Mediestøtten i Norge «Lett å komme til orde. Vanskelig å bli hørt. En moderne mediestøtte.» (NOU 2010:14) Johann Roppen Høgskulen i Volda
350 Utredning ca hvert 10. år. Støtten varierer: 200-300 mill (2009-kroner) Regjeringer og utredninger betyr lite? 300 250 200 150 1982 2010 100 1992 2000 50 0 1973 71 72 73 81 86 89 90 96 97 00 01 05 Sosialdemokratisk Borgerlig
Videre framdrift for utredningen 2009: Utvalget opprettet 2010: Rapporten avgitt (16.12.2010) 2011: 1. vurdering av Kulturdepartementet 2011: Bred høring (Frist: 18.4.2011) 2. vurdering av Kulturdepartementet Evt Stortingsmelding (mer konkrete forslag fra regjeringen) Kommentarer fra Stortinget 3. vurdering av Kulturdepartementet Evt lovendring? Evt ny forskrift? Evt runde med ESA/EU? Valgår: 2013. Evt ny regjering står fritt. Pr i dag ligger det an til regjeringsskifte kritisk til mediestøtte.
Bakgrunn for 2010-utredningen Opprettet av kulturminister Trond Giske (2009) Overlevert til kulturminister Anniken Huitfeldt desember 2010 Samme rød-grønne regjering: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet Leder: Yngve Sletholm Tidligere statssekretær i Kulturdepartementet Kristelig Folkeparti, dagens opposisjon, men partiet støtter støtten. Sekretariat: Ledet av Arne H. Krumsvik (konsulent, ikke KUD) «Uavhengige» representanter med mediebakgrunn 2 fraksjoner uenighet hovedsakelig om mva på aviser 0 % mva som i dag eller 8 % mva (som for NRK)
Mandatet same procedure as Mangfold og kvalitet i nyheter og samfunnsdebatt. Tradisjonelle papiraviser Ikke nettaviser eller gratisaviser Ikke NRK (PSB) Heller ikke NRKs regionale sendinger Ikke kultur- og litteraturområdet Spillefilmer, dokumentar, skjønnlitteratur osv
De norske utredere 2 fraksjoner Pressen: Flermedialitet (0% mva) Norsk Journalistlag Elin Floberghagen Nummer 1-avisene Tove Nedreberg Nummer 2-avisene Olav T. Bergo Landslaget for Lokalav. Asta Brimi Medieforsker Tanja Storsul De andre Omfordeling (8% mva) Yngve Sletholm (leder) KrF, Kopinor Fri-kanalen (TV) Finn H. Andreassen Blogosfæren Heidi Nordby Lunde Finansdepartementet Erik Vassnes Medieforsker Johann Roppen
Støttens anatomi Direkte pressestøtte, ca 292 mill. Nasjonale meningsbærende aviser (5 aviser, ca 103 mill) Lokale nummer 2-aviser (4 aviser, ca 93 mill) Lokale fådagsaviser (betalte) (142 aviser, ca 77 mill) Samiske aviser (4 aviser, ca 19 mill.) Indirekte pressestøtte (0% mva), ca 1.500 mill Omfatter alle tradisjonelle, betalte nyhetsaviser Utenfor: Gratisaviser, magasiner som Se og Hør mv. Ikke rettighetsbasert eller langsiktig stabil støtte Varierer med hvert års budsjettbehandling
Direkte støtte: 5 nasjonale aviser (103 mill) Vårt Land (kristelig, Kristelig Folkeparti) 37 mill. Nationen (bønder/distrikt, Senterpartiet) 25 mill Klassekampen (Arbeidernes Kommunistparti, AKP) 23 mill Dagen Magazinet (kristelig) 13 mill Fiskeribladet Fiskaren 6 mill Utenfor pressestøtten: Dagens Næringsliv (for rik) Finansavisen (for snever)
Direkte støtte: 4 nummer 2-aviser (93 mill) Dagsavisen, Oslo (trad. Arbeiderpartiet) 40 mill. Driftsinntekter ca 145 mill (2009) Bergensavisen, Bergen (trad. Arbeiderpartiet) 33 mill. Driftsinntekter ca 161 mill (2009) Rogalands Avis, Stavanger (trad. Arbeiderpartiet) 12 mill. Driftsinntekter ca 66 mill (2009) Itromsø, Tromsø (trad. borgerlig) 9 mill. Driftsinntekter ca 61 mill (2009) Telemarksavisa, Skien (trad. Arbeiderpartiet) 0 (har fått nesten samme opplag som konkurrenten)
Direkte støtte: Lokale fådagsaviser 142 aviser, ca 77 mill I gjennomsnitt ca kr 500.000 på hver avis Tilpassinger i forhold til konkurransesituasjon, utgivelsesfrekvens, nedtrappingsordninger, dobbel pressestøtte første driftsår, ekstra tilskudd til aviser i Finnmark osv Det foreslås å forenkle ordningen.
Gjeldende regelverk: 7 Beregning av tilskudd Nr. 1-, aleneaviser og bydelsaviser 1. får et fast tilskudd hvis de utkommer med én utgave per uke, 2. får et fast tilskudd for hver utgave utover ukentlig utgivelse, 3. får tilskudd etter dobbelt sats dersom de er lokalaviser utgitt i Nordland, Troms eller Finnmark fylker, 4. kan i tillegg få et ekstra tilskudd dersom de har opplag mellom 1000 og 4000. Nr. 2-aviser 1. får tilskudd beregnet ut fra nettoopplag multiplisert med utgivelseshyppighet og en sats for storbyaviser (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger) og en lavere sats for øvrige nr. 2-aviser, 2. får tilskudd etter første ledd hvis de kommer ut med én utgave per uke. Det samme gjelder aviser med høyere utgivelseshyppighet dersom de har mellom 1000 og 2000 i nettoopplag. 3. kan få et ekstra tilskudd for de første 20 000 eksemplarene av nettoopplaget dersom avisen er en riksspredt meningsbærende avis og kommer ut i Oslo eller Bergen. 4. får ikke mindre enn maksimaltilskudd etter første ledd nr. 2 dersom nr. 1-avisen har et nettoopplag på over 6000 eksemplarer og minst fem utgaver per uke, 5. får maksimaltilskudd etter første ledd nr. 2 dersom nr. 1-avisen har opplag over 6000 og færre enn fem utgaver per uke, 6. får ikke tilskudd for den delen av opplaget som overstiger 60 000 eksemplarer. På utgiversteder med flere enn én avis, hvor alle avisene har opplag mellom 2000 og 6000 og minst to ukentlige utgaver, får alle avisene maksimaltilskudd etter første ledd nr. 2. Nyetablerte aviser får det første året i tilskuddsordningen et ekstra tilskudd som tilsvarer minimumsbeløpet etter første ledd nr. 1. Aviser i Nordland, Troms og Finnmark omfattes ikke av denne bestemmelsen.
Omfang direkte støtte (1969-2010) (Mill 2010-kroner) 350 300 250 200 150 100 50 Støtten har vært nokså påregnelig de siste 30 år men med usikkerhet om størrelse for hvert år. 0 70 80 90 00 10
Svak sammenheng mellom støttenivå og antall aviser 350 300 250 200 250 200 150 Antall aviser 150 100 100 50 50 0 70 80 90 00 10 0 Kilde til antall aviser: Sigurd Høst, forskjellige utgaver av årboka «Avisåret»
Støtteberettigede aviser 1990-2009 1990 1999 2009 Nasjonale meningsbærende 6 6 6 Nummer 2-aviser 14 11 5 Lokale fådagersaviser 104 126 142 Aviser i alt 202 217 225 Færre nummer 2-aviser + uendret støttenivå = Økende støtte til de gjenlevende aviser. De to første typene aviser dør uten støtte.
Har pressestøtten betydning for aviskonsum? Avislesing i Skandinavia (2000-2009). Daily reach. 9-79 år. Tilbakegang i alle land uavhengig av støtteordning. Nokså likt nivå på avislesing på tross av ulike ordninger. Land 2000 2005 2009 Danmark (generell) 75 73 67 Norge (generell og selektiv) 77 74 65 Sverige (generell og selektiv) 81 73 71 Finland (ingen støtte i dag) 86 81 75 NB! I Danmark er både gratisaviser og betalte aviser medregnet. Kilde til data: Nordicom.gu.se
Indirekte støtte 0 % mva Omfatter alle tradisjonelle, betalte nyhetsaviser Historikk tilbake til 1930-årene Anslått verdi (2009): Ca 1,5 mrd NOK Magasin og ukepresse har 25 % mva Har ikke fått gjennomslag i Norge eller hos ESA for 0 %. Bøker har 0 % mva. Verdien av 0 % mva øker over tid. 1982: Ca 55 % av mediestøtten 2009: Ca 84 % av mediestøtten Avisabonnement ca 60 % dyrere 1990-2009.
Kringkastingsavgift, indirekte og direkte støtte 1986-2009 (MNOK)
Enighet i utvalget: Mediestøtten bør opprettholdes Selektiv støtte videreføres, men kriteriene endres Fortsatt redusert mva (0 % eller 8 %). Normal: 25 %. Dagens støttenivå bør opprettholdes eller økes Brukerbetaling er inngangsbilletten for ordningen Ikke gratisaviser (papir eller nett) eller kringkasting Ønske om en innholdsbasert støtte Antall journalister (medlemmer av NJ) har blitt lagt til grunn for beregningene Over 90 prosent av alle norske journalister er medlemmer av NJ
Produksjonstilskudd (selektivt) Mål: Plattformuavhengig fordeling Nye fordelingskriterier basert på en kombinasjon av brukerbetaling, redaksjonell bemanning og nettodekning. Flermedialitet: brukerbetaling 70 %, redaksjonell bemanning 20 %, nettodekning (reach) 10 %. Omfordeling: brukerbetaling 70 %, nettodekning 30 % Redaksjonelle kostnader dekket av rettighetsbasert støtteordning.
Mva to forslag Flermedialitet Støtte til mangfold og kvalitet, uavhengig av formidlingsteknologi 0 % mva for papiraviser 8 % mva for digitale redaksjonelle tjenester Omfordeling En større omlegging av støtteordningene for å gi rom for nye, plattformnøytrale virkemidler med uendret total ressursbruk 8 % mva for papiraviser (700 mill) 8 % mva for digitale redaksjonelle tjenester Gir ca kr 700 mill til omfordeling Ny støtteordning basert på redaksjonelle kostnader 15 % styrking av produksjonstilskuddet Vesentlig økning av prosjektstøtte som virkemiddel
Kritikk av utvalgets arbeid Ingen er helt fornøyd? Pressen ønsker å beholde 0 % mva og ønsker overhodet ikke omfordeling. Medier utenfor støtteordningen ønsker å komme inn. «Digitalapologeter» Professor Sigurd Allern, Klassekampen, 8. januar 2011 «Papirstøtteutvalget» Redaktør Gunnar Stavrum, Nettavisen, 18. februar 2011
Dagspresse (2009): 5,9 mrd NOK (ca 38 %) Internett (2009): 1,7 mrd NOK (ca 11 %) Google ikke medregnet
Rekordår for norske medieselskap