Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)

Like dokumenter
15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

The global leader in aquaculture technology

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

STERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet mars. - VOSS

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Next generation water treatment

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

Biologisk renseanlegg

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

"Røyeoppdrett i industriell skala, erfaringer til nå og tekniske prioriteringer for framtiden"

Velferdsvurdering av ny teknologi

Membranfiltrering i akvakultur

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes

Kvalitet og prosess Omvendt Osmose (RO), avsalting med membraner.

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Anders Høiby. Avløpsrensing

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

OppdrettsTeknologi Steinar Skybakmoen

VEDLEGG 3. Skisseprosjekt utbyggingen

En milepæl for slambehandling i havbruk

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

SMART SALMON AS-matfisk INTERNKONTROLL

Status og utfordringer rognkjeks

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

KLAROcontainer.blue. Aerobt renseanlegg i en container

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel

Hvordan kan vi utnytte potensialet for full kontroll i RAS?

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

RENSEANLEGGET. Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

KUBE start. Biologisk vannrensing med bruk av «Moving bed» bioreaktor - MBBR

FORBEHANDLINGSANLEGG / PULVERLAKKERING NOVATEK A.S

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

Dokumentasjonsvedlegg til søknad om vederlagsfri landbasert konsesjon for Sande Aqua AS i Skipavika Næringspark i Gulen kommune

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Miljøvennlig og kostnadseffektiv slamhåndtering - gjennom et helt spesielt filter

KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES?

Viktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer

Tittel: Laget til: Forberedt av: Dato: Dokumentnummer: Konfidensialitet:

PLANPROGRAM OG DAGENS SITUASJON

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing

NORGE &, -' ;, l,. ln. *

Forbehandling av drikkevann. Anniken Alsos

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg

Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land

Hva må man tenke på når man designer nytt renseanlegg?

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2705

AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften.

O-fag. Atle Fiskå Nytt RAS anlegg

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Vintersår hos Atlantisk laks

RAPPORT UTARBEIDET AV HAVMEGLER AS

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling

Rutilutvinning i Engebøfjellet Konsept beskrivelse av utslippsarrangement

Laks 3.0 På vei ut av laboratoriet

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Tekset Foto: Roy Alapnes

Stor BYGD smoltanlegg. Fremtidens smoltproduksjon hvor stor smolt og hvor kort tid i sjø?

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

UTSLIPP FRA OPPDRETTSANLEGG OG RELEVANTE RENSETILTAK Asbjørn Bergheim, IRIS, Stavanger

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Regelverk om legionella

Lukt fra poller, etc. Driftsoperatørsamling Westland Hotel, Lindås november 2012

Klargester BioDisc BG-BL. Prefabrikkert avløpsrenseanlegg for boligbebyggelse, hyttefelt, skoler og forsamlingslokaler, pe.

Transkript:

Vikingbase AquaOptima AS Sjøgangen 4, 7010 Trondheim Norway Tel: +47 73 56 11 30 www.aquaoptima.com QUOTATION Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS) Side 1

Bakgrunnsinformasjon for leveranser av et RAS - anlegg for produksjon av post-smolt Dette dokumentet beskriver design og prosessbeskrivelse på et RAS-anlegg for en årlig produksjon av 6,4 millioner 750 grams postsmolt. Innledning AquaOptima sitt system for landbasert oppdrett er industrialisert, kommersialisert og markedsført over hele verden av AquaOptima, som har vært en RAS leverandør siden 1993. Teknologien er miljøvennlig, der både miljø for fisken selv inne i tankene og omgivelsene er i fokus. AquaOptima har konstruert og levert RAS-anlegg for en lang rekke arter til mer enn 20 land rundt i verden, for både ferskvanns -og sjøvannsarter og for varmtvanns -og kaldtvannsarter. De ansatte i AquaOptima har erfaring med både design og drift av atlantisk laks, samt forskning og utvikling. Dette dokumentet er basert på systemdesign og beregninger gjort av AquaOptima, og bør behandles konfidensielt overfor andre leverandører, og ikke gis til tredjepart uten tillatelse fra AquaOptima AS. Dette dokumentet beskriver et system for oppdrett av Atlantisk laks fra innsett av 50 grams smolt til produksjon opp til 750 gram post-smolt. Prospektet er dimensjonert ut fra en produksjon av 200.000 fisk (750 g) per kar x 4 kar x 4 moduler, med to innsett per år. Totalt blir dette 6,4 millioner fisk per år, eller en total biomasse per år på 4800 tonn. Hver modul kan maksimalt fôres med 7200 kg/d. Anlegget inkluderer system for slamkonsentrering, og desinfisering av inntaksvann/spedevann og rensing av avløpsvann (gjennom beltefilter). Figur 1. Skisse av anlegget Side 2

Prosessbeskrivelse Post-smoltanlegget skal være et landbasert oppdrettsanlegg som baserer seg på resirkulering av vann (RAS), og det gjør behovet for tilførselsvann/spedevann lavt sammenlignet med andre løsninger. For å oppnå god vekst for fisken må avfallsproduktene fra fisken i det resirkulerte vannet fjernes. Systemet til AquaOptima er derfor basert på flere produkter som kontrollerer vannkvaliteten i tankene, og optimaliserer bruken av essensielle faktorer som vann, oksygen, energi og fôr. Faste stoffer i vannet generert fra fôrrester og avføring fjernes ved hjelp av mekaniske filtre, bioreaktor med flere kammer omdanner ammoniakk til nitrat, karbondioksid fjernes og ph-verdien justeres før vannet overmettes med oksygen og deretter resirkuleres til fisketankene. I tillegg vil en delstrøm kontinuerlig gå gjennom skimmere med ozontilsetting (lav dose) for finpolering av vannet. Prosessen inkluderer også oppkonsentrering av slam. Et forenklet blokkdiagram er vist i figur 2. Figur 2: Forenklet blokkdiagram av prosessen. Spedevannet fra sjø skal sikres med UV og filter. Spedevannet fra ferskvannskilde har drikkevannskvalitet (dokument som viser kvaliteten oversendes). Mengden total spedevann (ferskvann og sjøvann) vil avhenge av løpende biomasse i anlegget, men tilsettes ihht å holde NO3 under 150 mg/l. Maksimalt vil behovet for spedevann bli 88 m 3 /t per modul. Side 3

AquaOptima velger normalt ikke å bruke UV internt i RAS. Dette på grunn av at den K-selekterte bakteriekulturen i biofilteret opptrer probiotisk og bidrar til å hindre r-selekterte bakterier, for eksempel Vibrio, til å etablere seg. Vannbehandlingsstegene Partikkelfjerning og omdanning av ammoniakk De faste stoffene (fôrrester og avføring) fjernes fra vannet i flere steg: Først synker de største partiklene ned til bunnen i fisketanken og separeres ut i utløpet fra tanken ved hjelp av et partikkelfellesystem, ECO-Trap. En ECO-Trap separerer ut opp til 95% av de sedimenterbare partiklene i vannet, og er en løsning utviklet av AquaOptima. Slammet fra ECO-Trap ledes til slamkonsentrering (beltefilter). Vannet går så fra tankene til et mekanisk filter (trommelfilter) med en filterduk på 60 micron som fjerner ca. 50 % av de mindre partiklene. Avløpsvannet fra mekanisk filter ledes til videre slamkonsentrering (beltefilter). Etter at mesteparten av de faste partiklene er fjernet går vannet videre til bioreaktoren (moving bed bioreactor = MBBR) som omdanner ammoniakk til nitrat via nitritt. Maksimalt nivå er satt til 2 mg/tan (summen av NH3-N (nitrogen i ammoniakk-gass) og NH4 + -N (nitrogen i ammonium-ion), som tilsvarer 3 µg NH3-N/L (ph 6.8/12 C/0 ppt. salinitet). Ammoniakk dannes under stoffskiftet til fisken og er giftig for fisken i høye konsentrasjoner. Bioreaktoren inneholder biomedia som er små spesiallagde plastbiter med stor overflate. På biomedia vokser bakterier som omdanner ammoniakk til nitrat. Omtrent 20% av vannet fra bioreaktoren går innom en proteinskimmer. Ved proteinskimming tilsettes ozon, og komplekse organiske forbindelser og de minste partiklene fjernes fra vannet sammen med skummet som dannes. Skummet ledes til slamkonsentrering (beltefilter). Resultatet er renere vann med forbedret farge, turbiditet og lukt. CO2 fjerning Vannet fra proteinskimmer og resten av vannet fra bioreaktoren går til en degasser som fjerner karbondioksid, for å oppnå tilfredsstillende nivå i fiskekarene. I degasseren renner vannet nedover fra toppen av et rislefilter, mens luft strømmer oppover og trekker med seg karbondioksid fra vannet. Mengden luft som brukes er ca. 6 ganger vannmengden som resirkuleres. Handtering av slam og avløpsvann (blødevann fra anlegget og vann etter slamkonsentrering) Slammet fra ECO-Trap, spylevannet fra trommelfilteret og skummet fra proteinskimmeren føres til slamkonsentrering. Slammet fraktes til biogassanlegget på Skogn. Blødevannet fra anlegget og vannet etter slamkonsentreringen slippes ut i resipienten. Se under for en mer detaljert karakterisering av avløpsvannet og blødevannet. Side 4

Tankutforming og anleggsdesign Tankene er oktagonale og er laget av betong med et lag av polyuretan på innsiden. Dette konseptet har lang levetid. ECO-TRAP er et effektivt system for partikkelseparering og selv-rengjøring i tankene, og er inkludert i vekstavdelingene. Dette systemet har også en innretning for å fjerne dødfisk fra bunnen av tanken uten bruk av nett. Denne teknologien og produktene er detaljert beskrevet på nettsiden: www.aquaoptima.com. Anlegget er designet i separate avdelinger for å skille fisk for å unngå potensiell spredning av sykdommer. Det anbefales at hver avdeling er utstyrt med eget utstyr for handtering av fisk og at dette ikke brukes rundt om på andre avdelinger. Oppsummering av teknologien Vannbehandlinga i resirkuleringa består av: Partikkelfeller (ECO-TRAP) som fjerner sedimenterbare partikler (fôrrester og avføring) i tankene Mekanisk filter som fjerner suspendert stoff (partikler som ikke sedimenterer) Biologiske filter (bioreaktorer) med lufting for omdanning av giftig ammoniakk til nitrat via nitritt Luftetårn/av-gassere for fjerning av CO2 og N2 Proteinskimmere med ozon for stabilisering av vannkvaliteten og finpolering av vannet Ozon produseres fra oksygen lokalt i generatorer. Kontroll og overvåkning av vannkvaliteten Den viktigste parameteren å kontrollere er oksygennivået i tankene. Hver tank er derfor utstyrt med to O2 sensorer som kontinuerlig måler nivået, inkludert alarm når nivåene blir for høye eller lave. Oksygen tilsettes til hver tank ved automatisk regulering basert på signal fra sensorene i hver tank. For å kontrollere nitrifikasjonsprosessen i biofiltrene må ph måles jevnlig, samt ammonium, nitritt og nitrat. Det må også måles nivået av CO2. For å stabilisere ph må det tilsettes en buffer (f.eks. NaOH) til sumpen etter biofiltrene. Dette blir gjort automatisk basert på ph-målingene. Hvert vannbehandlingssystem har også kontinuerlig måling av temperatur. Alle signal fra fôringsautomatene, oksygensensorene, vannivåbryterne, pumpene etc. er koblet til en PLC som er lokalisert i et kontrollrom. PLC en har software for dataregistrering og trendanalyse (SCADA). Alarmer kan både ses og høres, og overføres til telefonalarmer som ringer opp forprogrammerte mobiltelefoner eller fasttelefoner. Det må installeres en nødgenerator. Side 5

Oppsummering nøkkeltall RAS-anlegget består av fire moduler med fire tanker per modul. Fisken settes inn ved 50 g, og får stå i samme tank til den er 750 g post-smolt. Den blir da flyttet til sjø for siste på-vekst i åpen merd. I følge produksjonsplanen kan det settes inn fisk to ganger per år i dette anlegget. Årlig produksjon blir derfor 2 x 200.000 fisk x 4 tanker x 4 moduler x 750 g = 4800 tonn. Hver modul (4) har et oppdrettsvolum på ca. 6900 m 3. Tilførsel av nytt vann til systemet er nødvendig for å opprettholde vannkvaliteten, og maksimalt behov for spedevann for hver modul er 88 m 3 /h. Vannmengden som resirkuleres i hver modul er 11840 m 3 /h. Anlegget er dimensjonert ut fra maksimum fisketetthet på 87 kg/m 3 og biomasse på 600 tonn per modul (når den har nådd 750 g), ved en fôringsprosent på henholdsvis 1,2%. Karakterisering av blødevann og avløpsvann Blødevannet fra RAS Med blødevann menes overløpet fra vannbehandlingssumpen. Kvantiteten er den samme som inntaksvannet/spedevannet (maks 88 m 3 /t per modul), og kvaliteten på vannet er den samme som i fisketankene: O 2 Nær metning og > 80% ph 7.0 7.5 BOD 5 < 4 mg O/L COD < 25 mg O/L Total Suspendert Stoff (TSS) 10 mg/l Total ortho-fosfat-p < 1 mg/l Total Ammoniakk Nitrogen (TAN) < 1.5 2 mg/l Ammoniakk < 0.02 mg/l Nitritt-N < 0.1 mg/l Nitrat-N < 100 mg/l CO 2 < 15 mg/l Avløpsvann fra mekanisk filter (spylevannet) som går til slamkonsentrering i beltefilter (ca. 50% av mengden spedevann) TSS 1000 5000 mg/l BOD (BOD 5) 500 5500 mg/l Avløpsvannet etter slamkonsentrering i beltefilter (ca. 45% av mengde spedevann) ph 7 7.5 TSS (mg/l) 170 180 BOD 5 (mg/l) 100 180 mg O/L COD (mg/l) Ca. 250 g/m3 Total P Ca. 500 g/m3 Total N Ca. 950 g/m3 Side 6

Beltefilteret kan konsentrere slammet til 5 25 % total dry matter (TDM) avhengig av videre bruk av slammet. Slammengde (TDM = 7-8 %) Slammengden, med TDM = 7-8 %, er omtrent to ganger så mye som utfôret mengde, dvs. en fôring på 7,200 kg/dag vil gi omtrent 14,400 m 3 /d slam med en TDM på 7-8%. Slammet leveres til biogassanlegg. Side 7