Omsorgssvikt, overgrep og barnemishandling Fagdag 19.09.14 Barne- og ungdomshelse Barnelege Siw-Lindia Leirbakk Ledsaak Barneavdelingen St. Olavs hospital
Hva er child maltreatment?
Generelt om child maltreatment Alvorlig fysisk vold: 4-84 8 % av barn og unge Seksuelle overgrep, psykisk mishandling og vanskjøtsel kommer i tillegg Seksuelt misbruk: Tall fra USA: per år r opplever ca 1% av barna seksuelt misbruk Omregnet betyr det at frem til 18 års alder har 12-25 25 % av jentene og 8-108 % av guttene opplevd seksuelt misbruk I tillegg sannsynligvis mange mørketallm
Child maltreatment Mange er utsatt for flere typer child maltreatment samtidig Bare 4,7 % av barnevernsmeldinger utgår fra sykehus, helsestasjoner og fastlege
Child maltreatment Kan skje i de beste familier Risikofaktorer er blant annet Lav sosioøkonomisk status Lav utdanning Ung mor Psykiske lidelser Rus
Resultatene Ungdom kan vise aggresjon, utagering, selvskading Økt risiko for psykiske lidelser Traumer i barndommen gir dårligere d helse hos voksne Økt kortisolnivå- i seg selv nevrotoksisk på barnehjernen Endrer stress- responsen i kroppen hos voksne Økt risikoadferd Hvert traume i barndommen gir økt risiko for ytterligere dårlig d helse og død d d (ACE- studien) Enklere og billigere å forebygge enn å reparere!
Lov om helsepersonell Helsepersonell har selvstendig meldeplikt til barnevernet ved mistanke om barnemishandling
Meldeplikt og informasjon Informasjon til foreldre i forkant Avhenger av hva det er snakk om Ikke alltid riktig å informere foreldre før f melding til politi/ barnevern Spesielt ved mistanke om fysisk mishandling Husk: muligheter for bevisforspillelse og/eller økt fare for barnet
Samarbeidspartnere Barnelege Barnevern/ barnevernsvakta Rådgivning/diskusjonspartner Sende/ringe inn bekymringsmelding Må varsles dersom mer enn vag bekymring. Jfr. Lov om helsepersonell Barnevernet kan også ta kontakt med politi ved behov Politi- skal varsles dersom fare for barnets liv og helse, og evt bevisforspillelse Statens barnehus
Barnelege Er tilgjengelig for diskusjon Generell bakvakt som kontaktes Bør r diskutere pasienten før f r henvisning til barneavdelingen Hastegrad Settes opp til riktig person
Barnevern/ barnevernsvakta Skriftlig og muntlig kontakt Tydeliggjøre funn Risikovurdering vedrørende rende omsorgsituasjonen og hva en er redd for Helsepersonell har selvstendig meldeplikt Fordel å drøfte med noen som har erfaring med den aktuelle problemstillingen før f bekymringsmelding sendes
Politi Rådgivning Politi skal meldes ved mer konkret mistanke, vurdere barnevernet først f dersom vag mistanke Hastegrad må m vurderes av den som tar kontakt Oppgi konkret hva har skjedd Det er politiet som skal etterforske!
Statens barnehus Funksjoner: Rådgiving og konsultasjon Dommeravhør Medisinsk undersøkelse Støtte tte og veiledning til barn og pårørenderende Korttidsterapi Er per i dag lagt under politiet www.statensbarnehus.no
Trondheim kommune og St. Olavs Hospital I samarbeidet er det besluttet: Førstelinjetjenesten som hovedinstans ved barnemishandling Andrelinjetjenesten som hovedinstans ved seksuelle overgrep
Seksuelle overgrep Arbeidsfordelingen mellom avdelingene Gynekologisk avdeling over 16 år Barneavdelingen opp til 16 år r (gutter opp til 18 år) Barn/ gyn i samarbeid mellom 14 og 16 år Sporsikring: Akutt innen 72 timer (24 timer for prepubertalt barn dersom ikke historie påp penetrering, sår s r eller skader) Subakutt (settes opp til planlagt undersøkelse påp dagtid) 3-143 døgnd Elektiv > 14 døgnd
Fysisk barnemishandling Røde flagg Blåmerker Brudd Brannskader Hodeskader Andre merker på p huden Skjulte skader
Røde flagg Ting ved historien som kan være v suspekt på påført vold: Tidsintervall Sykehistorie Uforklarlige skader? Virker barnet ustelt og/eller deprivert? Virker foreldrene uinteressert i situasjonen, lite følelsesmessig f engasjert eller håndterer h barnet påp en påfallende p måte? m
Blåmerker Må sees i forhold til motorisk utvikling Svært uvanlig med blåmerker hos babyer som ikke kan bevege seg rundt selv (<1%) En finner blåmerker hos: 17% av småbarn som har begynt å bevege seg rundt 53% av de som har begynt å gå De fleste skolebarna
Blåmerker Blåmerkene hos ikke-mishandlede barn er vanligvis små,, lokalisert over beinfremspring og på forsiden av kroppen Obs ved blåmerker: Andre steder enn over beinfremspring Hode/nakke (særlig ansikt), deretter følger f bakende, trunkus og armer Som er store, ofte mange og ved flere i cluster Som har et gjenkjennbart mønsterm
Lokalisasjoner blåmerker
Brudd Brudd er vanlig funn hos barn Også vanlig hos mishandlede barn Men uvanlig funn hos barn i alderen 0-20 år Hos friske barn < 18 måneders m alder Multiple brudd eller lårbensbruddl før r barnet kan gåg mer vanlig ved mishandling enn ved ulykker Ribbensbrudd kan tilskrives mishandling i 70 % av tilfellene Overarmsbrudd hos barn under tre år r kan tilskrives mishandling i 50 % av tilfellene Lårbensbrudd kan tilskrives mishandling i 25-35 % av tilfellene Skallebrudd hos små barn kan tilskrives mishandling i en tredjedel av tilfellene
Brannskader Sammenholde skade mot historie Brannskade som skyldes neglect er mye mer vanlig enn skade påført p med fullt overlegg Mønster/ symmetri/ utbredelse
Brannskader
Hodeskader Ofte få f eller ingen ytre tegn til hodeskade Symptomer kan værev nedsatt bevissthet og/eller endret bevissthet - irritabilitet - sløvhet kramper og anfall uregelmessig respirasjon og pustestans oppkast og spisevansker raskt økende hodeomkrets (skjærer sin HO- vekstkanal,, suturdiastase)
Hodeskader Påført skade bør b r vurderes Der hendelsen ikke kan bekreftes av utenforstående ende Oppgitt skademekanisme ikke kan forklare skadeomfanget, er uklar eller usannsynlig Det påvises p subduralt hematom
Andre merker på p huden Rifter Kutt Hudavskrap Bittmerker Arr Alt bør b r dokumenteres, også negative funn. Kan vise seg å ha viktig betydning senere.
Skjulte skader For å oppdage skjulte skader må man lete etter disse Kan være v for eksempel: Brudd Øyenbunnsblødninger (kan forsvinne raskt) Hodeskader Indre skader Buk Thorax Spinalkanal
Dokumentasjon Skrive så s objektivt som mulig Beskrive hva som har skjedd, hvem som sa hva, fremtoning, hygiene, annet som kan være v av betydning Tolke så s lite som mulig Dersom tolkning av situasjonen: beskrive hvem sin tolkning det er
Skadedokumentasjon Beskrive alle ferske og gamle sår, s arr, hudforandringer Bruk norske ord Størrelse angis i cm Fotodokumentasjon: lurt å ta på p avstand først og så s nærbilde. Husk målebm lebånd med på bildet Tegne skisse
Pasientforløp Hjelpemiddel for helsearbeidere Finnes snart på p hjemmesiden til St. Olavs hospital Innhold i pasientforløpet pet i EQS Oversikt over ulike roller (helsearbeider, barnevern, politi) Viktige telefoner Tips om hastegrader (spesielt ved seksuelle overgrep) Ulike utredninger som bør/kan b vurderes
Hvordan finne pasientforløp? p?
Pasientforløpet i EQS
Pasientforløp- vold/omsorgssvikt Barn mistenkt utsatt for seksuelle overgrep undersøkes først på p Barneavdelingen ved St. Olavs hospital Per i dag undersøkes barn mistenkt utsatt for vold først f i primærhelsetjenesten, rhelsetjenesten, og kan henvises for videre vurdering Ved sterk mistanke om vold mot barn bør b r det legges inn sikre barnet starte utredninger melde fra til barnevern og politi
Pasientforløp- vold/omsorgssvikt Men hva med en dårlig magefølelse lelse? Diskutèr magefølelsen med kolleger! Ikke diskutere eller informere om mistanken med foreldrene, det kan være v fare for bevisforspillelse Evt diskutere i forkant med politi/barnevern om informasjon til foreldre Husk påp helsepersonelloven
Spørsm rsmål?
Litteratur Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling- NKVTS NOVA rapport 2007: Vold og overgrep mot barn og unge Cummings et al 2014: Evaluation and Treatment of Childhood Physical Abuse and Neglect: A Review Felitti et al 1998: Relationship of Childhood Abuse and Household Dysfunction to Many of the Leading Causes of Death in Adults (ACE-studien studien) Hibbard et al 2012: Psychological maltreatment Kemp et al 2011: Abusive head trauma: recognition and the essential investigation Kemp et al 2014: Bruising in children who are assessed for suspected physical abuse Myhre et al 2007: Traumatic head injury in infants and toddlers Kellogg 2005: The evaluation of sexual abuse in children