Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Innlegg på møte i Trysil 13. april 2011
Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler på ambisiøse i prosjekter Laks tilbake til Norge: Økologiske og tekniske utfordringer Potensial for fiske og næringsutvikling Forsknings- og utredningsbehov
Bakgrunn I Vänerlaksen er unik også andre biologiske verdier i vassdraget Vannkraft ført til betydelig fragmentering Nordens største vassdrag Vannkraft genererer store verdier og klimavennlig energi
Restaurering Ødelagt natur krever gode miljøløsninger Norge og Sverige: Mye natur vanskelig å prioritere penger til restaurering Målene er ikke objektive sannheter, men Hva er mulig (økologisk, k l i k teknisk, k juridisk)? Hva er ønskelig (samfunnets behov, økonomiske og politiske prioriteringer, forventninger og behov i ulike brukergrupper) ) Derfor: Formulering av konkrete og realistiske mål er grunnlaget g for vellykket restaurering!
Hagen & Skrindo 2010
Eks. 1 Columbia River (USA) Nest lengste elva i USA (668 200 km 2 ) Opprinnelig: Årlig oppgang av laks på 7-30 millioner individer id 1933-1975: 211 dammer To siste tiår: > 3 milliarder dollar på å redde laks Id dag: 9bestander healthy, oppgang 1 mill. individer (< 20 % villfisk) Williams, R. N. 2006 (red.)
Eks. 1 Columbia River (USA) Viktig erkjennelse: Stor grad mislyktes til nå Restaurering av økologisk funksjonalitet en forutsetning for å redde bestandene av laks
Eks. 2 Skjern Å, Danmarks Østkyst 1987: Folketinget vedtar at Skjern Å skal restaureres 1997: Prosjektforslag ferdig Lov om Skjern Å Naturprosjekt vedtatt i Mål: Vannkvalitet biomangfold - friluftsliv fiske 1999: Anleggsarbeid starter 2002: Anleggsarbeid avsluttet (2.7 mill m 3 jord, 40 km nye vannløp ++, -> 283 mill DK) Og ikke minst: Økin2002: beste lakseelver Foto fra: Mogens Svalebøg 2010: Laksefiskeri i Skjern Å Foto: Poul Toft / DMU Rapport 531/2005
Eks. 2 Skjern Å Laksen tilbake nesten ut i fra intet Oppgang g av laks økt siste tiår Ca 1200 laks i gode år Foto fra: Mogens Svalebøg 2010: Laksefiskeri i Skjern Å Foto: Heine Glüsing / DMU Rapport 531/2005
Vänernlaks tilbake til Norge: Økologiske / tekniske utfordringer: 11 kraftverk Fisketrappers funksjonalitet Oppvandring Nedvandring Forsinkelse Modeller for transport (opp & ned) Vannkvalitet og habitat Predasjon - Næringskonkurranse Genetikk Fare for sykdomsspredning
Erfaringer fra Hunderfossen (Gudbrandsdalslågen) Ca 25 % funksjonalitet Gjennomsnittlig forsinkelse: 26 dager (Kraabøl et al., in prep) Selektiv (Haugen et al. 2008) Ingen nedvandring ved tapping av bunnvann Effektiv nedvandring ved tapping av overflatevann
Forvaltning, organisering og tilrettelegging Laks i vassdraget kan skape nye utfordringer Samarbeid/organisering i i blant rettighetshavere Tilrettelegging l i og adkomst Utvikling/justering av fisketilbud og samarbeid med reiselivsnæringen i
Laks og verdiskaping Verdier ikke bare ved fiske Fiske avhenger sterkt av.. Antall laks Fordeling av laks Sesong for når de innfinner seg Fiskens kvalitet Mer laks vil gi effekter mange steder i systemet!
Vänerlaksens fria gång : Forsknings- og utredningsbehov Et krevende prosjekt suksess avhenger av systematisk arbeid Bruke eksisterende kunnskap (lang historikk) Basis: Fysiske og kjemiske forhold behov for tiltak og kartlegging av potensial Modeller for lakseproduksjon i Norge kort sikt Transport av gytefisk opp Transport av smolt og gytefisk ned Bærekraftig/hållbar modell? Reetablering av forbindelsen Vänern Trysil/Engerdal lang sikt Behov for tiltak Kost/Nytte analyse
Forsknings- og utredningsbehov forts. Hvor stort er potensialet for verdiskapning basert på laksefiske (bevaringsverdi vs fisketurisme/rekreasjon vs kraftproduksjon) Kost-/nytteanalyse Lakseproduksjon i tillegg til eller på bekostning av andre arter? Konsekvenser for forvaltning: innlandsvassdrag -> laksevassdrag Rettighetsforhold Sykdom og spredning?
Sluttkommentar Forskning bringer ikke Vänerlaks tilbake til Norge Men nødvendig for å handle riktig og kostnadseffektivt Felles for vellykkede prosjekter: Bred politisk forankring og klare mål Viktig å etablere en felles problemforståelse: Hva er realistiske målsettinger? Hvordan avveie bevaringsbiologi vs kraftproduksjon vs fisketurisme/fritidsfiske
Luftslott? NEI.hvis vi er uvanlig ambisiøse i Hvordan få laks forbi Höljes? La Höljes ligge i første fase? (Photos: From Williams 2006)