IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1
Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten». Målgruppen er klinisk personell og beslutningstagere som har ansvar eller interesse for innkjøp av IKT-utstyr og -systemer, eller som er involvert i gjennomføring og oppfølging av IKT-prosesser. Oppsummeringen fokuserer 5 løsningsprinsipper for å møte dagens utfordringer. For hvert løsningsprinsipp gis kryssreferanser til den underliggende arkitekturrapporten 2
Hva er viktige utfordringer ved dagens IKT-løsninger? Informasjon om pasienten, dennes helseproblem og behandling lagres i dag i flere systemer, både innenfor og på tvers av foretak. Å få tilgang til denne informasjonen er krevende og IKT-systemene gir ikke spesielt god støtte. Det kan finnes flere versjoner av samme informasjon og det kan være vanskelig å ta stilling til hvilken som er korrekt. Manglende harmonisering av begreper på tvers av systemer, funksjoner og foretak bidrar til at det er vanskelig å utveksle informasjon. Følgelig blir automatisering av prosesser og arbeidstrinn komplisert. Avvikende begrepsapparat gjør det også vanskelig å sammenstille informasjon for statistikk, analyse og forskning. IKT-systemene er omfattende og komplekse, med overlapp av funksjonalitet. Mangelfull integrasjon og gjenbruk er fremtredende. Dette innebærer at samme funksjon finnes i flere systemer, og at kompleksitet og omfang øker heller enn å reduseres. Samme informasjon lagres i flere systemer. Ulike arbeidsoppgaver krever bruk av flere systemer, med hver sin pålogging. Tilgang til systemene kjennetegnes ved gjentatte på- og avlogginger. Situasjonen beskrives av helsepersonell som tidkrevende og som et passordkaos. Mange av systemene innenfor spesialisthelsetjenesten er ikke forberedt for utvikling og endring av virksomheten. Innføring av nye arbeidsprosesser krever som regel nye versjoner av systemene. Introduksjon av nye behandlingsformer følges av nye IKT-systemer som må integreres mot eksisterende løsninger. I fremtiden vil dette bli en stor utfordring for virksomhetene. De etterfølgende 5 prinsippene bidrar til å løse disse utfordringene. 5 løsningsprinsipper: 1. Sammenheng i pasientforløpet 2. Støtte for arbeidsprosesser i endring 3. Helhetlig arbeidsflate 4. Felles begreper 5. Deling av informasjon og funksjonalitet 3
Kryssreferanser til arkitekturrrapporten: Kap 2.6: Pasientfokus Kap 6: Tjenester og tjenestemodeller Kap 7: Informasjonsmodell Løsningsprinsipp 1: Sammenheng i pasientforløpet Med pasientforløp menes kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med helse- og omsorgstjenesten, knyttet til et helseproblem. Mange av dagens IKT-løsninger er utformet for å støtte bestemte funksjonsområder, uten å ta hensyn til nødvendig integrasjon mellom systemene. I fremtidige IKT-innkjøp må det tenkes helhet for å sikre at systemer og organisasjonsenheter kan samhandle i tråd med gjeldende lover og regler. Helhet i pasientforløpet forutsetter samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, og mellom helseforetak. For å få dette til, må IKT-løsninger være laget for samspill. Samhandling innebærer kommunikasjon mellom flere parter på flere nivåer, både gjennom informasjonsutveksling og dialog. Pasienten selv er både en viktig kilde til informasjon og en viktig aktør i samhandlingen mellom pasient, primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Det må derfor tilrettelegges for pasientens medvirkning. Samhandling krever at begrep brukes likt i ulike systemer det vil si begrepsharmonisering. God samhandling krever entydig identifikasjon av en pasient, og at informasjonen om pasienten er strukturert på en måte som gjør at betydningen kan forstås av andre enn den som registrerer informasjonen. Slikt standardiseringsarbeid må utøves på internasjonalt, nasjonalt og regionalt nivå. Arbeidet videre må i tillegg til spesialisthelsetjenesten også fokusere på de andre aktørene i helsetjenesten, slik at hele pasientforløpet ivaretas. Uansett standardisering og automatisering vil det alltid være tilstede et medisinskfaglig skjønn. Dialog og beslutningsstøtte er viktig og må støttes av IKT-løsningene. Dette gjelder også støtte for aktiv pasientmedvirkning. Helsepersonell skal ha tilgang til eller få utlevert nødvendig og relevant informasjon om pasienten, for eksempel sykehistorie, status, diagnose og behandlingsplan. Informasjonsbehovet kan både være innen et behandlingsforløp, på tvers av forløp og på tvers av sykehus og regioner. Bedre sammenheng i pasientforløpet forventes å øke kvaliteten i behandling, og redusere risiko for feil. I tillegg vil det bidra til bedre forskningsdata og effektivisert tidsbruk for helsepersonell. 4
Løsningsprinsipp 2: Støtte for arbeidsprosesser i endring Bare dokumenterte arbeidsprosesser kan kvalitetssikres og forbedres. Systemene må håndtere fleksibel arbeidsflyt, tilpasset ulike behov for informasjon underveis i prosessen. Også manuelle arbeidsprosesser kan effektiviseres og forbedres ved å automatisere datafangst, i tråd med gjeldende lover og regler. Dette gjelder både klinisk informasjon og informasjon som senere skal brukes som styringsinformasjon eller i kvalitetsregistre. I dag bruker helsepersonell mye tid på manuell føring av informasjon som kunne vært innsamlet automatisk. Målet er en hensiktsmessig grad av automatisering. Noen av arbeidstrinnene vil være manuelle og noen vil være automatisert. Trinn som vanligvis er automatisert, må kunne håndteres manuelt i situasjoner hvor dette kreves. Mange av dagens systemer er laget slik at arbeidsprosessene er bygget inn i systemene. Endring av arbeidsflyt eller håndtering av nye prosesser krever da endring i systemene. Det er viktig at det i fremtiden utvikles systemer som forholder seg til at oppgaver, arbeidsflyt og organisering av virksomheten er under kontinuerlig endring. IKT-systemene må støtte både kunnskapsbasert praksis og praksisbasert kunnskapsutvikling. Kryssreferanser til arkitekturrrapporten: Kap 3.4: Komponering av prosesser Kap 3.2: Fra monolitter til tjenester Kap 4.2.8: Kontrollere funksjonell redundans 5
Løsningsprinsipp 3: Helhetlig arbeidsflate Med en helhetlig arbeidsflate kreves kun én pålogging av brukeren for å få tilgang til flere IKT-systemer. Tilgangen er tilpasset brukerens rolle og situasjon. For eksempel vil ulike behov for tilgang på akuttmottak kontra på medisinsk avdeling håndteres automatisk, og flaten «forstår» sammenhengen brukeren befinner seg i. En bruker har ofte flere roller (for eksempel helsetjenesteyter, veileder, praksisutvikler og forsker) og IKT-løsningene må støtte dette. Arbeidsflaten skal gi én enkel tilgang til de viktigste funksjoner og nødvendig informasjon, på tvers av underliggende systemer. Ideelt sett skal arbeidsflaten håndtere all pålogging til systemer, slik at brukeren logger på og av bare én gang, såkalt «single sign-on/sign-off». Arbeidsflaten må også ha mulighet for raskt bytte av bruker når samme utstyrsenhet (for eksempel PC ved operasjonsrom) deles av flere personer i ulike roller. Arbeidsflaten må kunne tilpasses individuelle brukeres behov for presentasjon. Funksjoner og informasjon bør presenteres på en enhetlig måte, og arbeidsflaten bør ikke vise funksjoner som brukeren ikke skal ha tilgang til eller har behov for. En helhetlig arbeidsflate vil kunne forenkle hverdagen til helsepersonell ved å redusere ventetid ved på- og avlogging, tid til opplæring i bruk av systemene og redusere risiko for feil ved at systemene forstår sammenhengen brukeren befinner seg i. Kryssreferanser til arkitekturrrapporten: Kap 3.5: Rollestyrte arbeidsflater Kap 8: Klinisk arbeidsflate 6
Løsningsprinsipp 4: Felles begreper For å utveksle informasjon, lage statistikk, foreta analyser og drive forskning, må begreper som for eksempel «pasient», «diagnose» og «ressurs» bety det samme i alle IKT-systemer. Videre må det finnes et felles kodeverk der det er behov for dette. Eksempler er koder for behandlinger, diagnoser og ressurser. Nye så vel som gamle systemer må harmoniseres mot begrepsapparat og kodeverk der det er praktisk mulig. Fagmiljøene må delta i forvaltning og videreutvikling av begreper og kodeverk. Vi kan for eksempel ikke få en entydig statistikk dersom de samme behandlingsformer ikke forstås og registreres på samme måte i IKT-systemene. Kodeverk må koordineres på internasjonalt og nasjonalt nivå. Dette gjelder også evne til å håndtere nye begreper, der enighet om betydning gradvis nås gjennom de ulike fagnettverk. IKT-løsningene må baseres på felles definisjon av begreper i helsesektoren. Kun på denne måten kan man få til effektiv integrasjon mellom systemene, deling av informasjon og funksjoner. Standardiseringsbehovet gjelder innholdet i både medisinsk og administrativ informasjon. I tillegg til innhold må det videreutvikles standarder for informasjonsutveksling. Et aktivt forhold til valg av nasjonale og internasjonale standarder vil bidra til felles begrepsapparat. Foreslåtte IKTløsninger bygger på en felles informasjonsmodell, som igjen baserer seg på slike standarder. Ved anskaffelse av nye systemer må det kreves at standardene følges. Kryssreferanser til arkitekturrrapporten: Kap 3.1: Informasjonsharmonisering og standardisering Kap 4.2.1: Helhetstenkning heller enn suboptimalisering Kap 4.2.2.3: Semantisk interoperabilitet Kap 7: Informasjonsmodell 7
Løsningsprinsipp 5: Deling av informasjon og funksjonalitet Deling av funksjoner medfører at en og samme oppgave utføres kun én gang og informasjon knyttet til denne oppgaven kun registreres én gang. Dagens IKT-systemer i spesialisthelsetjenesten er delvis overlappende og derfor vanskelige å kople sammen. Funksjonaliteten er også «innelåst» i hvert sitt system. Det er ofte ikke mulig å gjenbruke funksjonalitet fra et system til et annet. Foreslått løsning bryter opp systemene i tjenester, slik at funksjonalitet kan deles av flere systemer. «Pasientmottak», «innkomstjournal», «timebestilling» og «utskriving» kan være eksempler på slike tjenester. En tjeneste for mottak av pasienter vil for eksempel håndtere registrering av pasientinformasjon og gjøre denne informasjonen tilgjengelig ved deling for bruk i andre oppgaver, i tråd med gjeldende lover og regler. Noen tjenester kan deles på nasjonalt eller regionalt nivå, og noen vil være helseforetak-, avdelings- eller profesjonsspesifikke. Oppsplitting i tjenester åpner for større frihet med hensyn til hvem som skal utføre hvilken deloppgave, og reduserer risiko for dobbeltarbeid. Utvikling av ny funksjonalitet kan gjøres enklere og raskere ved gjenbruk av eksisterende tjenester. Deling av funksjoner mellom store IKT-systemer, som røntgensystem og laboratoriesystem, vil kunne bidra til økt kvalitet på de samme data i andre systemer. Deling av tjenester bidrar til å øke endringsevnen i IKT-løsningene ved at behovet for endringer isoleres til den/de tjenestene det gjelder. Dette i motsetning til nåværende løsninger, der endringer i en tjeneste kan medføre behov for endring i alle involverte systemer. Deling av tjenester bidrar således til forenkling av endringsprosesser, derved redusert ressursbruk og bedre oversikt. Kryssreferanser til arkitekturrrapporten: Kap 3.3. Fellestjenester på forskjellig nivå Kap 3.8: Fremtidens systemlandskap Kap 3.2: Fra monolitter til tjenester Kap 4.2.2.1: Organisatorisk interoperabilitet Kap 4.2.6: Gjenbruk av informasjon gjennom tjenester Kap 4.2.8: Kontrollere funksjonell redundans Kap 6: Tjenester og tjenestemodeller Kap 7: Informasjonsmodell 8
Hva innebærer endringene i arkitekturen for ulike grupper? Fra Til Klinikere Samme informasjon legges inn flere ganger i flere systemer. Brukeren må logge seg på flere ulike fagsystemer.. Informasjon legges inn bare én gang, og gjøres tilgjengelig for andre oppgaver... Brukeren logger seg inn kun én gang, arbeidsflaten styrer tilgang til fagsystemene. Pasient Kjenner ikke til hvilken informasjon som er registrert om seg selv, og deltar i kun begrenset grad. Pasienten skal som utgangspunkt ha tilgang til egen pasientjournal og planlagte aktiviteter på sykehuset. Ledelse Mangel på vital styringsinformasjon for å følge opp ressursbruk og kvalitet. Tilgang på styringsinformasjon som muliggjør bedret ressursbruk og økt kvalitet. For mer informasjon, se www.nasjonalikt.no eller send e-post til post@nasjonalikt.no 9
Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660. 2010