Skjøtselsplanlegging for verdifulle areal - erfaringar og metodeutvikling Bolette Bele Avdeling for biomangfold og kulturlandskap
Skjøtsel av heilskaplege kulturlandskap Oppdrag frå: Breheimen Nasjonalparkstyre & Miljødirektoratet Utvikle modell og mal med utgangspunkt i: Mysubytta landskapsvernområde (Skjåk) Mørkridsdalen landskapsvernområde (Luster) Fagmiljø: NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi NIKU Norsk Institutt for kulturminneforskning Workshop Skjøtsel, Oslo, 29 September 2018 2
Involverte aktørar Nasjonalparkforvaltarane for Breheimen Miljødirektoratet SNO NIKU Regionale og lokale aktørar Foto: Bele/NIBIO. 3
Oppdraget Skjøtsel av naturtypar skal stå i fokus Omsyn til kulturminner Utarbeide modell for prosessen Foto: Thorvaldsen, Grenne, Bele/NIBIO.
Rapportar :
Modellen kan brukast både i og utafor verneområder! http://www.nibio.no/prosjekter/mal-og-skjøtselsplanar-forheilskaplege-kulturlandskap 6
Skjematisk framstilling av prosessen Referanse: Bele, B., Thorvaldsen, P., Grenne, S.N. & Fagerås, K. 2017. Tilråding til generell del for mal til skjøtselsplanar for heilskaplege kulturlandskap. NIBIO RAPPORT Vol. 3 NR 79-2017. 7
Mørkridsdalen landskapsvernområde Oppretta etter Naturmangfoldlova i 2009 Luster kommune, Sogn og Fjordane Innfallsport til Breheimen Nasjonalpark 8
Eit stort verneområde (34 700 da) Mørkridsdalen er om lag 2 mil lang (frå Skjolden) Høgdeskilnader på 1000 meter Frå sørboreal - gjennom mellomboreal og nordboreal vegetasjonssone 70 grunneigarar Foto: Thorvaldsen, Grenne, Bele/NIBIO. Workshop Skjøtsel, Oslo, 29 September 2018 9
Mysubytta landskapsvernområde Oppretta etter Naturmangfoldlova i 2009 Skjåk kommune, Oppland Innfallsport til Breheimen Nasjonalpark Setergrend, 860 moh. Nordboreal vegetasjonssone 10
Eit lite verneområde (5580 da) Grunneigar er Skjåk Almenning 8 setereigarar har bruksrettar Foto: Bele/NIBIO. 11
Verdiar i eit heilskapleg kulturlandskap Lokale driftssystem Tradisjonell økologisk kunnskap Biologiske verdiar Kulturminner Foto: Norddalsarkivet, avdeling Skjåk (NAS). Kartgrunnlag: Norge Digitalt. 12
Tradisjonsbærere i landskapet Figur 6.3.3. Kart som viser kva beiteområder kyrne og geitene vart lokka til dei ulike dagane. Kartet er utarbeida av Bjørn Dalen, SNO etter informasjon gjeve av Mari Langleite Barrusten som sjølv har vore budeie på Mysubytta. Foto: Mari Langleite Barrusten. 13
Kua er også ein tradisjonsbærar! Bele, Johansen & Norderhaug 2015. Resouce use by old and modern dairy cattle breeds on semi-natural mountain pastures, Central Norway. Acta Agriculturae Scand. Section A Hessle, Dahlström, Bele, Norderhaug, Söderström 2014. Effects of breed on foraging sites and diets in dairy cows on mountain pasture. International Journal of Biodiversity Science, Ecosystem Services & Management 10(4), 334-342.
Tradisjonelle raser utnytter andre arealer enn dei grasrike beitene Beiter meir på lauv Kan egne seg bedre til å skjøtte landskapet
Generell del Workshop Skjøtsel, Oslo, 29 September 2018
Naturtypar omhandla i generell del Slåttemark Naturbeitemark inkludert våteng Slåtte- og beitemyr (semi-naturleg myr) Beiteskog Haustingsskog, lauveng og hagemark Foto: Thorvaldsen, Grenne, Bele/NIBIO.
Forankring av prosessen Nasjonale, regionale, lokale aktørar Foto: Bolette Bele/NIBIO. 18
Gikk breitt ut, inviterte alle aktuelle aktørar inn i prosessen Brev, telefonar, e-postar. Nøkkelpersonar/kontaktpersonar Oppstartsmøter Synfaringar Foto: Bele/NIBIO. Referanselokalitetar, endeleg prioritering
Kartlegging, verdisetting 20
Bevaringsmål Måle om ønska tilstand er nådd Tilstand registrert ved hjelp av Talverdiar Etter skala («god middels dårleg») Overvaking til dømes av: Framande artar, problemartar Karakterartar Areal av naturtype Foto: Bele/NIBIO.
Overordna bevaringsmål heilskaplege kulturlandskap Naturtypar Biologisk mangfald Ferdselsvegar Tradisjonskunnskap Hindre framande artar Omsyn til kulturminner 22
I små område kan alle verdifulle lokalitetar inkluderast! 23
I store område må ein prioritere! 24
Representative lokalitetar Ivareta mangfaldet av naturtypar Variasjonen i biologisk mangfald Tradisjonelle bruksmåtar.. Høgdegradientar Klimagradientar Skilnader i geologi, jordsmonn. 25
Utval av referanse-lokalitetar Slåttemark Slåtte- og beitemyr Tresatt kulturmark Naturbeitemark vårstølane Naturbeitemark fjellstølane Foto: Grenne/Thorvaldsen/Bele, NIBIO.
Bevaringsmål - naturtypenivå Gruppere like lokalitetar av same naturtype Om lag same biologiske mangfald Like skjøtsels-utfordringar Gir fleksibilitet (andre lokalitetar kan inkluderast seinare) Foto: Bele/NIBIO. 27
Areal Oppretthalde areal Tradisjonell hevd Kantsoner Slått/beiting Tradisjonel hevd Problemartar Karakterartar Struktur Foto: Bele/NIBIO. NatStat Tilpassa praktisk skjøtsel 28
Skjøtselsbehov og prioritert tiltaksliste, døme slåttemark Vidareføre igangsatte tiltak Reparere etter jordskred Styre beitebruken, straumgjerde Tiltak mot tistlar Tiltak mot storbregner Rydde attgrodde parti, kantar Slå heilt inntil steingjerde, stølshus, andre kulturminne Vidareføre haustbeite 29
Buføringsvegen ei utfordring. Ei strekning på 8,5 kilometer 425 høgdemeter Muringar, steingjerder, stengsel, mm. Ferdsel av folk, dyr, transport av frø Utsiktspunkt, turstiar, mm. Foto: Bele/NIBIO.
Er fleire stader i dårleg stand Elva, isgangen, snø- og jordskred, attgroing Farlege strekningar ved elva, spesielt for storfe Foto: Bele/NIBIO. Kulturminne.. 31
Kulturminneplan, skjøtselsplan? Foto: Bele/NIBIO. Arbeidet med kulturminner og biologisk mangfald ofte ikkje koordinert..
Beitedyra må kunne nå heilt inn i dalen Bind lokalitetane saman Er ein nøkkelfaktor for å lykkast med skjøtselen avgrensa som naturtype m/ prioritert tiltaksliste (T40 sterkt endra fastmark med preg av seminaturleg eng) Foto: Bele/NIBIO. 33
Tilbake til modellen Utkast til skjøtselsplanar vart lagt fram i lokale møter Innspela vart innarbeidde i rapportane Høyring (nye innspel innarbeides) Godkjenning av Nasjonalparkstyret 34
Erfaringar Slike prosessar tek tid Mange interesser i eit stort landskap, kanskje også interessekonflikter. Det kan være store forventningar til kva den kan innehalde. avklare dette tidleg i prosessen.. I mange tilfeller - fordel med samordning av kulturminneplan og skjøtselsplan Foto: Bele/NIBIO.
Takk for meg! 36