Hovedindeks Side 1 Styringsregler & rodeinndeling Side 2 Telefon#, e-post og navneliste Side 3 Viktig informasjon og verktøyliste Side 4-11.FVs & Skiforeningens rydde og merkestandard Side 12...Skifte av kartdel på karttavlene Side 13-17...Grunneierinformasjon og kontaktdetaljer Side 18..Mal for grunneieravtale
Styringsregler 1. Gruppene jobber under ansvar av Frognmarkas Venner (FV). 2. Gruppenes mandat: a. Rydde og merke løype (rødmerket) og hovedstier (blåmerket) etter Frognkartet, i henhold til avtale med grunneierne. (Avtalen finnes i vår håndbok). Vindfall avtales fjernet av områdeansvarlige gruppe etter kontakt med grunneier. FVs aksjonsgruppe kan bidra. b. Arbeidet utføres etter FVs og Skiforeningens retningslinjer. Disse finnes i vår håndbok 3. Gruppebasen styrer, men gruppa har indre selvstyre. Alle kan ta initiativ til jobbing, men basen skal ha oversikten. 4. Ryddeutstyr, merkeutstyr og annen redskap finnes i låven hos Hans Birger Stensrud på Nordre Horgen gård. Ingen nøkkel. 5. Etter utført arbeid logges området som er jobbet og antall timer. Dette sendes på e-post til stigruppa@frognmarka.no 6. Initiativ til andre typer jobb enn beskrevet over, klareres med samme e-postadresse. 7. Større prosjekter og dugnader utføres av personer fra alle gruppene, og styres av stiprosjektets kjernegruppe. Kjernegruppe: Jon Weydahl, Morten Hansen, Trygve Gulliksen, Peter Hoebeke og Steinar Sneis. Nyttige telefon# og e-postadresser Grete Weydahl (Økonomi) grete@frognmarka.no 45217907 Trygve Gulliksen (Koordinator) trygve@frognmarka.no 64931009 / 41541779 Tor Kaurin (FV Styret) tor@frognmarka.no 64931081 Olav Harlem (Skiforeningen) olav.harlem@skiforeningen.no 93017712 Fjellform (skiltprodusent) post@fjellform.no 93229350 Kjell Roxrud (Historielaget) 64931348 Erik Solberg (DFI Ski) erik.solberg@aas.vgs.no 91767781 Bjørn Dahl (Skaubygda IL) dahlbjor@online.no 91554856 Nils Grande (Froen gård) 90151711 / 64931332 Erik Jebsen (nordre Linnebråte) erj@ejebsen.no 22490349 / 90118566 Karenmarie Sæther Larsen (DNB) karenmarie.saether-larsen@dnb.no 90924634 Merete Thorne merete.thorne@forsvarsbygg.no 958 89 478 Ingvild Elvebråten (Forsvaret) ingvild.elvebraten@forsvarsbygg.no 93024187 Eli Moe (Frogn kommune) eli.moe@frogn.kommune.no 91746720 Bjørn Edholm (Frogn kommune) bjorn.edholm@frognkommune.no 41531330 Otto Balzersen (Frogn kommune) otto.balzersen@frognkommune.no 41531393 Frogn kommune postmottak@frognkommune.no 64906000
Stigruppa Gruppe 1. (Sjøgrønn) E-post Telefon / mobil Hafsjødalen Måren - Stupinn Roy Andersen (bas) roya5@online.no 97561135 Trygve Almøy trygve.almoy@umb.no 95141344 Peter Hoebeke peter.hoebeke@aas.vgs.no 64934186 / 94840170 Tor Lunder t.lunder@online.no 91628172 Hans Martin Halvorsen h-mhalvo@online.no 90274666 Gruppe 2. (Orange) E-post Telefon / mobil Bonn Dal skole - Brevik Tore Rygh juryg@online.no 95243055 Tore Vik tore.vik@online.no 93684480 Øyvind Engen oeyenge2@online.no 90659930 Lars Petter Bjerke lap-bjer@online.no 99530440 Veronica Hove (BAS) veronica.hove@online.no 99530438 Knut Hove knut.hove@nmbu.no 95286107 Gruppe 3. (Blå) Froen Bonn Stubberud E-post Telefon / mobil Sverre Dahl (bas) sverre.dahl@skibygg.no 48073154 Hans Birger Stensrud hans.birger@combitel.no 90888639 Bror Gevelt gevelt@yahoo.com 48073150 Tonje Mørkhagen tonje.mo@online.no 95275582 Gruppe 4. (Gul) Hafsjødalen - Oppegård E-post Telefon / mobil Steinar Sneis (bas) steinar.sneis@gmail.com 91880121 Thomas Hartnik thomas.hartnik@gmail.com 92694021 Erik Andre Hoff hofferik@online.no 47904063 / 94840152 Helge Grinrød helggrin@online.no 98613244 Eric Karlsen eric.karlsen@avinor.no 90668826 Rolf Mæhle rolf.mahle@fno.no 41247578 Gruppe 5. (Rød) Seiersten Skyssrud E-post Telefon / mobil Morten Hansen (bas) mort-han@online.no 92036261 Grete Weydahl greteweyd@online.no 64933808 / 45217907 Christen Setsaas christen@setsaaseiendom.no 48033009 Torbjørn Wicklund thwick@getmail.no 99644017 Albina Marthinsen albinamarthinsen@gmail.com 47373716 Gruppe 6. (Grønn) Tomter - Røis - Saga E-post Telefon / mobil Jon Weydahl (bas) jon-weyd@online.no 47651690 Svein Ole Skjæveland svein.skjaveland@gmail.com 41105175 Martin Hansen Weydahl martin.weydahl@gmail.com 98819844 Mie Molin Lafjell mie@lafjell.no 93445282 Jon Ø. Nossen nornos@online.no 91841433 Katrine Elverum kenholan@gmail.com 95990272 Ken Holan kenholan@gmail.com 41416104 Stein Erik Birkeland Stein.erik.birkeland@tine.no 95764679 Sølvi Kaalstad soelka@online.no 97727898 Gruppe 7. (Rosa) Marikova-Digerud-Måren E-post Telefon / mobil Hilde Degerud Jahr hdjahr@online.no 92637310 Einar Jahr hdjahr@online.no 47755385 Henrik Salvesen hsalvesen@outlook.com 93291842
Aksjonsgruppe 1 Vanskelige vindfall og lignende E-post Telefon / mobil Morten Hansen (bas) mort-han@online.no 92036261 Knut Ajaxon knut_ajaxon@hotmail.com 99082627 Sverre Dahl sverre.dahl@skibygg.no 48073154 Hans Birger Stensrud hans.birger@combitel.no 90888639 Peter Hoebeke peter.hoebeke@aas.vgs.no 94840170 Helge Grinrød helggrin@online.no 98613244 Steinar Sneis steinar.sneis@gmail.com 91880121 Tor Lunder t.lunder@online.no 91628172 Aksjonsgruppe 2 Innhenting/ levering av søppel E-post Telefon / mobil Helge Grinrød (bil m/henger) helggrin@online.no 98613244 Steinar Sneis steinar.sneis@gmail.com 91880121 Jon Weydahl jon-weyd@online.no 47651690 Bror Gevelt gevelt@yahoo.com 48073150 Morten Hansen (bil m/lasteplan) mort-han@online.no 92036261 Informasjon 1. Felles verktøy og utstyr lagres normalt i: a. Hans Birger Stensrud Nordre Horgen gård 2. Privat utstyr avtales og tas med av den enkelte gang for gang. 3. Stiansvarlig for FV har overordnet ansvar. Gruppebasene fordeler oppgaver og kaller inn til normal rydding og merking, se ansvarsområder. Større dugnader ledes av FVs stiansvarlig. 4. Frogn Historielags stiansvarlig. 5. Skaubygda IL v/leder. 6. Alle i gruppene kan ta initiativ til prosjekter og egne ryddedager med normal rydding og merking. Nye prosjekter må godkjennes av FV stiansvarlig. 7. FVs stiansvarlig innhenter godkjennelse til prosjekter som skal betales via styret i Frognmarkas Venner. Standardutrustning for gruppene (utstyr i rød bu) Rydding, kvisting, skilting og merking 2 x øks, 1 x spett, 2 x tynn spiss spade, merkesjablong, stolpespader, teleskopsag, ryddesag, motorsag, 2 x sag, langt vater, øks, sag, slegge, maling, pensel, 2 x hagesaks (liten/stor), gardintrapp, franske treskruer, skiver, White spirit, filler, rull med søplesekker, skilt, batteridrill, pipenøkkel, håndbok, kart, arbeidsbeskrivelse, niste og drikke. Egne notater
Kap. 1 Rydding 1.1. Forberedende arbeid. Rekognosering Grunneierforhandlinger Forholdet til forvaltningsmyndighet og organisasjoner 1.2. Opparbeidelse av løypa Fjerning av vegetasjon Grensaging Grunnarbeider Sprengningsarbeider Kloppbygging 1.3. Generelt vedlikehold Kap. 2. Praktiske råd 2.1. Materialvalg 2.2. Merking og fargekoder 2.3. Skilt 2.4. Festing av skilt 2.5. Karttavler 2.6. Stiutbedring Maling Rød: Jotun signalrød 0256 Blå: Jotun blå 1040 B Grønn: Jotun grønn 7020610Y Skilt Fjellform, Geilo: www.fjellform.no Stolper Solør treimpregnering: www.solor.no Lerk Thaugland, Enebakkveien: www.thaugland.no Svenneby sag, Tomter: www.svenneby.no Beskrivelse av de ulike arbeider i denne standarden forutsetter at de arbeidene som krever godkjenning, er godkjent av grunneiere, myndigheter og eventuelt andre instanser.
KAP. I. MILJØHENSYN, RYDDING OG PLANERING 1.1. Forberedende arbeider for nye løyper og utbedring av eksisterende løyper. Rekognosering I åpent terreng er det forholdsvis enkelt å få oversikt over hvor en ny sti/løype bør gå, samt omfanget av eventuelle grunnarbeider. I kupert terreng med tett skog er dette arbeidet ofte et puslespill. Kun den beste traseen er god nok. Terrenget må derfor undersøkes i detalj. Det må tas spesielle hensyn til det totale miljøet, natur, plante- og dyrelivet. Plassering og linjeføring må være slik at traseen passer inn i landskapet. Flerbruk av traseen er ønskelig, d.v.s. at den også kan benyttes som tursti, trillesti for sykkel eller som driftsvei for skogbruket. En tursti har normalt en bruksbredde på minimum 1 1,5 m. En slik tursti kan kombineres med ett-spors skiløyper og prepareres med snøscooter. Den bør da ha en ryddebredde på minimum ca. to meter. Turstier har normalt ingen belysning. Dersom det er aktuelt med skiløype, bør grunnen bearbeides/jevnes ut på vanskelige partier. En turløype bør ha en bruksbredde på minimum 3 m, helst minimum 4 m for å gi plass til et spor i hver retning i ytterkant og en skøytetrase i midten. Total ryddebredde blir da ca. 8 m. Den beste hjelpen under rekognoseringen får en i første rekke fra grunneier. Han kjenner ofte gamle tråkk og hesteveier. Økonomisk kartverk i målestokk 1:5000 vil være til stor hjelp i dette arbeidet. Orienteringskart over området kan også være til nytte i planleggingen. Det økonomiske kartverket får en hos oppmålingsvesenet i kommunen. Frognmarkas Venners markaansvarlige skal orienteres og tas med på befaring på tidligst mulig tidspunkt. Grunneier og forhandlinger Grunneier tas tidlig med på befaring, og senest når traseen er ferdig rekognosert og bandmerket. Det er en fordel om grunneier selv blinker skog som skal felles. Omfanget av større grunnarbeider gjøres skriftlig. Tillatelse til mindre arbeider kan grunneier gis muntlig. Forhold vedrørende forvaltningsmyndighet Planleggingen av turtraseene bør knyttes til eksisterende plantyper, først og fremst den overordnede planleggingen etter plan- og bygningsloven. Turtraseplanens mål og omfang avgjør hvilken plantype i loven som velges. Lysløyper/skiløyper med veistandard kan være reguleringssak etter plan- og bygningsloven. Byggemelding skal sendes til Frogn kommune for inngrep som medfører: skjæring eller fylling med høyde over ca 0,5 m opparbeiding og utbedring av skiløyper, sykkelstier og trillestier hvis terrenget planeres, eventuelt kavlelegges over en lengre strekning (vurderes skjønnsmessig).... Sentrale og eventuelt lokale samarbeidsorganisasjoner skal orienteres og tas med på befaring i saker som kan føre til reguleringssak eller byggemelding. Mindre vedlikeholdsarbeider utføres i samråd med grunneier. I tvilstilfelle kontaktes samarbeidsorganisasjonene. 1.2. Opparbeidelse av løypa Avtale med grunneier bør være i samsvar med samarbeidsavtale utarbeidet av utmarkslagene i marka og Skiforeningen. Normene når det gjelder løypebredder (største avstand mellom trestammene) etter denne avtalen, er: 2 meter for upreparerte løyper 3 meter for vanlige preparerte løyper 4 meter for hovedløyper For andre løyper f.eks. turløyper, turrennløyper inngås særskilt avtale.
Fjerning av vegetasjon Felling av gangbart virke utføres ifølge avtale med den enkelte grunneier. Dersom virket som tas ut av traseen, skal selges, må fellingen utføres forskriftsmessig. Alt mindre virke innenfor traseens bredde kappes og ryddes. En avtale bør også innbefatte retten til å bruke virke til flislegging, oppretting av skrått terreng og eventuell kloppbygging, dersom dette ikke skal gjøres maskinelt. Ved grunnarbeid i løypa må stubber skjæres i bakkenivå. Lutende sidevegetasjon, som bøyes av snø og hindrer ferdsel i løypa, må fjernes. Det er lauvtrærne, i første rekke bjørk, som volder problemer, særlig etter snøfall på ufrossen skog. Figur. 1. Figur 1: Bjørka bøyes lett ned ved tunge snøfall. Sidevegetasjon Stier krever lite rydding av sidevegetasjon I.lLøyper kan sidevegetasjon flere meter unna løypa bøye seg og stenge skisporet ved tunge snøfall. Det bør derfor gjøres en skikkelig jobb med ryddingen. Stadig nye trær vil strekke seg mot lysåpningen, som er løypa. Uttynning av alt lauvvirke er eneste varige løsning. Når bunnvegetasjonen og sidevegetasjonen er felt og fjernet, foretas oppkvisting av det som har sidegreiner ut i traseen. Dette utføres med grensag som er 3-4 m lang. Grensaging opp til 6 m over bakken kan være nødvendig i yngre produksjonsskog i hogstklasse 4. I hogstmoden skog vil det lønne seg å undersøke hogstplaner før man går i gang med omfattende grensagingsarbeid i skog som skal felles i nær fremtid. Grensaging Av hensyn til miljøet er det beste tidspunktet for grensaging av kvister på ettervinteren. Da vil frisk kvae raskt dekke sårflaten og hindre misfarging og infeksjon av råtesopp. En bør unngå sevjetida på forsommeren, fordi barken da lett flekkes. Seinhøsten er heller ikke gunstig fordi det er mange soppsporer i lufta og veksten og kvaeproduksjonen er minimal. Av miljøhensyn kuttes kvistene så nær stammen som mulig, uten å skade barken på stammen. Der kvistefestene har vokst ut som en kul, kuttes det utenom, men så nær opptil kulen som mulig, slik at snittflaten blir minst mulig. Sag gjennom kvisten med raske korte bevegelser mot slutten for å få et glatt snitt og for å redusere faren for barkflekking. Forannevnte forsiktighetsregler er først og fremst viktig for gran. Furu er langt mer robust mot råteskader enn gran.
Grunnarbeid Først når løypa er ferdig ryddet, får man full oversikt over nødvendige grunnarbeider. I en løype som ikke skal prepareres eller som kun skal prepareres med snøscooter, er grunnarbeider lite aktuelt. I en preparert løype kan det være behov for planering av underlaget, både for å ta bort farlige punkter for skiløpere, og for å kunne få gode løyper selv med lite snø. Hovedløype I hovedløyper og mye benyttede løyper kan planering være en god løsning. Løypebas skal befare traseen sammen med Frognmarkas Venner sin markaansvarlig. FVs markaansvarlig er den som skal gi tillatelse til arbeidene og eventuelt videre påse at riktig saksbehandling følges. Det skal legges særlig vekt på at arbeidene blir utført på en natur- og miljøvennlig måte. En beltegraver er å foretrekke til slike arbeider. En maskin med en dreven fører har kapasitet til å planere bortimot en km løype i tre meters bredde per dag. Løypebasen skal være tilstede. Han har kunnskap om hvordan løypa skal se ut. Løypa skal umiddelbart sås til med grasfrø av egen skiløypeblanding med mye engrapp. I en skiløype gjelder det å fjerne alt som stikker opp. Sideskrått terreng må i størst mulig grad rettes opp. Hele tiden med det for øye at arbeidene må være minst mulig skjemmende. Ved forsiktig bruk kan dynamitt brukes til å rette opp løsmasseskråninger, fjerning av kjempestubber, grøfting og flytting av vannsig m.m. Etter bestemmelsene er grøfting og tørrlegging av myr og fuktskog ikke tillatt. Bestemmelsen omfatter ikke vedlikehold av eksisterende grøfter og grøfting i forbindelse med godkjente veianlegg. Med graver tilgjengelig kan det enkelte steder være nødvendig å legge rør og fyllmasse over. Rør må dimensjoneres riktig, og opprenskning av innløp foretas ved løypegjennomgang. Det er viktig at rørene dekkes til, slik at de er minst mulig synlige. Der en ønsker klopper, kan elveløpet graves ned i broområdet og nedstrøms, og bredden må bygges opp for å oppnå en flomsikker klopp. Kloppen må også sikres for avdrift pga flom. Figur 2. Stein Stein Nedstrøms graves det ut en fordypning, og bredden på bekken økes noe, slik at en oppnår en buffereffekt. Dette vil hindre avdrift av kloppen ved styrtregn og flom. Nedstrøms markert med et transparent felt. Oppstrøms må forankring overveies. Figur 2. Elveløpet senkes nedstrøms for broen. Områder som er utilgjengelige for gravemaskiner på sommerføre, kan komme innen rekkevidde om høsten med barfrost. Sprengningsarbeider Under sprengningsarbeidet må man alltid være minst to, da en av personene må ha sprengningssertifikat. Av miljøhensyn skal som hovedregel sprengning unngås fordi det blir sår i terrenget. Blanke svaberg har stor verdi for opplevelsen av terrenget, og sprengning bør unngås. Frognmarkas Venners markaansvarlig skal godkjenne sprengningsarbeidene på forhånd, eventuelt vurdere videre saksbehandling. Er bergknausene små, kan gravemaskin og oppbygging med masse være et alternativ. Mindre stein kan sprenges. Skarpkantet sprengstein i traseen bør om mulig tildekkes.
Sti Beregn mindre bredder til sti enn for løype. Hovedregel er minst 1,5 m bredde slik at en uhindret kan gå med sekk. En bør heller ikke rydde så mye i høyden som for løype som er utsatt for nedtynget overheng ved snøfall. Se under. Løype Dersom en bekk ikke legges i rør der den krysser løypa, må det bygges en klopp. I en upreparert løype er to m bredde tilstrekkelig. På korte spenn er kravet til underliggere beskjedent. Kommer man opp i spenn på over fire meter, kommer en fort opp i snøvekter som overgår vekten av en velvoksen prepareringsmaskin. En klopp/bro som skal bygges for å bære en prepareringsmaskin, bør være minst tre meter bred, og en må regne med maks snøvekt på 1000 kg per løpemeter. Miljøhensyn skal tas, slik at kloppen ikke blir dominerende i terrenget. Som underliggere bør det benyttes lerk eller miljøvennlige impregnerte stolper. Angående dimensjonering av broer lar dette seg lett regne ut i kommunens tekniske etat. Praksis har vist at tre stolper er tilstrekklig på en fire meters bro, fire stolper på en seks meters bro og seks stolper på en åtte meters bro. Hvis mulig, bør klopper bygges opp over høyeste flomvannstand. Dette er mange steder umulig. Da bør klopper og broer boltes eller barduneres oppstrøms med wire eller lignende. Lengre spenn enn åtte meter er ikke tilrådelig, da bør strevere eller midtoppheng benyttes. I større bekker som kan være gytebekker for fisk, må det tas spesielt hensyn. Her skal Frogn jeger og fisk kontaktes. Alle trykkimpregnerte materialer skal fjernes når de blir ødelagt, utslitt eller på annen måte ikke er i bruk. Disse materialene skal behandles som spesialavfall og leveres på kommunal søppelfyllplass. Kloppbygging Prefabrikering Galvanisert 10 mm bolt m/stoppskrue og skiver lengde 12,5 cm med 2 x 6 lerkeplank Merkes med # og forborres med 10mm hull. Galvaniserte franske treskruer m/fast skive dia. 10 mm & 12,5 cm lengde. 2 x 6 dragere og 2 x 4 tverrbord. Tverrbord forborres med 8 mm og forsenkes 1 cm med 30 mm bor. Dragerne merkes med # og forborres i drager ned til 5cm med 6 mm bor Liten klopp Graves ned på sidene. NB.! Beregn noe sikkerhetsmargin for utglidning. Rydd bekkeløpet foran og bak kloppen, lag et litt større reservoar nedstrøms av kloppen. Stor klopp Graves ned på sidene, sikres med stein. NB! Beregn noe sikkerhetsmargin for utglidning NB! Husk å forankre klopper som står over flomutsatt bekk. (Midt under eller oppstrøms.) 15 cm Stein Sidesnitt 110 cm Stein 15cm 80 cm Max 6 m Med 4 rundstokker
1.3 Generelt vedlikehold Er en løype først grundig ryddet og merket, består vedlikeholdet stort sett i å holde traseens tennung i sjakk, fjerne overheng og vindfall, etterse og reparere klopper osv. Er skikkelig grensaging av sidevegetasjon først foretatt, setter ikke trærne nye greiner. Rydder man en tennungspisk derimot, hevder erfarne løypebaser at det kommer 20 nye til neste år. I de mest ekstreme tilfellene har man registrert årsvekster opp mot to meter. Ryddesagen er viktig under dette arbeidet, og etter noen år vil en ha dannet seg en oversikt over hvor tennung vokser. Lag et kart. KAP. 2 PRAKTISK INFORMASJON 2.1. Materialvalg, hensynet til natur og miljø Til skiltstaker nær vei og i hovedløyper bør tettvokst lerk, alternativt trykkimpregnert materiale benyttes. I mindre løyper som ligger lengre inn i marka, bør det benyttes stedlig virke for å forsterke inntrykket av "uberørthet". Svi den delen av stolpen som skal stå ned i bakken for å øke levealderen. Trykkimpregnert materiale skal behandles som spesialavfall og bringes til kommunal søppelfyllplass. 2.2. Merking Førstegangsmerking av en løype foretas når en trase er ferdig ryddet. Merkingen vedlikeholdes minst hvert tredje år. Ved hogst, veibygging, løypeutvidelse og lignende må merking suppleres innen sesongstart. Merkingen foretas fortrinnsvis ved at merkene plasseres på trær i 1,8-2 meters høyde over bakkenivå, rødt merke øverst. Det skal velges ut trær i yttersving som er synlige fra begge kanter, og merking skal foretas i samme høyde på begge sider av treet. Merkingen skal ligge horisontalt. På trær som er store nok, skal merkene ha en lengde på 15 cm og en høyde på 5 cm. Fargekoding: Se indeks. Follo museum 0,8 Seiersten skanse 0,5 Veisvingbatteriet 1,0 Øvredammen 0,7 Harafjellet 2,0 Stubberudtjernet 7,5 1. Det minste skiltet øverst 10 cm fra toppen 2. Bruk 90 mal ved oppsetting av skilt 4. Forbor skiltet med 8 mm batteridrill og 5 mm i selve stolpen 5. 5 cm mellom skiltene Høyden til det øverste skiltet skal være 3-3.5 m over bakkenivå. 1. Sett skiltene vinkelrett på stolpen 2. Sett skiltet i hullet og vinkle neste skilt, merk. 3. Ta stolpen ned igjen og skru opp skiltet 2. Vinkle skiltene riktig i forhold til stiretning 3. Start skoling av stolpen 4. Stolpen vatres underveis Merking: 5 cm høyde 15 cm bredde på to sider av treet. Kombinert løype, rødt fortrinnsvis øverst med den blå 10 cm under. Hullet graves ned til 70 cm dybde. Bruk stolpespade, spett og hakke Skolingsspett brukes til kiling av stein. Fyll sand i mellom steinene. Verktøy og materiell 1. Vater, batteridrill 8 & 5 mm bor 2. Sag, øks og hammer 3. Stolpespade, skolingsspett 4. Spade, hakke 5. 90 mal 6. Franske treskruer m/fast skive 7. Stolper og skilt 1,8-2 m over bakken Der hvor virket er for spinkelt til å benytte normal merking, kan det males en ring rundt treet, penselbredde i varierende bredde med treets diameter. Ved første gangs merking bør det ytterste laget av barken fjernes før merket påmales, men unngå å skade treet. Gran og grovbarket furu er å foretrekke som merkeunderlag. Grunnet avflassing er ungbjørk spesielt dårlig egnet. I treløst terreng brukes merkestaker, fortrinnsvis sentvoksende underskog av gran, da denne utgjør det mest holdbare virket. Stakens lengde er 3 m, og bør ha en toppdiameter på ca. 5 cm, de øverste 30 cm rødmales. Skråskjæring i toppen reduserer fuktighetsinngang og forlenger levetiden. I den malte toppen og i overgangen jord/luft råtner staken først, det er derfor viktig og riktig å svi det trevirket som skal stå i bakken og i overgangen mellom luft og jord.
Merkeavstand Overmerking er en uting, og oppfattes derfor av mange som forsøpling. Generelt gjelder at man skal kunne se fra merke til merke gjennom hele løypenettet uansett marsjretning. Merking i yttersving blir da en selvfølgelighet. Spesielt viktig er det å merke utgangspunktene og åpent terreng (vann, myr og hogstfelt) godt. STI TRE Oppkvisting av merkede trær Det er viktig med god kvisting, slik at nedhengende kvister ikke skjuler merkingen. I områder der løypa følger markerte søkk, merkes det spredt. Skogsvei og lysløype merkes som regel ikke. Skilt settes ved alle utgangspunkter og løypekryss. Skilting bør i tillegg benyttes der vanlig brukt skiløype følger umerka lysløype, skogsbilvei eller lignende for så å ta av fra denne. 2.4. Festing av skilt. Skiltene festes fortrinnsvis til staker med franske treskruer, rustfrie plateskruer eller bølgeblikkskruer. Lerk eller trykkimpregnerte staker foretrekkes, mens staker av stedlig virke (barket gran) brukes der dette er naturlig og tilgangen god, 8 cm toppdiameter. Staken skal settes til 70 cm og skoles med stein, om nødvendig bør staken boltes til fjell eller stein. Under skiltene, i ansiktshøyde, males to ringer med maling helt rundt skiltstolpen i 5 cm bredde og i 5 cm avstand. Ved utskifting av skilt byttes normalt alle skiltene samtidlig. Gamle skilt demonteres forsiktig og leveres Frognmarkas Venner.
Karttavle og stiutbedring 2.5 Karttavler 17 cm 10 cm 8 cm 115 cm 10 cm Karttavle FV Kjøp Frognkartet på: G-Sport eller Notabene 94 cm Graves ned til 50-70 cm og skoles opp. Materialer: Lerk 1 x 4 og 10 mm galvaniserte bolter med stoppskrue. Totalhøyde: 315 cm Høyde over bakken: 245 cm Vekt over bakken 34 kg Bena svis fra start opp til 15 cm over bakkenivå for å skape et surt miljø som forhindrer råte. 85 cm 70cm 2,6 Kantsikring og utbedring av sti Bruksbredde 1-1,5 m Subbus 7 cm Pukk 0/60 10-30 cm Fiberduk 2.6 Kantsikring Kantsikring er spesielt viktig av hensyn til synshemmede og rullestolbrukere. Der turveien skal ha fast dekke, eller legges spesielt til rette for slike brukere, bør kantene på veien dekkes med sand/grus/jord og sås til. Av hensyn til personer med blindestokk kan den ene ytterkanten markeres med liggende stokker. Ytterkantene av asfaltbanen bør også markeres med en stiplet, hvit linje. Skulder på fylling bør utvides til minimum 1,5 m som en ekstra sikring for funksjonshemmede brukere.
Øvre Dal Gnr: 46 Bnr: 4 Britt Holm Tassebråtveien 12 Mobil: 95904128 RODE 1, Sjøgrønn: Hafsjødalen Måren - Stupinn Tassebråten Gnr: 61 Bnr: 2 Erik Berntsen Kjetilsv2, 0494 Oslo Hafsjødalsveien 7 41445660/40200190 Havsjødalen Gnr: 61 Bnr: 1 Mette Wilhelmsen Havsjødalsveien 7 Mob: 90039938 Gnr: 48 Bnr: 9 Axel Erik Busch Torunn M. Busch Fagerstrandv. 144, Mob: 99501392 Sverdmyr Gnr: 48 Bnr: 5 Erik Jebsen, Postboks 24 Slemdal 0710 Mob: 99501392 Lindebråte Nordre Anne Sissel Dischler Linnebråteveien 97 Gnr: 48 Bnr: 7 Mob: 92814042 Dalsmåsan torvstrølag Kjell Wærnhus 1540 Vestby Gnr: 50 Bnr: 8 Mob: 90111547 Vestre Glenne Hans Petter Glenne Glenneveien 355 Gnr: 50 Bnr :2 Mob: 64939024 Østre Glenne Steinar Glenne Glenneveien 325 Gnr: 50 Bnr: 1 Mob: 64939014 Garder Vestre Arne Dahl Garderveien 30 Gnr: 49 Bnr: 7 Mob: 96019564 Tel: 64939421 Garder Vestre Torleif Bernhard Dahl Garderveien 20 Gnr: 49 Bnr: 5 Mob: 90522706 Tel: 64939110 Skuterud Knut Houge Skuterudveien 30 Gnr: 53 Bnr: 1 Mob: 99457484 Tel: 67416499 Guldstad Stein Høydal Skuterudveien 30 1450 Nesoddtangen Gnr: 17 Bnr: 4 Mob: 99457484 Tel: 67416499 Dahl Kjell Dahl Nesoddveien 161 Gnr: 46 Bnr: 1-2 Mob: 91874791 Tel: 64939057
RODE 2, Orange: Bonn Dal skole - Brevik Knardal Gnr: 43 Bnr: 1 Kristian Weiskopf Knardalveien 136 1445 Nordre Frogn Mobil: 47643101 Froen (Mien) Gnr: 42 Bnr: 1 Nils Grande Kirkeveien 14 Mobil: 90151711 901517 11 Bøler Gnr: 45 Bnr: 3 Knut Bjerke Bølerveien 11 1445 Nordre Frogn Mobil: 64939400 Østre Bøler Gnr :45 Bnr: 1 Vidar Gilberg Bølerveien 18 1445 Nordre Frogn Mobil:99501392 Øvre Knardal Gnr: 43 Bnr: 2 Grethe Knardal Knardalsveien 132 1445 Nordre Frogn Mobil: 92811225 Fuglesang sameie Gnr: 44 Bnr: 25 Trond Dahl Fagerstrandveien 109 1445 Nordre Frogn Mobil: 41420657 MellomDahl Gnr: 47 Bnr: 1 Bjørn Dahl Nesoddveien 191 1445 Nordre Frogn Mobil: 91554856 Fuglesang Gnr: 44 Bnr: 1 Fuglesang 1445 Nordre Frogn Mobil: 64939023 RODE 5 Rød: Seiersten Skyssrud Seiersten Gnr: 70 Bnr: 1 Loyd Kluwer Nasjonale festningsverk Mobil: 90160365 lloyd.kluwer@forsvarsbygg.no Belsjø Gnr: 67 Bnr: 1 Einar Berle Belsjøveien 29 Mobil: 97037701 Kringerud Gnr: 66 Bnr: 1 Per Mageli Belsjøveien 50 Mobil: 64932424 Østre Glosli Gnr: 22 Bnr: 1 Rolf Ole Tomter Gylteveien 12 Mobil: 90794649 Ottarsrud Gnr: 63 Bnr: 1 Henning Ottarsrud Holtbråtev 11 Mobil: 95077091 Dammen Gnr: 20 Bnr: 3 Toril Dammen Holtbråtveien 80 Mobil: 99424669 Øvre Tomter Gnr: 20 Bnr: 6 Einar A. Tomter Osloveien 171 Mobil: 91399063 Holt Gnr: 62 Bnr: 1 Bjørn Holt Holtbråtveien 133 Mobil: 95282855
RODE 3 Blå: Froen Bonn - Stubberudtjernet Froen Gnr:33 Bnr:1 Nils Grande Kirkeveien 14 Mobil: 90151711 901517 11 Hafsjødalen Oppegård - Stubberudtjernet RODE 4 Gul: Haneborg Gnr: 18 Bnr: 1 Ole Martin Tomter Osloveien 160 Mobil: 90056525 Vestre Oppegård Gnr: 19 Bnr: 2 Mette Wennersgård Osloveien 172 Mobil: 90806404 Østre Oppegård Gnr: 19 Bnr: 1 Lars Johannessen Haverløkka 4 Mobil: 99535001/ 90044102 Frogn vidregående skole Gnr: 22 Bnr: 395 Holtbråtveien 51 Mobil: 64937500 Kunstgressbanen Gnr: 22 Bnr: 408 Rådshusveien 6 Mobil:64906000 Holt Gnr: 33 Bnr: 6 Bjørn Holt Holtbråtveien 133 Mobil: 48171368 Lille Glosli Gnr: 23 Bnr: 1 Osloveien 191 Follo Museum Belsjøveien 17 Mobil: 40020930 Froen Gnr: 33 Bnr: 1 Nils Grande Kirkeveien 14 Mobil: 90151711 901517 11 Huseby Vestre Gnr: 31 Bnr: 1 Arne Rød Osloveien 281 Mobil: 90926280 Vestre Bjerke Atle Andersen Gnr: 33 Bnr: 3 Kirkeveien 22 Mobil: 90096184 Søndre Bjerke Gnr: 33 Bnr: 1 Terje Dahl Kirkeveien 14 Mobil: 97753746
Gruppe 6 Rød: Søndre Frogn, Saga - Kolstad Saga Isbakken 8. Gnr: 5 Bnr: 2 Morten Jørstad Kolbotnveien 36 1410 Kolbotn Mob: 92229172 Søndre Solberg Gnr: 5 Bnr: 1 Morten Smith Solbergveien 100 Mob: 95039300 Hilde Wetlesen Mob: 46878 714 Krogsrud Nordre Gnr:6 Bnr: 2 Harald Wernhus Solbergv. 80 Mob: 47248568 Krogsrud Søndre Gnr:6 Bnr: 1 Anni Krogsrud Solbergv. 94 Mob: 94858830 Nedre Solberg Gnr:7 Bnr: 1 Per Gunnar Hoel Solbergv. 70 Mob: 64930653 Øvre Solberg Gnr:7 Bnr: 2 Karl K Raanaas Solbergv. 61 Mob: 64932437 Eike Solberg Gnr:8 Bnr: 1,5 Karl K Raanaas Solbergv. 61 Mob: 64932437 Nordre Solberg Gnr:8 Bnr: 2 Hans Klynderud Solbergv. 31 Mob: 95913108 Røis Gnr: 4 Bnr: 1 Svein Holsen Ekebergv 20 Mob: 95055468 Elle Gnr: 1 Bnr: 1 Anne Høyland Elleveien 53B Mob: 92423851 Nordre Øyrud Gnr: 10 Bnr: 2 Stina Mehus Vestbyveien 190 Mob: 90117554 Kolstad Gnr: 10 Bnr: 2 John Ø Saxebøl Åsveien 81 Mob: 46800692
Gruppe 6 Rød: Søndre Frogn, Saga - Kolstad Søndre Øirud Gnr: 1 Bnr:10 Knut Veiteberg Vestbyveien 211 1449 Drøbak Mob: 90836334 Skorkeberg skog Gnr: 11 Bnr:14 Ida Marie Hydle Tennisveien 11 0777 Oslo Mob: 90507615 Søndre Fjøser Gnr: 3 Bnr:10 Harald Espeli Fjøser per Mob:46410608 48060891 Torp Gnr: 4 Bnr:1 Gunnar Torp Nordre Fjøser Gnr: 13 Bnr: 1 Per Fredrik Saxebøl Klommesteinveien 39 Mob: 90143171 Søndre Ermesjø Gnr: 25 Bnr: 3 Lars Johansen Ermesjøkroken 31 Mob: 93036793 Nordre Ermesjø Gnr: 25 Bnr: 1 Vibeke Sneis Ermesjøåsen 36 Mob: 95113534 Kykkelsrud Gnr: 15 Bnr: 1 Thorstein Roxrud Kykkelsrudveien 14 Tel: 93224442 Klynderud Gnr: 28 Bnr: 1 Heidi Klynderud Klommesteinveien 91 Mob:91785948 For ytterligere grunneier informasjon bruk: www.seeiendom.no
Skifte av kartdel for karttavle Frognmarkas Venner Bilde veiledning Bilde veiledning Løsne de to store skruene i hvert hjørne bak på tavla (på samme side som du finner tre små franske treskruer), bruk 17 mm pipe eller fastnøkkel. Skru ut de tre små franske treskruene med 13mm pipenøkkel eller fastnøkkel Her er den lille skruen ute Sett inn to store øyeskruer i de forborede hull i midtre bord på tavlens ytterside Øyeskruene er monter Tre inn et spett eller lignende i øyeskruen Kakk forsiktig vekselvis på øvre og nedre øyeskrue til du får ut midtbordet Bordet er ute Dra ut kartet reverser prosedyren ved innsetting
AVTALE OM RYDDING OG VEDLIKEHOLD AV SOMMERSTIER OG VINTERLØYPER Eier av gnr: bnr: i Frogn kommune. (Heretter kalt grunneier) og Frognmarkas Venner v/stiansvarlige har inngått følgende avtale: For å bedre fremkommeligheten for publikum, gir grunneier Frognmarkas Venner tillatelse til å: 1. Rydde og holde ryddet eksisterende stier. 2. Merke blå/rødmerkede hovedstier/løyper med malte merker på trær inntil stien, og om nødvendig sette opp staker langs stien med samme merking. 3. Sette opp nødvendige opplysningskilt, fortrinnsvis i stikryss. Skiforeningens skilt skal benyttes. Ryddearbeidet skal foregå på følgende måte: 1. Stiene ryddes i eksisterende bredde. Stier med bredde mindre enn 1,5 meter kan ryddes inntil 1,5 meters bredde. Løyper mindre enn to meter ryddes inntil 2 meters bredde. 2. Ryddingen foretas ved å fjerne all undervegetasjon, kviste opp trær langs stitraseen i tre meters høyde og kappe vindfall. 3. Alle arbeider skal utføres på en skånsom måte i samråd med grunneier. Større trær med økonomisk verdi skal ikke hogges. 4. Arbeider ut over det som er beskrevet, kan bare utføres etter nærmere avtale. 5. Før fjerning av vindfall av større friske trær eller trær av økonomisk verdi, skal dette klareres med grunneier. Frognmarkas Venner skal varsle grunneier før de går i gang med å rydde et område. Da får de informasjon om grunneiers planer for området i henhold til skogbruksplan. Det skal bare unntaksvis legges til rette for nye stier, og da i samråd med grunneier. All rydding og merking skjer vederlagsfritt. Frognmarkas Venner kan etter nærmere avtale med grunneier påta seg å utbedre stier med påkjøring av masse, anlegg av klopper og lignende uten kostnader for grunneier. Denne avtale gjelder for ett år av gangen og fornyes automatisk med mindre den sies opp med tre måneders varsel. Drøbak, (dato) Grunneier.. Frognmarkas Venner... Leder for stigruppen