KONSERNREGNSKAP AMEDIA INNHOLD REGNSKAP Resultatregnskap 22 Utvidet resultatregnskap 23 Balanse 24 Kontantstrømoppstilling 25 Endringer i konsernets egenkapital 26 NOTER Note 1 Generelt 27 Note 2 Regnskapsprinsipper 27 Note 3 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 32 Note 4 Finansiell risikostyring 32 Note 5 Endringer i konsernets struktur 34 Note 6 Segmentinformasjon 35 Note 7 Annen driftsinntekt, gevinst ved salg av eiendeler og produksjonstilskudd 36 Note 8 Lønnskostnad 37 Note 9 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser 37 Note 10 Annen driftskostnad 39 Note 11 Finansinntekter 40 Note 12 Finanskostnader 40 Note 13 Skatt 40 Note 14 Resultat per aksje 43 Note 15 Utbytte per aksje 43 Note 16 Immaterielle eiendeler 43 Note 17 Varige driftsmidler 45 Note 18 Leieavtaler 46 Note 19 Andre finansielle anleggsmidler 46 Note 20 Aksjer i datterselskaper 46 Note 21 Datterselskap med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser 49 Note 22 Aksjer og inntekt på investeringer bokført etter egenkapitalmetoden 50 Note 23 Varekostnad og varelager 52 Note 24 Kundefordringer og andre omløpsmidler 53 Note 25 Bankinnskudd og kontanter 53 Note 26 Aksjekapital og overkurs 54 Note 27 Egenkapital 54 Note 28 Rentebærende gjeld 54 Note 29 Andre avsetninger for forpliktelser 55 Note 30 Finansielle instrumenter etter kategori 56 Note 31 Derivater 57 Note 32 Rentefri kortsiktig gjeld 57 Note 33 Garantier 57 Note 34 Transaksjoner med nærstående parter 58 Note 35 Gjennomsnittlig antall ansatte 58 Note 36 Godtgjørelse til konsernstyret, konsernsjef og andre ledende personer 58 Note 37 Godtgjørelse til revisor 59 Note 38 Hendelser etter balansedagen 59 Note 39 Eiendeler klassifisert som holdt for salg og avhendingsgrupper 59 Note 40 Prinsippendring 61 21
RESULTATREGNSKAP NOTE 2014 2013* VIDEREFØRT VIRKSOMHET Opplagsinntekt 1 445 699 1 458 233 Annonseinntekt 2 024 765 2 209 732 Trykkeriinntekt 709 658 826 660 Offentlig støtte 7 50 540 49 652 Annen driftsinntekt 7 468 739 658 544 Sum driftsinntekter 4 699 401 5 202 821 Netto gevinst/tap ved salg av eiendeler 7-11 952 4 247 Sum inntekter 6 4 687 449 5 207 068 Varekostnad 23-655 857-803 722 Lønnskostnad 8, 9, 37-2 530 703-2 554 620 Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 6, 16, 17-184 885-214 376 Nedskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 6, 16, 17-330 887-77 288 Annen driftskostnad 10, 18-1 344 333-1 460 482 Sum driftskostnader -5 046 667-5 110 490 Driftsresultat 6-359 218 96 579 Inntekt på investeringer innregnet etter egenkapitalmetoden 22 6 402 21 786 Finansinntekt 11 7 473 34 140 Finanskostnad 12-78 646-71 600 Sum finansposter -71 173-37 460 Resultat før skattekostnad -423 989 80 904 Skattekostnad på ordinært resultat 13 56 810-10 453 Årsresultat fra videreført virksomhet 6-367 179 70 450 Årsresultat fra ikke videreført virksomhet 39 460 98 243 Årsresultat -366 719 168 694 Ikke-kontrollerende eierinteresser 729 12 464 Kontrollerende eierinteresser -367 448 156 230 Resultat per aksje for videreført virksomhet (beløp i kroner) -1,64 0,26 Resultat per aksje for ikke videreført virksomhet (beløp i kroner) 0,00 0,44 Fra årsresultatet 14-1,64 0,70 Utvannet resultat per aksje for videreført virksomhet (beløp i kroner) -1,64 0,26 Utvannet resultat per aksje for ikke videreført virksomhet (beløp i kroner) 0,00 0,44 Fra årsresultatet 14-1,64 0,70 Note 1 til note 40 er en integrert del av konsernregnskapet. * Resultatregnskapet for 2013 er omarbeidet som følge av overgang til IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Se note 40 for effektene omarbeidelsen har hatt på konsernregnskapet for 2013. 22
UTVIDET RESULTATREGNSKAP NOTE 2014 2013* Årsresultat fra videreført virksomhet 6-367 179 70 450 UTVIDET RESULTAT FRA VIDEREFØRT VIRKSOMHET Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet: Rekalkulering av pensjonsforpliktelser 9-14 470 38 582 Andel rekalkulering av pensjonsforpliktelser i tilknyttet selskap -14 693 Sum -29 163 38 582 Poster som kan bli omklassifisert til resultatet: Omregningsdifferanser 27-76 897 854 Sum -76 897 854 Utvidet resultat etter skatt fra videreført virksomhet -91 367 39 436 Årets totalresultat fra videreført virksomhet -458 546 109 886 Årets totalresultat fra ikke videreført virksomhet 460 98 243 Årets totalresultat -472 779 208 130 Ikke-kontrollerende eierinteresser 729 12 464 Kontrollerende eierinteresser -473 508 195 666 TOTALRESULTAT TILORDNET KONTROLLERENDE EIERINTERESSER FORDELT PÅ: Videreført virksomhet -473 967 97 423 Ikke videreført virksomhet 460 98 243 Postene i utvidet resultat er etter skatt. Skattekostnad relatert til de enkelte komponentene er vist i note 13. Note 1 til note 40 er en integrert del av konsernregnskapet. * Utvidet resultatregnskap for 2013 er omarbeidet som følge av overgang til IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Se note 40 for effektene omarbeidelsen har hatt på konsernregnskapet for 2013. 23
BALANSE NOTE 31.12.14 31.12.13* EIENDELER Utsatt skattefordel 13 6 704 4 250 Immaterielle eiendeler 3, 16 2 260 420 2 529 629 Varige driftsmidler 17 350 254 647 094 Investeringer innregnet etter egenkapitalmetoden 22 288 118 275 240 Andre finansielle anleggsmidler 19, 30 14 955 16 598 Sum anleggsmidler 2 920 452 3 472 810 Varer 23 33 029 57 561 Fordringer 24, 30 505 405 608 413 Bankinnskudd og kontanter 25, 30 110 779 129 352 Sum omløpsmidler 649 213 795 326 Eiendeler klassifisert som holdt for salg 39 53 280 46 285 Sum omløpsmidler inkludert eiendeler holdt for salg 702 493 841 611 Sum eiendeler 3 622 944 4 314 421 EGENKAPITAL OG GJELD Aksjekapital og overkurs 26, 34 266 181 266 181 Opptjent egenkapital 692 625 1 160 524 Sum egenkapital kontrollerende eierinteresser 958 806 1 426 705 Ikke-kontrollerende eierinteresser 126 391 134 855 Sum egenkapital 27 1 085 197 1 561 560 Utsatt skatt 13 48 958 135 747 Avsetning for andre forpliktelser 3, 29 398 320 358 221 Sum avsetning for forpliktelser 29 447 278 493 968 Derivater 30, 31 22 539 21 239 Rentebærende langsiktig gjeld 28, 30 632 433 841 498 Annen rentefri langsiktig gjeld 1 618 2 100 Sum langsiktig gjeld 656 591 864 837 Rentebærende kortsiktig gjeld 28, 30 5 360 5 043 Betalbar skatt 13 14 216 26 967 Rentefri kortsiktig gjeld 29, 30, 32 1 414 303 1 352 623 Sum kortsiktig gjeld 1 433 879 1 384 634 Forpliktelser klassifisert som holdt for salg 39 9 423 Sum kortsiktig gjeld inkludert forpliktelser klassifisert som holdt for salg 1 433 879 1 394 056 Sum egenkapital og gjeld 3 622 944 4 314 421 Note 1 til note 40 er en integrert del av konsernregnskapet. * Balanseoppstillingen per 31.12.2013 er omarbeidet som følge av overgang til IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Se note 40 for effektene omarbeidelsen har hatt på konsernregnskapet for 2013. Oslo, 25. mars 2015 ROAR FLÅTHEN STYRELEDER KNUT IVAR SOLNES NESTLEDER ERIK NORD STYREMEDLEM ODDVAR HESJEDAL STYREMEDLEM JAN DAVIDSEN RAA STYREMEDLEM GERD KRISTIANSEN STYREMEDLEM BODIL WERNER STYREMEDLEM ANNE RØNNINGSBAKK STYREMEDLEM STEIN ERIK SNEVE STYREMEDLEM ARE STOKSTAD KONSERNSJEF 24
KONTANTSTRØMOPPSTILLING NOTE 2014 2013* KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Driftsresultat 6-359 218 96 579 Periodens betalte skatter -44 647-44 102 Avskrivninger og nedskrivninger 6, 16, 17 515 773 291 665 Gevinst/tap ved salg av eiendeler 7 11 952-4 247 Endring i lager, debitorer og kreditorer 60 642 41 774 Endring i andre tidsavgrensningsposter 147 733-80 763 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (a) 332 235 300 906 KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Innbetaling ved salg av varige driftsmidler 4 222 6 764 Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler -81 522-74 043 Innbetaling ved salg av aksjer og andeler 5.3 354 89 446 Utbetaling ved kjøp av aksjer og andeler 5.2-3 746-284 191 Innbetaling knyttet til andre investeringer 13 280 14 044 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (b) -67 412-247 980 KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld 28 200 961 330 000 Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld 28-414 846-283 553 Utbetaling ved nedbetaling av kortsiktig gjeld -1 374 Innbetaling av renter 11 3 345 5 672 Utbetaling av renter 12-45 278-45 943 Utbetaling av utbytte til eiere og ikke-kontrollerede eierinteresser 15-5 181-127 740 Øvrige kontantstrømmer fra finansieringsvirksomhet -22 398-11 253 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (c) -283 396-134 192 Netto endring i likvider gjennom året (a+b+c) -18 573-81 265 Likvidbeholdning 01.01. 129 352 210 617 Likvidbeholdning 31.12. 25 110 779 129 352 Herav bundne midler 2 274 2 913 Note 1 til note 40 er en integrert del av konsernregnskapet. * Kontantstrømoppstillingen for 2013 er omarbeidet som følge av overgang til IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Se note 40 for effektene omarbeidelsen har hatt på konsernregnskapet for 2013. 25
ENDRINGER I KONSERNETS EGENKAPITAL Annen egenkapital ikke resultatført Kontrollerende eierinteresse Annen opptjent egenkapital Sum opptjent egenkapital Ikkekontrollerende eierinteresse Sum egenkapital Note Aksjekapital og overkurs Sum egenkapital Egenkapital per 31.12.12 266 181-127 815 1 212 934 1 085 117 1 351 299 131 645 1 482 943 Årsresultat 156 230 156 230 156 230 12 464 168 694 UTVIDET RESULTAT: Estimatavvik pensjon 9 38 582 38 582 38 582 38 582 Omregningsdifferanser 27 1 442 1 442 1 442-588 854 Årets totalresultat 40 024 156 230 196 254 196 254 11 876 208 130 TRANSAKSJONER MED EIERE: Utbytte 2012, vedtatt 2013 15-120 847-120 847-120 847-8 328-129 176 Tilgang ikke-kontrollerende eierinteresse 4 530 4 529 Avgang ikke-kontrollerende eierinteresse -4 868-4 868 Sum transaksjoner med eiere -120 847-120 847-120 847-8 666-129 513 Egenkapital per 31.12.13 266 181-87 791 1 248 317 1 160 524 1 426 705 134 855 1 561 560 Årsresultat -367 448-367 448-367 448 729-366 719 UTVIDET RESULTAT: Estimatavvik pensjon 9-29 163-29 163-29 163-29 163 Omregningsdifferanser 27-71 288-71 288-71 288-5 609-76 897 Årets totalresultat -100 451-367 448-467 900-467 900-4 880-472 779 TRANSAKSJONER MED EIERE: Utbytte 2013, vedtatt 2014 15-5 873-5 874 Tilgang ikke-kontrollerende eierinteresse 3 303 3 302 Avgang ikke-kontrollerende eierinteresse -1 016-1 016 Sum transaksjoner med eiere -3 584-3 584 Egenkapital per 31.12.14 266 181-188 242 880 869 692 625 958 806 126 391 1 085 197 26
NOTE 1 GENERELT Amedia AS og dets datterselskaper er et mediekonsern med virksomheter i Norge innenfor områdene avis, trykk og distribusjon og digitale medier. I tillegg har Amedia trykkerivirksomhet i Russland, samt mindre virksomhet i Thailand og Sverige. Amedia var per 31. desember 2014 majoritetseier i 73 lokalaviser, hvorav 7 gratisaviser, og 17 trykkerier. Amedias hovedkontor er lokalisert i Akersgaten 28, Oslo. Konsernregnskapet omfatter Amedia AS og dets datterselskaper, samt konsernets andel i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper. Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 25. mars 2015. NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet for Amedia. Prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 HOVEDPRINSIPPER Konsernregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC) som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet, med unntak av at enkelte finansielle eiendeler og forpliktelser er vurdert til virkelig verdi over resultatet (note 31). Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som krever skjønnsmessige vurderinger eller inneholder høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 3. Konsernregnskapet er utarbeidet under forutsetning om ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og andre hendelser under like omstendigheter. Konsernregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. 2.1.1 Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet Fra 1. januar 2014 er følgende standarder tatt i bruk som påvirker regnskapet i større grad: IFRS 10 «Konsoliderte finansregnskap» er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er vanskelig. Standarden fikk ikke vesentlig effekt på konsernregnskapet. IFRS 11 «Felleskontrollerte ordninger» fokuserer på rettighetene og forpliktelsene til partene i ordningen mer enn den juridiske strukturen. Fellesordningene deles i to kategorier: Felleskontrollerte driftsordninger og Felleskontrollerte virksomheter. Felles drift oppstår når deltakerne har rettigheter over eiendelene og er ansvarlig for forpliktelsene til ordningen. En deltaker i felles drift regnskapsfører sin andel av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Felles virksomhet oppstår når deltakerne har rettigheter knyttet til netto eiendeler i ordningen. Slike ordninger regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Den såkalte brutto metoden, eller proporsjonal konsolidering, er ikke lenger tillatt. Standarden har ikke vesentlig betydning for konsernregnskapet, men se note 40 Prinsippendring for beløpsmessig effekt av omarbeidelsen av konsernregnskapet for 2013. IFRS 12 «Noteopplysninger om investeringer i andre enheter» inneholder alle noteopplysninger for eierinteresser i andre enheter inkludert fellesordninger, tilknyttede selskap, strukturerte enheter og andre selskaper som ikke konsolideres. Endring i IAS 32 «Finansielle instrumenter» som klargjør når nettopresentasjon av finansielle eiendeler og forpliktelser kan foretas. Retten til motregning kan ikke være betinget av en fremtidig hendelse. Motregningen må også være juridisk håndhevbar i alle situasjoner (ordinær drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet og motparter kan komme i. Endringen vurderer også oppgjørsmekanismer. Endringen fikk ikke vesentlig effekt på konsernregnskapet. IFRIC 21 «Avgifter» fastsetter regnskapsføringen av en plikt til å betale en avgift som faller innenfor virkeområdet til IAS 37 Avsetninger. Fortolkningen omhandler hva den utløsende hendelsen er, som medfører at avgiften skal innregnes som en forpliktelse. Fortolkningen medførte ingen vesentlige endringer i tidspunkt for innregning av avgifter for konsernet. Det er ingen andre standarder, endringer og fortolkninger som er trådt i kraft for årsregnskapet 2014, som er vurdert å ha, eller forventet å få, en vesentlig påvirkning på konsernet. 2.1.2 Fremtidige endringer i regnskapsprinsipper Standarder, endringer til standarder og fortolkninger som er pliktige for fremtidige årsregnskap, og som konsernet har valgt å ikke tidlig-anvende: IFRS 9 «Finansielle instrumenter» omhandler klassifikasjon, måling og innregning av finansielle eiendeler og forpliktelser samt sikringsbokføring. Den komplette versjonen av IFRS 9 ble utgitt i juli 2014. Den erstatter de deler av IAS 39 som omhandler tilsvarende problemstillinger. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre kategorier: virkelig verdi over utvidet resultat, virkelig verdi over resultatet og amortisert kost. Målekategori bestemmes ved første gangs regnskapsføring av eiendelen. Klassifiseringen avhenger av enhetens forretningsmodell for styring av sine finansielle instrumenter og karakteristikken av kontantstrømmene til det enkelte instrumentet. Egenkapitalinstrumenter skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi over resultatet. Foretaket kan velge å presentere verdiendringene over utvidet resultat, men valget er bindende, og ved senere salg kan ikke gevinst/tap reklassifiseres over resultatet. Verdifall som skyldes kredittrisiko skal nå innregnes basert på forventet tap i stedet for dagens modell der tap må være pådratt. For finansielle forpliktelser viderefører standarden stort sett kravene i IAS 39. Den største endringen er at i tilfeller der virkelig verdiopsjonen er tatt i bruk for en finansiell forpliktelse, skal endringer i virkelig verdi som skyldes endring i enhetens egen kredittrisiko, innregnes i utvidet resultat. IFRS 9 forenkler kravene til sikringsbokføring ved at sikringseffektiviteten knyttes nærmere ledelsens risikostyring og gir større rom for vurdering. Samtidig sikringsdokumentasjon kreves fortsatt. Standarden trer i kraft for regnskapsåret 2018, men tidliganvendelse er tillatt. Konsernet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 9. IFRS 15 «Inntekter fra kundekontrakter» omhandler inntektsføring. Standarden fordrer en inndeling av kundekontrakten i de enkelte ytelsesplikter. En ytelsesplikt kan være en vare eller en tjeneste. Inntekt regnskapsføres når en kunde oppnår kontroll over en vare eller tjeneste, og dermed har muligheten til å bestemme bruken av og kan motta fordelene fra varen eller tjenesten. Standarden erstatter IAS 18 Driftsinntekter og IAS 11 Anleggskontrakter og tilhørende tolkninger. Standarden trer i kraft for regnskapsåret 2017, men tidliganvendelse er tillatt. Konsernet har ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 15. For øvrig er det ingen andre standarder, endringer eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft, som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap. 2.2 KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Selskaper hvor Amedia AS er majoritetseier Konsernregnskapet inkluderer Amedia AS og selskaper som Amedia AS har bestemmende innflytelse over. Normalt vil dette være selskaper der Amedia AS enten direkte eller indirekte via selskaper eier mer enn 50 prosent av de stemme- 27
berettigede aksjene, og hvor konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Konsernet vurderer også om det foreligger kontroll der man ikke har mer enn 50 prosent av stemmerettighetene, men likevel i praksis er i stand til å styre finansielle og operasjonelle retningslinjer (såkalt faktisk kontroll). Faktisk kontroll kan oppstå i situasjoner hvor øvrig stemmerett er spredt på et stort antall eiere som ikke realistisk er i stand til å organisere sin stemmegivning. I vurderingen av faktisk kontroll tillegges det faktum at konsernet kan velge det styret det ønsker, avgjørende vekt. I selskaper der Amedia AS ikke eier 100 prosent av aksjene, er de øvrige aksjonærenes andel av egenkapitalen vist i balansen som ikke-kontrollerende eierinteresser under konsernets egenkapital. Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av resultat etter skatt er vist på egen linje i resultatregnskapet. Selskaper som er anskaffet i løpet av året, er inkludert i regnskapet fra og med oppkjøpstidspunktet, som er tidspunktet hvor kontroll oppstår. Selskaper som er besluttet nedlagt eller solgt i løpet av året er inkludert til og med tidspunkt for endelig nedleggelse eller salg, som er tidspunktet hvor kontroll opphører. Oppkjøpsmetoden er brukt ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Vederlaget måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følger av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikke-kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang, enten til virkelig verdi eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutninger kostnadsføres når de påløper. Når virksomhet erverves i flere trinn, skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet og verdiendringen resultatføres. Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget resultatføres. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen. Konsernregnskapet viser konsernet som om det var én økonomisk enhet. Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst, er eliminert. Tilsvarende er urealisert tap eliminert, men kun i den grad det ikke foreligger indikasjoner på verdinedgang på eiendeler som er solgt internt. Kostprisen på aksjer i datterselskaper er eliminert mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Merverdier utover den bokførte egenkapitalen i datterselskaper fordeles til de balanseposter som merverdien kan knyttes til. Den del av kostprisen som ikke kan tilskrives bestemte eiendeler og forpliktelser, representerer goodwill. Goodwill er inkludert i det konsoliderte regnskapet som en immateriell eiendel. Bokført verdi av immaterielle eiendeler nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere. Endring i eierinteresser i datterselskaper uten tap av kontroll Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll, behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg av ikke kontrollerende eierinteresser føres tilsvarende mot egenkapitalen. Avhending av datterselskaper Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet, behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat, omklassifiseres til ordinært resultat. Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Konsernet har investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter. Tilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet innregnes etter egenkapital metoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse eller felles kontroll oppnås og inntil slik innflytelse opphører. Ved førstegangsinnregning vurderes tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet til anskaffelseskost. Konsernets andel av resultatet i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter innregnes i den balanseførte verdien av enhetene, mens konsernets andel av resultatet innregnes i konsernets resultat. Goodwill relatert til det tilknyttede selskapet og den felleskontrollerte virksomheten avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Konsernets resultatandel fra investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet er presentert på egen linje i resultatregnskapet. Endringer i andre inntekter og kostnader i disse investeringene er inkludert i konsernets andre inntekter og kostnader. Ved indikasjoner på verdifall blir det gjennomført en nedskrivningstest av den balanseførte verdien av investeringen. Et eventuelt verdifall blir innregnet i resultatandelen fra tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet i regnskapet. Når konsernets tapsandel overstiger investeringen i et tilknyttet selskap, reduseres konsernets balanseførte verdi til null og ytterligere tap regnskapsføres ikke med mindre konsernet har en forpliktelse til å dekke dette tapet. Dersom en investering opphører å være et tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet, slik at egenkapitalmetoden opphører, måles gjenværende eierinteresse til virkelig verdi. Dersom egenkapitalmetoden ikke opphører, for eksempel ved overgang fra tilknyttet selskap til felleskontrollert virksomhet, foretas det ikke ny måling av gjenværende eierinteresse. 2.3 OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernet presenterer sitt regnskap i norske kroner som både er den funksjonelle valutaen til morselskapet og presentasjonsvalutaen til konsernet. Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som benyttes der enheten i hovedsak opererer (funksjonell valuta). Den funksjonelle valutaen for selskapene i konsernet er i hovedsak norske kroner. Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Valutagevinster og valutatap resultatføres løpende i regnskapsperioden. Konsernselskaper Resultatregnskap og balanse for konsernselskaper (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: (a) Balansen er omregnet til balansedagens kurs. (b) Resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs dersom dette ikke avviker vesentlig fra transaksjonstidspunktenes kurser. (c) Omregningsdifferanser føres over utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post. Goodwill og merverdier ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Valutadifferanser som oppstår, føres over utvidet resultat. 2.4 SEGMENTINFORMASJON Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. Felleskostnader er i det vesentlige fordelt ut på segmentene i forhold til de juridiske selskapene. Ikke fordelte felleskostnader inngår i annen virksomhet i segmentrapporteringen. 28
Finansiell informasjon vedrørende segmenter og geografisk fordeling er presentert i note 6. I segmentrapporteringen er internfortjeneste ved salg mellom de ulike segmentene eliminert. Det rapporteres ikke finansiell informasjon tilknyttet balansen på segmentnivå. Balansen følges opp av øverste beslutningstaker på totalt konsolidert nivå. 2.5 VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fratrukket og eventuelt tap eller gevinst resultatført. Tomter vurderes til anskaffelseskost og avskrives ikke. Bygninger vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/ skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres. Øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. Avskrivningene er beregnet ved bruk av lineær metode over forventet utnyttbar levetid: Bygninger, konstruksjon 30 40 år Bygninger, installasjoner 25 40 år Bygninger, interiør 5 15 år Maskiner og anlegg 3 15 år Driftsløsøre, inventar og kontormaskiner 3 10 år Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig. Tilsvarende gjelder for utrangeringsverdi. Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom netto salgsvederlag og balanseført verdi på salgstidspunktet. 2.6 IMMATERIELLE EIENDELER Immaterielle eiendeler balanseføres dersom det er sannsynlig at de forventede fremtidige økonomiske fordeler som kan henføres til eiendelen, vil tilflyte foretaket og eiendelens anskaffelseskost kan måles på en pålitelig måte. Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Avskrivninger foretas med lineær metode over estimert brukstid og degressiv metode der hvor brukstid anses å ikke kunne fordeles lineært. Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig. Immaterielle eiendeler med ubestemmelig økonomisk levetid avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Utgiverrettigheter Den delen av oppkjøpt merverdi som kan henføres til utgiverrettigheter er klassifisert som utgiverrettigheter. Utgiverrettigheter defineres som en eiendel med ubestemt brukstid og bokføres til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle nedskrivninger. Utgiverrettigheter avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Goodwill Forskjellen mellom anskaffelseskost ved oppkjøp og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler på oppkjøpstidspunktet klassifiseres som goodwill. Ved investering i tilknyttede selskaper er goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi. Goodwill føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. Negativ goodwill ved virksomhetsoverdragelser inntektsføres umiddelbart på oppkjøpstidspunktet. Forskning og utvikling Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet er teknisk og kommersielt gjennomførbart og konsernet har tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte brukstid. Andre immaterielle eiendeler Beløp som er betalt for konsesjoner, er balanseført og avskrives lineært over konsesjonstiden. Enkelte kundekontrakter avskrives lineært over gjenværende kontraktstid. Hoveddelen avskrives degressivt i henhold til forventet gjenværende kontraktstid og verdistrøm. Enkelte kunderelasjoner avskrives lineært over gjennomsnittlig kundetid. Hoveddelen avskrives degressivt over estimert lojalitet og lengde på kundeforholdet. Varemerke, domenenavn og andre immaterielle rettigheter anses å ha en ubegrenset økonomisk levetid og avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. 2.7 VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER Immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill). 2.8 FINANSIELLE EIENDELER Konsernet har klassifisert finansielle eiendeler i følgende kategorier: til virkelig verdi over resultatet, utlån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse og gjør en ny vurdering av denne klassifiseringen ved hver rapporteringsdato. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler tilgjengelig for salg. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som tilgjengelig for salg, med mindre de er en del av en sikring (se under). Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler. For derivater som fungerer som økonomisk sikring, klassifiseres virkelig verdi av derivatene som anleggsmidler eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid er lenger enn 12 måneder. Når gjenværende løpetid er kortere enn 12 måneder, klassifiseres derivatene som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld. For derivater som er en del av sikring, følger klassifiseringen restløpetiden på det underliggende sikringsobjektet. Utlån og fordringer Utlån og fordringer er finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som «kundefordringer og andre fordringer» i balansen. 29
Utlån og fordringer balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien, eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Endringer i virkelig verdi på pengepostverdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg, splittes i eventuelle endringer i amortisert kost og andre verdiendringer. Endring i amortisert kost resultatføres og andre verdiendringer føres direkte mot egenkapitalen. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, føres over resultatet når konsernets rett til utbytte er fastslått. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er børsnotert, bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomførte transaksjoner til markeds vilkår og henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like. På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på at aksjen er verdiforringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, blir det samlede tapet, målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi og fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger, resultatført. 2.9 VARELAGER Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av først inn, først ut-metoden (FIFO) og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. 2.10 KUNDEFORDRINGER Kundefordringer regnskapsføres til anskaffelseskost fratrukket avsetning for tap ved verdifall. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering samt utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Amedia vurderer fordringer som konstatert tapt etter samme vilkår som skatte loven angir. Det vil si at de må være forsøkt inndrevet, under gjelds- eller konkursbehandling eller klart uerholdelig av andre årsaker. 2.11 BANKINNSKUDD OG KONTANTER Konsernet benytter den indirekte modellen for presentasjon av kontantstrømoppstilling i henhold til IAS 7 Kontantstrømoppstilling. Den indirekte modellen viser kontantstrømmene brutto fra investerings- og finansieringsaktiviteter, mens det regnskapsmessige driftsresultat avstemmes mot netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter. 2.12 EGENKAPITAL Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt. Omregningsdifferanser Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller ved konsolidering av utenlandske enheter. Ved avhendelse av utenlandsk enhet reverseres og resultatføres akkumulert omregningsdifferanse knyttet til enheten i samme periode som gevinsten eller tapet ved avhendelsen er regnskapsført. Egne aksjer Dersom et konsernselskap kjøper aksjer i morselskapet eller aksjer i eget selskap, føres vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet morselskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt, føres vederlaget fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger, som økning av egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer. 2.13 IKKE-KONTROLLERENDE EIERINTERESSER Ikke-kontrollerende eierinteresser inkluderer ikke-kontrollerende eierinteressers andel av balanseført verdi av datterselskaper inkludert andel av identifiserte merverdier på oppkjøpstidspunktet. Tap i et konsolidert datterselskap som kan henføres til den ikke-kontrollerende eierinteressen, kan ikke overstige den ikke-kontrollerende eierinteressens andel av egenkapitalen i det konsoliderte datterselskapet. Overstigende tap regnskapsføres mot kontrollerende eierinteresses andel i datterselskapet i den grad ikke-kontrollerende eierinteresser ikke er forpliktet og kan ta sin del av tapet. Om datterselskapet begynner å gå med overskudd, skal kontrollerende eier interesses andel av datterselskapets egenkapital justeres inntil ikkekontrollerende eier interessers andel av tidligere tap er dekket. Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser blir målt til virkelig verdi, reflektert i ikke-kontrollerende eierinteresser og konsernets egenkapital ved årets utgang. 2.14 DERIVATER Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås og deretter løpende til virkelig verdi. Endring i virkelig verdi på finansielle derivater resultatføres løpende under finansposter. 2.15 PENSJONSFORPLIKTELSER OG ANDRE ANSATTEYTELSER Konsernet har flere pensjonsordninger, både innskuddsplaner og ytelsesplaner. IAS 19 (R) Ansatteytelser er tidlig anvendt fra 2012. Effektene av dette kan sees i årsregnskapet 2012. Pensjonsforpliktelse En innskuddsplan er en ordning der konsernet betaler faste bidrag til en pensjonsordning. Konsernet har ingen rettslige eller selvpålagte forpliktelser til å skyte inn ytterligere midler hvis det viser seg at det ikke er tilstrekkelige midler til å betale alle ansatte de ytelsene som er knyttet til deres opptjening i denne eller tidligere perioder. En ytelsesplan er definert som en ordning som ikke er en innskuddsplan. En ytelsesplan vil typisk definere et beløp en ansatt vil motta på pensjoneringstidspunktet, vanligvis avhengig av alder, antall år i arbeid og lønn. Ved denne pensjonsordningen garanterer altså arbeidsgiver en viss prosent av lønnen ved nådd pensjonsalder, for eksempel 60 eller 66 prosent av årslønnen. Denne prosent satsen inkluderer beløpet som dekkes av folketrygden. Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesplanene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender den lineære metode (unit credit method) ved beregningen. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av renten på statsobligasjoner. Beregningen tar utgangspunkt i forventet sluttlønn for de ansatte som er omfattet, samt avtalens innhold med hensyn på garantert pensjon. Aktuarmessige gevinster og tap (estimatavvik) oppstår som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger og føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. Virkningen av planendringer resultatføres umiddelbart. 30
Innskuddsplaner I en innskuddsplan innbetaler konsernet til offentlige eller private ordninger det de har forpliktet seg til ved avtale, er forpliktet til ved lov eller på frivillig basis skyter inn. Konsernet har ikke ytterligere forpliktelser utover denne innbetalingen. Innskudd føres som lønnskostnad når de påløper. Forskuddsbetalinger balanseføres som en eiendel i den grad de kan brukes til å dekke fremtidige premier eller bli tilbakebetalt. Sluttvederlag Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. 2.16 LÅN OG ANDRE FORPLIKTELSER Lån og andre forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. 2.17 AVSETNINGER En avsetning regnskapsføres når konsernet har en rettslig eller selvpålagt forpliktelse som en følge av en tidligere hendelse, hvor det er sannsynlighetsovervekt for at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Restruktureringsavsetninger innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan og restruktureringen enten har startet eller har blitt offentliggjort. 2.18 PRINSIPPER FOR INNTEKTSFØRING Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift, rabatter og returer. Konsernets annonseinntekter og inntekt på digitale tjenester føres etter dette prinsipp. Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. Konsernets inntekter fra trykkerivirksomheten føres etter dette prinsipp. Inntekter fra salg av tjenester resultatføres i den perioden tjenesten utføres, basert på fullføringsgrad av den aktuelle tjenesten. Fullføringsgrad fastsettes ved å måle tjenester levert i forhold til totalt avtalte tjenesteleveranser. Konsernets abonnementsinntekter føres etter dette prinsipp. Renteinntekter inntektsføres basert på effektiv rentemetode etter hvert som de opptjenes. Utbytte inntektsføres når aksjonærenes rettighet til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen. 2.19 OFFENTLIGE TILSKUDD Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger overveiende grad av sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knyttet til tilskuddene og tilskuddene vil bli mottatt. Regnskapsføring av driftstilskudd innregnes lineært over tilskudds perioden. Enkelte av konsernets aviser mottar produksjonstilskudd. Produksjonstilskudd deles ut etter kriterier gitt i forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser. Formålet er å fremme og opprettholde en differensiert presse i Norge. Hovedkriteriene for å motta produksjonstilskudd er blant annet at avisene må ha en ansvarlig redaktør og inneholde allment nyhets- og aktualitetsstoff. Produksjonstilskudd gis til alle aviser med et opplag på mellom 1 000 og 6 000 eksemplarer samt til aviser som ikke er størst på sitt utgiversted, dersom kriteriene i forskriftene er oppfylt. Produksjonstilskuddsordningen forvaltes av Kulturdepartementet ved Medietilsynet. Avisene søker produksjonstilskudd hvert år, og tildeling skjer med grunnlag i Stortingets bevilgning basert på de støtteberettigede avisenes opplag foregående år. Produksjonstilskuddet utbetales kvartalsvis og inntektsføres i sin helhet i det året produksjonstilskuddet mottas. Aviser som mottar produksjonstilskudd, kan ikke avgi utbytte til aksjonærene i tilskuddsåret. Konsernbidrag kan gis dersom avisene mottar konsernbidrag uten skattemessig virkning som tilsvarer det som avgis med skattemessig virkning. Avisene som mottar produksjonstilskudd, kan betale sin del av morselskapets driftskostnader begrenset oppad til én prosent av avisens driftsinntekter eksklusiv produksjonstilskudd. 2.20 LEIEAVTALER Dersom det vesentligste av de økonomiske rettigheter og forpliktelser knyttet til det underliggende leieobjektet overføres til konsernet, klassifiseres leieavtalen som finansiell. Driftsmidler i finansielle leieavtaler balanseføres og avskrives planmessig som varige driftsmidler. Avdragsdelen av leieforpliktelsen medtas i rentebærende gjeld. Gjelden reduseres løpende med betalt leie fratrukket renteelementet i leien. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Konsernet som leietaker Leiebetalinger ved operasjonelle leieavtaler klassifiseres som driftskostnad og resultatføres lineært over kontraktsperioden. Konsernet som utleier Konsernet presenterer eiendeler som er utleid som anleggsmidler i balansen. Leieinntekten inntektsføres lineært over leieperioden. 2.21 LÅNEKOSTNADER Lånekostnader resultatføres når lånekostnaden påløper. Lånekostnader knyttet til finansiering av egenutviklede eiendeler balanseføres i takt med tilvirkning av eiendelene. 2.22 SKATTEKOSTNAD Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring utsatt skatt. Betalbar skatt er beregnet på grunnlag av skattemessig resultat. Endring utsatt skatt er beregnet på grunnlag av årets endringer i skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller. Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse er beregnet med 27 prosent på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skattereduserende midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring utlignes mot skatteøkende midlertidige forskjeller som reverseres i samme tidsrom. Netto utsatt skattefordel består av skattereduserende midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som ikke er utlignet. Netto utsatt skattefordel er balanseført da konsernet forventes å ha en fremtidig inntjening som medfører at fordelen utnyttes. Beregning av utsatt skattefordel er basert på nominelle skattesatser ved utgangen av siste regnskapsår. 2.23 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden, er opplyst om dersom vesentlige. 2.24 BRUK AV ESTIMATER I UTARBEIDELSEN AV ÅRSREGNSKAPET Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysning om potensielle forpliktelser. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende 31
forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder, fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder. 2.25 EIENDELER OG FORPLIKTELSER KLASSIFISERT SOM HOLDT FOR SALG Eiendeler og forpliktelser som er vedtatt solgt, hvor det foreligger en plan for salg og som er markedsført som for salg eller hvor det er inngått avtale om salg, klassifiseres som eiendeler og forpliktelser holdt for salg. Tilsvarende gjelder for eiendeler og gjeld i datterselskap som er besluttet solgt såfremt salget medfører endring av kontroll. Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld klassifisert som holdt for salg måles til den laveste verdien av tidligere balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader. NOTE 3 VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. 3.1 VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG FORUTSETNINGER Konsernet utarbeider estimater og gjør forutsetninger knyttet til fremtidig utvikling. De regnskapsestimater som følger av dette vil per definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Konsernets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster: Goodwill, utgiverrettigheter og andre immaterielle eiendeler Pensjonsforpliktelser Goodwill, utgiverrettigheter og andre immaterielle eiendeler Konsernet gjennomfører årlige tester for å vurdere verdifall på goodwill, immaterielle eiendeler og utgiverrettigheter (se note 16). Goodwill, immaterielle eiendeler og utgiverrettigheter allokeres til konsernets kontantgenererende enheter identifisert per virksomhetssegment. Gjenvinnbart beløp fastsettes med utgangspunkt i enhetens bruksverdi. Bruksverdien beregnes ved å benytte en kontantstrømbasert modell for å fastsette en selskapsverdi (Enterprise Value). Modellen benytter nøkkeltall som er basert på forventet fremtidig inntjening og underliggende finansielle forhold. Diskonteringsfaktor og avkastningskrav er basert på observerte transaksjoner i markedet. I tillegg til nøkkeltallsvurderingene er det gjort vurderinger av det enkelte selskap basert på lokale forhold, markedsposisjon og antatt realiserbar salgsverdi. Pensjonsforpliktelser Nåverdien av pensjonsforpliktelser avhenger av flere ulike faktorer som er bestemt av en rekke aktuarmessige forutsetninger. Forutsetningene benyttet for å beregne netto pensjonskostnad inkluderer diskonteringssatsen. Diskonteringsfaktoren fastsettes ved årsslutt. Dette er renten som benyttes for å beregne nåverdien av fremtidige nødvendige utbetalinger for å dekke pensjonsforpliktelsen. Diskonteringsrenten baseres på forventet rente på 10-årige statsobligasjoner og er i henhold til de anbefalinger som er gitt av Norsk Regnskapsstiftelse per januar 2015. NOTE 4 FINANSIELL RISIKOSTYRING 4.1 FINANSIELL RISIKO Konsernet blir gjennom sine aktiviteter eksponert mot ulike typer finansiell risiko; kredittrisiko, renterisiko, likviditetsrisiko og valutarisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på å minimere de potensielle negative effektene som uforutsigbare endringer i kapitalmarkedene kan få på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot risiko. Konsernet benytter i dag banklån som finansielt instrument for å skaffe kapital til investeringer som er nødvendige for konsernets virksomhet. I tillegg har konsernet finansielle instrumenter som kundefordringer, leverandørgjeld og lignende som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. Risikostyringen for konsernet ivaretas av en sentral finansavdeling i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets finansavdeling identifiserer, måler, sikrer og rapporterer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. Styret utarbeider skriftlige prinsipper for den overordnede risikostyringen, og angir skriftlige retningslinjer for spesifikke områder som valuta risiko og renterisiko. Regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter er omtalt i note 2. (I) Kredittrisiko Konsernet er hovedsakelig eksponert for kredittrisiko knyttet til kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Amedia Salg og Marked AS gjør selv avsetninger som dekker risiko for mislighold fra de største annonseformidlerne (mediebyråene). Kundefordringer utover disse vurderes til å utgjøre en liten kredittrisiko på grunn av størrelsen på de enkelte kravene. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe på grunn av likheter i kredittrisikoen. Konsernet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere, samt at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer. Maksimal risikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene inkludert derivater i balansen. Da motparten i derivathandelen normalt er banker med god rating, anses kredittrisikoen knyttet til derivater for å være liten. Konsernet anser sin maksimale risikoeksponering å være balanseført verdi av kundefordringer og andre omløpsmidler, se note 24. (II) Renterisiko Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom sine finansieringsaktiviteter. Rentebytteavtaler benyttes til å sikre mot resultatsvingninger som følge av endringer i rentenivået. Den rentebærende gjelden har flytende rentebetingelser som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået. Formålet med konsernets styring av renterisiko er å redusere rentekostnadene og på samme tid holde volatiliteten på fremtidige rentebetalinger innenfor akseptable rammer. Per 31. desember 2014 hadde konsernet inngått tre rentebytteavtaler, hvorav én er en skjøt som starter 4. januar 2016 samtidig som en annen utløper. Hver rentebytteavtale har pålydende verdi på 200 millioner kroner, der konsernet mottar en flytende NIBOR-rente og betaler en fast rente. Konsernets strategi er at minst 25 prosent og maks 75 prosent av konsernets eksponering for endringer i rente nivå skal være sikret med fast rente. Hensyntatt rentederivater har konsernet 73,1 prosent av netto rentebærende gjeld til fast rente. Alle rentebytteavtalene er økonomisk sikring av kontantstrøm. Rentebytteavtalene er balanseført til virkelig verdi. Basert på de finansielle instrumentene som eksisterte per 31. desember 2014, vil en økning på 0,5 prosent poeng i rentenivået redusere konsernets resultat etter skatt med 1 million kroner (2013: 1,7 millioner kroner). En reduksjon på 0,5 prosent poeng vil øke konsernets resultat tilsvarende. 32
Rentebytteavtalene har en gjenværende løpetid på mellom 1 og 6 år. (III) Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Konsernets strategi for å håndtere likviditetsrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall både under normale og ekstraordinære omstendigheter, uten å risikere uakseptable tap eller konsernets rykte. Ubenyttede kredittmuligheter er omtalt i note 28. Likviditetsanalyse finansielle forpliktelser 31. desember 2014 < 1 år 1-5 år Over 5 år Lån 5 360 650 000 Derivatforpliktelser 17 802 4 737 Leverandørgjeld og annen gjeld 197 423 1 618 Sum 202 783 669 420 4 737 31. desember 2013 Lån 5 043 856 648 Derivatforpliktelser 21 239 Leverandørgjeld og annen gjeld 236 149 2 100 Sum 241 193 879 987 (IV) VALUTARISIKO Konsernet har gjennom sine investeringer i Russland en regnskapsmessig omregningsrisiko knyttet til russiske rubler. Nettoeksponeringen (totalkapital minus gjeld) er per 31. desember 2014 på 57 millioner kroner. En svekkelse av rubler mot norske kroner reduserer den regnskapsmessige verdien av netto eiendeler i Russland og derigjennom egenkapitalen. Balanserisikoen anses som akseptabel under dagens forutsetninger og sikres ikke. Ved økning i konsernets nettoeksponering, eller ved andre særlige forhold, skal det innen rimelig tid gjøres ny vurdering av hva som er akseptabel balanserisiko. Konsernet reduserer eksponeringen mot russiske rubler ved at det årlig mottas maksimalt utbytte, innenfor hva som er forsvarlig i den russiske virksomheten. Per 31. desember er kursen for russiske rubler som er benyttet for omregning av balansen 12,84 norske kroner for 100 russiske rubler. Resultatet er omregnet løpende gjennom året basert på kurser per måned. 4.2 RISIKO KNYTTET TIL KAPITALFORVALTNING Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning til eiere og andre interessenter, samt å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. 2) Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer, enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris. 3) Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger). Følgende tabell presenterer konsernets finansielle eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31. desember 2014: Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Eiendeler Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Sum eiendeler Forpliktelser Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet 22 539 22 539 Sum forpliktelser 22 539 22 539 Følgende tabell presenterer konsernets finansielle eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31. desember 2013: Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Eiendeler Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 384 384 Sum eiendeler 384 384 Forpliktelser Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet 21 239 21 239 Sum forpliktelser 21 239 21 239 Følgende tabell presenterer endringene i instrumentene klassifisert i nivå 3 per 31. desember 2014: Tilgjengelig for salg Inngående balanse 384 Nedskrivning -384 Utgående balanse (II) ANDRE NOTEOPPLYSNINGER Ingen finansielle eiendeler har blitt reklassifisert på en slik måte at verdsettelsesmetode har blitt endret fra amortisert kost til virkelig verdi eller motsatt i 2014. Kapitalforvaltningen overvåkes av en sentralisert finansavdeling for å sikre overholdelse av lånekrav (nøkkeltall) satt av bankene. Alle vilkår for langsiktig lånefasiliteter er overholdt gjennom hele 2014. (I) VURDERING AV VIRKELIG VERDI Derivater er vurdert til virkelig verdi, enten som derivater holdt for handelsformål eller som økonomiske sikringsinstrument. Disse er regnskapsført som omløpsmidler/kortsiktig gjeld eller langsiktige eiendeler/langsiktig gjeld, avhengig av forfallstidspunktet til sikringsinstrumentet og uavhengig av forfallstidspunktet til det tilhørende sikringsobjektet. Virkelig verdi er fastsatt med bakgrunn i markeds priser mottatt fra finansinstitusjon. Virkelig verdi av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg (aksjer) er fastsatt med bakgrunn i modeller for neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer, eller andre anerkjente verdsettelsesmetoder der det ikke foreligger observerbare markeder. Tabellen under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger: 1) Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse. 33
NOTE 5 ENDRINGER I KONSERNETS STRUKTUR Følgende endringer i konsernets struktur har funnet sted etter 31. desember 2013: 5.1 SELSKAPER STIFTET I 2014 Følgende datterselskaper er stiftet i 2014: Selskap Eierandel Stiftelsestidspunkt Aksjekapital Type virksomhet Bandwagon AS 66,45 % september 2014 301 Lokale medier Buzzit Nordic AS 100,00 % oktober 2014 100 Lokale medier Kupp AS 100,00 % oktober 2014 30 Digitale medier Mediateam Kommunikasjon AS 100,00 % juni 2014 30 Reklamebyrå Prisguide AS 100,00 % november 2014 30 Digitale medier 5.2 SELSKAPER KJØPT ELLER ENDRET EIERANDEL I 2014 Følgende datterselskaper er anskaffet i 2014: Selskap Eierandel Oppkjøpstidspunkt Type virksomhet Karriere.no 51,00 % desember 2014 Digitale medier Følgende tilknyttede selskaper er anskaffet i 2014: Selskap Eierandel Oppkjøpstidspunkt Type virksomhet TicketCo Norge AS 34,00 % desember 2014 Annen 5.3 SOLGTE OG AVVIKLEDE SELSKAPER I 2014 Følgende selskaper er solgt ut av konsernet i 2014: Selskap Eierandel Salgstidspunkt Salgspris Bokført tap/gevinst Kontantstrømsgevinst Nr1 Trykk Grefslie AS 69,98 % oktober 2014 1 000-3 837-2 275 Hr North Sweden AB 90,10 % mai 2014 4 535-2 571 3 801 Netsprint Pl Sp.z.o.o 100,00 % januar 2014 3 855-9 026 2 416 Følgende selskaper har endret eierandel via nedsalg: Selskap Eierandel Salgstidspunkt Salgspris Bokført tap/gevinst Kontantstrømseffekt Opoint AS* 100,00 % januar 2014 37 350 460 * Opoint AS og Newspoint Sp.z o.o har i januar 2014 blitt solgt og slått sammen med det svenske selskapet Opoint AB (tidligere Infopaq Sweden AB) under selskapet Opoint Holding AS. Konsernet Amedia eier etter sammenslåingen 50 % av det nye holdingselskapet og dette er klassifisert som et felleskontrollert selskap. Følgende datterselskaper er avviklet i 2014: Virksomheten knyttet til dittoslo.no er overdratt til Nettavisen fra 1. september 2014. Følgende tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter er avviklet i 2014: Media Vestlandet AS ble slettet i desember 2014. Norpost Midt-Norge AS ble i oktober fusjonert inn i Norsk Avisdrift AS og er slettet. Næringslivsavisen NA24 AS ble i mai fusjonert inn i Mediehuset Nettavisen AS og er slettet. 5.4 FUSJONERTE SELSKAPER I 2014 Media Midt-Norge AS og Bydelsavisene AS ble i august 2014 fusjonert inn i Arbeidets Rett AS. 34
NOTE 6 SEGMENTINFORMASJON Konsernet har for ledelsesformål organisert virksomheten i følgende fem driftssegmenter: Lokale Medier består av konsernets aviser og øvrige lokale posisjoner, samt sentrale salgs- og utviklingsfunksjoner. Trykk og Distribusjon Norge består av de norske trykkeriene som er organisert som egne aksjeselskaper og distribusjonsselskaper. Trykk Russland omfatter de russiske trykkselskapene med tilhørende administrasjon. Digitale Medier 1881 består av Digitale Medier 1881 AS og www.1881.no AS. Annen virksomhet omfatter fellesfunksjoner som holdingselskaper og tjenestesentre. I tillegg er gevinster/tap og andre mindre selskaper inkludert. AS Varden er presentert som ikke videreført virksomhet i 2013. Opoint AS er presentert som ikke videreført virksomhet i 2014. Transaksjoner og overføringer mellom segmentene skjer til ordinære betingelser som ville vært de samme for uavhengige parter. Informasjon om foretakets driftssegmenter er presentert nedenfor. Sammenligningstall for tidligere år er endret for å oppfylle kravene etter IFRS 8. 2014 Trykk og Distribusjon Norge Lokale Medier Trykk Russland Videreført virksomhet Eksterne inntekter 3 581 252 469 857 381 300 198 742 56 299 4 687 449 Interne inntekter 1 139 669 853 745 95 991-2 089 405 Sum inntekter 4 720 921 1 323 602 381 300 198 742 152 290-2 089 405 4 687 449 Digitale Medier 1881 Annen virksomhet/ ikke allokert Elimineringer Konsern Brutto driftsresultat (EBITDA) 88 528 82 267 64 291 42 034-120 564 156 555 Av- og nedskrivninger 82 186 164 983 196 217 29 742 42 645 515 773 Netto driftsresultat 6 342-82 716-131 926 12 291-163 209-359 218 Inntekt på investeringer innregnet etter egenkapitalmetoden 6 402 Finansinntekter 7 473 Finanskostnader -78 646 Skattekostnad 56 810 Årsresultat fra videreført virksomhet -367 179 Ikke videreført virksomhet Gevinst/tap ved salg av ikke videreført virksomhet 460 460 Årsresultat -366 719 Det har ikke vært vesentlige ikke-kontantbaserte transaksjoner mellom segmentene. Øverste beslutningstaker følger opp balansen for konsernet samlet. 35
2013 Trykk og Distribusjon Norge Lokale Medier Trykk Russland Videreført virksomhet Eksterne inntekter 3 811 548 655 596 441 969 101 568 196 388 5 207 068 Interne inntekter 1 235 227 922 060 98 392-2 255 679 Sum inntekter 5 046 774 1 577 656 441 969 101 568 294 780-2 255 679 5 207 068 Digitale Medier 1881 Annen virksomhet/ ikke allokert Elimineringer Konsern Brutto driftsresultat (EBITDA) 257 767 157 216 91 050 26 688-144 478 388 244 Av- og nedskrivninger 132 995 72 513 33 859 18 185 34 113 291 665 Netto driftsresultat 124 773 84 703 57 191 25 117-195 205 96 579 Inntekt på investeringer innregnet etter egenkapitalmetoden 21 786 Finansinntekter 34 140 Finanskostnader -71 600 Skattekostnad -10 453 Årsresultat fra videreført virksomhet 70 450 Ikke videreført virksomhet Årsresultat fra ikke videreført virksomhet 98 243 98 243 Årsresultat 168 694 Det har ikke vært vesentlige ikke-kontantbaserte transaksjoner mellom segmentene. Øverste beslutningstaker følger opp balansen for konsernet samlet. *Resultat for de ulike segmentene er endret for sammenligningsformål etter omstrukturering av forretningsområder. Geografiske områder Amedia ekskl. Russland Russland Total 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Driftsinntekter fra eksterne kunder 4 306 149 4 765 100 381 300 441 969 4 687 449 5 207 068 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 Driftsmidler 2 562 078 2 896 279 48 596 280 444 2 610 674 3 176 723 Driftsmidler omfatter eiendom, anlegg og utstyr, immaterielle eiendeler og investeringseiendommer (eksklusive finansielle instrumenter, pensjonsmidler, utsatt skattefordel og rettigheter under forsikringskontrakter). All inntekt fra virksomhet under avhendelse tilfaller Norge. Amedia har også virksomhet i Thailand og Sverige. Virksomhetene er ikke ansett å ha vesentlig betydning for konsernet og er derfor inkludert i kolonnen Amedia ekskl. Russland. NOTE 7 ANNEN DRIFTSINNTEKT, GEVINST VED SALG AV EIENDELER OG PRODUKSJONSTILSKUDD Videreført virksomhet 2014 2013 Andre offentlige tilskudd 2 881 2 804 Distribusjonsinntekter avis 324 535 444 266 Utleieinntekter 6 420 4 169 Andre inntekter 134 903 207 306 Sum annen driftsinntekt 468 739 658 544 I andre inntekter inngår blant annet salg av stoff/bilder/annonsemateriell, mobil- og internettrelaterte inntekter, salg av rettigheter og spinoff-produkter, transportinntekter samt diverse honorarer. Gevinst/tap ved salg av eiendeler -11 952 4 247 Offentlig støtte (produksjonstilskudd) 50 540 49 652 Offentlig støtte består av produksjonstilskudd, og vilkårene for å motta dette fremgår av forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser. Se mer utfyllende beskrivelse av vilkårene i note 2. 36
NOTE 8 LØNNSKOSTNAD Videreført virksomhet 2014 2013 Lønn og feriepenger 1 783 373 1 967 067 Arbeidsgiveravgift 254 597 271 714 Pensjonskostnad, se note 9 161 216 133 006 Annen lønnskostnad 331 516 182 833 Sum lønnskostnad 2 530 703 2 554 620 NOTE 9 PENSJONSKOSTNADER OG PENSJONSFORPLIKTELSER Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. Konsernet Amedia omfatter 1 052 ansatte forsikret og tilsluttet ytelsesordninger som er finansiert gjennom forsikringsselskap/fond, herav 553 pensjonister. I tillegg omfattes 492 i usikrede ordninger (hovedsakelig AFP). Netto pensjonsforpliktelser per 31. desember 2014 inkluderer beregnede forpliktelser knyttet til avtalefestet pensjon (AFP) etter tidligere AFP-ordning for de ansatte i konsernet. I Norge har konsernet avtalefestede ordninger for førtidspensjonering (ny AFP) som anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Administrator av ordningen klarer per 31. desember 2014 ikke å beregne konsernets andel av eiendeler og gjeld, og ordningen blir derfor regnskapsført som en innskuddsordning. Forutsetninger For 2014 er det gjort endringer i de økonomiske forutsetningene i tråd med anbefalinger fra Norsk RegnskapsStiftelse (NRS). Med utgangspunkt i NRS Veiledning for fastsettelse av forutsetninger ved pensjonsberegninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger (fra januar 2015) er diskonteringsrente satt til 2,0 prosent. Konsernet Amedia benytter statsobligasjonsrenten som grunnlag for diskonteringsrente. Konsernets forutsetning for lønnsvekst er på 2,5 prosent og ligger noe lavere enn anbefalingene tilsier. Dette er vurdert lavere da lønnsveksten i markedet Amedia er en del av ikke er forventet å være veldig høy over tid, samt at en stor del av konsernets selskaper er lokalisert utenfor pressområder og har tradisjonelt hatt en lavere lønnsvekst. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for det tidligere konsernet A-pressen (Amedia ekskl. konsernet Edda Media) 2014 2013 Diskonteringsrente 2,00 % 3,20 % Årlig lønnsvekst 2,50 % 3,25 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,50 % 3,25 % Årlig pensjonsregulering av pensjoner under utbetaling 0,00 % 0,20 % Dødelighetstabell K2013 K2013 Følgende forutsetninger er lagt til grunn for det tidligere konsernet Edda Media (Amedia ekskl. konsernet A-pressen) 2014 2013 Diskonteringsrente 2,00 % 2,00 % Avkastning på pensjonsmidler 2,00 % 2,00 % Årlig lønnsvekst 2,50 % 3,25 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,50 % 3,25 % Årlig pensjonsregulering av pensjoner under utbetaling 0,00 % 0,10 % Dødelighetstabell K2013 K2013 Årets pensjonskostnad fremkommer slik: 2014 2013 Årets pensjonsopptjening inkludert renter 26 701 30 508 Netto rentekostnad/-inntekt 8 690 7 152 Engangskostnad/-inntekt endret pensjonssystem 46 483 18 111 Administrasjonskostnader 870 816 Periodisert arbeidsgiveravgift 5 105 5 365 Netto pensjonskostnad (inngår i konsernets lønns- og finanskostnader) 87 849 61 951 Avsetning underdekning tidligere AFP-ordning -3 343-1 499 Pensjonskostnader belastet finanskostnader, se note 12-8 690-7 152 Kostnad i tilknytning til innskuddspensjon (se under) 85 400 79 706 Pensjonskostnad fra videreført virksomhet (se note 8) 161 216 133 006 Pensjonskostnad fra ikke videreført virksomhet 4 415 37
2014 2013 Endring brutto pensjonsforpliktelse: Brutto pensjonsforpliktelse 01.01. -900 878-918 645 Brutto pensjonsforpliktelser fra oppkjøp -7 487 Nåverdi av årets opptjening -22 238-42 314 Rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser -27 770-19 907 Engangskostnad/-inntekt endret pensjonssystem -46 483-18 751 Rekalkuleringer pensjonsforpliktelse -11 139 48 513 Pensjonsutbetalinger 55 328 57 713 Brutto pensjonsforpliktelse 31.12. -953 180-900 878 Endring brutto pensjonsmidler: Virkelig verdi pensjonsmidler 01.01. 599 272 566 323 Virkelig verdi pensjonsmidler fra oppkjøp 7 903 Faktisk avkastning midler i forhold til resultatført renteinntekt 10 397 20 109 Pensjonsinnbetalinger 31 550 28 462 Anslag pensjonsutbetalinger fra fond -24 150-23 526 Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12. 617 069 599 272 Netto pensjonsforpliktelse -336 111-301 606 Arbeidsgiveravgift -47 392-42 222 Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12. -383 503-343 828 Herav AFP og andre usikrede ordninger -172 802-135 526 Herav sikrede ordninger -210 700-208 302 Endring i forpliktelsen: 2014 2013 Netto pensjonsforpliktelse 01.01. -343 828-401 037 Netto pensjonsforpliktelse fra oppkjøp 641 Andre endringer -172 Resultatført pensjonskostnad -87 849-61 951 Premiebetalinger inkl. administrasjonskostnad og arbeidsgiveravgift 36 992 32 442 Pensjonsutbetalinger over drift 31 178 30 323 Estimatavvik ført mot utvidet resultat: Aktuarielle gevinster/tap knyttet til økonomiske forutsetninger -11 139 48 110 Aktuarielle gevinster/tap knyttet til endring i demografiske forutsetninger Aktuarielle gevinster/tap på midler -8 683 7 645 Forpliktelser overført til forpliktelser klassifisert som holdt for salg Netto aktuarberegnet balanseført pensjonsforpliktelse 31.12. -383 503-343 828 Avsetning underdekning tidligere AFP-ordning -1 008-4 351 Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12. -384 511-348 179 Andel knyttet til det tidligere konsernet Edda Media -43 096-32 212 Pensjonsmidler - tabellen nedenfor viser aktivaallokeringen 2014 2013 Obligasjoner 56,00 % 56,00 % Aksjer 10,00 % 10,00 % Annet 20,00 % 20,00 % Eiendom 14,00 % 14,00 % Obligasjoner Denne kategorien omfatter finansielle instrumenter som verdsettes basert på markedsinformasjon som kan være direkte eller indirekte observerbar. Markedsinformasjon som er indirekte observerbar innebærer at prisene kan være avledet fra observerbare, beslektede markeder. Risiko forbundet med obligasjonsmarkedet er i stor grad knyttet til rentesvingninger i markedet. Volatiliteten i det norske rentemarkedet er ikke høy, og det anses å være lav risiko forbundet med denne plasseringen. Konsernet har investeringer i både omløps- og anleggsobligasjoner. Hovedvekten av investeringen er i selskapsobligasjoner. Aksjer Aksjer er finansielle instrumenter som verdsettes basert på kvoterte priser i aktive markeder. Denne kategorien omfatter børsnoterte aksjer og aksjer som over de siste seks månedene har opplevd en daglig gjennomsnittlig omsetning tilsvarende cirka 20 millioner kroner eller mer. Basert på dette anses aksjene likvide i et aktivt marked. Aksjemarkedet er i større grad volatilt enn markedet for obligasjoner. Det er således en noe høyere risiko tilknyttet denne delen av investeringen. Aksjeinvesteringen er gjort gjennom investering i aksjefond. Aksjefond reduserer risikoen gjennom en bred spredning av investeringen og er mindre utsatt for vesentlige volatile svingninger i markedet. 38
Annet Dette området omfatter investeringer i pengemarkedsfond og tilsvarende. Dette er lite volatile markeder og følger i stor grad svingninger i rentemarkeder og andre markeder. Konsernet har vurdert risikoen knyttet til denne investeringen som moderat. Eiendom Investering i eiendom er påvirket av svingningene i eiendomsmarkedet. I Norge fungerer eiendomsmarkedet godt, og selv om det er en risiko for at utviklingen i eiendomsmarkedet vil snu, anses investering i dette markedet å inneha en lav risiko. Sensitivitet til pensjonsforpliktelsen i Amedia Sensitiviteten til pensjonsforpliktelsen for endringer i de vektede økonomiske forutsetninger er: Endring i forutsetning Endring i forpliktelse Diskonteringsrente Økning/reduksjon på 0,5 % Økning/reduksjon på 6,86 % Inflasjonsrente Økning/reduksjon på 0,5 % Økning/reduksjon på 3,94 % Lønnsvekst Økning/reduksjon på 0,5 % Økning/reduksjon på 4,46 % Dødlighetsrate Økning på 1 år Økning på 2,95% Sensitivitetsanalysen er basert på endring i en av forutsetningene, mens alle øvrige forutsetninger holdes konstante. I praksis er dette lite sannsynlig, og endringer i de ulike forutsetningene kan korrelere. Ved beregning av sensitiviteten til den ytelsesbaserte forpliktelsen er samme metode som ved slutten av rapporteringsperioden benyttet. Det er benyttet aktuar til beregning av sensitiviteten. Metodene og forutsetningene som brukes i utarbeidelsen av sensitivitetsanalysen er ikke endret fra tidligere perioder. Forventet fremtidig effekt av kontantutbetalinger Konsernet gjør betalinger til forsikringsselskap for å bygge opp premiereserve som skal dekke fremtidige utbetalinger. Reserven reguleres av avkastning og innbetalinger. Ved utløpet av opptjeningsperioden er målet å ha midler som tilstrekkelig dekker alle fremtidige utbetalinger fra ordningen. Gjenstående opptjeningstid på kontraktene er 12 år. Vektet gjennomsnittlig gjenværende levetid for usikrede ordninger er 16 år. Forventet innbetaling til ordningene i 2015 er 38,8 millioner kroner. Dette beløpet avhenger i stor grad av lønnsvekst og eventuell dekning fra fond. Forventet forfallstidspunkt på pensjonsordningene 31.12.2014 <1 år 1 2 år 2 5 år > 5 år Sum Ytelsespensjon 24 150 49 990 112 217 193 454 379 811 Innskuddspensjon Konsernet Amedia hadde 3 700 medlemmer i innskuddsordninger per 31. desember 2014. 2014 2013 Årets pensjonsinnskudd som inngår i konsernets lønnskostnader, se note 8. 53 114 45 375 Pensjonsinnskudd tilknyttet AFP fra videreført virksomhet 32 286 34 331 NOTE 10 ANNEN DRIFTSKOSTNAD Videreført virksomhet 2014 2013 Tap på fordringer og garantier 16 229 18 313 Kjøp av innleide tjenester 129 851 143 360 Telefon/porto 41 259 44 770 Distribusjon/avisporto/frakt 314 974 378 674 Reise/diett/godtgjørelse 92 777 94 420 Kostnader lokaler 225 514 217 341 Kostnader maskiner/inventar/bygg/it 170 201 174 940 Markedsføring/reklame 90 109 109 182 Provisjoner 95 812 107 692 Transportmidler 27 511 33 601 Øvrige andre driftskostnader 140 097 138 190 Sum annen driftskostnad 1 344 333 1 460 482 I posten øvrige andre driftskostnader inngår blant annet barter, forsikringer, gebyr og rekvisita. 39
NOTE 11 FINANSINNTEKTER Videreført virksomhet 2014 2013 Renteinntekt 3 345 5 672 Mottatt utbytte 704 223 Annen finansinntekt 2 656 3 868 Agio 733 2 585 Gevinst ved salg av aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg 34 14 130 Urealisert gevinst finansielle instrumenter 7 662 Sum finansinntekt 7 473 34 140 NOTE 12 FINANSKOSTNADER Videreført virksomhet 2014 2013 Rentekostnad 39 295 45 943 Rentekostnad - tilretteleggingshonorar* 5 983 5 050 Netto rentekostnad pensjon, se note 9 8 690 7 152 Annen finanskostnad** 4 998 8 567 Disagio 18 183 3 260 Nedskrivning/reversering av nedskrivning av finansielle anleggsmidler 197 1 628 Urealisert tap finansielle instrumenter 1 300 Sum finanskostnad 78 646 71 600 * Ved opptrekk av nytt lån i 2012 betalte Amedia et tilretteleggingshonorar på 25,2 millioner kroner. Dette ble regnskapsmessig periodisert over lånets levetid til 2017. I 2014 ble låneavtalen endret og forlenget til 2019, og det påløp et honorar på 8,4 millioner kroner, som regnskapsmessig periodiseres over lånets levetid. I sum er rentekostnadene belastet med 6 millioner kroner i 2014. **I annen finanskostnad inngår purregebyrer, morarenter, provisjoner og administrasjonskostnader knyttet til bank. NOTE 13 SKATT Nedenfor er det gitt en spesifikasjon av konsernets skattekostnad på ordinært resultat: Videreført virksomhet 2014 2013 Betalbar skattekostnad (se spesifikasjon under) -32 434-41 657 Utsatt skatt 89 244 31 204 Skattekostnad fra videreført virksomhet 56 810-10 453 Videreført virksomhet 2014 2013 Betalbar skattekostnad på periodens resultat -32 434-41 657 For mye/lite betalt tidligere år Sum betalbar skattekostnad fra videreført virksomhet -32 434-41 657 40