1 1 Det grønne skiftet

1 1 Det grønne skiftet

3 3 Det grønne skiftet Foto: Odd Magne Kvålshagen

Det grønne skiftet 4 Togradersmålet er fremdeles oppnåelig på veien mot fornybarsamfunnet Det er fremdeles slik at utslippene globalt øker, men storstilt utprøving av ny teknologi gjør at togradersmålet fremdeles er synbart i horisonten. Det internasjonale energibyrået (IEA) gjør årlig opp status for klodens kurs med hensyn til å klare målet om maks 2 C global oppvarming. I rapporten «Energy Technology Perspectives» viser de at omstillingstakten for å nå de klimapolitiske målsetningene er for svak, men at det finnes lyspunkter. På fornybar energi sørger ny vannkraft, sol- og vindenergi for at utviklingen er i rute på verdensbasis, men det går fremdeles for sakte i OECD-landene. IEA peker på at det er behov for forsterket innsats på energieffektivisering både i industrien og i bygg og at selv om biler blir mer energieffektive går utrullingen av elbiler og hybridbiler for sakte. Det gledelige i IEA sine beregninger er at investeringer i energiomlegging lønner seg. Frem mot 2050 har de beregnet at investeringene vil gi nesten tregangen igjen i reduserte kostnader. Hvorfor skal vi realisere det grønne skiftet og bevege oss mot fornybarsamfunnet? Svaret er like enkelt som veien er vanskelig. Velger vi den fornybare veien vil vi oppnå bedre klima, bedre energisikkerhet, bedre helse og mindre fattigdom. Kostnadene for et slikt skifte vil ikke være høyere enn alternativet med fortsatt satsing på fossil energi. gjøre en forskjell, når vi stadig nye mål innenfor disse områdene. 2013 var en milepæl for oss. Sammen med kundene våre reduserte vi energiforbruket mer enn noen gang før, vi solgte mer fornybar energi enn noen gang før, og vårt engasjement for elektrifisering av transportsektoren gjennom snart åtte år fikk et stort gjennombrudd i 2013. For fire år siden tok vi sammen med Oslo kommune initiativet til en nasjonal infrastruktur for hurtiglading av elbil, og den voldsomme veksten i elbilsalget gjennom 2013 har nå ført til at infrastrukturen bygges. Som menneske, pappa og bedriftsleder skulle jeg ønske jeg kunne gjøre mer for å bidra til et grønt skifte og en rask vei inn i fornybarsamfunnet. Men jeg er stolt og glad for at jeg hver dag sammen med kolleger, kunder og samarbeidspartnere får ta del i dette viktige arbeidet. Strøm fra Ishavskraft er tappet direkte fra vår friske og mektige natur. Enorme krefter som bremses ørlite grann og føres inn i ledningsnettet som vever samfunnet sammen. Omsorg for omgivelsene ligger dypt i oss mennesker, det er slik vi har levd i tusener av år. Av og med naturen. Noe er for viktig til å tukles med. Derfor selger vi fornybar energi. Åtte år er gått siden EUs fornybardirektiv så dagens lys. I løpet av disse årene har vi i Ishavskraft forsterket vårt arbeid med å gjøre det vi kan for å forsterke de tre fokusområdene i direktivet; Mer fornybar energi inn i kraftsystemet Mindre utslipp av CO2 Mer effektiv utnyttelse av energi Sammen med engasjerte og entusiastiske medarbeidere, miljøbevisste kunder og samarbeidspartnere som ønsker å Bjarne Sætrum Administrerende direktør

Foto: Christer Dahlslett

Tok grep om energibruken 6 Med stort fokus på energieffektivisering har Balsfjord kommune bygd opp en verdifull spisskompetanse, samtidig som arbeidet har gitt vesentlige bidrag for kommuneøkonomien. Nå ønsker de å dele sine erfaringer med andre. Målbare tiltak Tiltak som settes i gang, må både være målbare og ha en bred forankring i arbeidsgruppen. Man må våge å spørre alle direkte om de stiller seg bak beslutningen om å innføre nye systemer, og at de faktisk vil ta i bruk dette. For min del var det avgjørende at gruppen av vaktmestere adopterte systemet, og ble aktive operatører. Vår måte å organisere dette arbeidet på har i alle fall fungert for oss. Jeg som etatsleder rapporterer til administrasjonen, så sørger vaktmesterne for å drifte systemet og rapportere til meg. Vi fant det hensiktsmessig å oppnevne en stilling som energileder, og denne ble rekruttert internt blant våre vaktmestere. Enhetsleder Leif Kristiansen i Balsfjord kommune Aktiv energiledelse - Det begynte i 2010, forteller Leif Kristiansen. Jeg var nytilsatt enhetsleder av byggforvaltning i Balsfjord kommune, og tok fatt på jobben med en befaring på de ulike kommunale byggene. Her kunne jeg slå fast at det var mye å hente på energieffektivisering. Samtidig kom jeg i kontakt med Ishavskraft, som kom på besøk og demonstrerte Forbruksreduksjon, deres system for energioppfølging. Effektive systemer er nøkkelen for å få på plass korrekte målinger, og Forbruksreduksjon hadde definitiv potensial. Etter en intern prosess i kommunen kunne vi samme høst installere de første målerne. I Ishavskraft har vi en dedikert samarbeidspartner som har lagt mye til rette for oss. De har vist oss veien, og gitt oss mange råd underveis. Kamp mot toppene Det første vi bestemte oss for var å sette inn tiltak som var enklest å hente ut gevinster på. Vi så på de byggene som utmerket seg mest negativt, og satte inn ressurser på å effektivisere energibruken. Vi så på faktorer som oppvarming og lys og til og med hvilken effekt det hadde at en mengde pc-er ble slått på samtidig. I vårt tilfelle gjaldt det å fordele energibruken, og unngå de store peakene. Vår kamp den første tiden var mot disse effekttoppene da effektleddet på nettleien blir beregnet etter de høyeste toppene. Vi klarte å utjevne disse ved å fordele energibruken over et noe større tidsrom. Brukerinnstillinger Våre bygg er forskjellige, de dekker ulike brukergrupper og er bygd innenfor et større tidsrom. Ved å kartlegge bruken av de enkelte byggene, så etablerte vi en brukerstyrt energiprofil. Kort fortalt betyr det at vi reduserte energibruken når bygget ikke var i bruk.

7 Tok grep om energibruken Energioppfølgingssystemet Forbruksreduksjon gir full kontroll i ett skjermbilde Forankring i ledelsen I Balsfjord kommune rapporterer vi energibruk mot budsjett, og kan se effekter av innførte tiltak på bunnlinja. På samme måte ser vi også hvor sårbare enkelte bygg er når kulda setter inn. Ved å kunne peke på de egentlige årsakene til høyt forbruk har vi fått gjennomslag fra administrasjonen for å foreta direkte investeringer som har redusert energiforbruket. Åpne systemer Våre vaktmestere har ansvaret for sine bygg, men vi har valgt å kjøre åpne anlegg. Vår erfaring er at alle passer på hverandres bygg, og er raskt ute med å varsle dersom man oppdager unormalt energiforbruk. Dersom et bygg leies ut på kveldstid uten at det er gitt beskjed om på forhånd, vil aktiviteten der medføre at vi registrerer det i systemet og forholdet sjekket opp. Med dette fokuset kan vi tidlig oppdage feil som forårsaker ekstra forbruk, slik at vi kan utbedre det raskt uten at det medfører ulemper for brukerne, eller unødvendig høyt energiforbruk over tid. Tiprosentmålet Vi har i fellesskap med energileder og vaktmesterne satt oss et nytt energimål. Til tross for de tiltakene som allerede er igangsatt, så mener vi at vi ytterligere skal klare å redusere energiforbruket med nye 10 %. Det er selvfølgelig utfordrende å hente nye gevinster, men vi mener at vi har en vinneroppskrift på dette. Gjennom å lage gode rutiner og gi bedre informasjon skal vi øke bevisstheten hos brukerne, og invitere til samarbeid. Gjennom rutiner som oppstart av forbruk og effektiv lufting av rom er det fortsatt mulig å skape en energieffektivisering. Vi har også målt bruken av varmtvann, og ser at forbruket i dag ikke er så høyt som tidligere. Dette betyr at vi kan bytte ut våre mange 600 liters varmtvannstanker med mange varmekolber, med moderne 200 liters tanker med færre og mer effektive varmekolber. Dette kommer til å redusere effektleddet ytterligere. Vi har også oppdaget at bruk av ved på kalde dager både er rimeligere og mer sosialt på våre eldrehjem. Andre tiltak som vil bli gjennomført er innfasing av bevegelsessensorer for lys, samt utskifting av eldre termostater. I tillegg ser vi for oss en konvertering til en varmepumpeløsning som vi har sterk tro på skal gi oss en energigevinst. Målet vårt er at alle bygg skal oppnå en forbruksreduksjon. Stolt etatsleder Vi har vaktmestere som gjør en fabelaktig jobb. Jeg er oppriktig stolt over det engasjementet de legger ned i jakten på unødvendige kilowattimene, og hvordan de står på for å optimalisere driften og energibruken av de ulike byggene. Jeg ønsker å legge til rette for ytterligere kompetanseheving, og håper at vi skal kunne sende gjengen på kurs i nær framtid. Vi har helt sikkert mye å lære, og etterlyser et forum hvor fokuset går på energieffektivisering på kommunale bygg. Mange operatører har mye kunnskap om emnet, men min påstand er at denne kunnskapen må kunne deles blant flere. Vi ønsker å stille våre erfaringer tilgjengelig for kommuner som ønsker å starte arbeidet med å ta kontroll over energibruket, vi vet at det lønner seg. Det ser vi hver dag.

Foto: Gaute Bruvik

8 Kraftmarkedet Når klimaet er i endring, synliggjøres dette på flere måter. Værmessig har vi vært vitne til at været blir villere og stadig mer ødeleggende gjennom flere flommer, unormale temperaturer og mye vind. 2013 var på ingen måte noe unntak. Nærmere 200.000 personer ble berørt da en mengde husstander mistet strømmen under herjingene til Hilde og Ivar på slutten av året. På Østlandet kunne vi også følge den dramatiske storflommen tett på, og evakuering av områder som var rammet av flom også i 2011. 2013 ble en særdeles varm sommer i Finnmark. Vardø radio hadde aldri registrert høyere temperaturer i sin lange måleperiode. Likevel falt det 110 % nedbør sammenlignet med normalen, som plasserte året på en 20. plass med hensyn til nedbør (2011 troner øverst med 130 % av normalen). Størst døgnnedbør hadde Lurøy i Nordland med hele 156 mm den 11. desember. Til sammenligning var dette nesten halvparten av nedbøren som Karasjok hadde i løpet av hele 2013! Totalt sett ble gjennomsnittstemperaturen landet sett under ett 1,0 grad over normalen. Været har stor innvirkning på kraftprisene i Norge ettersom vi henter ut mesteparten av vår energi gjennom vann- og vindkraft. 2013 gikk over i historiebøkene som et relativt mildt og vått år, og dette ga en systempris som endte på 29,7 øre/kwh. 2012 var på sin side ekstremt våt og mild, og ga på sin side en systempris på 23,4 øre/kwh. Til sammenligning var 2011 et tørt og kaldt år, og endte på 36,7 øre/kwh. Det var mindre snø enn normalt, og en nedbørfattig juli bidro til at vannkraftprodusentene hadde god kontroll på sine magasiner. Vi kunne derfor holde en stabil spotpris gjennom andre og tredje kvartal. Noe høstregn av betydning kom ikke før i november, men da resulterte flere uker med nedbør og milde temperaturer i lavt forbruk og relativt lave spotpriser. Grunnet svakere utsikter i norsk økonomi ble den norske kronen svekket markant mot euro i 2013. Dette medførte at vi måtte betale mer for kraften i kroner og øre enn om valutakursen hadde holdt seg stabil. Prisene på europeisk kull falt jevnt gjennom hele 2013 grunnet lavere etterspørsel, og svak økonomisk vekst i de fleste industrilandene. Vi ser også en avtakende vekst i flere fremvoksende økonomier, noe som først merkes på etterspørselen etter billig kull. Dette har ført til et enormt gap mellom tilbud og etterspørsel, og dermed et rekordlavt nivå på kullprisen. Lave kostnader for de nordiske kullkraftverkene har igjen bidratt til å holde kraftprisene nede. Framtidsutsiktene for vår egen økonomi og verdensøkonomien tilsier ikke økt forbruk av kull, og vi ser derfor for oss lave kraftpriser i lang tid fremover. Selv om gjennomsnittsverdiene for 2013 ser ganske normale ut, så opplevde vi store forskjeller når vi ser på de enkelte månedene. En uvanlig mild inngang til 2013 gjorde at vi hadde et lavt strømforbruk, og dette holdt seg ut februar. Først i mars meldte kulden sin ankomst, og i påfølgende måned kunne vi notere den høyeste gjennomsnittlige månedsspotprisen for året. Ekstremværet Geir vasket innover landet i juni, og vi fikk en av de absolutt våteste junimånedene noensinne.

Foto: Shutterstock

11 Alta Svømmeklubb sikter mot toppen Alta Svømmeklubb er et av mange lag og organisasjoner som nyter godt av Ishavskraft sin sponsorpott. I 2013 gikk Ishavskraft inn som hovedsponsor for svømmeklubben, og nå finsikter klubben seg inn mot jr.-nm på hjemmebane i 2015. Fosser framover Alta Svømmeklubb har siden 2010 hatt en formidabel sportslig utvikling, forteller hovedtrener Tom Eirik Olsen. Mens det for få år siden var nærmest null aktivitet i klubben, er situasjonen en helt annen i dag. Av en total medlemsmasse på ca. 350 medlemmer så har vi i dag har vi ca. 35 aktive konkurransesvømmere i vår ungdomsgruppe. Veldig mye av æren må selvfølgelig tilskrives at vi har fått et suverent anlegg i Nordlysbadet, samtidig som klubben har lyktes med å få på plass en god organisasjon med tillitsvalgte, trenere og instruktører. - Arbeidet som legges ned her i Alta har blitt lagt merke til langt utenfor fylkesgrensene, og har nå blitt kronet med tildeling av Jr.-NM i 2015, som vårt neste store arrangement. Gir tilbake Det er viktig for klubben å kunne være synlig for våre samarbeidspartnere, og et NM på hjemmebane gir oss en fin mulighet til å profilere våre samarbeidspartnere for et stort publikum. Et slikt arrangement samler rundt 600 svømmere, og vil forhåpentligvis også gi gode ringvirkninger for et lokalt næringsliv når startskuddet går i Alta i november 2015. Idrettsbyen Alta Alta er en idrettsby, det har nok de aller fleste fått med seg. Selv om fotball og håndball er de største idrettene, så har Alta svømmeklubb fått en naturlig plass i idrettsbildet. Vi har lyst til å berømme både Altaposten og Finnmark Dagblad for sine aktive sportsredaksjoner, og for at de er flinke til å se hva som rører seg i et aktivt og omfattende idrettsliv. Vi har fått mange, og gode oppslag - og ser at media er en utrolig viktig støttespiller. Selv om det er lett at små idretter havner i skyggen av de store, så blir gode sportslige resultater lagt merke til, og løftet fram. Viktig samfunnsjobb skaper rekruttering Alta svømmeklubb arrangerer regelmessige svømmekurs for barn. Dette er et populært tiltak som i 2013 samlet totalt 80 barn, forteller Olsen. Med de begrensningene flere skoler dessverre opplever når det gjelder tilgang til nok bassengtimer, så er vårt tilbud et viktig supplement for svømmeopplæring til barn. Svømmekursene er viktige i flere sammenhenger. Klubben skaper selvfølgelig noe inntekter gjennom å arrangere disse, men viktigst av alt er at vi gjennom å legge til rette for en lystbetont opplæring skal skape en mestringsfølelse i vannet som skal få barn til å ønske å svømme mer. Vi er overbevist om at vi kunne ha fulltegnet mange ekstra kurs, dersom vi markedsførte disse litt mer aktivt. Når vi har landet på det antall kurs vi har, så handler det også i stor grad om at vi må øke eget støtteapparat for å kunne ta imot flere barn. Tilpasset svømmeopplegg For oss som klubb er det viktig å få fram at vi legger til rette for sportslig utvikling innenfor en sosial ramme. Det skal være lystbetont å komme på trening, og det er vår målsetning at barna skal ha gode opplevelser både i og utenfor bassenget. Mestring, og det å kunne utfordre seg selv gjennom å bryte noen barrierer tror vi fremmer egne ambisjoner. Imidlertid vil det alltid være utøveren selv som definerer sine grenser, og hvor mye treningsarbeid han eller hun vil legge ned. Vi kan si noe om målsetingen stemmer overens med treningsinnsatsen, så blir det opp til utøveren selv hva vedkommende vil justere på. Med Ishavskraft på laget Ishavskraft er en målbevisst organisasjon, som helt fra starten av har hatt en ambisjon om å gjøre en fordelaktig jobb for for sine kunder, eiere og ansatte, og å fremme landsdelen vår på en stolt måte. Dette har de også gjennomført på en overbevisende måte. Dette er verdier vi som klubb også deler, og som vi håper vi også vil lykkes med gjennom å skape gode relasjoner både innad i klubben, og utad til foreldre og andre samarbeidspartnere og som gode ambassadører for Alta, avslutter Tom Eirik Olsen.

Ishavskrafts kulturstipend til lovende multikunstner 12 Sondre Pettersen fra Tromsø ble i mars 2013 tildelt Ishavskrafts første kulturstipend. Det nyopprettede stipendet er en hyllest til den brede kultursatsningen som foregår i nord, og skal stimulere til utvikling av nye, unge talent innenfor kulturnæringen. Glad vinner - Dette er en drøm som går i oppfyllelse! Nå kan jeg legge ut på turné og kjøpe utstyr jeg bare har drømt om, fortalte en gledesstrålende Sondre Pettersen. Unggutten fra Tromsø fikk overrakt stipendet på kr 50 000 fra markedsdirektør Stig A. Hanssen i Ishavskraft, samt et kunstverk som synlig bevis på stipendet. - Dette varmer utrolig mye, og er en skikkelig inspirasjon til å satse videre uttalte vinneren. Spennende bakgrunn Sondre har i løpet av sine 22 år rukket å markere seg som en allsidig og scenevant artist. Allerede som 15-åring deltok Sondre på Melodi Grand prix jr. Den musikalske bakgrunnen har han fra musikklinja ved Kongsbakken videregående skole, og Toneheim folkehøgskole. Nå studerer Sondre ved jazzlinja på NTNU i Trondheim. Talentfull multikunstner Sondre markerer seg med et bredt repertoar, og virker å kle rollene som vokalist, musiker, komponist og skuespiller like naturlig. Vi er imponerte over måten han løste rollen som Oskar i Hålogaland Teaters oppsetning av Blikktrommen en rolle Sondre ble plukket ut til blant mange utfordrere. På Trøndelag Teater har han vært både musiker og innehaver av hovedrollen i «Hundre Hemmeligheter» på storscenen. Forestillingen vant to Heddapriser for «Beste barne- og ungdomsforestilling» og «Beste audiovisuelle design». Videre i 2014 skal Sondre blant annet turnere med stykket «Hundre Hemmeligheter» med Riksteateret, og debutere med singelen «Når æ våkne» med bandet Dröm gjennom plateselskapet Impeller. Liv og røre For Ishavskraft er det meningsfylt å kunne hjelpe fram unge utøvere som gjennom sitt talent ønsker å gjøre sitt kulturuttrykk til en levevei. Vi ønsker å bidra til å skape liv og røre i lokalmiljøet, og nettopp det er årets vinner et glimrende eksempel på. Når vi kjenner til hans imponerende repertoar kan vi trygt si at vi kommer til å både se og høre mer til denne aktive multikunstneren i årene som kommer!

13 Ishavskrafts kulturstipend til lovende multikunstner Foto: Carl Christian Lein Størmer

James Waithaka er trener for fotball laget OGSY Foto: Langpasning til Afrika

15 Meningsfylt Langpasning til Afrika Marianne Haugvik Hanssen rørte ved noe godt i oss alle da hun inviterte næringslivet og privatpersoner i Alta til å bli med på en skikkelig langpasning til Afrika. Etter å ha hørt hennes begrunnelse var det et enkelt valg for Ishavskraft å bli supporter. Studietur til Nairobi Det begynte i forbindelse med skoleåret 2009/2010 på Sagavoll folkehøgskole. Marianne var på en femukers studietur i Kenya, Rwanda og Uganda. I Kenya kom hun i kontakt med trener James Waithaka og fotballaget OGSY. Waithaka hadde startet fotballaget i 2002, og rekrutterte i hovedsak sine spillere blant fattige alenemødre i Mathareslummen i Nairobi. James sin uegennyttige innsats for å bedre disse unge kvinnenes levevilkår, og kanskje snu deres skjebne, ga inspirasjon til Marianne om å starte en innsamling. Hun ville hjelpe James med å finansiere hans arbeid, og hjemme i Alta visste hun at hun ville møte engasjement og giverlyst. Marianne delte sine tanker med damelaget til Alta IF fotball der hun selv har vært spiller, og fikk umiddelbar støtte. Langpasning til Afrika var blitt en realitet, og den 23. januar 2010 ble Alta IF det første vennskapslaget til OGSY. Lokal støtte og forankring Alle sponsorer og samarbeidspartnere til damelaget til Alta IF ble kalt inn til et møte der det ble presentert et opplegg hvor man med å bruke idretten som brobygger med å kunne kanalisere midler direkte inn i en konkret spillegruppe. Midlene skulle brukes til å gi jentene i OGSY nye muligheter. Muligheter til å bedre helsetilstanden, skolegang og studier, mulighet til arbeid og egen inntekt og sist men ikke minst, mulighet til et trygt hjem for jentene og deres barn. I møte med Marianne og damelagets spillere skjedde det magi. I løpet av de fire årene prosjektet har løpt, er det totalt samlet inn nærmere 1,6 millioner kroner! Fra å stå ovenfor en trøstesløs skjebne i Mathareslummen, har spillerne i OGSY nå fått et verdig liv. De har utsikter som gjør at framtiden er trygg for dem selv og deres barn. Det dette prosjektet signaliserer sterkere enn noe annet, er at vi som enkeltmennesker er i stand til å utgjøre en stor forskjell. - Vi er i stand til å endre skjebner. Det gjelder bare å bry seg. James Waithaka sa det veldig enkelt; fattigdom er ikke permanent. Engasjerte Ishavskraft Langpasning til Afrika gir både enkeltmennesker, bedrifter og organisasjoner muligheter til å bidra. - Ishavskraft har vist at de som organisasjon har et sant engasjement som går på å skape forbedringer gjennom forandring. De tok tidlig en aktiv rolle, og gikk inn som hovedsupporter i Langpasning til Afrika. Gjennom dedikerte ansatte bekreftes dette engasjementet, og som samtalepartnere underveis har de bidratt med innspill, tanker og ideer helt siden oppstarten i 2010. Prosjektene Alta Village i Kenya er nå ferdigstilt. Dette er en liten landsby som er bygget opp utenfor Nairobi og består av totalt tjue boenheter. I tillegg til gode og trygge boforhold, dyrker jentene diverse frukt og grønnsaker på området. De har også om lag tusen høns, som vil gi dem stabile inntekter i tida framover ved salg av egg.

Meningsfylt Langpasning til Afrika 16 Alta Kindergarten er under oppbygging, og vil være barnehage for Alta Village og lokalsamfunnet. Rundt 400 000 kr. av de innsamlede midlene er øremerket dette byggeprosjektet. Byggingen er godt i gang, og barnehagen vil stå ferdig i løpet av 2015. Alta Kindergarten vil også stå for arbeidsplasser for noen av jentene i OGSY. Dette prosjektet vil være en viktig lokal brobygger, og øke toleransen i lokalsamfunnet da barnehagen vil samle barn på tvers av etnisitet. TINE fotballskole startet opp i 2011 og er en årlig begivenhet. Fotballskolen samler barn fra Mathareslummen til fotballfest. I tillegg til selve fotballfesten, sørger OGSY for å bringe på banen viktige temaer knyttet til barnas vanskelige hverdag, og den kriminaliteten de fleste barna lever tett på. Prosjektet blir møtt med positivitet, og gjennomføres i samarbeid med Norges Fotballforbund. Veien videre Langpasning til Afrika er viktig. Det er viktig fordi nye midler vil være med på å opprettholde og utvikle OGSYs rolle som lokal pådriver. OGSY bringer lys inn i en mørk del av samfunnet, og endrer skjebner gjennom sitt engasjement. OGSY gir deg og meg muligheten til å vise medmenneskelighet og nestekjærlighet, og gjennom å støtte stiftelsen er vi med på å skape bærekraftig utvikling. Det drivende engasjementet og lysten til å skape en ny framtid for andre er fortsatt den viktigste drivkraften for OGSY, også etter at de selv flyttet ut av slummen. De fortsetter å hjelpe til der de ser at nøden er stor, og de har både visjoner og drømmer om å utvikle Alta Village til å ta flere barn og unge under vingene etter hvert som økonomien tillater det. Ved å kunne vise til resultater og suksesshistorier underveis, har stiftelsen fått en anerkjennelse som styrker muligheten for at andre ildsjeler kan få igangsatt tilsvarende prosjekter andre steder. Langpasning til Afrika takker enkeltpersoner, bedrifter og kommuner for viktige bidrag, og håper på videre støtte til arbeidet. Foto: Langpasning til Afrika Ildsjelen Marianne Haugvik Hanssen sammen med noen av beboerne i Alta Village

17 Det grønne skiftet Foto: Gaute Bruvik Virksomheten Ishavskraft er en av landets ledende kraftleverandører med fokus på fremtidsrettede energiløsninger og fornybar energi. Selskapet er Nord-Norges største kraftleverandør og ledende innen forvaltning av konsesjonskraft. Med mål om lønnsom vekst innen kjernevirksomheten jobbes det kontinuerlig med forbedring og effektivisering av prosesser, god kostnadskontroll og forsterkede kunderelasjoner. Ishavskraft har gjennom sin satsing på fornybar energi og Forbruksreduksjon forsterket sin markedsposisjon ytterligere i 2013, spesielt i bedriftsmarkedet. Selskapets fokus på kundetilfredshet og miljøriktige løsninger gjør Ishavskraft til en attraktiv og foretrukket kraftleverandør nasjonalt. Våren 2013 gikk Ishavskraft av med seieren i Nordens største blindtest av kundesentre for andre år på rad. I skarp konkurranse med landets største kundesentre vant selskapet prisen for energibransjen. Ishavskraft utøver sitt samfunnsansvar gjennom å fokusere på bærekraftige og fremtidsrettede løsninger for energi, god miljøledelse og etisk handel. I tillegg bidrar selskapet aktivt med sponsorater og støtte til kultur og idrett, spesielt rettet mot barn og unge i Finnmark og Troms. Ishavskrafts handelsbord for fysisk og finansiell krafthandel er sentralt i selskapets virksomhet. Her forvaltes kraftporteføljene for Ishavskraft og selskapets kunder. Blant de største kundene finner vi kraftselskaper, hotellkjeder og om lag 100 kommuner. I et kraftmarked som blir stadig mer komplekst og utfordrende, vil et kompetent handelsmiljø være en viktig faktor for videre utvikling og vekst i Ishavskraft. Ishavskraft har kontor i Alta og Tromsø med til sammen 35 ansatte. Selskapet har dyktige og motiverte medarbeidere med omtanke for kundene og miljøet. Med engasjement og entusiasme jobber de ansatte i selskapet for å påvirke samfunnet til riktig bruk av energi til fordel for miljøet. Ishavskraft har i 2013 arbeidet aktivt for å skape tillit og innhold i visjonen om å være; den foretrukne kraftleverandøren i Norge ditt miljøvalg. Siden 2007 har Ishavskraft hatt et engasjement for bruk av fornybar energi i transportsektoren, blant annet gjennom

Foto: Odd Magne Kvålshagen

19 Årsberetning 2013 samarbeid med Elbilforeningen. I 2010 tok selskapet i samarbeid med Oslo Kommune initiativet til en nasjonal infrastruktur for hurtiglading av elbil, med prosjektet Ishavsveien. I 2012 åpnet Ishavskraft en korridor av hurtigladere mellom Oslo og Svinesund, deriblant verdens første universelle hurtigladested der alle ladeteknologiene var representert. slag i kullprisen da kull er det billigste brenselet til elektrisitetsproduksjon og dermed tett linket mot industrialiseringen av utviklingsland. På samme tid er tilbudet fra de store kulleksportørene robust. Dette har ført til et enormt gap mellom tilbud og etterspørsel, og har sendt kullprisen til rekordlave nivåer. Lave kostnader for de nordiske kullkraftverkene har igjen bidratt til å holde kraftprisene nede. Ishavsveien AS ble etablert i 2013 med Ishavskraft som eneste eier, og i løpet av høsten ble selskapet solgt videre. Det var på tide å gi stafettpinnen videre til aktører med et industrielt fokus på å bygge og drifte en slik infrastruktur. Ishavskraft vil fortsatt tilby fornybar energi til elektrisk mobilitet og engasjere seg i prosjekter som bidrar til at Norge innfrir forpliktelsene i fornybardirektivet. Markedssituasjonen Gjennomsnittlig systempris for 2013 var 29,66 øre/kwh. Til sammenligning var prisen 23,36 øre/kwh i 2012. Inngangen til 2013 var unormalt mild og dette bidro til å holde forbruket nede. Først i mars meldte kulden sin ankomst, og april ble den måneden med høyest gjennomsnittlig spotpris. Mindre snø enn normalt og en uvanlig nedbørsfattig sommer gjorde at vannkraftprodusenter hadde god kontroll på vannet og at spotprisen holdt seg stabil gjennom andre og tredje kvartal. Høstregnet lot vente på seg i 2013 og først ved inngangen til november måned kom det nedbørsmengder av betydning. Regnet ga påfyll til vannmagasinene i flere uker og spesielt milde temperaturer holdt forbruket lavt og spotprisene nede. Svakere utsikter i norsk økonomi førte til at den norske kronen svekket seg markant mot euro i 2013. Dette gjør at vi må betale mer for kraften i kroner og øre enn vi hadde gjort dersom valutakursen hadde vært på samme nivå som året før. Prisen på europeisk kull falt jevnt gjennom hele 2013. Årsaken til dette er lavere etterspørsel som følge av svak økonomisk vekst i de fleste industrilandene. Veksten er også avtakende i flere fremvoksende økonomier. Sistnevnte faktor gir ofte store ut- Miljø Miljøengasjementet er en sentral del av selskapets strategi og Ishavskraft har tidlig valgt å engasjere seg på flere områder. Ishavskraft ønsker å bidra til at kundene gjør bevisste miljøvalg både med hensyn til energieffektive løsninger og bruk av fornybar energi. Selskapet hjelper sine bedriftskunder med å kartlegge, dokumentere og bli bevisstgjort sin energibruk fra alle energibærere. Kunnskapen benyttes til å redusere energibruken i konseptet Forbruksreduksjon. Ishavskraft selger bare fornybar energi fra nordnorske produsenter til sine privatkunder. Under produktparaplyen «Blå Kraft fra luft og vann», får kunder i hele landet tilbud om ren kraft med opprinnelse i nord, fra Ishavskraft. Med rådgivning, kompetanse og fremtidsrettede løsninger skal Ishavskraft fortsatt være med å påvirke kundenes adferd til det beste for både kundene selv og miljøet. Selskapet har i flere år vært sertifisert som Miljøfyrtårn. Dette innebærer blant annet nøye måling og rapportering av avfallsmengder, CO2-utslipp i forbindelse med reiser, strømforbruk i kontorlokalene og innkjøp av papir m.m. Alle deler av Ishavskrafts daglige drift skal være gjennomtenkt når det gjelder miljøhensyn, de ansatte bruker for eksempel videokonferanseutstyr i sin daglige møtevirksomhet. Selskapet er fremdeles den eneste kraftleverandøren i Norge med trippel sertifisering etter internasjonal standard innen miljø (ISO 14001), kvalitet (ISO 9001) og HMS (OHSAS 18001). Ishavskraft har vært ISO-sertifisert innenfor de tre standardene siden 2010, og ble resertifisert for første gang i 2013.

Årsberetning 2013 20 Fortsatt drift og fremtidig utvikling Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift jfr. Regnskapslovens 4-5, og styret bekrefter at vilkårene for dette er oppfylt. Kredittrisiko Det er etablert rutiner for kredittvurdering som tar sikte på å begrense motpartsrisiko. Risikoutsatt fordringsmasse er i hovedsak knyttet til omsetning av kraft til privatkunder og bedrifter. Ishavskraft har en kompetent organisasjon og et godt og nært samarbeid med selskapets eiere. Styret ser positivt på selskapets utvikling og mener det er lagt et godt grunnlag for fortsatt finansiell og industriell vekst. Finansiell risiko Virksomheten til Ishavskraft er eksponert for ulik risiko. Følgende områder er etter styrets vurdering av betydning for å bedømme risiko knyttet til foretakets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og fremtidige resultater: Kraftprisrisiko Selskapets hovedvirksomhet er salg av strøm til kunder i Norge og denne virksomheten utsetter selskapet for risiko knyttet til fremtidig kraftpris. Endringer i innkjøpsprisene, variasjoner i kundenes forbruk samt en tøff konkurranse i sluttkundemarkedet, medfører en betydelig risiko. Når det gjelder omsetning av kraft i sluttbrukermarkedet, vil alle salgskontrakter som ikke er basert på spotpris eller variabel pris ha et prissikret innkjøpsvolum. Operativ risiko I tillegg til de risikofaktorene som er nevnt ovenfor vil selskapet også være eksponert mot følgende operative/forretningsmessige risikofaktorer: Utvikling i bransjens rammebetingelser Konkurranse og mulighet for tap av markedsandeler Kostnadsvekst og svekket omstillingsevne Tilgang på kompetent arbeidskraft All risiko overvåkes og styres i selskapets risikostyringssystem. Ishavskraft har en risikopolicy som omhandler all risiko knyttet til krafthandel hvor styret har gitt klare rammer for eksponeringen i kraftmarkedet. Selskapet har ingen dominerende kunder som utgjør betydelig risiko for fremtidig drift. Interne forhold Arbeidsmiljøet betraktes som godt og det bekreftes av en intern arbeidsmiljøundersøkelse gjennomført høsten 2013. Volumrisiko I sluttbrukermarkedet er mange kontrakter om kraftleveranser en opsjon for kunden til å ta ut et volum, som kan variere med temperatur og andre forhold. Dette introduserer volumrisiko i den grad kontrakten ikke er basert på leveranse av et bestemt volum til en bestemt pris. Sykefraværet i 2013 var på 2,29 % av total arbeidstid. Av dette utgjorde langtidssykemeldinger 1,44 %. Sykefraværet i 2012 var 5,32 %. Det har i 2013 ikke forekommet eller blitt rapportert inn personskader eller skader på selskapets materiell. Valutarisiko Som følge av at handel på kraftbørsen Nasdaq OMX foregår i euro er Ishavskraft eksponert for valutasvingninger. Rammer knyttet til valutarisiko er innarbeidet i selskapets risikopolicy og det benyttes blant annet valutaterminer for å redusere selskapets valutarisiko. Valutarisiko knyttet til krafthandel styres som en integrert del av strategien for håndtering av prisrisiko for øvrig. Det primære sikringsinstrumentet er terminforretninger i aktuell valuta. Etikk For å forebygge interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon har Ishavskraft utarbeidet etiske retningslinjer for ansatte og disse er vedtatt av selskapets styre. Likestilling Ved årsskiftet var det 35 ansatte, hvorav 17 er kvinner og 18 er menn. I sammenlignbare grupper av ansatte har kvinner og menn tilnærmet lik lønn. Selskapet søker en best mulig representasjon av begge kjønn, noe som vil ha fokus ved nyrekruttering.