Vurderingsformer - hensiktsmessighet ift læringsutbytte

Like dokumenter
Læringsutbyttebeskrivelser i studieplanene Eksempel fra Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Bergen.

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

IKT og læring 1 - Digital dannelse

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Studieplan 2012/2013

lærerutdanning og kunst- og kulturfag

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Implementering av kvalifikasjonsrammeverket ved Kjemisk institutt UiB. Førsteamanuensis John Seland Leder for programstyret

Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

Studieplan for Norsk 2 ( trinn) Studieåret 2016/2017

Studieplan 2017/2018

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Risiko, sårbarhet og beredskap

Studieplan for KJEMI 1

PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB

Mastergradsprogram i sosiologi

Studieplan 2017/2018

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Studieplan 2018/2019

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

IKT og læring 2. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

Samfunnsfag 1. Side 1 av 5 SAMFUNNSFAG 1. MORTEN MEDIÅ Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post:

Gode læringsmål. Petter Nielsen

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning Godkjent av Styret ved DMMH

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13)

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn, videreutdanning

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Emneplan Naturfag 1 for trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

Studieplan 2018/2019

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Mopedlærerutdanning for trafikklærere og lærere i offentlig skole

Læringsmiljø og pedagogisk ledelse

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Studieplan 2015/2016

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan 2015/2016

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

Studieplan - KOMPiS Norsk 2 (8-13) - Flerspråklighet og litterære kulturmøter

Studieplan for Norsk 1 ( trinn) Studieåret 2016/2017

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist Dette studiet er aktuell for barnehagelærere som ønsker mer kompetanse om de minste barna i barnehagen.

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Studieplan for Fysikk 1

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

Læreplan i fysikk 1. Formål

PED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell

Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13)

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Matematikk 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Oppbygging/emner. Samlinger. Side 1 av 9

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN

Studieplan 2016/2017

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Studieplan 2019/2020

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Transkript:

Vurderingsformer - hensiktsmessighet ift læringsutbytte Programutvalgsseminar studiesiden Det medisinsk-odontologiske fakultet Voss 2. 3. februar 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi, UiB Begrepet læringsutbytte Fra innsatsfaktorer Til studentenes utbytte De kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en person har tilegnet seg eller kan demonstrere etter å ha fullført et emne eller program 1

Nye krav til beskrivelser av studieprogram og emne To sentrale typer kompetanser: Kunnskaper og ferdigheter Ta utgangspunkt i sluttkompetanse etter endt studium Jf vurdering! Ta utgangspunkt i karakteren C ved formulering av læringsutbytte Vedtatt av Det sentrale Utdanningsutvalget ved Universitetet i Bergen har i 2006. Hvorfor formulere læringsutbytte? STUDENTINNSATS målrette og effektivisere studentenes læringsarbeid synliggjøre hvordan de forventes å kunne bruke kunnskapen i vurderingssituasjoner 2

Hvorfor formulere læringsutbytte? VURDERING Tydeliggjøre at arbeidsmåter i undervisningen må trene en student i de kompetanser han/hun skal prøves i. Tydeliggjøre at valgte vurderingsformer må være konsistente med kompetansetypene en student skal tilegne seg. PHYS101 Grunnkurs i mekanikk og varmelære LÆRINGSUTBYTTE Emnet er først og fremst meint som eit brukerkurs for andre fagområder enn fysikk, matematikk og geofysikk, og inngår dessuten i samordnet adjunktutdanning i realfag. Det leggjes vekt på å få ein oversikt og forståing av fysikkomgrepa utan for mye bruk av matematisk formalisme i fremstillinga av stoffet. 3

PHYS101 Grunnkurs i mekanikk og varmelære* LÆRINGSUTBYTTE (ny): Ved fullført emne PHYS101 skal studenten kunne Forklare fenomen, begrep og forklaringsmodeller/teorier innen mekanikk og varmelære Bruke grunnleggende lover og sammenhenger til å løse enkle problemer innen mekanikk og varmelære Tegne skisser som systematiserer problemet i slike oppgaver. * Internt utkast til ny formulering Verb styrer vurderingsformer Verb gir viktig informasjon om hvilken type kompetanse en student skal utvikle og vurderes etter. Tydeligst hvis det er benyttet handlingsverb: forklare, bruke, analysere, tegne, skrive,... 4

Kunnskaper beregne beskrive bevise definere forklare gi eksempler på gjengi gjennomføre greie ut om innhente regne opp Ferdigheter* Lavere studienivå Høyere studienivå anvende analysere bestemme undersøke bruke drøfte frembringe (eksperimentelt) forklare gjennomføre beherske gjøre beregninger med mestre greie ut om modellere identifisere trekke konklusjoner oppsummere (tema) utføre selvstendig presentere skrive tegne (skisser) tolke (eks. data) utøve under veiledning Noen aktuelle verb Verb en bør unngå for at læringsutbytte skal beskrive en (vurderbar / demonstrerbar) kompetanse ha kunnskap om ha kjennskap til / kjenne til få/ha (innsikt i, innføring i, erfaring med) forstå vite dokumentere oppfatte 5

Dilemma Må, og kan, alt vurderes? Nok å sikre erfaring med? Studieprogram = sum av emner? C-kravet: hvordan inspirere til A? Læringsutbytte juridisk bindene? Gitt C? Gitt bestått? Læringsutbytte og vurdering Undervisningstilbudet må kunne trene studentene på det som læringsutbyttet sier de skal tilegne seg av kunnskaper og ferdigheter. Læringsutbytte skal være målbart og/eller iakttakbart og tydeliggjøre hvordan kompetansene skal demonstreres i vurderingssituasjoner. 6

Samsvar Læringsutbytte Arbeidsmåter, undervisningstilbud Eksamensform og oppgavetyper Praksiser i yrket - teori og metode i kontekst Fremmer effektiv og relevant læring Fremmer overføring Overføring mellom kontekster? Arenalikhet Likhet med aktuelle praksissituasjoner Kognitiv oppgavelikhet Forklare sammenhenger, vurdere rapporter og utsagn, analysere resultater, gjengi teorier, stille kritiske spørsmål, Begrepsrelevans Jf kunnskap (versus ferdigheter: bruk av kunnskap) Anderson, J. R., Simon, H. A., & Reder, L. M. (1996). Situated learning and education. Educational Researcher, 25(4), 5-11. 7

Aktuelle kompetansesituasjoner Vurderingsformer Skriftlig eksamen Muntlig eksamen Observasjon i klinikk Skriftlig rapport fra lab, prosjekt, hospitering,... Mappevurdering?? 8

Forelesning Arbeidsformer Standardiserte laboratorieøvelser Oppgavegjennomgang Overvære demonstrasjoner Analyse av data Hospitering Kliniske øvelser?... Kompetanser Kunnskapsbygging Kunne gjengi, bruke og vurdere fagkunnskap Kunne undersøke og drøfte problemstillinger Kunne søke, innhente og bearbeide forskningsresultater, nyttegjøre seg IKT og granske kilder kritisk Kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom effektive læringsstrategier 9

PHYS101 / Grunnkurs i mekanikk og varmelære* Læringsutbyte: Ved fullført emne PHYS101 skal studenten kunne forklare sentrale fenomen, begrep og forklaringsmodellar innan mekanikk og varmelære bruke grunnleggjande lover og samanhengar til å løyse enkle problem innan mekanikk og varmelære teikne skisser som systematiserer problemet i slike oppgåver Vurderingsformer 2 timar skriftleg midtveiseksamen (20%) og 4 timers skriftleg avsluttande eksamen (80%). Tillatte hjelpemidler ved avsluttande eksamen: Lommekalkulator og 5 A4-sider med studentane sine eigne notater * Internt utkast til ny formulering Andre vurderingsformer? Åpen bok vurdering Bruk av Internett Mappevurdering flere arbeider, evt med tilbakemelding Forberedelsestid Semesteroppgaver Vurdering av utførelse i praksissituasjoner Muntlig eksamen med case, klinikk, lab? Gruppeeksamen deltagelse i faglig drøfting Refleksjonsnotat over egen læringsprosess 10

Kompetanse Metode (utføre, prosedyrekunnskap, fag) Kunne utføre praktiske teknikker og metoder Kunne undersøke pasient tolke prøvesvar Kunne utføre matematiske beregninger Kunne sammenstille og presentere resultater Kunne vurdere metodebruk i publiserte forskningsstudier Kunne vurdere usikkerhet rundt prøvesvar og metoder PHYS117 / Eksperimentalfysikk med prosjektoppgåve Læringsutbyte*: Ved fullført emne PHYS117 skal studenten kunne definere og forklare sentrale begrep og modellar relevante for prosjektoppgåva planlegge og gjennomføre datainnsamling basert på eksperiment eller modellar anvende relevante begrep og modellar til å tolke og drøfte mønstre i empiriske eller modellbaserte data kvalitativt og kvantitativt innhente relevant informasjon knytta til fagleg problemløysing skrive og presentere avsluttande prosjektrapport Vurderingsformer Prosjektrapport og fremføring skal godjennes * Internt utkast til ny formulering 11

GEOV343 Petrologisk og geokjemisk feltkurs Kunne innhente og tolke data Læringsutbyte*: Etter fullført emne GEOV343 skal studenten kunne: Forklare samanhengen mellom vulkanske prosessar og forskjellige typar lavastrømmar og pyroklastiske bergartar Tolke den magmatiske og geokjemiske utviklinga i forhold til grunnleggjande petrologiske prosesser og platetektonisk samanheng Tolke strukturane i intrusive og vulkanske bergartar i forhold til fysiske og kjemiske Kompetanse Delta (Ferdigheter) kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i faget Kunne samarbeide Kunne kommunisere kunne bruke digitale kommunikasjonsverktøy Kunne evaluere egen innsats og egne resultat 12

NUTR120 / Analysemetoder i ernæring Læringsmål få ei forståing av tilgjengelige metodar for analyse av blod, urin, avføring og biopsiar med tanke på klinisk ernæring.... Undervisningsmetodar Førelesingar ca. 24 timar og demonstrasjonar ca. 12 timar. Obligatoriske aktivitetar (!) Deltaking på demonstrasjonane. Godkjent journal. Vurdering / eksamensformer Tre timar skriftleg eksamen. Bokstavkarakterer Kompetanse Holdninger? Kunne praktisere ansvar og toleranse Utvise reflekterte holdninger og årvåkenhet for etiske problemstillinger i forbindelse med forskning, pasientmøter og formidling Utøve faglig arbeid i samsvar med god HMS-praksis Eksempel: Fylgja vanlege tryggleiksrutinar for laboratoriearbeid innan molekylærbiologi. 13

OD3SAM / Samfunnsodontologi Kunnskapar: greie ut om den epidemiologiske situasjonen for dei viktigaste orale sjukdomane/tilstandane... Ferdigheiter: bruke enkle statistiske og forskingsmetodologiske kunnskapar til kritisk evaluering av samfunnsodontologisk faglitteratur kommunisere og samarbeide med personellet i tannhelse-, helse- og sosialsektoren,... Holdningar: ha utvikla positive holdningar til tiltak for å bevare eller betre individet og/eller befolkninga si orale helse erkjenne at kunnskapar må haldast ved like og fornyast Undervisningsmetodar forelesingar, seminar, oppgåve/rapport og praksisstudium i Den offentlege tannhelsetenesta. Vurdering / eksamensformer skriftleg rapport/dagbok frå praksisstudiet 4 timar skriftleg eksamen Dilemma Må, og kan, alt vurderes? Nok å sikre erfaring med? Studieprogram = sum av emner? C-kravet: hvordan inspirere til A? Læringsutbytte juridisk bindene? Gitt C? Gitt bestått? 14