Et prosjekt for å styrke sykehjemsbeboeres sosiale nettverk. Fase 2 Prosjekt nr. 1125 Prosjektsted: Ammerudhjemmet bo- og kultursenter Rapport til Extrastiftelsen, område Forebygging for årene 2012 og 2013 1
Forord: På bakgrunn av de gode erfaringene vi hadde med nettverksarbeid rundt et lite utvalg av beboere i 2010 og 2011, søkte vi Extrastiftelsen om midler for ytterligere to år, og fikk innvilget dette. I denne perioden, 2012 og 2013 har vi arbeidet med å vitalisere og revitalisere nettverk i forhold til alle som har flyttet inn på Ammerudhjemmet. I denne rapporten gir vi et bilde av de erfaringer vi har høstet i dette arbeidet. Takk til professor dr. philos Live Fyrand har vært veileder for prosjektet. Lisbeth Johansen Nordin, som er ansatt som frivilligleder i 80% stilling på Ammerudhjemmet bo- og kultursenter har vært prosjektleder i 20% stilling. Frivillig, tidligere bymisjonsprest Eivind Willoch, har vært prosjektmedarbeider tilsvarende 10% stilling på frivillig basis. Dette representerer egne midler på kr. 40.000,- Prosjektet har vært organisert med styringsgruppe bestående av rådgiver i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, avdeling aldring & kultur Gudmund Fosse og daglig leder på Ammerudhjemmet bo- og kultursenter. Referansegruppen har vært tverrfaglig sammensatt. 2
Sammendrag Bakgrunn: Vi startet i 2010 et nettverksprosjektet På bakgrunn av de gode erfaringene vi hadde med nettverksarbeid i 2010 og 2011, søkte vi om midler for ytterligere to år til fase 2 av prosjektet. Erfaring viser at store deler av nettverket ofte uteblir gjennom et sykdomsforløp og forsterkes når en person flytter inn på sykehjem. Samtidig uttrykker mange av våre beboere at de savner kontakt med sitt tidligere nettverk. Målsetting: Målet med fase 2 av prosjektet var å legge til rette for at våre beboere kan opprettholde kontakt med det sosiale livet de tidligere har vært en del av. 1. Implementere og bygge forståelse /kultur for nettverkstenking på Ammerudhjemmet. 2. Ved utgangen av prosjektperioden skal alle beboere som kommer inn på fast plass på Ammerudhjemmet få tilbud om individuelt nettverksarbeid. 3. Utvikle og fylle frivilliglederrollen på sykehjem med nytt faglig innhold slik at denne bl.a. blir sentral i nettverksarbeid på sykehjem. 4. Utvikling av pedagogiske virkemidler: Gjennomføring: Det har vært viktig å være lydhør overfor beboere og pårørende og tenke at det er flere veier å gå for å nå målet. Vi har hatt et målbevisst samarbeid med personale for å få implementert nettverkstenking og praksis. Oppnådde resultater: Flere pårørende har satt pris på vårt initiativ. Prosjektet har bidratt til å styrke beboerens identitet og legge til rette for samtaler og aktiviteter ut fra en mer individuell tilnærming. Videre planer: Vi ønsker å videreføre dette arbeidet og fortsette å dele erfaringer og inspirere andre innen eldrefeltet til å starte opp med et systematisk nettverksarbeid. Som et ledd i dette arbeidet har vi skrevet en erfaringsbasert veileder. Denne kan bestilles på www.bymisjon.no/utgivelser 3
Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn/Målsetting s. 5 2. Prosjektgjennomføring/Metode s. 6 3. Resultater og resultatvurdering s. 7 4. Oppsummering/Konklusjoner/Videre planer s. 12 Referanser s. 13 Vedlegg s. 13 4
1. Bakgrunn På Ammerudhjemmet bo- og kultursenter ble det i 2010 startet et to-årig nettverksprosjekt med støtte fra Extrastiftelsen Helse- og Rehabilitering. Bakgrunnen for nettverksprosjektet for årene 2010 og 2011, var at erfaring viser at store deler av nettverket ofte uteblir gjennom en sykdomsutvikling og forsterkes når en person flytter inn på sykehjem. Samtidig uttrykker mange av våre beboere at de savner kontakt med sitt tidligere nettverk. Naturlig nok opplever våre beboere både tap og isolasjon sammenlignet med et liv utenfor sykehjemmet, noe som forsterkes ved tap av sosiale relasjoner som følge av den langvarige institusjonaliseringen. Selv om det å være beboer på et sykehjem innebærer muligheter for å etablere nye kontakter, både med andre beboere og med personalet, kan disse relasjonene aldri erstatte beboerens egne sosiale relasjoner ofte utviklet gjennom et langt liv. Forskningen om den helsemessige betydningen av å ha et aktivt godt sosialt nettverk viser klare årsakssammenhenger både når det gjelder personenes livskvalitet og den mentale og somatiske helsen (Fyrand, 2003). Vi har gjentatte ganger sett beboere som bare har hatt besøk av den nærmeste familie mens de har bodd på sykehjem. Når de ble begravet, kom det mange. Dette fikk oss til å stille spørsmålet og reflektere over hvorfor disse menneskene ikke viste seg på sykehjemmet mens beboeren levde. Er det noe vi kunne gjøre med dette? Kunne vi jobbe på en slik måte at vi bidro til at disse menneskene kunne ta aktivt del i beboernes liv mens de levde sine siste år på sykehjemmet? Vi så her konturene av et stort omsorgspotensiale, som vi ved bevisste grep knyttet til nettverkstenking, kunne gjøre noe viktig og konstruktivt i forhold til. På bakgrunn av de gode erfaringene vi hadde med et lite utvalg beboere i 2010 og 2011, søkte vi Extrastiftelsen om midler for ytterligere to år og fikk innvilget dette. Målsetting: I fase 2 av prosjektet, 2012 og 2013, har vi hatt følgende mål: 1. Implementere og bygge forståelse /kultur for nettverkstenking på Ammerudhjemmet ved å: - Styrke internopplæring - Ansvarliggjøre, inspirere og støtte pleiepersonalet - Integrere nettverkstenking i det faglige arbeidet fra og med inntak av nye beboere og i hele fasen man bor på sykehjemmet. 2. Ved utgangen av prosjektperioden skal alle beboere som kommer inn på fast plass på Ammerudhjemmet bli inkludert i nettverkstenkingen. 3. Utvikle og fylle frivilliglederrollen på sykehjem med nytt faglig innhold slik at denne bl.a. blir sentral i nettverksarbeid på sykehjem. 4. Spredning og utvikling av pedagogiske virkemidler: 5
2. Prosjektgjennomføring/Metode 2.1. Mobilisering av nettverk i forhold til beboere og pårørende: Følgende forutsetninger ble lagt til grunn for prosjektet Det var viktig å ta utgangspunkt i den virkeligheten og de rammene som var på sykehjemmet og utvikle/prøve ut ulike tiltak for å mobilisere og videreutvikle beboernes sosiale relasjoner. Videre la vi stor vekt på å være lydhøre overfor beboerne og deres pårørende og åpne for at det var flere veier å gå for å nå målet. Brukermedvirkning står sentralt i alt arbeid på Ammerudhjemmet og i denne sammenhengen var det vår oppfatning at viktig kompetanse lå hos beboeren og hans/hennes pårørende. Tiltak som ble utprøvd og gjennomført i prosjektet Vi har hatt mål om å arrangere nettverksmøter i samarbeid med beboernes pårørende. Det har vist seg at det ikke er så mange som ønsker at vi arrangerer nettverksmøter. Vi har benyttet andre strategier for å mobilisere/aktivisere beboernes sosiale relasjoner. Enkelte ganger har vi sendt brev til personer i nettverket med informasjon om Ammerudhjemmet og ønsket dem velkommen på besøk. Noen ganger har pårørende ønsket at vi skal ta kontakt med organisasjoner beboeren har vært med i, for å forsøke å få den delen av nettverket vitalisert. Det kan se ut til å være en tendens til at de beboerne som har vært aktive i organisasjonslivet, har en type relasjoner som det kan være mulig å bevare/revitalisere også når personene flytter på sykehjem. Det kan være flere årsaker til dette, men deltagelse i organisasjonslivet kan gi en type nettverk hvor deltagerne får kontakt på tvers av generasjoner rundt et interessefellesskap. Gjennom arbeidet har vi sett at flere av beboerne har få eller ingen gjenlevende venner. Den delen av familie som representerer samme generasjon er i mange tilfeller døde eller har selv svekket helse, slik at de ikke har mulighet for å komme på besøk. I de tilfeller hvor det ikke er nettverk å revitalisere, har det vært viktig å skape nye nettverk med frivillige. 2.2 Implementering: I fase 2 av prosjektet har målet vært at alle beboere som kom inn på fast plass skulle få tilbud om å delta i en form for nettverksarbeid. Vi var usikre på hvilken vei vi skulle gå for å implementere prosjektet. Usikkerheten knyttet seg til hvor mange av våre nye beboere og pårørende som ønsket et omfattende nettverksarbeid. Usikkerheten på omfanget gjorde at vi tvilte på i hvor stor grad arbeidet skulle overføres til sykepleierne på de ulike avdelingene. Et annet spørsmål var hvilken rolle prosjektlederen skulle ha i det videre arbeidet. Overføring av ansvar: Prosjektleder orienterte om prosjektet på møte i sykepleiergruppen og presenterte ideen for implementering. Vi ble enige om at sykepleierne skulle fortelle om og tilby nettverksarbeid i 6
førstegangssamtale med pårørende. De skulle så gi prosjektleder beskjed om det videre samarbeidet med de pårørende. Det var ingen uttalt motstand mot å arbeide på denne måten. I løpet av de tre neste månedene fikk vi kun én henvendelse fra en sykepleier om nettverksarbeid rundt en beboer ellers var det stille. Vi hadde i denne perioden fått flere nye beboere. Kanskje noen var hos oss i påvente av plass på annet sykehjem? Vi i nettverksprosjektet visste ikke det var jo helt stille. I denne fasen var vi usikre på om vi skulle etterspørre hva som hadde skjedd i kontakt med nye beboere og pårørende eller om vi skulle være tålmodige og tenke at dette var en prosess som ville ta tid. Det ante oss at det muligens hadde gått litt fort i svingene og at vi hadde overført ansvar for raskt til sykepleierne på avdelingene. Og vi lurte på om vi hadde gitt nok informasjon og opplæring. Etter diskusjoner i styringsgruppen kom vi fram till at det kunne være en ide at prosjektleder kom inn i førstegangssamtalen med pårørende og presenterte nettverksarbeidet sammen med frivilligarbeidet, kultur- og nærmiljøarbeidet og andre aktiviteter. Alle avdelinger ble nå informert om at dette skulle være en del av rutinene ved førstegangssamtaler. Prosjektleder ble nå invitert inn i flere førstegangssamtaler, men ikke alle. 3. Resultat og resultatvurering: 3.1. Resultat av implementeringen - nettverksarbeid inn i prosedyrene: Resultatet av prosessen med implementering har blitt at prosjektleder fra nå blir invitert inn i alle førstegangssamtaler. For å få til dette, var det nødvendig å få det inn i prosedyren som omhandler innholdet i disse samtalene. Vi fikk etablert i prosedyren at kultur- og nærmiljøarbeid, frivilligarbeid, nettverksarbeid og aktiviteter skulle presenteres av prosjektleder i disse samtalene. Det har vært en lang vei å gå fra å ha fokus på nettverksarbeid til det ble en del av de daglige rutinene. I starten av prosjektet erfarte vi at nettverksarbeidet hadde en form som gjorde at det kom litt på siden av de rutinene som var satt i system. Det er krevende og tar tid å utvikle andre og nye måter å jobbe på inn i den tradisjonelle sykehjemsverden. Det har derfor vært viktig at systematisk nettverksarbeid har vært forankret i ledelsen. Etterhvert har denne måten å arbeide på også skapt et sterkere tverrfaglig samarbeid. Prosjektleders erfaring med å delta i førstegangssamtaler Prosjektleder får nå beskjed om tidspunkt for førstegangssamtaler og deltar i en del av samtalen. Det er en fin anledning til å presentere nettverksprosjektet som en måte vi arbeider på og å sette det inn i en naturlig sammenheng med kultur- og frivilligarbeidet. I disse samtalene kartlegger vi beboernes nettverk og får informasjon om interesser og eventuelt behov for frivillige. Det gjør at frivilligarbeidet også kan koordineres på en bedre måte. 7
Etter at prosjektleder begynte å være med i disse samtalene, har vi observert et stigende antall pårørende som deltar på kulturkvelder sammen med sine beboere. 3.2. Erfaringer med nettverksarbeid for alle? Samtaler med pårørende ulike behov, tanker og perspektiver I denne fasen av prosjektet hadde vi som mål at nettverksarbeid skulle gjelde for alle nye beboere. Da fikk vi møte et bredere spekter av pårørende. Vi har erfart at det er store variasjoner blant pårørende i åpenhet og blikk for å tenke nettverk. Det er også store forskjeller når det gjelder beboernes faktiske nettverk. Flere pårørende har satt pris på vårt initiativ og sett betydningen av å arbeide med nettverket. Vi har oppnådd gode samarbeidsformer med pårørende rundt flere beboere. Samtidig har vi erfart at det for enkelte har vært vanskelig å vitalisere og revitalisere nettverk. I det følgende vil vi gi noen eksempler på det. Beboere som har «overlevd» sitt nettverk En av de pårørende jeg traff kunne fortelle at hans mor på 96 år hadde «overlevd to nettverk» som han sa. Alle i det nettverket hun hadde hatt gjennom voksenlivet, var døde når hun rundet 80 år. Da begynte hun på eldresenteret og fikk nye venner. I en alder av 96 år hadde hun overlevd disse også. For å sitere sønnen: Det verste med å bli gammel må da være at du ikke har noen igjen i din egen generasjon. Han visste ikke om en eneste vi kunne invitere til å komme på besøk. Møte med beboere fra andre kulturer En pårørende kunne fortelle om en mor som hadde bodd i Norge i 13 år. Disse årene hadde hun tilbragt i hjemmet. Hun hadde ikke lært seg noe norsk og hadde ikke blitt kjent med noen utenfor hjemmet. Tenk om vi kunne få en frivillig som snakket hennes morsmål som besøksvenn. En annen pårørende tok ikke inn over seg hvorfor vi skulle invitere inn nettverket. For han var det en selvfølge at dette var selvgående og ville fortsette å være det gjennom en sykdomsutvikling. Han ble veldig glad da han forsto at dette ikke var noe familien måtte være med på, men at det var et tilbud. Beboere som har levd isolerte liv Vi har møtt pårørende som har lite kjennskap til beboerens nettverk. Når beboeren ikke kan gjøre rede for dette selv, blir det vanskelig å arbeide med nettverket. Andre beboere har levd isolert og har ingen gode nære relasjoner. Beboere og pårørende som ikke ønsker kontakt med tidligere nettverk Noen pårørende og beboere har motstand mot å invitere inn nettverket. Årsakene til det er ulike og sammensatte. Vi har også møtt beboere som ikke ønsker besøk av andre enn ektefelle og barn. Invitasjon til å komme på besøk Vi har arbeidet med å finne en form på hvordan vi skal få pårørende på banen for å invitere inn beboernes nettverk. Et minimum er å få navn på noen gode relasjoner beboeren har hatt gjennom livet, som vi kan invitere til å komme på besøk. 8
Nettverksmøter og bursdagsselskap Vårt ønske om å invitere til nettverksmøter kan i mange tilfelle se ut til å være ambisiøst, men vi har sett hvor viktig dette er og har vurdert andre muligheter for å samle nettverket til beboerne. Et eksempel på en vei å gå, er å delta i bursdagsselskap. Vi hadde en pårørende som skulle invitere slekt og venner til fødselsdagsfeiring for sin mann. Hun ville gjerne at vi skulle komme inn i selskapet å fortelle om Ammerudhjemmet og de tilbudene vi har. Det gjorde vi og gjestene presenterte seg og fortalte om relasjonen de hadde til beboeren. På denne måten ble de bedre kjent med Ammerudhjemmet og vi ble bedre kjent med beboeren gjennom det bildet slekt og venner tegnet av han. Vi har observert at flere av dem har besøkt beboeren i kjølvannet av feiringen. Dette ble en annen form for nettverksmøte, men verdien var ikke mindre av den grunn. Ringvirkninger: Vi har observert at prosjektet har gitt betydelige ringvirkninger både blant pårørende, frivillige og personalet. Dette viser seg gjennom et sterkere fokus på beboerens nettverk og det livet beboeren har levd, hvilket igjen bidrar til å styrke beboerens identitet og legge til rette for samtaler og aktiviteter ut fra en mer individuell tilnærming. Vi opplever også at de pårørende som har blitt forespurt om å delta i prosjektet har fått/tatt en annen rolle når de er på besøk. Det kan se ut som de føler seg mer hjemme og inkludert. 3.3. Frivilligleders rolle: I Kirkens Bymisjon har frivilligledere på sykehjemmene hovedansvar for rekruttering, koordinering, opplæring og oppfølging av frivillige medarbeidere. En naturlig videre utvikling av denne rollen er at frivilligleder, i tillegg til å bygge nye nettverk med frivillige rundt beboerne, også er en nøkkelperson når det gjelder å vitalisere og revitalisere beboernes nettverk. En sosialfaglig ressursperson I arbeidet med prosjektet har vi sett betydningen av at frivilligleder er en sosialfaglig ressursperson for personalet i nettverksarbeidet og har en rolle som bidrar til å bygge en felles kultur for å møte og inkludere pårørende og besøkende. En frivilligleder vil ofte ha et bredt innblikk i sykehjemmets mange funksjoner, gjennom sitt samarbeid med avdelingenes ansatte og de ansvarlige for aktiviteter og arrangementer på tvers av avdelingene. Dette gir en god bakgrunn for kommunikasjon med de pårørende om muligheter for nettverket ved besøk til deres beboer. En systematisk kartlegging av både de frivilliges interesser og beboernes interesser, har gjort det mulig å koble beboere og frivillige som har deltatt i den samme organisasjonen eller har hatt felles interesser gjennom livet. Her ligger det mange muligheter for både å revitalisere nettverk og å bygge gode nye nettverk rundt beboerne. Gjennom nettverksarbeidet har frivilligleder fått bedre kjennskap til beboerne og deres nettverk. 9
Denne kunnskapen er et godt bakteppe for å bruke de frivillige ressursene best mulig. På den måten vil rollen som ressursperson i nettverksarbeid og frivilligl3.derrollen utvikle og forsterke hverandre gjensidig. 3.4. Spredning og utvikling av pedagogiske virkemidler: 3.4.1 Nettverksarbeid på sykehjem Vi har utarbeidet en erfaringbasert veileder Nettverksarbeid på sykehjem. Vårt ønske er at boken skal inspirere andre innen eldrefeltet til å starte et systematisk nettverksarbeid. Boken har følgende innhold: Novellen «Brevet fra Andersen» av Rune Aarbø Reinaas er skrevet for å illustrere tapene av relasjoner mange har hatt i tiden før de flytter på sykehjem, og som ofte forsterkes ved flytting til sykehjem. Den bekrefter mange av de erfaringene vi har. Nettverksprosjektet har bestått av to faser. Første fase av prosjektet er beskrevet i kapittelet «Nettverksarbeid for den enkelte beboer». Mange av metodene i våre erfaringer med nettverksarbeid er beskrevet i denne delen. Annen fase av prosjektet hadde som mål å implementere nettverksprosjektet. Når nettverksarbeidet skulle settes i system og være en del av det daglige arbeidet, ble vi bevisst på at det var nødvendig å ta i bruk flere og andre metoder. Dette beskriver vi i kapittelet «Nettverksarbeid for alle?» I kapittelet «Nettverksarbeid et mulig perspektiv på alle sykehjem?» deler vi tanker og reiser spørsmål om dette har en overføringsverdi til andre sykehjem. Det åpne sykehjemmet gir gode muligheter for nettverksbyggende arbeid. Rådgiver Gudmund Fosse i Kirkens Bymisjon har beskrevet dette i «Det åpne sykehjemmet en arena for nettverksbygging». Professor Live Fyrand deler refleksjoner om betydningen av våre sosiale relasjoner i kapittelet «Hva er et relasjonsorientert fagperspektiv og hvorfor er det viktig?» Det har vært mer arbeidskrevende å skrive denne boken enn antatt. Gudmund Fosse, rådgiver i Kirkens Bymisjon, aldring og kultur har derfor bidratt både med veiledning, skriving og i redaksjonen. Boken kan bestilles på www.bymisjon.no/utgivelser 3.4.2. Undervisningsfilm Vi har laget en undervisningsfilm som anskueliggjør tematikken om aldringsprosess, isolasjon og ensomhet på sykehjem. 10
Filmen vil utgjøre et viktig pedagogisk element i undervisningen om dette arbeidet. (Tidligere bymisjonsprest og prosjektmedarbeider Eivind Willoch har skrevet rollespillet Historien om Andersen. Her møter vi Andersen i fire faser av livet, når han er 60 år, 67 år, 80 år og i siste scene som sykehjemsbeboer. Historien viser hvordan nettverket rakner i takt med utvikling av tap, sykdom og depresjon), Filmen kan bestilles på www.bymisjon.no/utgivelser 3.4.3 Spredning av Nettverksprosjektet: I løpet av prosjektperioden har det vist seg å være stor ekstern interesse for prosjektet. Prosjektet er omtalt i St. meld 29: Morgendagens omsorg «Gjemt, men ikke glemt» Ammerudhjemmet bo- og kultursenter, som drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, startet i 2010 nettverksprosjektet Gjemt, men ikke glemt. Bakgrunnen var at erfaringer viste at nettverket ofte uteblir gjennom et sykdomsforløp og at dette forsterkes når en person flytter inn på sykehjem. Slik kan beboere på sykehjem oppleve ensomhet og isolasjon i livets siste fase. Målet er at alle beboere skal få mulighet til å opprettholde kontakten med det sosiale nettverket de tidligere har vært en del av, gjennom å arbeide systematisk med å vitalisere og revitalisere deres sosiale relasjoner. Hvis beboerne står uten nettverk forsøker en å bygge nye, bestående av frivillige medarbeidere. Prosjektet avsluttes i 2013. Som en del av oppsummeringen av prosjektet vil det bli utarbeidet en nasjonal veileder i nettverksarbeid på sykehjem. Nettverksprosjektet ble tildelt Seniorprisen i 2013 av Oslo kommune for beste tiltak for å gjøre sykehjemmet til beboerens hjem. Vi har hatt undervisning om prosjektet følgende steder i 2012 og 2013: Engelsborg ressurssenter Kurs og inspirasjonsdag for helsefagarbeidere (Arendal Kommune) Nettverket for besøkstjenesten i Røde Kors St. Hallvardshjemmet Høgskolen i Harstad Kulturarbeiderskolen i Kirkens Bymisjon Aktiv Omsorg i Vestfold Ammerudhjemmet har hatt besøk fra: Moss Kommune Extraastiftelsen og byråd Aud Kvalbein Besøk fra Villa Skaar Tidligere helseminister Jonas Gahr Støre og statssekretær i HOD, Kjell Erik Øye 11
Prosjektet har vært omtalt i Østlandssendingen, Aftenposten, Dagsavisen, Extrabladet, Bymisjon, Akers Avis Groruddalen og Lokalavisen Groruddalen 4. Oppsummering/Konklusjoner/Videre planer Oppsummerende kan vi si at nettverksprsojektet så langt har hatt stor betydning for den enkelte beboer som har vært med i prosjektet. Tilbakemeldingene fra deres pårørende har gjennomgående vært svært gode og inspirerende. Samtaler med beboere og observasjoner vi daglig gjør, viser at betydningen av kontakt med familie, venner og tidligere bekjente har stor verdi. For oss ser det ut som disse besøkene for mange beboere blir lysglimt, som de gleder seg til og som gir gode stemninger som varer lenge etter at besøket er over. Så vidt vi vet, hadde det ikke før vi startet opp i 2010, vært arbeidet systematisk med nettverk i forhold til sykehjemsbeboere i Norge. Vi tror det har vørt viktig å starte med dette arbeidet nå for å ligge i forkant av den kommende demografiske utviklingen der antallet eldre øker dramatisk og de utfordringer dette medfører i forhold til forventet knapphet på ressurser i vår sektor. Slik vi ser det, har dette vært et prosjekt for fremtiden.. Prosjektet vil bli videreført som en del av det daglige arbeidet på Ammerudhjemmet bo- og kultursenter. Vi må hele tiden bevare intensjonen om at mennesker i alle faser av livet har grunnleggende behov for aktivitet og sosialt fellesskap. Derfor ser vi det som en oppgave å bidra til å videreføre arbeidet med bevisstgjøring av dette perspektivet. Vi håper å knytte til oss samarbeidspartnere som gjør at vi kan arbeide videre med spredning av de erfaringene vi har gjort. 12
Referanser: Morgendagens omsorg, Stortingsmelding 29, s. 69. Vedlegg: Nordin, Lisbeth Johansen og Willoch, Eivind (2013). Nettverksarbid på sykehjem En erfaringsbasert veileder Nordin, Lisbeth Johansen og Willoch, Eivind (2013). Historien om Andersen. En undervisningsfilm som viser hvordan nettverket rakner i takt med utvikling av tap, sykdom og depresjon (Disse vil bli oversendt pr. post) 13