tilgangsstyring og kontroll. Det er behov for at innbygger kan skjerme hele eller deler av journalen for enkeltpersoner eller grupper. Det er behov for at virksomhetene får tilgang til oppdaterte data og løsninger som understøtter god ledelse, kvalitetsforbedring og ivaretagelse av pasientsikkerhet. Det er behov for at ansvarlige myndigheter får tilgang til oppdaterte data og løsninger som gjør dem i stand til å: a) styre helse- og omsorgssektoren b) ta raske og kunnskapsbaserte beslutninger i kriseog beredskapssituasjoner c) ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og risikofaktorer for sykdom Det er behov for en forskningsinfrastruktur med felles IKT-løsninger som forenkler bruk av helsedata, styrker forskningssamarbeid på tvers av helse- og omsorgssektoren, forenkler forskningsadministrative prosedyrer, og tilrettelegger for formidling og bruk av forskningsresultat. Det er behov for at løsningene er lett tilgjengelige, sømløse og brukervennlige. Det er behov for kompetansebygging som bidrar til effektiv og trygg bruk av løsningene, samt kunnskap om deres begrensninger. Videre er det behov for at løsningene understøtter helsetjenestens rolle i utdanning av helsepersonell. Kontroll på hvem som vet Skjerme og dele Innsikt for ledelse og kvalitetsutvikling Innsikt for styring og forebygging Forskning og formidling Tilgjengelig og brukervennlig Kompetanse og undervisning 17

«Én innbygger - én journal» har definert seks prioriterte krav for tiltaket # 1 2 3 4 5 6 Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov, en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må tiltaket ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. 18

Systemmessig dreier tiltaket seg primært om «tung» IKT Lett IKT Systemer som innoverer Planlagt levetid 1-3 år Dette er sjelden frittstående systemer. Normalt fungerer de sammen med systemene nedenfor. Eksempler Mobile applikasjoner, velferdsteknologi, innovative innbyggertjenester som helseapp-er etc. Utvikling og forvaltning Smidig Ofte skreddersøm Ad hoc forvaltning Tung IKT Systemer som differensierer Planlagt levetid 8-10 år Tenderer til å være fokusert på en bestemt avdeling/spesialitet eller en spesifikk virksomhetsprosess og er integrert med de underliggende kjernesystemene. Eksempler Innbyggertjenester, spesialistsystemer, lab, klinisk overvåkningssystemer, etc. Utvikling og forvaltning Smidig og vannfall Systemer/ komponenter med beste funksjonalitet velges ofte, og integreres Mer strømlinjeformet forvaltning Systemer som arkiverer Planlagt levetid 15-25 år Understøtter kjerneprosessene og transaksjonene i virksomheten og forvalter kjernedataene. Systemene er ofte tilgjengelig som ferdigintegrerte standard pakker (suiter). Eksempler ERP, SCM, CRM og EPJ/PAS, samhandlingsløsninger. Utvikling og forvaltning Vannfall Konfigurering av standardpakke Helhetlig og strukturert forvaltning 19

Definisjoner - konsept, løsning og system Konsept Et konsept beskriver hvordan de overordnede samfunnsmålene skal nåes. Hvilke aktører skal samhandle med hvem, og hvordan? Hvordan skal informasjonen organiseres og defineres? Hvordan skal løsninger og systemer organiseres og styres for å gi ønsket funksjonalitet? Flere løsninger realiserer et konsept Flere systemer realiserer en løsning Løsning System En løsning beskriver en logisk komponent som når satt sammen med andre logiske komponenter realiserer konseptet Et system beskriver en fysisk IKT-komponent som når satt samme med andre systemer utgjør en løsning Totalløsning for konseptet Løsning for alle aktører innen spesialisthelsetjenesten i en region Løsning for samhandling Løsning for en fastlege Løsning for en kommune 20

For å analysere og utarbeide løsninger for de ulike konseptene har vi utarbeidet en modell som representerer ulike systemområder Innbyggere Helsepersonells arbeidsverktøy Innovasjonsevne Kjernesystem Klinisk dokumentasjon og prosess Pasient-/brukeradministrasjon Analyselager/datavarehus Virksomhetsstyring/ økonomistyring Logistikk og ressursstyring Kjernesystem (inkludert kjernesystemets integrasjonskapabilitet): Systemer som er sentrale for å yte helsehjelp. Omfatter systemer for klinisk dokumentasjon og prosesstøtte samt systemer for pasient- og brukeradministrasjon. Spesialistsystem for medisinsk service: Systemer som brukes for å understøtte arbeidsprosesser og diagnostikk innen laboratorie og radiologi. Disse er alltid tilknyttet ulike typer av utstyr (røntgenutstyr, laboratorieutstyr). Spesialistsystem for øvrige spesialistområder: Systemer som brukes av ulike spesialiteter der kjernesystemene ikke dekker behovet. Ofte integrert med medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og inneholder funksjonalitet for analyse av resultater fra disse. Analyse og styring: Systemer som er knyttet til virksomhetenes styring av ressurser, økonomi, og analyse- og rapporteringsverktøy. Laboratorie Radiologi Innbyggertjenester: Systemer som brukes for å gi innbygger tilgang til digitale innbyggertjenester. 21

Valg av mulighetsdimensjoner A B C D E Samhandlingsmodeller (tjenestegrupper som er inkludert i tiltaket) Pasienten settes i sentrum. Ta utgangspunkt i innbyggernes behov for koordinerte helse- og omsorgstjenester på tvers av omsorgsnivåer og spesialiteter. Funksjonalitet for helsepersonell Hvilke muligheter finnes for å tilby IKT som et effektivt og kvalitetsfremmende arbeidsverktøy for helsepersonell. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Muligheten for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger. Realisering av valgte samhandlingsmodeller. Realisering av funksjonelt ambisjonsnivå for helsepersonell. Løsningsstrategi (gjenbruk vs. nyanskaffelse) Funksjonalitet for innbygger Muligheten for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger. Realisering av valgte samhandlingsmodeller. Realisering av funksjonelt ambisjonsnivå for helsepersonell. Informasjonstilgang til sekundærbruk Mulighetsrommet for å tilgjengeliggjøre informasjon for sekundær databruk. Mulighetsrommet i stort avhengig av i hvilken grad en velger å konsolidere informasjon og IKT-løsninger. 22

C. Konsolidering av informasjon og IKTløsninger Vi har identifisert en rekke alternative konsepter for realisering av «én innbygger én journal» A. Samhandlingsmodeller (tjenestegrupper som er inkludert i tiltaket) Kommunal helse- og omsorgstjeneste Allmennlege- og spesialisthelsetjeneste Kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste Alle aktører i helse- og omsorgstjenesten 1 2 3 4 Gjenbruk Nyansk. Gjenbruk Nyansk. Gjenbruk Nyansk. Gjenbruk Nyansk. Alle konseptene inneholder løsninger som skal sikre samhandling med øvrige aktører i helse- og omsorgstjenesten Nasjonale konsepter Regionale konsepter Virksomhetsorienterte konsepter K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester 0+ 1 Null-pluss 5 6 8 2 K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenest en K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon og prosesstøtte 4 9 10 K8. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (gjenbruk) K3. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (nye 3 kjernesystem) K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten 23

Null-pluss. Regional konsolidering i spesialisthelsetjenesten, virksomhetssentriske løsninger for øvrige, felleskomponenter sikrer samhandling og informasjonsdeling Overordnet løsningsstrategi Regional konsolidering for spesialisthelsetjenesten Utvalgte aktører konsoliderer på virksomhetsnivå og videreutvikler systemstøtte for å kunne håndtere tett integrasjon Evolusjonær utvikling og strukturering av datamodeller for å kunne understøtte prosesstøtte Utbredelse av eksisterende og innføring av enkelte nye standarder for elektronisk samhandling Forbedring av adresseringstjenester, kvitteringsmekanismer og bedre sentral overvåkning av meldingstrafikken Kommunal helse- og omsorgstjeneste 4.500 fastleger 191 legevakter 428 kommuner 1.000 sykehjem Fastleger Legevakt Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Meldingsutveksling Hjemmetjenester Helsenett Samhandling og felleskomponenter Spesialisthelsetjenesten Øvrige aktører Apotek HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Private/ ideelle sykehus 4 regionale helseforetak Ca. 1.500 avtalespesialister og institusjoner Kjernejournal videreutvikles med nye tjenester og utbres i hele sektoren Kjernejournal Private/ ideelle sykehus Private lab./ rad. Helsenorge E-resept Andre aktører 24

Vest-Norge Sør-Øst-Norge Nord-Norge Midt-Norge K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren Overordnet løsningsstrategi De regionale løsningene i spesialisthelsetjenesten videreutvikles og utbredes for å kunne integrere Fire regionale løsninger med hver sin felles kjerne HF/ AMK/ Avtalespesialister med avtale Sykehus Legevakt sykehus Ambulanse Helsestasjon/ Sykehjem Hjemmetjenester Fastleger skolehelse Samhandling og felleskomponenter Fastleger Legevakt Avtalespesialister HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Sykehus med avtale Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Hjemmetjenester Legevakt Fastleger Helsenett Kommunale helse- og omsorgstjenester Kjernejournal videreutvikles for å gi lesetilgang til Full sykehistorie (diagnoser) Resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser Forløpskomponenten for å holde styr på hvor pasienten er i pasientforløpet HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Sykehus med avtale Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Hjemmetjenester HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Sykehus med avtale Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Hjemmetjenester Legevakt Fastleger Legevakt Fastleger Videreutvikling av kjernejournal Helsenorge Meldingsutveksling Ny felleskomponent for legemidler E-resept Øvrige aktører Apotek Private/ ideelle sykehus Private lab./ rad. Andre aktører 25

K8. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten Overordnet løsningsstrategi Etablering av én felles nasjonal løsning som omfatter hele helse- og omsorgstjenesten Systemmessig paradigmeskift mot færre systemer som oppfyller Gartner generasjon 4 kriteria Løsningen inkluderer bl.a. annet: full sykehistorie (diagnoser) legemidler Nasjonal løsning HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Sykehus med avtale Ny løsning Samhandling og felleskomponenter Helsenett resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon basert på felles tjenestekatalog og tjenestekalender er tilgjengelig Legevakt Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Hjemmetjenester Meldingsutveksling Øvrige aktører Apotek felles tverrfaglig plan for innbygger basert på standardiserte pasientforløp og prosedyrer (prosesstøtte) Videreutvikling av samhandlingsløsning og felleskomponenter Fastleger E-resept Private/ ideelle sykehus Private lab./ rad. Andre aktører 26

K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og fire regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten Overordnet løsningsstrategi Etablering av én felles nasjonal løsning som omfatter kommunale helse- og omsorgstjenester basert på systemer som oppfyller Gartner generasjon 4-kriteria. Nasjonal løsning for kommunal helseog omsorgstjeneste Ny løsning Samhandling og felleskomponenter Spesialisthelsetjenesten Ny løsning? HF/ sykehus Avtalespesialister AMK/ Ambulanse Sykehus med avtale Ny felles funksjonalitet for legemidler i kjernen Kjernen leverer tjenester til Helsenorge.no Videreutvikling av de regionale løsningene for spesialist-helsetjenesten mot generasjon 3, målet er generasjon 4 etter hvert. Nasjonal styring for å sikre funksjonelt løft og felles krav til integrasjon med samhandlingsløsning og felleskomponenter Samhandlingsløsning gir tilgang til Sykehistorie (diagnoser) Legevakt Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Hjemmetjenester Fastleger Helsenett Meldingsutveksling HF/ sykehus Avtalespesialister Avtalespesialister HF/ sykehus Avtalespesialister HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Sykehus med avtale AMK/ Ambulanse Sykehus med avtale AMK/ Ambulanse Sykehus med avtale Legemidler Resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser Enkel, tverrfaglig forløpskomponent for innbygger E-resept Samhandlingsløsning (HIE) Øvrige aktører Apotek Private/ ideelle sykehus Private lab./ rad. Andre aktører 27

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse anbefaler ikke ett konseptvalg, men en utviklingsretning K8 K9 En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten Alle konseptalternativene gir vesentlige forbedringer av dagens situasjon og vil ha middels til høy mål- og kravoppfyllelse. Realiseringen av «Én innbygger en journal» er omfattende og vil gå over mange år Endringer i mål, styring og organisering K4 Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (gjenbruk) Teknologisk utvikling Usikkerhet i pågående og planlagte investeringer 0+ Fortsette som i dag Nullalternativet vil ikke realisere «Én innbygger én journal» og representerer en lite effektiv bruk av samfunnets ressurser. 28

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse levert sin anbefaling om realisering av «én innbygger én journal» til Helse- og omsorgsdepartementet i januar 2016 En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/ brukeradministrasjon for helse- og omsorgstjenesten bør være målbilde og utviklingsretning for realisering av målene i «Én innbygger én journal». En felles, nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester bør være startpunktet for utviklingsretningen. Spesialisthelsetjenesten skal aktivt delta i utviklingen av en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og tilpasse seg krav som styrker samhandlingen mellom aktørene og som bidrar til best samfunnsøkonomisk realisering av «Én innbygger én journal». En felles, nasjonal løsning for «én innbygger - én journal» setter sterke føringer for videre strategi- og utviklingsarbeid i spesialisthelsetjenesten. Det forutsettes et felles arbeid mellom de regionale helseforetakene og det nasjonale prosjektet for å sikre at pågående og planlagte investeringer i spesialist-helsetjenesten er i tråd med det langsiktige målbildet, samt at potensiale for skalafordeler innen spesialisthelsetjenesten realiseres. Anbefalt utviklingsretning og startpunkt forutsetter nasjonal styring som stiller tydelige føringer og krav for IKT-utviklingen i virksomhetene. 29

Pågående aktiviteter og veien videre Behandling i Helse- og Omsorgsdepartementet Foreløpige tilbakemeldinger gitt Viktige avklaringer for neste fase Valg av startpunkt Oppdeling og tidsplan Strategi for å styrke harmonisering og konsolidering innad i spesialisthelsetjenesten Valg av kompenserende komponenter 30

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse leverte anbefaling om realisering av «Én innbygger én journal» til Helse- og omsorgsdepartementet januar 2016 Sammendrag Behovsanalyse Overordnet strategi og krav Mulighetsstudie Alternativanalyse Føringer for videre arbeid Internasjonal analyse V1 V2 V3 V4 V5 V6 V1.1 Interessentbehov V1.2 Etterspørselsbehov V1.3 Normative behov V1.4 IKT utfordringsbilde V1.5 RHF IKT analyse V1.6 Gartner EHR Survey V1.7 Brukerinnsikt og digitale tj. V1.8 Beslutningsstøtte V1.9 FoU utfordringsbilde V3.1 E-helsekapabiliteter V3.2 Innhold-/informasjonsmodell V4.1 Detalj. konseptalternativer V4.2 Effektanalyse V4.3 Kostnadsestimater V4.4 Usikkerhetsanalyse Rapportene er tilgjengelige på ehelse.no https://ehelse.no/strategi/n-innbygger-n-journal V6.1 Internasj. erfaringer V0.1 Møte-/deltageroversikt V0.2 Sentrale begreper 31