Vedlegg nr 1 STYRINGSGRUPPENS INNSTILLING - ETABLERING AV SØNDRE BUSKERUD 110-SENTRAL IKS 1. Bakgrunn 1.1 I henhold til lov om vern mot brann m.m. er kommunene pålagt å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om brann og andre ulykker innen en fastsatt region. Dette skjer gjennom drift av 110-sentralene. Det er i tilhørende forskrift gitt detaljerte bestemmelser for virksomheten. I forbindelse med omlegging og sammenslåing av politidistrikt har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb) lagt sterke føringer for en tilsvarende omlegging av landets 110-sentraler. Det forventes fra dsb at en 110-sentral skal dekke minimum et politidistrikt. Kongsberg Brann- og redningstjeneste og Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV) var frem til 2002 vertskap for hver sin 110-sentral i Søndre Buskerud politidistrikt. Fra dette tidspunkt har 13 kommuner, som det fremkommer av forslag til vedtak, organisert sin 110-virksomhet som en del av virksomheten til DRBV. Denne virksomheten er et eget resultatområde i DRBV med et totalbudsjett i 2003 på ca. kr. 8,2 mill. og med 13,6 årsverk knyttet til virksomheten. 1.2 Det ble sommeren 2001 innledet en dialog mellom brannsjefer i regionen med det formål i fellesskap å utvikle et regionalt samarbeid for mottak av 110-meldinger og utalarmering av mannskap i sine dekningsområder. Det ble opprettet en styringsgruppe bestående av representanter for kommunene, brannsjefene, ledere av 110-sentralene og de ansatte. Formålet med arbeidet var å utrede mulig sammenslåing av 110-sentralene i Drammen, Kongsberg og Ringerike. Det skulle legges vekt på arbeidet med fastlegging av kjernefunksjoner og fordeling av tilleggsfunksjoner samt spørsmålet om selskapsform og plasseringssted for selskapets virksomhet. Styringsgruppens mandat er godkjent av de berørte kommuner. Det var ønskelig at Ringerike brannvesen skulle bli en del av samarbeidet. Dsb har støttet dette synspunkt bl.a. i brev direkte til Ringerike kommune. Ringerikeregionen har imidlertid ikke ønsket et slikt samarbeid. 1.3 Arbeidet har vært utført av den ovennevnte styringsgruppen med nødvendige undergrupper. Styringsgruppens innstilling er enstemmig og uten dissens.
Styringsgruppen har bestått av: - Magnus Røken, brannsjef i Øvre og Nedre Eiker Brann og redningstjeneste - Anders Solheim, spesialrådgiver i Drammen kommune - Sven Vassend, brannsjef i Kongsberg Brann- og redningstjeneste - Jan Toverud, avd.leder i Kongberg Brann- og redningstjeneste - Tore Rakvåg, tillitsvalgt i Kongsberg Brann- og redningstjeneste - Torgeir E. Andersen, brannsjef i Drammensregionens brannvesen IKS - Terje Ugulen, avdelingssjef i 110-sentralen i Drammensregionens brannvesen IKS - Gjermund Nymoen, tillitsvalgt i Drammensregionen brannvesen IKS - Erik Hole, varabrannsjef i Flesberg kommune - Per Fredriksen, brannsjef i Røyken Brann- og redningsenhet - Terje Pettersen, sekretær Det har vært avholdt et informasjonsmøte hvor rådmennene var invitert. De innspill som fremkom på dette møte er hensyntatt i utredningen. Styringsgruppens innstilling er enstemmig og uten dissens etter avholdt møte den 18. november 2003. 2. Alternative selskapsrettslige løsninger 2.1 Generelle utviklingstrekk 2.1.1 Dsb har uttalt at de på sikt ønsker større enheter. Dsb vil legge forholdene tilrette for ytterligere sammenslåinger av 110-virksomheter i landet. Med dagens og fremtidens kommunikasjonsmuligheter vil stedlig plassering bli av mindre betydning. Krav til bruk av ny teknologi og nasjonale kommunikasjonssystem underbygger ønske om større enheter. En slik utvikling vil etter all sannsynlighet også innebære sammenslåinger av 110-virksomhet på tvers av de eksisterende og fremtidige politidistriktene. 2.1.2 Styringsgruppen legger til grunn at sentrale myndigheter vil fatte beslutninger som vil påvirke kommunenes mulighet til selv å kunne fastlegge sin 110- virksomhet. Dette forhold tilsier at det bør etableres en virksomhet som gir en langsiktig god "posisjonering" for fremtidig utvikling av 110-virksomheten og som har konkurransekraft bl.a. til å utnytte fremtidens nasjonale kommunikasjonssystem. Det må være et mål at de deltakende kommuner skal ha størst mulig handlefrihet til selv å kunne styre utviklingen for å kunne realisere målsettingen om en løsning som har tilfredsstillende kvalitet og forutsigbarhet til en pris som er gunstigst mulig. Det foreligger slik styringsgruppen ser det, følgende alternativ til organisering av 110- virksomheten for de deltakende kommuner.
2.2 Alternativene Kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid og aksjeselskap 2.2.1 Kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid gir mulighet for interkommunalt samarbeid til løsning av definerte fellesoppgaver. Det blir i så fall opprettet et styre som tildeles avgjørelsesmyndigheten på et saklig avgrenset område. Et slikt samarbeid er ikke eget rettssubjekt og har heller ikke rettigheter og forpliktelser. Det innebærer at et slikt foretak ikke kan eie eiendeler, være arbeidsgiver eller inngå selvstendige avtaler. Et slikt samarbeid ville bli et selvstendig forvaltningsnivå på et saklig begrenset område. Styrets kompetanse ville være avhengig av avtale mellom deltakerne. Styringsgruppens vurdering. Styringsgruppen mener at interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 ikke er hensiktsmessig for en felles 110-virksomhet. Bakgrunnen for dette er at den er rettslig sett for "uforpliktende" og "uforutsigbar" ved at det lett skapes uklare myndighets- og ansvarsforhold mellom styret med ansvar for den operative drift og eierkommunene i egenskap av eiere. 2.2.2 Aksjeselskapsformen har lovbestemte regler om myndighet og ansvar for de forskjellige selskapsorgan, men er etter styringsgruppens oppfatning best egnet til næringsvirksomhet.. Styringsgruppens vurdering. Aksjeselskap er etter styringsgruppens oppfatning en mindre egnet selskapsform for selskapet. Det er viktig at eierne har en direkte løpende innflytelse i selskapets virksomhet. Ut fra de erfaringer en har med interkommunalt samarbeid løses disse best gjennom andre selskapsformer. 2.3 Alternativene vertskapsmodell, interkommunalt selskap eller annen større regional løsning Det er en av disse modellene som etter styringsgruppens oppfatning som vil bli aktuelle for fremtidig organisering av 110-virksomheten. 2.3.1 Vertskapsmodell hvor Drammensregionens brannvesen IKS er vertskap og de øvrige kommunene kjøper tjenester Dette vil være tilsvarende modell som i dag praktiseres mellom DRBV og de 13 kommunene som er tilknyttet dette samarbeidet.
Dette innebærer således kjøp av tjenester fra kommunenes side uten noen innflytelse eller ansvar for virksomheten for øvrig. Det vil pr. dags dato kunne etableres gode avtaler vedrørende en slik løsning. Styringsgruppen har lagt vekt på at en fortsatt organisering av virksomheten som del av DRBV kan innebære risiko for at virksomheten på et senere tidspunkt blir overtatt av andre 110-virksomheter på Østlandet. Bakgrunnen for dette er bl.a. at de kommuner som kjøper tjenester vil kun ha en avtalerettslig tilknytning til DRBV. Senere og bedre "tilbud" fra andre aktører vil kunne medføre at disse kommunene kjøper tilsvarende tjenester andre steder. Denne situasjonen ville skape en betydelig usikkerhet for virksomhetens langsiktighet og forutsigbarhet og vil over tid kunne skape usikkerhet for arbeidsplassene i selskapet. En vertskapsmodell legger etter styringsgruppens oppfatning derfor ikke forholdene til rette for langsiktig utvikling av et selskap som skal kunne bli et kraftsenter i regionen og som kan danne grunnlag for senere utvidelse av selskapets virksomhet. En vertskapsmodell vil også være økonomisk uforutsigbar på noe lengre sikt. Styringsgruppens vurdering. Styringsgruppen vil ikke anbefale en videreføring av vertskapsmodellen slik denne fungerer i dag. Begrunnelsen for dette er at den ikke gir alle de deltakende kommuner et aktivt medansvar og medinnflytelse i den faktiske virksomhet. Slikt ansvar og innflytelse har vært en forutsetning for de deltakende kommuner. En vertskapsmodelløsning vil, etter styringsgruppens oppfatning, være en defensiv og usikker strategi som innebærer strategisk usikkerhet for selskapets utvikling over tid. Det legges også vekt på at modellen kan innebære dyrere løsninger for kommunene på noe lengre sikt. 2.3.2 Større regional løsning Det skjer for tiden store endringer i 110-virksomheten på Østlandet uten at det pr. dags dato foreligger noen klare og endelige alternativ for kommunene. Det vil trolig være mulig å finne frem til tilfredsstillende løsninger ved at kommunen slutter seg til andre og større fremtidige regionale virksomheter. Kommunen må i dette tilfelle i større grad akseptere det som er fremforhandlet av andre og er således ikke en av premissgivere for virksomheten. Dette gir også usikkerhet med hensyn til pris som ev. skal betales for enten kjøp av tjenesten fra dette større selskapet eller ved et ev. medeierskap. Styringsgruppen mener dessuten at et arbeid for å slutte seg til en regional løsning trolig vil ha som konsekvens at både arbeidsplassene og den tilhørende kompetanse vil forsvinne fra regionen.
Styringsgruppens vurdering. Styringsgruppen finner, ut fra en helhetsvurdering, på nåværende tidspunkt ikke å anbefale at kommunen slutter seg til en større regional løsning. Bakgrunnen for dette er at det pr dags dato ikke foreligger noe klart og forutsigbart alternativ. Det legges også vekt på at en slik løsning vil gi kommunen et svakere utgangspunkt med hensyn til å kunne påvirke den fremtidige organisering av større 110-virksomheter i regionen. Et større etablert selskap vil i fremtiden kunne fremstå som en sterkere enhet for å oppnå både en best mulig økonomisk løsning og en plassering som kan sikre at kompetansen kan beholdes i regionen 2.3.3 Et interkommunalt selskap. Et interkommunalt selskap er et eget rettssubjekt og er velegnet for interkommunalt samarbeid om 110-virksomhet. Selskapsformen har organer som representerer deltakerne og som er tillagt myndighet etter loven i viktige saker. Denne selskapsformen lar seg lett tilpasse ordningen med bidrag til selskapets virksomhet fra deltakerne. Selskapsformen interkommunalt selskap sikrer reell medinnflytelse og medansvar for hver enkelt kommune og nødvendig politisk kontroll med den faktiske virksomheten. Styringsgruppen viser også til at eierkommunene har vært positive til at det stiftes et interkommunalt foretak, fordi dette sikrer et aktivt eierskap, medinnflytelse og medansvar for selskapets beslutninger gjennom deltakelse i selskapets organ. Dette sikrer at kommunene har nødvendig politisk kontroll med den faktiske virksomhet. Et interkommunalt selskap innebærer at de deltakende kommuner overfører myndighet for selskapets drift til selskapet og dets organ. Et interkommunalt selskap er en fremtidsrettet organisering av virksomheten som innebærer klare roller og ansvarsfordeling og som gir god forutsigbarhet for selskapets virksomhet. Eierkommunene vil, gjennom selskapsavtale og eierstrategi gi selskapet føringer for driften. Det vises til forslag til eierstrategi og selskapsavtale. Selskapsavtalen forutsetter en politisk gjennomgang og evaluering av selskapets drift, herunder eierstrategi og selskapsavtalens bestemmelser, hvert 4. år. Modellen er kjent for kommunene og det er lett å øke antall eiere av selskapet. Et interkommunalt selskap ivaretar fremtidige krav til omorganisering og omstilling. Det er styringsgruppens forutsetning at selskapet og dets organ skal aktivt bidra til at selskapet blir et kraftsenter i regionen for fremtidig utvikling av virksomheten. Det vises i denne sammenheng til bl.a. at det nye selskapet må være en fremtidsrettet virksomhet som er attraktiv for andre kommuner å slutte seg til på et senere tidspunkt i konkurranse med tilsvarende selskap. Det vises til at dsb i fremtiden vil vurdere ytterligere sammenslåing av 110- virksomheter.
Valg av selskapsform er således viktig for å kunne være med på å styre utviklingen for kommunen og for å sikre den beste løsningen økonomisk sett. Et selskap vil gi de beste muligheter for å beholde arbeidsplasser og kompetanse i regionen. Dsb har anbefalt at IKS selskapsformen benyttes ved regionalt samarbeid om 110- virksomhet. Styret i DRBV, mot den ansattes stemme, fattet høsten 2003 vedtak om at et interkommunalt selskap er den beste løsningen. Styringsgruppen legger vekt på dette vedtaket fordi det innebærer en faglig forankring av forslag til vedtak og de virksomhetsmessige konsekvenser et slikt vedtak har. Styret i DRBV fattet i desember 2003 et enstemmig vedtak (inkl. de ansattes representant) om å slutte seg til forslag om etablering av 110-virksomhet i samsvar med herværende forslag. Styringsgruppens vurdering. Selskapsformen interkommunalt selskap sikrer den beste posisjoneringen for kommunene til å oppnå den beste økonomiske løsning og for å opprettholde arbeidsplasser og kompetanse i regionen. Selskapsformen vil også være et virkemiddel for å være offensiv med hensyn til å kunne ta ut synergier i fremtidige sammenslåingsprosesser. Eierkommunene er derved best mulig posisjonert til å realisere kommunenes strategiske målsettinger med virksomheten. Styringsgruppen forutsetter at selskapets organ løpende søker kontakt med andre foretak for å finne frem til mer regionale løsninger som er mer kostnadsoptimale. Dette omfatter også å ha løpende kontakt for samarbeid med 113-sentraler i regionen. Styringsgruppen anbefaler at det stiftes et interkommunalt selskap for 110-virksomhet i kommunene. 2.4 Økonomiske konsekvenser Drammen Brandkorpsforening har pekt på merkostnader ved interkommunalt selskap i forhold til en vertskapsmodell. Kongsberg kommunale forening har ikke kommet med tilsvarende innspill. Styringsgruppen kan imidlertid ikke se at kortsiktige økonomiske hensyn knyttet til merkostnader ved et interkommunalt selskap i forhold til en vertskapsmodell skal tillegges vesentlig vekt. Ev. merkostnader knyttet til et interkommunalt selskap vil være marginale og vil i det vesentlige være knyttet til følgende forhold: - kostnader til styret og representantskap, antatt ca kr 150.000,- - kostnader til administrasjon o.l. er allerede innbakt i regnskapet
- innskuddskapital fra eierne foreslås frafalt slik at selskapet selv finansierer sin virksomhet. Et interkommunalt selskap vil også kunne gi økonomiske besparelser. Dette kan omfatte: - større inntektspotensialet. Mange kommunale automatiske brannalarmer er ikke tilknyttet 110. Dette kan gi økte inntekter som igjen kan innebære lavere pris for tilknytning og drift. Det er allerede dokumentert flere nye alarmer fra kommunene. - selskapsformen vil virke mer attraktiv på andre 110 sentraler som vurderer endret tilknytning. Et interkommunale selskap vil være et konkurransefortrinn. - Et interkommunalt selskap innebærer i seg selv en rasjonalisering. Det vises til at Kongsberg og Drammen tidligere hadde 20 årsverk knyttet til virksomheten. I dag er det 13,6 årsverk knyttet til denne virksomheten i regi av DRBV. Konklusjon. Styringsgruppen anbefaler at det stiftes et interkommunalt selskap for 110-virksomhet i kommunene. Styringsgruppen legger vekt på at denne selskapsform gir en langsiktig og forutsigbar utvikling av virksomheten og legger grunnlaget for å kunne oppnå lavest mulig pris med tilfredsstillende kvalitet for de tjenestene som skal tilbys. 3. Eierstrategi. Som eierstrategi forutsettes følgende forhold lagt til grunn. a) Selskapet skal sikre og synliggjøre behovet et profesjonelt, samordnet og kvalitativt bedre nødalarmeringssystem for de deltakende kommuner og befolkningen ved brann og ulykker, akutt forurensning og andre kriser gjennom et regionalt samarbeid. Selskapet skal bidra til trygghet i lokalmiljøet. b) Selskapet skal vektlegge økonomisk effektivitet. Det skal stilles krav til kompetanse, dynamikk og forandringsevne i selskapet. c) Selskapets tjenester som tilbys skal være konkurransedyktige i forhold til alternative løsninger. d) Selskapet skal legge vekt på miljøledelse, kvalitetssikring og HMS-arbeid og bidra til å ivareta det ytre miljø. e) Selskapet skal fremstå som en attraktiv samarbeidspartner. Selskapet skal være offensiv i de fremtidige sammenslåingsprosesser for å kunne ta ut synergier. Synergiene skal oppnås både med hensyn til kvalitet og økonomi. Eierne forventer at selskapets organ med utgangspunkt i ovenstående, utformer en konkret og operativ strategi i løpet av 2004.
4. Vesentlige forutsetninger knyttet til opprettelsen av Søndre Buskerud 110-sentral IKS 4.1 Formål Selskapets formålsbestemmelse fremkommer av utkast til selskapsavtale, 4. Det vil bli stilt stadig økende kvalitetskrav til 110-virksomhet. Dette tilsier at effektiv organisering og drift vil være av vesentlig betydning for å tilfredsstille kommunenes krav til virksomheten. Hovedargumentet for etablering av Søndre Buskerud 110-sentral IKS er å etablere et bedre kvalitativt nødalarmeringssystem ved brann og ulykker for de deltakende kommuner og befolkningen. Stiftelsen av selskapet skal synliggjøre ambisjonsnivået for å dekke fremtidens behov hos kommunene for profesjonell, samordnet og kostnadseffektiv nødalarmering ved brann og ulykker, akutt forurensing og andre kriser. Stordriftsfordeler synes først og fremst å være knyttet til kompetanseoppbygging i selskapets virksomhet og derved større grad av trygghet i lokalmiljøet. Dette kan etter styringsgruppens oppfatning best skje ved en regionalt samarbeid. Virksomheten vil bli tett samordnet med det operative lokale brannvesen. Sammen utgjør disse virksomheter endel av den totale beredskap i lokalmiljøet. 4.2 Lokalisering av virksomheten Søndre Buskerud 110-sentral IKS vil pr. etableringstidspunktet bli samlokalisert med brannstasjonen i Drammen, atskilt fra DRBVs øvrige virksomhet. Det skal inngås avtaler mellom selskapet og Drammen kommune vedrørende dette leieforholdet. Det er etablert kontakt med Sykehuset Buskerud HF vedrørende felles lokalisering med 113 virksomhet. Dette arbeidet forutsettes videreført av selskapets organer. 4.3 Utstyr Alt utstyr, inventar, dataprogram og materiell fra DRBV i Drammen vil bli overført til Søndre Buskerud 110-sentral IKS. Fra etableringstidspunktet skal selskapet være eier av de nevnte eiendeler. Nødvendige avtaler vil bli inngått i denne sammenheng. 5. Representantskap, styre og daglig leder
5.1 Representantskap Hver kommune skal ha en representant i representantskapet med personlig vararepresentant. Alle kommunene skal ha stemmeantall i henhold til sin relative andel av befolkningen i de eiende kommuner. Det er representantskapet som er selskapets øverste organ og som derved er det overordnede organ for en lang rekke viktige beslutninger. Det forutsettes at politisk innsyn og kontroll skjer gjennom representantskapet og vedtatt eierstrategi. Representantskapet skal samordne de økonomiske føringer fra deltakerkommunene. Det er forutsatt at representantskapets møter skal holdes for åpne dører hvis representantskapet ikke beslutter noe annet. 5.2 Selskapets styre Representantskapet velger selskapets styre. Styret skal bestå av 6 medlemmer. 1 av medlemmene med varamedlem velges av og blant de fast ansatte. Det forutsettes at det er selskapets virksomhetsmessige utfordringer som er avgjørende for styrets sammensetning og kompetanse. 5.3 Daglig leder Daglig leder betegnes daglig leder og vil ha ansvaret for selskapets daglige virksomhet. 6. Ansettelsesgaranti og pensjonsforhold Etableringen av Søndre Buskerud 110-sentral IKS vil omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse. Med hensyn til ansatt personell som pr tidspunkt for etablering av selskapets virksomhet er ansatt i tidligere 110-virksomhet i Drammen, samt en medarbeider knyttet til tidligere 110- virksomhet i Kongsberg, synliggjøres disse ansattes rettigheter og forpliktelser gjennom en trygghetsavtale. Denne trygghetsavtalen er inngått mellom dagens arbeidsgivere, DRBV og Kongsberg Brann- og redningstjeneste og de ansattes organisasjoner. Det vises det til vedlagte avtaleforslag. Eierne forutsetter at selskapets organer inngår avtale i samsvar med vedlagte trygghetsavtale.
Styringsgruppen forutsetter at selskapets organ inngår relevante samarbeidsavtaler med tilknyttede brannvesen for å sikre faglig tilknytning og fremtidig rekruttering 7. Eierandel og ansvarsfordeling Eierandel og ansvarsfordeling vil bli fordelt i samsvar med kommunenes relative andel av befolkningen i de deltakende kommuner i selskapet. 8. Innskudd og lån De deltakende kommuner forutsettes ikke å bidra med innskudd til selskapet. Søndre Buskerud 110-sentral IKS har i henhold til lov om interkommunalt selskap anledning til selv å oppta lån. Det vises til selskapsavtalens 12. Rammen er satt til kr 4.000.000,-. 9. Tidspunkt for start av virksomheten Søndre Buskerud 110-sentral IKS skal være etablert og i drift fra 1. april 2004. 10. Etablering Den enkelte kommune vil ha et ubegrenset eieransvar for kommunens eierandel, slik dette fremkommer av selskapsavtalen.