Boring av letebrønn 7219/12-2 S og 7219/12-2 A

Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 21.08.2017 Deres ref.: 003768 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/5135 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av letebrønn 7219/12-2 S og 7219/12-2 A Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Miljødirektoratet gir med dette tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7219/12-2 S og 7219/12-2 A. Miljødirektoratet stiller krav til visuell dokumentasjon av potensiell påvirkning fra kaksutslipp og fra ankerleggingen nær større svampforekomster rundt brønnen i etterkant av operasjonen for å sikre tilstrekkelig erfaring. Miljødirektoratet gir tillatelse til eventuell brønntesting under forutsetning av at operatøren gjennomfører tiltak for å minimere utslippene til luft og på sjø. Operatøren skal redegjøre for eventuell brønntesting i årsrapporten, herunder beregne de faktiske utslippene til luft. Dersom det befinner seg sjøfugl på havoverflaten i området som kan bli påvirket av nedfall av olje, skal operatøren sette i gang tiltak for å unngå skade. Dersom det observeres sjøfugl og tiltak iverksettes, skal operatøren rapportere dette til Miljødirektoratet innen en måned etter ferdigstilt operasjon. Tillatelsen med vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Lundin Norway AS (LNAS) datert 13. juni 2017 og tilleggsopplysninger datert 7. juli, 18. juli og 25. juli 2017. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1

Utslipp som ikke er regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. All forurensning fra virksomheten er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er straffbart. 1 Bakgrunn LNAS søker om tillatelse etter forurensningsloven til boring og tilbakeplugging av letebrønn 7219/12-2 S og 7219/12-2 A i produksjonslisens PL 533. Brønnen er lokalisert vest i den sentrale delen av Barentshavet (region Bjørnøya Sør), ca. 175 km fra nærmeste land som er Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Avstand til Bjørnøya er ca. 250 km. Brønnen er en såkalt Y-brønn, der to brønnbaner bores fra samme brønnhode. Brønnen vil bores med boreriggen Leiv Eriksson. LNAS søker også om en opsjon for boring av geologisk sidesteg og gjennomføring av inntil to brønntester ved funn. Tidligste oppstart for boringen er september 2017. LNAS estimerer total varighet for boreoperasjonen til 152 dager, hvorav boring av sidesteg og brønntesting vil henholdsvis vare i 36 og 32 dager. Borestedsundersøkelser utført av operatøren har avdekket forekomster av svamp i området, men ingen av disse er rødlistede arter. Det er ikke identifisert koraller i området. Kartleggingen indikerer at de nærmeste områdene med høy tetthet av svamper (>5%, >10 m 2 ) ligger ca. 60 m nordvest for planlagt borelokasjon. For å minimere risikoen for skade på svampforekomstene i området opplyser LNAS at de har flyttet borelokasjonen ca. 75 m sørøst for opprinnelig lokasjon, unna de identifiserte områdene med høyest tetthet av svamper. Videre vil operatøren bruke RMR teknologi (riseless mud riser) på 26" seksjonen for å 2

redusere utslipp direkte på havbunnen og dermed minimere området som vil bli nedslammet som følge av borekaksutslippene. LNAS presiserer at de økonomiske konsekvensene av å måtte ilandføre kaks vil være betydelige, og estimerer kostnadene til 25-50 MNOK. Ifølge søknaden vil ankertrasseene inspiseres med ROV før og under installering av ankre. Søknaden omfatter bruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn fargekategori, utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske, samt utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering og eventuelle brønntester. Totalt utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori er estimert til henholdsvis 326 tonn og 3254 tonn. Det er ikke planlagt for utslipp av kjemikalier i rød eller svart kategori. Brønntesting vil kunne gi et utslipp til luft av 0,7-50,1 tonn sot og forårsake 0,1-1,0 tonn oljenedfall på sjøen. Ifølge søknaden vil brønntestene bli gjennomført med teknologi som sikrer høyeffektiv forbrenning av olje og gass for minimalisering av utslipp. LNAS har fått gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse basert på letebrønn 7219/12-1 Filicudi som ligger 16 km nordvest for den omsøkte brønnen. Miljørisikoanalysen viser at høyeste beregnede miljørisiko ved akutte oljeutslipp er knyttet til pelagisk sjøfugl (lunde) om høsten, med 20 % av LNAS sine akseptkriterier i skadekategori moderat. Vektede utblåsningsrater for brønnen er 40 m 3 pr døgn for både overflate- og sjøbunnsutslipp og forventet oljetype er Graneolje. LNAS har imidlertid valgt å benytte høyeste utblåsningsrate for brønnen på 317 Sm 3 /døgn framfor vektet rate for å dimensjonere sitt beredskapsbehov. På bakgrunn av beredskapsanalysen utført for boringen foreslår operatøren en beredskap mot akutt forurensning basert på to NOFO-systemer gjennom hele året plassert i barriere 1 på åpent hav, første system innen 11 timer og fullt utbygd barriere innen 14 timer. Basert på emulsjonsmengde til strand beregnet med effekt av beredskap, vurderer LNAS det tilstrekkelig å benytte ett kystsystem innen 16 døgn. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5 med kommentarfrist 28. juli 2017. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i vår behandling av søknaden. 3

2.1 Uttalelser IUA Midt- og Nord-Troms (7. juli 2017): IUA Midt- og Nord Troms tar til etterretning miljørisiko- og beredskapsanalysene det vises til i søknaden. De forutsetter at den spesifikke oljevernberedskapsplanen også ivaretar mulige situasjoner som krever strandrensesystemer. Fiskeridirektoratet (25. juli 2017): Fiskeridirektoratet opplyser om at det i området og nærliggende områder ikke kan utelukkes helt sporadisk fiskeriaktivitet, herunder fra autolinefartøy. Det forventes noe transitt av fartøy på vei til og fra fiskefelt. De mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, spesielt når det gjelder kjemikalier. Havforskningsinstituttet (24. juli 2017): Havforskningsinstituttet forventer at Miljødirektoratet gjør sin egen vurdering av kjemikaliene og de potensielle miljøvirkningene av utslippene. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelser LNAS kan bekrefte at oljevernplanen vil ivareta situasjoner som krever strandrensesystemer i tråd med det IUA Midt-Troms forutsetter. LNAS har ellers ingen kommentarer til de innkomne høringsuttalelsene. 3 Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse 3.1 Utgangspunktet for vurderingen Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i 4 og 5. Målet i 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Vi har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi viser i denne forbindelse til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt særlig 4

vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 10 (2010-2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. 3.2 Om naturverdiene i området Barentshavet er et svært produktivt havområde og et viktig gyte-, oppvekst- og leveområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander, og har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal betydning, og havområdet er således en viktig sjøfuglregion i global sammenheng. Om lag 40 arter regnes som regelmessig hekkende sjøfugler i den nordlige delen av Norskehavet og i Barentshavet, og det er en rekke arter som også har overvintringsområder i Barentshavet. I november 2015 ble ny nasjonal rødliste publisert. Dette medførte noen justeringer fra den forrige versjonen fra 2010. Fortsatt er både lomvi og polarlomvi ført opp på den norske rødlisten for arter. Lomvien langs norskekysten er kategorisert som kritisk truet (CR) på grunn av sterk bestandsnedgang, mens den er klassifisert som sårbar (VU) i Svalbardområdet (polhavet). Polarlomvien har fått endret status fra sårbar (VU) til sterkt truet (EN) på fastlandet og nær truet (NT) i Svalbard-området. Brønnen 7219/12-2 S&A ligger ca. 175 km fra nærmeste land som er Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Avstand til Bjørnøya er ca. 250 km. Ifølge søknaden vil en rekke spesielt verdifulle områder (SVO Bjørnøya, Tromsøflaket, Eggakanten og Kystbeltet langs Finnmarkskysten) kunne være innenfor influensområdet til et potensielt akutt oljeutslipp. Dominerende strømretning for et oljeutslipp er oppgitt å være østover. Borestedsundersøkelser utført av operatøren ved bruk av bl.a. ROV har avdekket forekomster av svamp i området, men ingen av disse er rødlistede arter. Det er ikke identifisert koraller i området. Kartleggingen indikerer en ulik og flekkvis fordeling av svamp i utredningsområdet rundt brønnen. Fordelingen er uten noen åpenbar korrelasjon med bunnforholdene. Tettheten av svamp rundt den valgte spudlokasjonen er lav (<5 % dekningsgrad). Det ble imidlertid identifisert flere områder med høyere tetthet av svamper i undersøkelsesområdet (>5%, >10 m 2 ), hvorav nærmest av disse ligger ca. 60-100 m nordvest for planlagt borelokasjon. Den omsøkte boreoperasjonen vil kunne påvirke svampforekomstene i området ved at utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. I tillegg kan ankerleggingsoperasjoner kunne påføre mekanisk skade på enkelte svamper. Vilkår knyttet til disse problemstillingene diskuteres ytterligere under punkt 3.4 og 3.6. Vi vurderer at søknaden og informasjon oversendt underveis i søknadsbehandlingsprosessen i tilstrekkelig grad belyser relevante momenter knyttet til naturmangfoldet i influensområdet til boringen. Operatøren gjør sine vurderinger av mulig påvirkning fra aktiviteten og diskuterer alternative tiltak for å unngå vesentlig skade på naturmangfoldet. Miljødirektoratet anser kravet om kunnskapsgrunnlag jf. 8 i naturmangfoldloven som oppfylt. 5

3.3 Bruk og utslipp av kjemikalier I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart, rød og gul underkategori 3 dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Operatøren har plikt til å erstatte kjemikalier de bruker med alternative kjemikalier som gir lavere risiko for miljøskade eller benytte andre løsninger enn kjemikaliebruk (jf. Substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a og aktivitetsforskriften 65). Utgangspunktet for tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier, er aktivitetsforskriften 66, jf. 62-65. Ved vurdering av tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier har vi i tillegg til fargekategori lagt vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Stoff i svart kategori Stoff i svart kategori er lite nedbrytbare og har samtidig høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. Miljødirektoratet er derfor restriktive med hensyn til å tillate bruk og utslipp av produkter som inneholder stoff i svart kategori. Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Søknaden omfatter ikke forbruk eller utslipp av stoff i rød kategori. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses i utgangspunktet å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om maksimalt utslipp av 326 tonn stoff i gul kategori, hvorav størsteparten (298 tonn) er stoff i vannbasert borevæske. De resterende kjemikaliene i gul kategori er brønntestkjemikalier, riggkjemikalier og sementeringskjemikalier. Ifølge operatøren er mengdene omsøkte kjemikalier større enn ved en vanlig vertikal brønn, da letebrønn 7219/12-2 S&A er en Y-brønn med to brønnbaner, i tillegg søkes det om en opsjon for å bore sidesteg. Av den totale mengden stoff i gul kategori, er 149 tonn i underkategori 2 (Y2) og stammer fra bruk av Performatrol i borevæsken. Stoffer kategoriseres i underkategori 2 dersom nedbrytningsproduktene forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige. Performatrol har en bionedbrytbarhet mindre enn 30 %. LNAS lister en rekke fordeler av å bruke dette kjemikaliet, bl.a. trenger de ikke å skifte over til oljebasert borevæske, det vil være større grad av gjenbruk og mindre behov for fortynning av borevæsken for å hemme svulming og oppløsning av reaktiv skifer. På den måten genereres det også mindre avfall. LNAS opplyser videre at Performatrol er prioritert i selskapets substitusjonsarbeid, og at de er i ferd med å teste ut et stoff som muligens kan erstatte Performatrol på sikt. Vi forutsetter 6

at søknaden er basert på realistiske estimater og understreker at mengde stoff i gul kategori brukt og sluppet ut skal minimeres. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på http://www.ospar.org/documents?d=32939. Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. Operatøren har søkt om utslipp av 3254 tonn stoff i grønn kategori, i forbindelse med aktiviteten, hvorav 2123 tonn er borevæskekjemikalier, 102 tonn er sementkjemikalier, 39 tonn er riggkjemikalier og 990 tonn er brønntestingskjemikalier. Ifølge operatøren er de omsøkte mengdene kjemikalier større enn ved en vanlig vertikal brønn, da letebrønn 7219/12-2 S&A er en Y-brønn med to brønnbaner. I tillegg søkes det om en opsjon for å bore sidesteg. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre nevneverdig skade eller ulempe for det marine miljøet. Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Det er ikke fastsatt utslippsgrenser for stoff i grønn kategori. Oljebaserte borevæsker Det er ikke planlagt bruk av oljebaserte borevæsker for denne brønnen. Kjemikalier i lukkede system For kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/innretning er det krav om HOCNF og at det søkes om tillatelse til bruk. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing, jf. aktivitetsforskriften 62. LNAS har søkt om å bruke følgende kjemikalier i lukkede system med årlig forbruk over 3000 kg/år/innretning: hydraulikkoljen Shell Tellus S2V 32 og Erifon 818 TLP (benyttes i kompensatorsystemer på riggen), begge to i svart kategori. LNAS forventer et forbruk av disse kjemikaliene på henholdsvis 5017 kg og 1482 kg under operasjonen. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater bruk av kjemikaliene. 3.4 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Vannbaserte borevæskesystemer har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter hovedsakelig i grønn kategori. Disse kjemikaliene gir liten påvirkning på det marine miljøet, jf. beskrivelsen over. 7

Brønnlokasjon er flyttet 75 m sydøst i forhold til opprinnelig plan på grunn av høy tetthet av svamp. Den nye lokasjonen ligger rundt 60 m fra nærmeste større svamplokasjon med høy tetthet. LNAS skriver i epost mottatt 7. juli at riggen kan posisjoneres med stor nøyaktighet med en usikkerhet mellom 20 cm og maks 1 m fra planlagt spudlokasjon. LNAS søker om å slippe ut 134 tonn borekaks fra boring av 36" seksjonen direkte på havbunnen og 1038 tonn borekaks fra de øvrige seksjonene fra riggen. I stedet for å bore 26" topphullseksjon med åpent hull, planlegger LNAS å bruke RMR teknologi, der kaks og borevæske blir tatt opp på riggen. Ettersom at seksjonen er planlagt boret med vannbaserte borevæsker, vil kaks med vedheng av borevæske bli sluppet til sjø igjen. Dette vil gi et lavere utslipp av borevæske da borevæsken til en viss grad blir resirkulert. Utslipp fra plattformen vil sannsynligvis føre til spredning av partikulært materiale fra kaks og borevæske over et større område sammenliknet med utslipp direkte på havbunnen, men er med på å redusere den lokale belastningen på svamforekomstene nærmest borelokasjon. Vi vet imidlertid fortsatt lite om langtidsvirkningene av slike utslipp på svamp. Operatøren har vurdert bruken av RMR teknologi for hele topphullet (inkludert 36'' seksjonen) som uaktuell, siden det vil medføre ekstra riggtid (1-2 dager) med tilhørende høyere kostnader samt ekstra utslipp som følge av at man er nødt til å bruke vannbasert borevæske også i denne seksjonen istedenfor sjøvann og viskøse piller. LNAS anser heller ikke ilandføring av generert borekaks som et aktuelt tiltak siden kostnadene knyttet til dette er estimert til 25-50 MNOK. LNAs opplyser i sin søknad at de ikke har gjort spredningsmodellering for omsøkt utslipp av borekaks. Undersøkelser har vist at utslipp av det tyngre topphullskakset sprer seg i en radius på ca. 50 m ut fra borehullet, men de fineste partiklene kan spre seg mye lengre unna utslippspunktet. Konklusjoner etter prosjektet BARCUT indikerer at synlig sedimentering fra utslipp av borekaks i forbindelse med leteboring når ca. 100-200 meter fra utslippspunktet. LNAS søker imidlertid om at en relativt liten mengde borekaks slippes ut direkte på havbunnen enn de fleste andre undersøkte brønnene. Ifølge søknaden er det samme habitatet dominerende over store deler av det vestlige Barentshavet, og har tidligere blitt observert bl.a. i PL 609, PL 492, PL490, PL 531, PL 438 og sørover forbi Snøhvit-feltet. Siden området ikke er kartlagt gjennom MAREANO gir kartlegging gjort i regi av petroleumsindustrien den beste indikasjonen på svampforekomster i denne delen av Barentshavet. Flere letebrønner er boret i området og Snøhvitfeltet ligger om lag 60 km unna borelokasjonen. I e-post mottatt 25. juli opplyser LNAS om erfaringer fra visuelle undersøkelser av flere letebrønner i Barentshavet noen år etter avsluttet boring. Undersøkelsen på letebrønn 7120/1-3 Gohta gjennomført tre år etter boreoperasjonen viser at områder med høy tetthet av svamp 20-100 m fra borelokasjonen virker uberørte, mens området inntil brønnen og som fra før av hadde lite svamp fremdeles viser lav svamptetthet. Eldre brønner med lengre restitusjonstid viser ifølge LNAS vesentlig lavere påvirkning av borekaks rundt brønnen, og med rekolonisering av svamp helt inn mot brønnlokasjonen. 8

Basert på at denne type habitat med flekkvis fordeling av svamp i ulike tettheter sannsynligvis finnes over store områder på havbunnen er vår vurdering at den omsøkte boringen ikke bidrar i nevneverdig grad til den samlede belastningen på svamphabitatene i området. Det kan ikke utelukkes at noen svamper vil skades som følge av borekaksutslipp fra letebrønnen, men påvirkningen vil høyst sannsynlig være i begrenset omfang, over et begrenset område og vil ikke utgjøre en fare for at målene i nml 4-5 ikke vil kunne nås. Miljødirektoratets vurdering er derfor at aktiviteten ikke vil vesentlig påvirke naturmangfoldet, og at føre-var prinsippet ikke kommer til anvendelse i denne saken. Miljødirektoratet finner å kunne gi tillatelse til utslipp av borekaks som omsøkt, og med de utslippsreduserte tiltak som er skissert. Anslåtte mendger borekaks er pressisert i kappitel 4.2 i tillatelsesdokumentet. Miljødirektoratet stiller også krav til visuell dokumentasjon av den potensielle påvirkningen fra kaksutslipp på svamp i etterkant av operasjonen. Dette for å bekrefte at operasjonen gjennomføres med minst mulig skade på svamper og for å sikre at erfaringer fra slike operasjoner i områder med mye svamp i varierende tetthet dokumenteres. 3.5 Utslipp av oljeholdig vann Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag til å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover krav i aktivitetsforskriften 60a. 3.6 Ankring Operatøren opplyser at det under ankring vil benyttes ROV før og under operasjonen slik at man til enhver tid unngår å legge ankrene i områder med høy tetthet av svamp. LNAS har ikke gjennomført en ankringsanalyse før boringen, da ROV-assistert ankerlegging er vurdert å være den mest effektive metoden for å finne passende ankringskorridorer i et område der så mange av de kartlagte transektene viser svampforekomster. Miljødirektoratet forutsetter at operasjonen gjøres som beskrevet i operatørens søknad og epost mottatt 11. juli 2017, at personell med nødvendig kompetanse er om bord under operasjonen, og at ankerlegging gjennomføres med minst mulig skade på svamp. Vi stiller dessuten krav til at ROV benyttes også etter endt boreoperasjon og ankertrekking for å dokumentere eventuell påvirkning på svamp fra ankring. 3.7 Kraftgenerering Operatøren har søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og nmvoc og SO x fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Operatøren har beregnet dieselforbruket til ca. 35 m 3 per døgn. Riggen skal etter planen operere i maks 152 dager, hvorav varighet av eventuell boring av sidesteg og brønntesting er estimert til henholdsvis 36 og 32 dager. Leteboringer har normalt kort varighet og utslippene til luft fra de enkelte leteboringene er isolert sett relativt små avhengig av aktivitet. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatørene søker å 9

minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet. Miljødirektoratet gir tillatelse til de anslåtte utslippene til luft. For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt 7.1. 3.8 Brønntesting LNAS begrunner formålet med de to eventuelle brønntester til bl.a. å ha stor verdi for forståelsen av reservoarets utstrekning og produksjonsegenskaper. En brønntest vil ifølge LNAS være avgjørende for fremtidig aktivitet, både i letefasen og avgrensningsfasen, og i noen tilfeller også kunne være med på å redusere behov for å bore ytterligere avgrensningsbrønner. Det opplyses om at gjennomføring av brønntesting vil avhenge av brønnresultatet fra boringen. Hensikten med en brønntest er å måle strømningsegenskapene til en hydrokarbonforekomst. Brønntesting kan medføre betydelige utslipp til luft av CO 2, sot/partikler, uforbrente hydrokarboner (metan og nmvoc) og forbrenningsprodukter i løpet av relativt kort tid. Brønntesting kan også gi nedfall av partikler og olje på sjøen. LNAS estimerer at sotutslippet fra brønntestingen vil være mellom 0,7 og 50,1 tonn, men det er stor usikkerhet i disse tallene. Klimapådrivet av sot skyldes dels effekter i atmosfæren og dels økt smelting ved nedfall på snødekte flater. Effekter av utslipp i Norge og andre nordlige områder har derfor stor betydning. Vi ser det derfor som svært viktig at denne typen utslipp begrenses mest mulig. Oljenedfallet er estimert til inntil 1 tonn. Etter Miljødirektoratets vurdering kan det ikke utelukkes at sjøfugl vil kunne ta skade av et eventuelt utslipp av uforbrent olje. LNAS opplyser at testutstyret som benyttes er beste tilgjengelige teknikker (BAT), og at brønntestingen vil bli planlagt og styrt slik at den medfører så små utslipp som praktisk mulig, inkludert minimalisering av røykdannelsen. Bruk av brennerhode av typen Sea Emerald Burner med angitt forbrenningseffektivitet på >99.993% vil bidra til å sikre best mulig forbrenning, mens bruk av varmevekseler bidrar til å optimalisere temperaturen på brønnstrømmen under testen for å unngå voksutfelling og redusert forbrenning. Videre opplyses det at bruk av nedihullsensorer i brønnen gjør det mulig å redusere varigheten på brønnstrømningen så snart data er innsamlet. Kortere testperiode innebærer mindre volum av olje og gass som brennes over brennerbom med tilhørende utslipp til luft. Det opplyses om at forbrenningen på brennerbom vil bli overvåket kontinuerlig for å sikre optimal forbrenning og umiddelbar deteksjon av eventuelt oljesøl. Risikoreduserende og beredskapstiltak knyttet til operasjonen omfatter bl.a. automatisk nedstengning, spillkanter rundt hele brønntestområdet, kontinuerlig bemanning av brønntestanlegget i drift, dekkdreningspunkter som er mekanisk blokkert og forseglet, beredskapsfartøy utstyrt med oljedetekterende systemer som vil overvåke området under brønntesten. I epost mottatt 7. juli informerer LNAS at det foregår en oppgradering av brønntestutstyret for produksjonstesting av tungolje på Leiv Eiriksson, pluss at vakuumisolerte slanger og annet nødvendig utstyr for produksjonstesting av tungoljereservoarer har blitt anskaffet. 10

Utfra en helhetlig vurdering av fordeler og ulemper ved å utføre brønntesting gir vi tillatelse som omsøkt basert på at operatøren bruker BAT for å minimere utslippene til luft og sjø, samt kortest mulig varighet på brønntestingen. Dersom det befinner seg sjøfugl på havoverflaten som kan påvirkes av nedfall, skal operatøren sette i gang tiltak for å unngå skade. Dette innebærer at operatøren må ha kunnskap om forekomst av sjøfugl i området før brønntest starter og aktuelle tiltak må være vurdert. Dersom det observeres sjøfugl og tiltak iverksettes, skal operatøren rapportere dette til Miljødirektoratet innen en måned etter ferdigstilt operasjon. Videre skal LNAS redegjøre for eventuell brønntesting i årsrapporten, jf. tillatelsens punkt 6.3. 3.9 Akutt forurensning Generelle krav som følger av HMS-forskriftene Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Nærmere krav til beredskap er gitt i aktivitetsforskriften kapittel XIII. Der stilles det krav til blant annet samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften 17 etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempelse av forurensningen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften 57 om deteksjon og kartlegging av akutt forurensing. Miljørisiko Det er utført en referansebasert miljørisikoanalyse for brønnen. Miljørisikoanalysen som er utført for Filicudi-brønnen som ble boret vinteren 2017 ble brukt som referanse. Denne analysen legger til grunn en vektet raten og varighet på henholdsvis 1827 Sm 3 /døgn og 10,8 døgn ved en overflateutblåsning og 1711 Sm 3 /døgn og 14,9 døgn for en sjøbunnsutblåsning. Ratene for Hufsa er betydelig lavere enn ratene for Filicudi-brønnen (vektet rate 40 sm 3 /d, høyeste rate 317 Sm 3 /d). Sammenlikningen mellom de to brønnene viser at Hufsa er antatt å ha en oljetype tilsvarende Grane-råolje, som er en tungolje med høyere tetthet, viskositet og asfalteninnhold enn for Skrugard-råoljen som ble brukt i Filicudi-analysen. Vannopptaket for Grane oljen er imidlertid lavere. Forskjellene når det gjelder tetthet og voksinnhold er imidlertid ikke spesielt store. Ut over dette er de to brønnene sammenliknbare og avstanden mellom de to brønnene er på kun 16 km, godt innenfor NOROGs bransjestandard på under 50 km. For Filicudi ble Miljørisikoen funnet å være høyest for lunde på åpent hav i høstsesongen i moderat skadekategori, med 20% av LNAS aktivitetsspesifikke akseptkriterier. Miljørisikoanalysen viser ingen sannsynlighet for tapsandeler på over 0,5 % for torsk og lodde i noen av sesongene. Basert på at ratene for Hufsa-brønnen er lave, at brønnen befinner seg såpass langt frå land og at avstanden til referansebrønnen er såpass liten, anser Miljødirektoratet at den referansebaserte miljørisikoanalysen er dekkende for aktiviteten. Miljødirektoratet vil likevel presisere at brønnen skal bores i et område som er svært viktig for mange sjøfuglbestander. Det er derfor svært viktig at det tilstrebes å minimere responstidene så langt det er mulig. 11

Krav til beredskap På grunn av at den vektede raten er svært lav, har LNAS valgt å legge til grunn den maksimale utblåsningsraten for å beregne systembehovet for brønnen. Det er dimensjonert for overflateutblåsning da dette scenariet har høyest maksimal utblåsningsrate (317 Sm 3 /d), og er det scenarioet som forventes å medføre størst oljemengder på havoverflaten. LNAS vurderer at systembehovene for mekanisk bekjempelse på åpent hav er de samme gjennom hele året. Operatøren planlegger å ha 1 NOFO-system tilgjengelig i barriere 1a og 1 NOFO-systemer i barriere 1b. Beredskapsanalysen viser at 2 NOFO-systemer kan være tilgjengelig innen 14 timer. Oljedriftsmodelleringene for Filicudi-brønnen viser at oljen i stor grad spres i sørøstlig retning mot Finnmarkskysten og treffsannsynligheten langs Finnmarkskysten ligger i størrelsesorden 5-35 %. For Filicudi-brønnen er drivtiden til land beregnet å være 4,9 døgn ved 100 persentilen. Hufsa-brønnen ligger 16 km nærmere land, men med såpass mye lavere rater anser Miljødirektoratet at sannsynligheten for stranding ikke er større for Hufsabrønnen enn for Filicudi-brønnen. Siden Grane oljen er en tungolje og kan oppnå høy viskositet (<20 000 cp) skal operatøren ha tilstrekkelig beredskap med en tungoljeskimmer om bord på ett av NOFO-systemene. For øvrig finner Miljødirektoratet LNAS foreslåtte beredskapsløsning for letebrønn 7219/12-2 akseptabel. Miljødirektoratet forventer at det kan forekomme utslipp av olje sammen med gassen i forbindelse med brønntest og stiller vilkår om at operatøren skal ha dokumenterte rutiner for å vurdere, og eventuelt gjennomføre beredskapstiltak for kondensat og andre petroleumsprodukter som danner tynne oljefilmer på sjø. Kravene til beredskap mot akutt forurensning er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljødirektoratet har ikke funnet grunnlag for å stille krav til beredskap utover operatørens anbefalte beredskapsløsning. Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergerings- og strandrensemidler. Miljødirektoratet stiller krav om at operatøren planlegger for bruk av dispergeringsmidler dersom oljen forventes å være dispergerbar. Ved et akutt oljeutslipp må oljens egenskaper undersøkes og operatøren må søke Kystverket om tillatelse til bruk av dispergeringsmidler, jf. forurensningsforskriften 19-4. Søknaden til Kystverket skal baseres på beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler. 3.10 Samlet vurdering Borelokasjonen for letebrønn 7219/12-2 S og 7219/12-2 A ligger ca 60 m nordvest for de nærmeste områder med høy tetthet av svamper, men det er ikke identifisert rødlistede arter og heller ikke koraller i området. LNAS skal bruke RMR teknologien på 26" seksjonen for å redusere utslipp direkte på havbunnen. For å sikre tilstrekkelig erfaring fra slike operasjoner 12

nær større svampforekomster rundt brønnen stiller vi krav til visuell dokumentasjon av påvirkningen fra kaksutslipp og fra ankerleggingen i etterkant av operasjonen. Miljødirektoratet gir tillatelse til eventuell brønntesting under forutsetning av at operatøren gjennomfører avbøtende tiltak som skissert for å minimere utslippene til luft og sjø. Før en brønntest starter, skal LNAS undersøke om det er sjøfugl i området. I tilfelle det befinner seg større ansamlinger av sjøfugl på havoverflaten i området som kan bli påvirket av oljenedfall, skal operatøren sette i gang tiltak for å unngå skade. Dersom det observeres sjøfugl og tiltak iverksettes, skal operatøren rapportere dette til Miljødirektoratet innen en måned etter ferdigstilt operasjon. Miljødirektoratet gir ut fra en avveining av forurensningsmessige ulemper sammenholdt med øvrige fordeler og ulemper tillatelse til omsøkt leteboring i tråd med søknaden på vilkår som er vedlagt. 4 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 4 i henhold til 39-4 som er vanlig sats for denne typen sak. Satsen er 70 100 kr. Vi vil sende faktura på beløpet separat. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 5 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Vedtaket finnes på Miljødirektoratets hjemmeside. Med hilsen Miljødirektoratet 13

Ingvild Marthinsen Seksjonsleder Angelika Baumbusch sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Elektronisk kopi til: IUA Midt- og Nord-Troms Petroleumstilsynet, Oljedirektoratet, Havforskningsinstituttet 14