Virker egentlig influensavaksinen? En gjennomgang av effekt og sikkerhet sesonginfluensavaksine Birgitte Klüwer Avdeling for influensa 2017
Influensavaksinasjonsprogrammet Hjemlet i Smittevernloven, Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram 3 og 5, som blant annet fastsetter Folkehelseinstituttets ansvar for å gi faglige retningslinjer for målgrupper for vaksinasjon. Formålet med influensavaksinasjonsprogrammet er å hindre alvorlig sykdom og død, å: beskytte den enkelte direkte (risikogrupper, svinerøktere) hindre smitte fra omgivelser (helsepersonell, nærkontakter til immunsvekkede) Foto: Scanpix
Virker egentlig influensavaksinen? Effekt av influensavaksinen?
Egenskaper vaksinen Egenskaper studiene Effekt av influensavaksinen? Egenskaper viruset Egenskaper de vaksinerte
Virussirkulasjon Egenskaper viruset Andel pasienter med ILS landets fastleger/legevakter, uke for uke sesongen 2016/17 Avdeling for influensa, FHI 2017: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/influensa/influensa-arsrapprt-2016.pdf
Virussirkulasjon Egenskaper viruset Virussirkulasjon + Virussirkulasjon - Avdeling for influensa, FHI 2017: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/influensa/influensa-arsrapprt-2016.pdf
Virustyper Egenskaper viruset Influensa A Influensa B H3N2 H1N1 Victoria Yamagata
Virussirkulasjon og virustyper Egenskaper viruset Avdeling for influensa, FHI 2017: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/influensa/influensa-arsrapprt-2016.pdf
Virustyper og -endringer Egenskaper viruset Influensa A(H3N2) Influensa A(H1N1) Influensa B Ferguson NM, Galvani AP, Bush RM. Ecological and immunological determinants of influenza evolution. Nature. 2003;422(6930):428-33.
Virussirkulasjon og -endringer Undergrupper av H3 virus, Norge sesongen 2016/17 Undergrupper av H1 virus, Norge sesongen 2015/16 Egenskaper viruset Avdeling for influensa, FHI 2017: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/influensa/influensa-arsrapprt-2016.pdf
Egenskaper vaksinen Vaksinering Egenskaper viruset www.colourbox.com
Egenskaper vaksinen Vaksinering Egenskaper viruset 2-8 C
Egenskaper vaksinen Vaksinering Egenskaper viruset
Egenskaper vaksinen Vaksinering Egenskaper viruset FEB SEPT NOV-APRIL Virus til neste sesongs vaksine fastsettes Produksjonsfase Influensasesong
Egenskaper vaksinen Vaksinering Egenskaper viruset FEB SEPT NOV-APRIL Virus til neste sesongs vaksine fastsettes Produksjonsfase Influensasesong Hvilke virus sirkulerer?
Egenskaper vaksinen Vaksinering Overensstemmelse mellom viruskomponentene i vaksinen og sirkulerende virus er et gradsspørsmål - ikke et tydelig ja eller nei. Egenskaper viruset Match Mismatch For effektstudier oppsummeres dette likevel i «match» vs «mismatch»
Egenskaper vaksinen Vaksinering Egenskaper viruset www.colourbox.com Egenskaper de vaksinerte
Egenskaper vaksinen Vaksinering Egenskaper studiene Populasjon Egenskaper viruset Utvalg Influensalignende sykdom? Laboratoriebekreftet influensa? Egenskaper de vaksinerte
Effektstudier «at a glance» Eksperiment Randomisert kontrollert studie (RCT) Rekrutterte deltakere Observasjoner Test-negative design-studie (TND) Personer som søker lege for ILS Gis vaksine Ikke vaksine Influensatest Tid Influensatest Influensa + (kasus) Influensa - (kontroller) % influensa? % influensa? % vaksinerte? % vaksinerte?
Effekt mot bekreftet influensa Estimater for vaksineeffekt Virussirkulasjon + Virussirkulasjon - Match + Match - H3N2 H1N1 B-Yamagata B-Yamagata H1N1 H3N2 B-Victoria B-Victoria
Effekt mot bekreftet influensa Estimater for vaksineeffekt Virussirkulasjon + Virussirkulasjon - Match + Match - H3N2 H1N1 B-Yamagata B-Yamagata H1N1 H3N2 B-Victoria B-Victoria Jfr.: Darvishian et al. 2014: "Effectiveness of seasonal influenza vaccine in community-dwelling elderly people: a meta-analysis of testnegative design case-control studies." The Lancet Infectious Diseases 14(12): 1228-1239
Effekt mot bekreftet influensa - data fra randomiserte kontrollerte studier (RCT) Virussirkulasjon + Friske voksne: 60 % (53-66 %) [1] 1. Demicheli V, Jefferson T, Al-Ansary Lubna A, et al. Vaccines for preventing influenza in healthy adults. Cochrane Database Syst Rev: John Wiley & Sons, Ltd, 2014
Effekt mot bekreftet influensa - data fra randomiserte kontrollerte studier (RCT) Friske voksne: 59 % (51-67 %) [2] Eldre 65+: 58 % (34-73 %) [3] Friske barn < 16: 59 % (51-67 %) [4] Virussirkulasjon + Friske voksne: 60 % (53-66 %) [1] Helsepersonell: 88 % (59-96 %) [5] 1. Demicheli 2014 2. Osterholm 2012 (CDC): Osterholm MT, Kelley NS, Sommer A, et al. Efficacy and effectiveness of influenza vaccines: a systematic review and meta-analysis. Lancet Infect Dis 2012; 12: 36-44. 3. Jefferson T, Di Pietrantonj C, Al-Ansary Lubna A, et al. Vaccines for preventing influenza in the elderly. Cochrane Database Syst Rev: John Wiley & Sons, Ltd, 2010. 4. Jefferson T, Rivetti A, Di Pietrantonj C, et al. Vaccines for preventing influenza in healthy children. Cochrane Database Syst Rev: John Wiley & Sons, Ltd, 2012. 5. Ng AN, Lai CK. Effectiveness of seasonal influenza vaccination in healthcare workers: a systematic review. The Journal of hospital infection. 2011;79(4):279-86.
Effekt mot bekreftet influensa - data fra randomiserte kontrollerte studier (RCT) Virussirkulasjon + Friske voksne: 60 % (53-66 %) [1] Match + 62 % (52-69 %) [1] 65 % (54-73 %) [2] Match - 55 % (41-66 %) [1] 52 % (37-63 %) [2] 1. Demicheli 2014 2. Tricco AC, Chit A, Soobiah C, Hallett D, Meier G, Chen MH, et al. Comparing influenza vaccine efficacy against mismatched and matched strains: a systematic review and meta-analysis. BMC Med. 2013;11:153.
Effekt mot bekreftet influensa - data fra randomiserte kontrollerte studier (RCT) Virussirkulasjon + Friske voksne: 60 % (53-66 %) [1] Match + Match - 62 % (52-69 %) [1] 65 % (54-73 %) [2] 55 % (41-66 %) [1] 52 % (37-63 %) [2] Influensa A Influensa B Influensa A Influensa B 61 % (46-73 %) [2] 77 % (18-94 %) [2] 64 % (23-82 %) [2] 52 % (19-72 %) [2] 1. Demicheli 2014 2. Tricco 2013
Effekt mot bekreftet influensa data fra test-negativ design-studier (TND) Estimater for vaksineeffekt Virussirkulasjon + Virussirkulasjon - Match + Match - A(H3N2) 35 % (14-51 %) [3] A(H1N1) 73 % (52-84 %) [3] H1N1 B-Yamagata Influensa B B-Victoria 54 % (16-75 %) [3] H3N2 3. Belongia EA, Simpson MD, King JP, et al. Variable influenza vaccine effectiveness by subtype: a systematic review and meta-analysis of test-negative design studies. The Lancet Infectious Diseases 2016; 16: 942-51.
Oppsummert: Effekt mot bekreftet influensa - data fra RCT- og TND-studier Virussirkulasjon + Friske voksne: 60 % (53-66 %) [1] Match + Match - TND RCT Influensa A 61 % (46-73 %) [2] A(H3N2) 35 % (14-51 %) [3] 62 % (52-69 %) [1] 65 % (54-73 %) [2] Influensa B 77 % (18-94 %) [2] A(H1N1) 73 % (52-84 %) [3] 55 % (41-66 %) [1] 52 % (37-63 %) [2] Influensa A 64 % (23-82 %) [2] Influensa B 54 % (16-75 %) [3] Influensa B 52 % (19-72 %) [2] 1. Demicheli 2014 / 2. Tricco 2013 / 3. Belongia 2016
Influensavaksine effekt mot alvorlig influensa Gjennomsnittseffekt 60 %: En del av de vaksinerte vil altså få influensa. da vil vi gjerne vite om Effektvariasjon 30-80 % symptomene er mildere blant influensavaksinerte, vaksinen beskytter mot sykehusinnleggelse vaksinen beskytter mot alvorlig influensa, forstått som intensivbehandling og/eller død?
Beskytter vaksinen mot alvorlig influensa? Få laboratoriebekreftete studier/små studier, men de som er, viser: Studier gjort på symptomskår, varighet av sykdom og sykefravær går i favør av vaksinen, skjønt funnene er beskjedne. Mosnier 2017; Petrie 2016; Deiss 2015; VanWormer 2014 Signifikant beskyttelse mot sykehusinnleggelse blant vaksinerte 65+ (effekt på 30 % i risikogruppene; 51 % blant friske; 36 % totalt) Dominguez 2017 Lavere risiko ( 50 %) for alvorlige sykdomsforløp (ICU/død) blant vaksinerte innlagte sammenlignet med ikke-vaksinerte innlagte Castilla 2013; Casado 2016; Arriola 2017 Kortere sykehusopphold for vaksinerte, både i ICU og for liggetid i sykehus generelt Arriola 2017
Influensa oppsummering vaksineeffekt Effekt mot laboratoriebekreftet influensa 30-80 %; gjennomsnitt 60 % Studier med mismatch viser redusert, men signifikant beskyttelse Størst variasjon i effekt mot laboratoriebekreftet influensa etter virustype ( H3N2) alder på vaksinand ( høy alder) Vaksine reduserer risiko for sykehusinnleggelse med 30-50 %, og risiko for alvorlige utfall (ICU/død) med 50 % Illustrasjon Karoline Bragstad, Seniorforsker Avdeling for influensa, FHI
Risikogrupper for alvorlig influensasykdom Disse anbefales vaksine pga egen risiko for alvorlig sykdom: Kronisk lungesykdom Hjerte- og karsykdommer Leversvikt Beboere i omsorgsbolig/sykehjem Alder 65 år eller eldre Gravide i 2. og 3. trimester Nyresvikt Nevrologisk sykdom/skade Nedsatt immunforsvar Diabetes Alvorlig fedme (KMI >40) Annen alvorlig sykdom (legevurdering) www.colourbox.com
Risikogrupper for alvorlig influensasykdom Disse anbefales vaksine pga egen risiko for alvorlig sykdom: Kronisk lungesykdom Hjerte- og karsykdommer Leversvikt Beboere i omsorgsbolig/sykehjem Alder 65 år eller eldre Gravide i 2. og 3. trimester Nyresvikt Nevrologisk sykdom/skade Nedsatt immunforsvar Diabetes Alvorlig fedme (KMI >40) Annen alvorlig sykdom (legevurdering) www.colourbox.com
Personer i risikogruppene bør få vaksine! 65+ KOLS ASTMA HJERTE DIABETES GRAVIDE Dagens data tilsier at vi bør vaksinere risikogruppene for å: redusere sykdomstilfeller forebygge mer alvorlig sykdom, innleggelser og intensivinnleggelser forhindre varige funksjonsnedsettelser redusere antall dødsfall..så..hvor mange omfattes av anbefalingen, og.. tar risikogruppene egentlig vaksinen?
Hvor mange tilhører de ulike risikogruppene? (SSB 2014-16) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Kronisk luftveissykdom Hjerte- og karsykdom Leversvikt Nyresvikt Nevrologisk sykdom eller skade Nedsatt immunforsvar Diabetes Svært alvorlig fedme 7,0 % 5,0 % 0,5 % 0,7 % 4,6 % 4,1 % 3,9 % 1,8 %
Gjennomsnittlig andel som oppgir kronisk sykdom (SSB 2014-16) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Kronisk luftveissykdom 7,0 % Oppgir kronisk sykdom Hjerte- og karsykdom Leversvikt 0,5 % 5,0 % 20% Nyresvikt 0,7 % Nevrologisk sykdom eller skade 4,6 % Nedsatt immunforsvar 4,1 % Diabetes 3,9 % Svært alvorlig fedme 1,8 %
Andel av befolkningen som er 65 år eller eldre (2014-16) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Kronisk luftveissykdom 7,0 % Oppgir kronisk sykdom Hjerte- og karsykdom Leversvikt 0,5 % 5,0 % 20% Nyresvikt 0,7 % Nevrologisk sykdom eller skade 4,6 % Nedsatt immunforsvar 4,1 % 16% Diabetes 3,9 % Svært alvorlig fedme 1,8 % Alder 65 år eller eldre
Andel av befolkningen som anbefales årlig vaksine fordi de tilhører risikogruppene pga alder/sykdom 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Kronisk luftveissykdom 7,0 % Oppgir kronisk sykdom Hjerte- og karsykdom Leversvikt 0,5 % 5,0 % 20% Tilhører risikogruppene Nyresvikt Nevrologisk sykdom eller skade 0,7 % 4,6 % 29 % Nedsatt immunforsvar 4,1 % 16% Diabetes 3,9 % Svært alvorlig fedme 1,8 % Alder 65 år eller eldre
Andel som sa at de tok vaksinen 2015/16 - etter tilhørighet til ulike risikogrupper 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 65 år eller eldre Kronisk sykdom Kronisk lungesykdom Hjerte- og karsykdommer Leversvikt 27% 25% 23% 30% 21% Nyresvikt 39% Nevrologisk sykdom Nedsatt immunforsvar Diabetes Alvorlig fedme 26% 29% 32% 27%
Andel som sa at de tok vaksinen 2015/16 - etter tilhørighet til ulike risikogrupper 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 65 år eller eldre Kronisk sykdom Kronisk lungesykdom Hjerte- og karsykdommer Leversvikt 27% 25% 23% 30% 21% Nyresvikt 39% Nevrologisk sykdom Nedsatt immunforsvar Diabetes Alvorlig fedme 26% 29% 32% 27%
Andel som sa at de tok vaksinen 2015/16 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 65 år eller eldre Kronisk sykdom 27% 25% Kronisk lungesykdom 23% Hjerte- og karsykdommer Leversvikt Nyresvikt 21% 30% 39% 75 % WHOs målsetning for vaksinasjonsdekning i grupper som anbefales årlig influensavaksine. Nevrologisk sykdom Nedsatt immunforsvar Diabetes Alvorlig fedme 26% 29% 32% 27%
Folkehelseinstituttet anbefaler årlig influensavaksine til helsepersonell med pasientkontakt Anbefalingen er grunngitt i 3 hensyn: Hindre smitte til risikopasienter Beskytte helsepersonellet og deres familier Beredskap I tillegg til Smittevernloven er helsepersonellvaksinasjon hjemlet i Spesialisthelsetjenesteloven ( Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten) Arbeidsmiljøloven ( Forskrift om utførelse av arbeid, som omhandler vern mot biologiske faktorer og fastslår arbeidsgivers plikt til å tilby vaksine og dekke utgiftene denne) Foto: Scanpix
Influensavaksine til helsepersonell (1) Helsepersonells betydning som kilde til influensasmitte varierer mellom pasientgrupper og tjenestenivå Nosokomiale tilfeller er ikke uvanlig! Høy risiko for alvorlige forløp og varig funksjonsnedsettelse blant disse Utbrudd i helseinstitusjoner (tall fra VESUV): For 6 av utbruddene rapportert 2016/17 (av 9 totalt*) ble det rapportert antall helsepersonell og pasienter. Av 142 syke var: 72 pasienter og 70 helsepersonell Foto: Scanpix Nye analyseverktøy gjør det stadig enklere (og billigere) å «etterforske» smitteveier i utbrudd *Trolig betydelig underrapportering
Influensavaksine til helsepersonell (2) HP har høyere risiko for å bli smittet + høy forekomst asymptomatiske infeksjoner = høyere sannsynlighet for å møte på jobb/ omgås andre når de er smitteførende uten å være klar over dette selv. Jfr.: Kuster 2011 / Sandoval 2016 / Carrat 2008 Foto: Scanpix
Beskytter vaksinasjon av helsepersonell pasienter? Recap: Helsepersonell har selv normalt god effekt av vaksinen* Det er utfordrende å lage gode studier på influensavaksineeffekt Å estimere vaksinens indirekte effekt er enda mer krevende Se Vaksinasjonsveilederen/Kunnskapsgrunnlag for influensavaksinasjon/ Influensavaksine til helsepersonell (www.fhi.no/influensavaksine) for mer Tilgjengelige data gir indikasjoner på at helsepersonellvaksinasjon: reduserer nosokomial influensa i sykehjem og sykehus reduserer dødelighet blant beboere i sykehjem *Wilde 1999 / Vanhems 2016
Selvrapportert vaksinasjonsdekning, helsepersonell med pasientkontakt 2015/16 (tall fra SSB) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 12% 75 % - WHOs og EUs målsetning for vaksinasjonsdekning blant helsepersonell
Vaksinasjonsdekning etter egen risikotilhørighet, helsepersonell med pasientkontakt 2015/16 (tall fra SSB) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 9% 27% Vaksinerte helsepersonell uten kronisk sykdom Vaksinerte helsepersonell med kronisk sykdom
Sikkerhet influensavaksine De fleste bivirkninger er milde og forbigående Reaksjoner på innstikkstedet «Influensafølelse» i 1-2 dager (Man kan ikke få influensa av vaksinen) Elveblest (kløende utslett) Fra 2012-17 er det distribuert 2,5 mill doser i Norge Samme periode meldt 130 bivirkninger 28 ble klassifisert som alvorlige < 10 av disse som ikke falt inn under kategoriene over; dette gjaldt pasienter som siden fikk påvist underliggende sykdom som kunne forklare symptombildet (TIA, kreft, hjertesykdom, annen infeksjon)
fhi.no/influensavaksine Illustrasjon Espen Alme Ellingsen, Seniorrådgiver Avdeling for Vaksine, FHI