FYSISK AKTIVITET, -ET LITE PRIORITER T TEMA I SKOLEN NOFA 3-2011 Førstelektor Tove Brita Eriksen Høgskolen i Oslo, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier.
Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er et overordnet begrep som inkluderer alt som har med kroppsbevegelse å gjøre. Kroppsøving er faget i skolen som setter fysisk aktivitet inn i et planlagt trenings-og opplæringssystem (Eriksen 2006).
Trender i dagens samfunn Endret samfunnsstruktur: Mere fritid, mindre fysisk arbeid, mere stillesitting, elektroniske hjelpemidler/spill/internett, bilkjøring, TV etc. Helsekonsekvenser: Økt fedme og usunn livsstil blant barn, unge og voksne, økt inaktivitet metabolsk syndrom. Dokumentasjon fra: WHO, Nasjonalt folkehelseinstitutt, HUNT-forskning, Sosialog helsedirektoratet m.m.
Skolen i Norge Skolen er elevenes viktigste oppvekstarena gjennom 13 år (6-19 år). Skolen har ansvaret for opplæring i alle teoretiske fag og i de praktisk estetiske fagene som: mat & helse, kunst & håndverk og kroppsøving (LK06). Mat & helse er delt i mat og livsstil, kultur og forbruk (199t i 10 år). Elevene lærer også teoretisk om kroppen i naturfag. Er dette tilstrekkelig læringsgrunnlag for voksen alder? Hva er varig og grunnleggende livskunnskap relatert til helse og sunnhet? (Elsaas 1993) Vi er født til bevegelse (Eriksen 2006)
Didaktiske spørsmål og helsebevissthet: Hvem er jeg? Helse- og trivselstrekanten (Eriksen 2006:17) Hvordan virker kroppen min? Mentalt, fysisk og i forhold til ernæring? Hvorfor gjør jeg som jeg gjør? Kropp og sinn. Hva er bra for meg og kroppen min i dag og i morgen? Bevisstgjøring hvert skoleår. Hva bør jeg velge hver dag? FA, mat, søvn, hvile, lekser, familie, venner etc. Hva må jeg unngå å gjøre? Hva er et godt liv for meg? Hvordan kan jeg trene når jeg ikkje lenger er skoleelev? Hvordan kan jeg og familien min leve godt og samtidig ta vare på oss selv på en helsemessig god måte? Ung i dag, voksen i morgen.livsløpet og hverdagsaktivitet. Sunnhetspedagogikk knyttet til fysisk aktivitet bør inn i skolen. Åha en kropp som ikkje fungerer, er ingen god bustad.
Kroppsøvingshistorie 1848: Gymnastikk kun for gutter. 1889: Folkeskoler m/sunnhetslære og gymnastikk. 1936: Folkeskoler i byene og på landet m/obligatorisk gym. 1939: Normalplan for folkeskolen: 8t/uke på landet, og 14 t/uke i byene. 1959: Lov om folkeskolen etterfulgt av Læreplan for forsøk med 9-årig skole: 90 min/uke 1974:Mønsterplan: 90 min/uke 1987:Mønsterplan: 90 min/uke 1997:Læreplan for den 10-årige grunnskolen:90 min/uke 2006:Læreplan for den 10-årige grunnskolen, Kunnskapsløftet: 120 min/uke. > Snitt: Norske elever har kroppsøving en gang per uke med faglærer.
Kroppsøving etter LK06 Trinn i skolen Hovedtemaer for kroppsøvingsundervisningen 1.-4. Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer 5.-7. Idrettsaktivitet og dans Friluftsliv 8.-10. Idrett og dans Friluftsliv Aktivitet og livsstil Vg 1-Vg3 Idrett og dans Friluftsliv Trening og livsstil
Helseaspektet > Kroppsøvingsplanen ivaretar helseaspektet i alle temaer. Intensjonene er gode! > Snevre rammebetingelser (antall t / uke) vanskeliggjør en kvalitativ god realisering i praksis. Etter skoletid: I ungdomsårene er frafallet i den frivillige idretten stor, samtidig mindsker ungdommens fysiske aktivitet (Ung 2000/NIF). Forbundsleder i NFF Eilin Ekeland (2005) sier at voksne ryggplager, redusert bevegelighet, belastningssykdommer, muskel- og leddsmerter, overvekt, astma, allergier og hodepine er økende hos barn og ungdom. Tidligere var disse plagene normale plager i 40-50 års alderen.
Forskning 1: Dokumentasjon Folkehelseinstituttet viser til en ungdomsundersøkelse i seks fylker. N=16 000, spørreskjemaundersøkelse som ble gjennomført i 2000-2004. Hovedtema: Hva synes du om helsa di? Kilde: Grøholt, Stigum, Nordhagen (2008): Overweight and obesity among adolescents in Norway: cultural and socio-economic differences. Journal of Public health 2008: 30 (3): 258-265.
Gjengitt med tillatelse: Resultat: Ungdom i de tre nordligste fylkene hadde 70-90 % større risiko for å bli overvektige enn ungdom i Oslo. I disse fylkene var 16 % overvektige og 4 % hadde fedme. I Hedmark og Oppland var 12-13 % overvektige og 2-3 % hadde fedme. (Foto: Frå Google photo maps)
Forskning 2: Prosjekt YCTN N=150, 16-18 år Spørsmål: Hvor ofte trener du etter skoletid? Resultat: Gutter: 46 % 2-3 ganger/uke Jenter: 14,1 % 2-3 ganger/uke Hva liker du å gjøre lørdager? Alle: Feste: 93 % Gutter: 17 % eletroniske spill Jenter: 67 % shopping Jenter: 9% eletroniske spill Røyker du? Gutter: 2 % Jenter: 28,4 % Bruker du snus? Gutter: 20,8 % Jenter: 8,7 % Drikker du noen form for alkohol (øl, vin, brennevin)? Har du prøvd narkotiske midler (narkotika, extasy, festdop, annet)? Alle: 93 % drikker i helgene (55 % øl og 42 % brennevin) Alle: Ja, 16,3 %
Forskning 3 Omfattende longitudienelle helsestudier er gjennomført i Nord-Trøndelag gjennom mange år. Resultatene sier noe om rikets tilstand. HUNT 1: Gjennomført i 1984-1986 HUNT 2: Gjennomført i 1995-1997 HUNT 3: Gjennomført i 2006-2008 Ung HUNT: 1995-1997, 1999-2000, 2006-2008.
WHO WHO (rapport 2004) Global strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse: Sier at inaktivitetsproblematikken ikke bare er et norsk fenomen, men at dette er et vestlig fenomen. Helseproblematikken er knyttet til barns oppvekst og risikofaktorer for å utvikle metabolsk syndrom. Vi trenger en: Global risk assessment dialogue.
The Public Health Portal of the European Union: Young People Health within EU is good, but not good enough concerning health of young people in EU. There are still many causes of concern like rising mental stress, alcohol abuse, smoking, poor levels of nutrition and physical activity, accidents, and sexuality transmitted diseases. EU/Norway: Children need more physical activity: A recent study lead by Prof. Lars Bo Andersen (NIH) concludes that PA levels among school children should be higher than the current international guidelines (2011).
Toronto-charteret 2010: Toronto-charteret (Global Advocacy Council for Physical Activity, International Society for Physical Activity and Health, 2010) sier at det er et sterkt vitenskapelig grunnlag for at fysisk aktivitet gir helsefordeler som også er viktige faktorer i forhold til økonomi og et bærekraftig miljø. Vi trenger et bredt spekter av aktiviteter for å få flest mulige deltagere med uansett ferdighetsnivå og med vekt på å ha det gøy. Dette er et opprop om handling også for undervisningssektoren og utdanningspolitikken.
Påstand Fysisk aktivitet,- et lite prioritert tema i skolen: Hva er skoleledere og lærerne opptatt av? PISA-resultater (2001, 2004,2007, 2010) og Ssoleresultater i norsk, matematikk, naturfag og i språk. Overfokusering på teoretiske fag (Eriksen 2010). Skolene arbeider med skolemiljøet, elevmotivasjon, antimobbeprosjekter, inkludering, tilpasset opplæring, flerkulturelle minoriteter alt dette er bra, men Fysisk aktivitet og helseperpektivet er fraværende i skolenes satsningsfelt (2010: studium av 65 skolers satsningsområder). Vi trenger nytenking og satsing på elevenes helse og utvikling i alle 13 skoleår. Skolen trenger oppdatering og tilføring av nye, statlige ressurser. Mer fysisk aktivitet inn i skolen.
Økt fysisk aktivitet i skolen Norske politikere innførte 2 t mer fysisk aktivitet på 6. og 7. trinn i grunnskolen høsten 2009. Dette er ikke kroppsøvingstimer men frie timer uten pedagogiske ledere. Likevel: Et skritt i rett retning. Eksempler på skolenes organisering: A: 15 min på slutten av dagen med FA. Tiden tas fra siste time. B: 60 min. Krø + 2 t. FA. Ingen bytter tøy. Ingen krav. C: Innleide studenter som organiserer FA. D: Klasselærer har ansvaret. > «La de små blomster blomstre.»
Konklusjon Skolen er den viktigste danningsinstitusjonen vi har i samfunnet, og helsefremmende og forebyggende arbeid sett i et livsløpsperspektiv må prioriteres og starte her. Dagens didaktiske rammebetingelser er «problematiske» for faget kroppsøving/fysisk aktivitet i forhold til elevenes erfaringsverden og deres helserelatrete kunnskap over tid. Faget prioriteres ikke nok i dagens norske skole. Sunn skolehverdag: Politikere bør ta inn over seg dagens helserelatrerte utfordringer jfr. nasjonal og internasjonal forsking og de utfordringer eks. Toronto-charteret gir, dvs. øke dette fagets rammer. Kunnskap, mer FA og bedre kosthold i skolene bør prioriteres på lik linje med matematikk, norsk, språk og andre fag i skolen. Folkehelsearbeidet må starte i skolen. Barn og unges helse i Norden skaper utfordringer i alle de nordiske landene.
Takk for at du lyttet!