Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med utgangspunkt i dagens beregninger må utslippene reduseres med 80-90% innen 2050 for å forhåpentligvis unngå at temperaturen stiger mer en 2 grader i et lengre perspektiv. Regjeringen har som mål at innen 2020 skal 30 prosent av husdyrgjødsla brukes til biogass. I Norge har biogassanlegg til nå hovedsakelig vært basert på slam fra renseanlegg og organisk avfall, men de siste årene har det blitt bygget noen anlegg basert på husdyrgjødsel. Potensialet for produksjon av biogass fra husdyrgjødsel i Norge er anslått til å være ca. 2,5 TWh per år. Landbruket må ta sin del av reduksjonene av klimautslipp og det vil være mye å hente på å starte reduksjonen jo før jo heller. I forhold til en føre var tankegang vil det helt klart være en fordel. Videre er det god agronomi å utnytte ressursene i husdyrgjødsla i et biogassanlegg. En reduksjon i klimautslippene fra landbruket vil også være i tråd med nasjonale målsetninger og målsetningene som Oppland har når det gjelder å redusere klimautslippene. Ved å satse på reduksjon av klimautslippene fra landbruket kan Oppland bli et eksempel på hva som skal til for å få redusert klimautslippene fra landbruket. Her har Oppland fylkeskommune en god mulighet til å vise at de går foran og tar klimautfordringene på alvor. I vedlegget til forslag til regional plan for klima og energi for Oppland 2013-2024 legges det opp til at produksjonen av fornybar energi skal økes med 700 GWh, hvor 100 av disse skal komme fra fornybar energi. I handlingsprogrammet er det også lagt opp til at utslippene fra landbruket skal reduseres med 10 % i løpet av perioden, blant annet ved å ta ut biogass fra husdyrgjødsel. Oppland fylkeskommune i en unik posisjon i og med at de både eier et gårdsbruk og driver landbruksopplæring. De kan vise at de tar miljøansvar ved å redusere klimautslippene fra sitt landbruk og samtidig gi framtidas gardbrukere opplæring i drift og bruk av biogass. En investering i et biogassanlegg er ikke minst interessant sett i sammenheng med den forestående utbygginga/rehabiliteringa av Valle videregående skole.
Energiproduksjon fra biogassanlegg I planene for utbygging av Valle videregående skole foreligger det to alternative størrelser på husdyrproduksjonene. I det følgende blir det sett på energiproduksjon fra en husdyrproduksjon i mindre omfang og ett i større omfang som ca. vil tilsvare de to nevnte alternativene. A. Produksjon med 60 årskyr og 50 årspurker, alternativ Presteseter 2,3 B. Produksjon med 20 årskyr og 15 årspurker, alternativ Valle 1a I situasjon A vil energiproduksjonen være som følger: Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Energiproduksjonen kan potensielt bli større, dersom det bygges et anlegg hvor husdyrgjødsla fra de to produksjonene blandes. Dette fordi det gir påvirker biogassproduksjonen gunstig. I alternativ B vil energiproduksjonen bli som tabellen nedenfor viser: Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 1700 24,8 5 210800 Storfe 500 20,7 5 51750 Sum 2200 262550 Tabellene ovenfor viser et anslag på produsert energimengde fra et biogassanlegg. Energimengden vil variere etter valg av tekniske løsninger, hvor stor andel som går til oppvarming av biomassen ol. Tallene er hentet fra svenske erfaringstall. Mulig miljøgevinst Utslipp per tonn husdyrgjø dsel (gjennomsnitt svin og storfe) inkludert transport av gjødsel omregnet til CO2 ekvivalenter er om lag 36 kg. En stor del av utslippene kan reduseres i et biogassanlegg og er anslått til 80-85%. Potensialet for utslippsreduksjoner fra husdyrproduksjonen i situasjon A jf ovenfor er om lag 266 tonn CO2 ekvivalenter per år, hvilket tilsvarer om lag 3700 turer tur retur Lillehammer Oslo med en normal familiebil. I alternativ B er potensialet for utslippsreduksjon 67 tonn CO2 pr år. Potensialet for utslippsreduksjon forutsetter at all husdyrgjødsla går gjennom biogassanlegget.
I tillegg til den direkte utslippsreduksjonen, vil utslippene reduseres ytterligere i de tilfellene hvor biogassen erstatter annen og mer forurensende energikilde (substitusjonseffekt). Avsetning av energien fra biogassanlegget Energimengde, Kr/Kwh Inntekt Spart CO2, Kwh varmesalg tonn A. 884800 0,34 300832 266 B. 262550 0,34 89262 67 Differanse 211565 199 Det er avsetningsmuligheter for biogassen i form av varme til både Lena fjernvarme, Valle, og til Sykehuset Innlandet, Reinsvoll (ref samtale med Lars Kleppe i Lena Biovarme og Kjetil Holmen, SI). Lena Fjernvarme understreket at det var viktig med driftssikkerhet på et slikt anlegg og uttrykte en viss skepsis for om det var mulig å få til god driftssikkerhet i et lite anlegg. Støtteordninger Innovasjon Norge yter inntil 40% investeringsstøtte, og det gis i tillegg en støtte på 30 kroner per tonn behandlet husdyrgjødsel. Støtta gjelder alle investeringer som må til for å få i gang et biogassanlegg, deriblant gjødselkjeller/-kum. Investeringsbehovet vil være i området 2,5 til 3 millioner kroner for et anlegg som produserer varme. Ny tekniske løsninger er i ferd med å bli testet ut og Øyvind Halvorsen i Innovasjon Norge mente at det var mulig å få senket investeringsbehovet. Hvorfor biogassanlegg ved Valle videregående skole? Som nevnt innledningsvis, skal utslippene fra landbruket ned. Det innebærer at store deler av husdyrgjødselen må behandles i et biogassanlegg, noe som i sin tur krever en helt ny kompetanse og en ny form for drift i landbruket. Dette er nettopp noe en naturbruksskole kan bidra med. Dessuten vil et biogassanlegg på sikt kunne levere drivstoffet til maskinparken. Aktuelle kurs og undervisning med utgangspunkt i et biogassanlegg: Undervisning i drift av biogassanlegg Undervisning i produksjon av eget drivstoff Undervisning i produksjon av bioenergi Vise god ressursutnyttelse i praksis Vise redusert klimautslipp Plassering av biogassanlegg Det er aktuelt å etablere et biogassanlegg bade på Valle og på Presteseter.
Størrelse på biogassanlegg Både Lena fjernvarme og Sykehuset Innlandet poengterte at de måtte ha varmeleveranse av et visst omfang for at det skulle være interessant for dem å ta i mot varme fra Valle videregående skole. Varme fra biogassanlegget var først og fremst interessant vår, sommer og høst, da de da kunne redusere driftstida med lav effekt på sine flisfyringsanlegg. Også i kalde perioder med behov for spisslast var det aktuelt med varme fra et biogassanlegg. Erfaringstall fra Tomb videregående skole som har et biogassanlegg, viser at de måtte øke sin produksjon til 600 000Kwh før de fikk lønnsomhet i sin produksjon. Slike erfaringstall vil ikke være direkte overførbare til et framtidig biogassanlegg ved Valle videregående skole, men gir en pekepinn på hva som gir lønnsom drift. Driftskostnadene vil være tilnærmet de samme, noe som taler til fordel for et større anlegg. Det er også rimelig å anta at investeringskostnadene vil også bli forholdsvis mye høgere for et lite anlegg enn for et stort. Totaløkonomien vil i stor grad avhenge av hvor mye energi som kan selges fra anlegget. Her vil et stort anlegg gi større salgsinntekter enn et mindre. I møte med Innovasjon Norge uttrykte de ønske om å få til et samarbeid om et biogassanlegg med Valle videregående skole. Fortsatt er det mye å forske på og Øyvind Halvorsen pekte spesielt på muligheten for å kombinere husdyrgjødsel fra ku og gris som veldig interessant og at det ikke fantes slike anlegg i Norge pt. Et anlegg med mindre mengder husdyrgjødsel fra ku og gris vil sannsynligvis ikke bli valgt som utgangspunkt for videre forskning på dette. Oppsummert det er mulig å etablere et biogassanlegg i mindre målestokk, men den beste løsningen totalt sett vil være et anlegg i større målestokk. Plassering av biogassanlegg Lukt/flue problematikk Problemer knyttet til lukt/flue problematikk anses å være omtrent lik, men med et større konfliktpotensial på Lena. Transport Det vil være et større behov for transport av gjødsel fra Lena enn fra Presteseter siden størstedelen av spredearealene ligger på Presteseter Arealbruk Et biogassanlegg vil legge beslag på om lag 1 daa. Det skal gjøre plass til 2 ekstra gjødsellagertanker, hvor av det ene er sluttlager, biogassreaktorer og teknisk
rom. Det er knapt med arealer på Valle, og plassering av anlegget kan by på problemer. Presteseter har egnede arealer for et biogassanlegg. Avsetning av energi Begge steder vil det være avsetning for energien. Investeringskostnader Sykehuset Innlandet, avd Reinsvoll må investere i nytt flisfyringsanlegg og ser muligheter for å kunne bygge et nytt anlegg sammen med Oppland fylkeskommune på Presteseter. Det vil i så fall være med på å redusere investeringskostnadene for et biogassanlegg. Blant annet kan man da bygge et felles teknisk rom. Driftskostnader Både på Presteseter og på Valle vil det sannsynligvis være mulig å få til en avtale med henholdsvis Sykehuset Innlandet og Lena fjernvarme om drift av et biogassanlegg. Oppsummert ligger det bedre til rette for et biogassanlegg på Presteseter. Johannes Stikbakke Lena, 16.oktober 2013