Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16



Like dokumenter
6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

10. KLASSE ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

9. KLASSE 2016/17 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

Læreplan i kroppsøving

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: GYM 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal Morten A. Bentsen

Læreplan i kroppsøving

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

Kompetansemål etter 4. årssteget

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis?

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 9B høsten 2019

14.september Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Læreplan i kroppsøving

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

Lokal læreplan i kroppsøving:

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

K R O P P S Ø V I N G

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015

Tempoplan for skoleåret

2014/2015 Fagplan Kroppsøving. Formål

Årsplan i kroppsøving - 4. klasse

Læreplan i kroppsøving

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2018

Årsplan I KROPPSØVING 5. TRINN / Trinn: 5.trinn Skole: Å barneskole År: 2019/ 2020

Årsplan KRØ 9. trinn

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast. Vise forståelse av friluftsliv og allmenn ferdsel i utmark

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

Halvårsplan høsten 2019

Lokal læreplan i kroppsøving Gol Skule

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole

NOLEs-samling februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn

Halvårsplan kroppsøving 6. trinn 2016

Lokal læreplan for trinn ved Froland skole

Årsplan Kropposøving 8. trinn

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2017

Årsplan Kroppsøving 9.trinn Høst 2018 uke 34-51

Årsplan Kroppsøving 5. trinn

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 1. og 2. trinn

Årstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne. Vurdering punkt. Forslag

VÅGSBYGD SKOLE Konkrete læringsmål Verktøy/hjelpemidler/ Uke Fag Kompetansemål L06 (aktivitet og læringsmål) metoder Høstferie

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

Kompetansemål Læringsmål Metode/aktivitet Vurdering Motorisk og koordinasjonstrening

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED Vardåsen skole. FAG: Kroppsøving TRINN: 3. Timefordeling på trinnet: 2 t/u

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan I KROPPSØVING 7. TRINN

Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 7. KLASSE Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule

trinn: 4. trinn 2019/2020 Lærere: Åshild Ruud og Selma Hartsuijker Vurdering punkt Forslag

Lokal læreplan «Kroppsøving»

Læreplan i kroppsøving

Årsplan Kroppsøving 5. trinn

Nesoddtangen skole. Læreplan i kroppsøving; Kunnskapsløftet. Grunnleggende ferdigheter:

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast Regne på tid- strekning- fart

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Transkript:

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16 Timetall: 2,5 t/u Faglærer: David Romero Hovedområder i faget for 5. 7. klasse: (Fra DELKs læreplan) Idrett Hovedområdet idrett omfatter bevegelseslek og idrettsaktiviteter tilpasset forutsetningene hos elevene. Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering står sentralt som aktivitetsområde. Dessuten er samhandling og felles regler en viktig del av dette hovedområdet. Utvalget av idretter vil variere med lokale forhold og individuelle interesser. Deltakelse i danser fra ulike kulturer er en del av det. Friluftsliv Hovedområdet friluftsliv omfatter kunnskaper og ferdigheter som trengs for å kunne ferdes i naturen. Det skal legges vekt på lokale friluftstradisjoner, bruk av nærmiljøet og hvordan en kan orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. Grunnleggende ferdigheter i faget: (Fra DELKs læreplan) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I kroppsøving forstår en grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i kroppsøving handler blant annet om å kunne formidle inntrykk og opplevelser fra ulike aktiviteter. En uttrykker seg muntlig i utformingen av regler for lek, ulike typer spill og annen samhandling. Evne til muntlig formidling er også nødvendig når en skal organisere og lede aktiviteter. Å kunne skrive i kroppsøving handler primært om skriftlige framstillinger av virksomhet og vurdering. Det er mest relevant på høyere årstrinn.

Å kunne lese i kroppsøving handler om å kunne hente, tolke og forstå informasjon fra fagspesifikke tekster. Det gir grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Det handler også om å tolke kart og forstå symboler. Å kunne regne i kroppsøving innebærer blant annet å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tall er nødvendig når en skal planlegge og gjennomføre treningsarbeid. Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving er viktig når en skal hente inn informasjon for å planlegge aktiviteter, dokumentere og rapportere. Formål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremje god helse. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Faget skal medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjer kroppsøving til ein viktig arena for å fremje fair play og respekt for kvarandre. Kroppsøving skal medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle. Det skal ruste elevane til vurdering av kroppsideal og rørslekulturar som kan påverke sjølvkjensla, helse, ernæring, trening og livsstil. Elevane skal forstå kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål og kva faktorar som påverkar motivasjon til aktivitet og trening. Elevane skal utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje ferdsel og opphald i naturen. I faget skal elevane tileigne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening. Faget skal gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser, i både spontan og organisert aktivitet. Opplæringa i kroppsøving skal ta vare på både tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, fair play, dans og friluftsliv. Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader. I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av

grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga. Tillegg Mennesket er skapt av Gud som ein integrert heilskap av ånd, sjel og kropp. Menneska er ulike, men alle har same verdi. I kroppsøvingsfaget vert likeverdet utfordra på ein særskilt måte, opplæringa skal hjelpe elevane til å sjå at deira verdi er uavhengig av prestasjonar og funksjonsevne. Faget skal lære elevane å setje pris på seg sjølve, med den kroppen dei har, og å ta vare på kroppen som ein del av skaparverket. Faget skal fremje positiv livsutfalding og innsats ut frå eigne føresetnader, og motverke det seksualfikserte og marknadsstyrte fokuset på kroppen som er utbreidd i samfunnet. Samspel i leik og idrett legg til rette for gode fellesopplevingar. Faget skal ut frå ei vid forståing av fair play-omgrepet gje elevane høve til å vise omsorg for kvarandre og oppmuntre kvarandre slik at rørsleglede og sjølvkjensle vert styrkt. Friluftsliv skal gje elevane glede gjennom naturopplevingar, lære dei respekt for natur og miljø og aktivt motivere til forvaltaransvar for alt Guds skaparverk.

Framdriftsplan: Måned Uke Hovedtema August 34 Utholdenhetstrening med bruk av naturen. 35 Utholdenhetstrening gjennom lek og ballspill. September 36 37 Samarbeidsøvelser. Koordinasjonsleker Balanseøvelser 38 Orientering. 39 40 Kunne bruke kart og kompass. Oktober 41 Høstferie 42 43 - Hurtighetstrening - Trening av reaksjonsevnen - Styrketrening November 45 46 47 48 Desember 49 50 51 44 Kurs i svømming: - Svømme på mage, rygg og dykke - Livredning i vann

52 Juleferie Januar 1 Juleferie 2 Leker og aktiviteter ute i naturen 3 4 5 Skikurs i langrenn - Skilek Februar 6 7 8 Vinterferie 9 Skikurset fortsetter Mars 10 11 Turning 12 Påskeferie 13 Kurs i førstehjelp og behandling av idrettsskader. 14 Kurs i innebandy: April1 15 16 17 - Føring av ballen, regler og skuddteknikken. 18 Planlegge og lede idrettsaktiviteter sammen med Mai 19 20 21 22 medelever Orientering

Juni 23 KOMPETANSEMÅL OG VURDERING KROPPSØVING KOMPETANSEMÅL NIVÅ KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE DATO Idrettsaktivitet og dans Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter. Utføre basisferdigheter i individuelle idrettsaktiviteter, med og uten bruk av apparat og småreskaper. Bruke grunnleggende teknikker og enkel taktikk i noen utvalgte lagidretter. Eleven kan utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter. Eleven kan utføre og har kunnskaper om hvilke aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter. Eleven kan utføre basisferdigheter i individuelle idrettsaktiviteter, med og uten bruk av apparat og småreskaper. Eleven kan utføre basisferdigheter i individuelle idrettsaktiviteter, med og uten bruk av apparat og småreskaper. Eleven har kunnskaper om hvordan han selv kan trene disse basisferdigheters. Eleven kan bruke grunnleggende teknikker og enkel taktikk i noen utvalgte lagidretter. Eleven kan bruke diverse teknikker og taktikker i noen utvalgte lagidretter. Eleven kan også veilede og lede lage sitt. Praktisere ski- og skøyteteknikker der det ligger til rette for det. Eleven kan praktisere ski- og skøyteteknikker. Hvis det ligger til rette for det.

Eleven viser gode ferdigheter i langrenn, både skøyting og klassisk still. Utføre grunnleggende teknikker i svømming på magen, på ryggen og under vannet. Eleven kan utføre grunnleggende teknikker i svømming på magen, på ryggen og under vannet. Eleven viser gode teknikker i noen svømmearter. Danse enkle danser fra ulike kulturer. Eleven kan danse enkle danser fra ulike kulturer. Lage enkle danser og eksperimentere med rytmer og bevegelser. Eleven lærer fort danser fra ulike kulturer. Eleven viser en god rytme og teknikk. Eleven kan lage enkle danser og eksperimentere med rytmer og bevegelser. Eleven kan skape dans med komplekse rytmer og bevegelser.

Følge regler og prinsipp for samhandling og fair play. Praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel. Eleven kan følge regler og prinsipp for samhandling og fair play. Eleven har kunnskap om de forskjellige regler og følger disse. Eleven viser gode holdninger for samhandling og fair play og inspirerer andre til det samme. Eleven praktiserer trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel. Eleven har kunnskap om trafikkregler og praktiserer trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Eleven har kunnskap om de tekniske krav en sykkel har. Friluftsliv Orientere seg ved hjelp av kart og kompass i kjent terren. Eleven kan orientere seg ved hjelp av kart og kompass i kjent terreng. Eleven kan orientere seg ved hjelp av kart og kompass i ukjent terreng. Beskrive lokale tradisjoner i friluftsliv Eleven kan beskrive lokale tradisjoner i friluftsliv Eleven kan beskrive lokale tradisjoner og kjenner til deres opprinnelse.

Planlegge og gjennomføre friluftsaktiviteter og praktisere trygg ferdsel under varierte værforhold Planlegge og gjennomføre overnattingsturer, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy Eleven kan planlegge og gjennomføre friluftsaktiviteter og praktisere trygg ferdsel under varierte værforhold Eleven kan planlegge og gjennomføre friluftsaktiviter og trygg ferdsel under varierte værforhold,og evaluere disse i etterkant. Eleven må vise kunnskap om riktig bruk av utstyr og bekledning. Eleven kan planlegge og gjennomføre overnattingsturer, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy. Eleven kan planlegge og gjennomføre overnattingsturer, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy, og evaluere disse i etterkant Utføre enkel førstehjelp Eleven kan utføre enkel førstehjelp. Praktisere noen aktiviteter med røter i samisk tradisjon Eleven kan utføre grunnleggende prinsipper i førstehjelp som HLR og RICE metoden. Eleven kan praktisere noen aktiviteter med røtter i samisk tradisjon Eleven kan praktisere noen aktiviteter med røtter i samisk tradisjon og kjenner til deres opprinnelse