201303 ECON1410 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON1410 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi betrakter i denne oppgaven økonomien i Lilleland, der det produseres to goder, olje ( ) og næringsmidler ( ). For å produsere disse to godene trengs arbeidskraft og kapital. Oljeproduksjonen er relativt kapitalintensivt mens næringsmidlene er relativt arbeidsintensivt. a) Vi tegner så landets produksjonsmulighetskurve, og ser her bort fra en konstant substitusjonsrate. Figur 1.1: Produksjonsmulighetskurve med relativ substitusjonsrate. Likevel, dersom vi skulle sett på en produksjonsmulighetskurve (PMK) med konstant substitusjonsrate så ville denne vært definert gjennom to lineære innsatsbegrensninger. Figur 1.2: Produksjonsmulighetskurve med konstant substitusjonsrate. Vi ser fra figur 1.1 at dersom vi har en relativ substitusjonsrate så vil vi slippe knekken som vi har i figur 1.2 der PMK defineres av to lineære innsatsbegrensninger. For figur 1.1 gjelder dette kun dersom kapital kan erstatte arbeid, og omvendt. I tilfellet der kapital ikke Side 1 av 12

kan erstatte arbeid, og omvendt, vil produksjonsmulighetskurven være definert av to lineære begrensninger, kapitalbegrensning og arbeidsbegrensning. PMK vil da være definert av den røde linjen i figur 1.2. Disse to produksjonsmulighetsmodellene tar for seg forholdet mellom produksjon av de to godene og, og hva som er mulig å produsere innenfor de gitte rammene med tanke på arbeid- og kapitalbegrensning. Vi kan fra figurene 1.1-2 lese av alternativkostnaden. For figur 1.1 vil alternativkostnaden være relativ, slik at alternativkostnaden av næringsmidler i form av olje øker når produksjonsvalget flytter seg mot olje, og omvendt. Tilsvarende vil vi se for figur 1.2, da med forskjellige forhold før og etter knekken tilsvarende stigningstallet for den lineære begrensningen som utgjør PMK. Alternativkostnaden er med andre ord ikke konstant for noen av disse produksjonsmulighetsmodellene. b) Videre skal vi se på en autarkilikevekt av produksjonsmulighetskurven i figur 1.1. Her har vi definert autarkilikevekt som et tilfelle der fastsettelsen av pris og produksjonsantall tilfredstiller markedet slik at etterspørselen og produksjonen av godene er i likevekt. Dette betyr a markedet er selvforsynt, slik at Lilleland kan overleve uten ekstern hjelp eller internasjonal handel. Figur 1.3: En mulig autarkilikevekt, der etterspørsel og produksjon er i likevekt, og i samsvar med konsumentenes indifferenskurve slik at markedet er selvforsynt. Fra figur 1.3 over ser vi hvordan en mulig autarkilikevekt vil se ut. Vi ser her at og, i tillegg til at dette er i samsvar med konsumentenes indifferenskurve som representerer konsumentenes preferanser og velferd med hensyn på produktkombinasjonen. For en autarkilikevekt ser vi at konsumentene får de trenger av både og innenfor budsjettbetingelsen til PMK, slik at international handel ikke er nødvendig (selv om muligheten finnes). Vi kan her påpeke at dersom Lilleland skal oppnå gevinster ved handel så må autarkiprisforholdet være forskjellig fra det internasjonale prisforholdet som gjelder ved handel. c) Vi antar så at landet åpner for handel, og at den relative prisen for olje på verdensmarkedet er lavere enn den relative oljeprisen under autoarki. Det vil her være naturlig å anta at prisen på næringsmidler er lik både i autoarkiet og i verdensmarkedet. Vi Side 2 av 12

vil likevel få en endring i både og, som en følge av at oljeproduksjonen lokalt reduseres gjennom import fra verdensmarkedet. Det vil medføre større produksjon av næringsmidler lokalt. Da det er begrensninger på etterspørsel av næringsmidler lokalt, vil Lilleland derfor begynne å eksportere dette godet. Vi kan med andre ord forklare dette med at markedet i Lilleland blir mettet og at man derfor selger dette til utlandet. Endringene som medføres dersom autarkiet åpner for handel er gitt i figur 1.4 under. Figur 1.4: Ved relativt lavere oljepriser på verdensmarkedet, vil Lilleland importere mer olje og spesialisere seg i produksjon av næringsmidler. Figur 1.4 viser hvordan velferden i Lilleland øker når autarkiet åpner for handel. Fra figuren ser vi at handel tillater spesialisering av næringsmidler og kan på denne måten oppnå et komparativt fortrinn. Vi flytter oss dermed til en indifferenskurve lenger ut, og vil gjennom dette få økte konsummuligheter og nytte. d) Dersom nå landet hadde åpnet for handel og de relative prisene for olje på verdensmarkedet var høyere enn den relative oljeprisen under autarkiet i Lilleland, ville Lilleland spesialisert seg i oljeproduksjon slik vi ser på figuren under. Figur 1.5: Ved relativt lavere oljepriser på verdensmarkedet, vil Lilleland importere mer olje og spesialisere seg i produksjon av næringsmidler. Side 3 av 12

Fra figuren over ser vi at Lilleland har spesialisert seg i oljeproduksjon og har økt denne, mens produksjonen av næringsmidler er redusert. Dermed eksporterer landet olje til verdensmarkedet og importert således næringsmidler for å dekke lokalt behov. Igjen ser vi hvordan velferden i Lilleland øker med handel, da vi har flyttet oss til en indifferenskurve lenger ut. e) Med utgangspunk i oppgave c) og d) skal vi se på velferds- og fordelingseffekter av endring i handelsregimet på grunnlag av international handel. Aller først vil det være ønskelig å forklare hvorfor et land kan dra nytte ut av handel med verdensmarkedet. Vi kan forklare dette med at international handel kan gi gevinster for Lilleland. Dette fordi handel tillater en mer effektiv ressursbruk, i tillegg til at konsum frigjøres fra produksjonen som et resultat av handel. Dette da eksportinntekter gjør det mulig å importere etterspurte goder fra verdensmarkedet der det viser seg fordelaktig. Lilleland kan derfor øke eksporten på godet med komparativt fortrinn, og bruke eksportinntekten på å importere etterspurte goder der de ikke har et komparativt fortrinn. Det vi ser på her er forholdet mellom hvor enkelt det er for Lilleland og verdensmarkedet å produsere forskjellige varer og tjenester, heller en den absolutte omkostningen ved produksjonen lokalt. Det er i all hovedsak komparativt fortrinn som gir opphav til handel, da dette tar for seg ulikheter mellom land. Dette kan skyldes forskjeller innen teknologi, produktivitet, kapital, humankapital, arbeidskraft eller naturressurser. Vi kan her trekke inn to modeller som gir forskjellig opphav til komparativt fortrinn. Den ene er Ricardo modellen som tar for seg arbeidskraftsproduktivitetsaspekter som teknologi. Den andre er Heckscher-Ohlin som tar for seg forskjeller innen relativ faktortilgang, det vil si faktorer som arbeidskraft, kapital og naturressurer. I figurene 1.4-5 ser vi eksempler på dette. I figur 1.4 har vi at de relative oljeprisene på verdensmarkedet er lavere enn den relative oljeprisen under autarkiet i Lilleland. Verdensmarkedet har dermed et komparativt fortrinn med tanke på oljeproduksjon. Dermed vil det være gunstig for Lilleland å handle med verdensmarkedet. Lilleland kan da produsere mer næringsmidler for eksport og importere olje fra verdensmarkedet. Dette gjør at både verdensmarkedet og Lilleland kan spesialisere seg hvert sitt gode. Lilleland produserer mer næringmiddel og importerer olje, mens verdensmarkedet øker oljeproduksjonen og importerer næringsmiddel fra Lilleland. Dermed vil den samlede produksjonen av både olje og næringsmiddel bli høyere enn om Lilleland og verdensmarkedet ikke hadde handlet med hverandre. I figur 1.5 er situasjonen omvendt. Der har Lilleland et komparativt fortrinn med tanke på oljeproduksjon. Lilleland vil derfor eksportere olje og importere næringsmiddel for å dekke etterspørselen lokalt. Dersom vi nå ser på velferds- og fordelingseffekter i Lilleland og verdensmarkedet vil begge parter komme godt ut av en handel. Dette da vi flytter oss til en høyere indifferenskurve og på denne måten oppnår økte konsummuligheter, nytte og velferd. Vi kan forklare dette ved at den samlede produksjonen øker på grunn av spesialisering. Likevel vil noen tape og vinne på dette. De som vil tape på dette er de lokale produsentene innen importkonkurrerende virksomhet, mens de lokale produsentene innen eksportkonkurrerende virksomhet vil tjene på en slik handel. Konsumentene vil tjene på dette, og det kan også påpekes at det samlede tapet til de lokale produsentene er mindre enn gevinsten ved en slik handel. Et siste punkt vi kan kommentere ved en slik handel er inntekts- og substitusjonseffektens innvirkning på Lilleland. En handel vil påvirke prisene på godene i landet, noe som igjen Side 4 av 12

vil påvirke konsumentene. Eksempelvis vil en endring i prisen på olje få direkte innvirkning på konsumentenes forbruk og valg av goder. Dersom prisen øker vil konsumentens kjøpekraft bli svekket og omvendt dersom olje blir billigere. Side 5 av 12

Oppgave 2 a) Med begrepet et lands bytteforhold mener vi prisen på eksport relativt til prisen på import. b) Videre ønsker vi å gjøre rede for hvordan Norges bytteforhold har utviklet seg de siste 10-15 årene. Vi har her og i deloppgavene videre tatt utgangspunkt i rapporter, publikasjoner og dokumenter fra både Finansdepartementet og SSB. I figuren under (hentet fra Nasjonalbudsjettet 2012) kan vi se utviklingen i bytteforholdet mot utland i perioden 2000-2010, der bytteforholdet har bedret seg kraftig sammenlignet med perioden før årtusenskiftet hvor det var en lav forbedring. Det kan likevel påpekes at bytteforhold forbedret seg med hele 80 % fra 1995 til 2006. Figur 2.1: Norsk industris konkurranseevne. Kilde: Finansdepartementet, Nasjonalbudsjettet 2012, Meld. St. 1. Dette kommer av flere drivkrefter, som vil bli diskutert i deloppgavene videre. Det vi ser er at bytteforholdet har bedret seg fra årtusenskiftet og frem til i dag. Figur 2.2: Antatt bytteforhold etter årtusenskiftet. Dersom vi nå antar at figur 2.2 er bytteforholdet mot utland slik det var etter årtusenskiftet, kan vi i figur 2.3 vise hvordan utviklingen er i dag da bytteforholdet har Side 6 av 12

forbedret seg. Det nye bytteforholdet mot utland vil da være markert med rødt i figur 2.3 under. Figur 2.3: Bedret bytteforhold er markert i rødt. I figur 2.3 kan vi se hvordan et bedret bytteforhold vil se ut. Et slikt bytteforhold vil både styrke nasjonalinntekten og øke velferden i Norge. Vi kan videre anta at bytteforholdet er styrket ytterligere frem til dags dato under den antakelsen av usikkerheten i Eurolandene som gjør at den norske valutaen appresieres. Vi ser dermed på en positiv utvikling av Norges bytteforhold mot utlandet de siste 10-15 årene. c) Når det kommer til drivkreftene for utviklingen vi ser for Norges bytteforhold, så følger dette spesielt av sterkt økonomisk vekst i Asia. Dette har først til økt etterspørsel etter norske eksportprodukter, som igjen har ført til høyere priser på produktene. Dette gjelder spesielt etterspørsel etter råolje som sammen med appresiering av norsk valuta bedrer bytteforholdet vårt. Samtidig har importetterspørselen i Norge endret seg, da vi har rettet oss mot billigprodukter fra Kina og andre Asiatiske land. Dette er noen av grunnene til at bytteforholdet har bedret seg, og har samtidig ført til økt velferd i Norge gjennom økning i disponibel inntekt. Det at prisene på importvarer er redusert i forhold til eksportvarene våre, betyr at bytteforhold er forbedret og gir økt nasjonalinntekt. Med tanke på teori om international handel kan vi også her trekke inn modeller som Ricardo og Heckscher-Ohlin. Ricardo-modellen sier at dersom et land utnytter de komperative fortrinnene sine så vil dette øke den totale produksjonen. Ved å handle vil dermed alle landene kunne forbruke mer enn det de gjorde i autarki (som vi så på i oppgave 1). I lyset av dette ser vi at Norge har spesialisert seg på olje og fisk der de har et komparativt fortrinn, og heller importerer varer som elektronikk fra Asia. Dette bringer oss videre til Heckscher-Ohlin som tar for seg faktortilgang i ulike land. Også her kan vi påpeke handelsmønstre som er relevant for norsk handel med utlandet. Denne modellen sier at et land vil eksportere en type vare og importere en annen, og at disse varetypene har ulikt faktorinnhold. Ser vi på det norske handelsmønsteret passer denne modellen bra her. Dette da vår største eksport er olje, fisk og tømmer, og at vi i stor grad importerer andre varer vi har behov for. d) Når det kommer til hvordan Norges bytteforhold har utviklet seg sett i forhold til andre europeiske land, så har Norge et gunstig bytteforhold. Dette kommer av flere årsaker. Side 7 av 12

Spesielt med tanke på depresieringen av euroen og den økonomiske usikkerhetene rundt EU-landene. Dette fører til lavere relativpris på EU-landenes eksportvarer og høyere relativpris på deres importvarer. På denne måten reduseres nettoinntektene ved handel og dermed også landets nasjonalinntekt. EU-landene tjener dermed mindre på eksport og får redusert kjøpekraft med tanke på import av varer. Dette har ført til at utviklingen økonomisk og velferdsmessig stagnerer eller blir reversert i mange EU-land, eksempelvis Helles. Det sier også seg selv at et forverret bytteforhold medfører redusert velferd. e) Med hensyn på nasjonalinntekt og velferd, så kan vi trekke følgende fra den økonomiske teorien. Et forverret bytteforhold vil gir lavere velferd, mens et forbedret bytteforhold gir økt velferd. Dette vil også påvirke nasjonalinntekten. Et dårligere bytteforhold vil redusere nasjonalinntekten, mens et forbedret bytteforhold vil øke nasjonalinntekten da produksjon av varer og tjenester vil øke som en følge av økt etterspørsel og handel. Vi kan også oppsummere opphavet til forbedret og forverret bytteforhold. Høyere relativ pris på eksportvarer gir forbedret bytteforhold og økt kjøpekraft med tanke på importvarer. Høyere relativ pris på importvarer gir dermed et forverret bytteforhold og redusert kjøpekraft med tanke på importvarer. Altså vil et forbedret bytteforhold bidra til økt velferd, mens et forverret forhold vil redusere denne. Side 8 av 12

Oppgave 3 På grunn av EØS-avtalen har Norge siden 2004 opplevd en sterk økning i arbeidsmigrasjon. Denne har i særskilt grad kommet fra Øst-Europa. a) På grunnlag av data fra SSB så ser vi at det har vært en økning som de to siste årene er firedoblet sammenlignet med antall immigranter for 10 år siden. I 2011 økte befolkningen med 47023 immigranter mot 11285 i 2003. I følge SSB kommer de fleste fra Polen og Litauen som tilsammen utgjør cirka 50 prosent av immigrantene til Norge. b) Det er flere årsaker som kan forklare denne økningen vi har sett i Norge de siste 10 årene. På grunnlag av teori om migrasjon og handel kan denne økningen forklares. I vårt tilfelle så dreier det seg om arbeidsmigrasjon, men det er også andre tilfeller av migrasjon. Når det kommer til arbeidsmigrasjon så er det forskjellen i reallønn som vanligvis er motivasjonen. Det at lønnssatsen i Norge er høyere enn i landet man emigrerer fra gjør det lønnsomt å emigrere, og vi ser her at Norge ligger på topp i Europa når det kommer til brutto årslønn. Likevel er det en rekke kostnader knyttet til emigrasjon som må overveies. Et aspekt som har bidratt til den økte arbeidsmigrasjonen til Norge er endringer i kostnaden ved utvandring. Denne har de siste tiårene blitt redusert som er resultat av forbedret teknologi, redusert reisetid og globalisering. Det er derfor blitt lettere å emigrere, noe som kan forklare den økte arbeidsmigrasjonen til Norge. Når vi skal se på hvilke grupper som vi typisk vil regne med at vil tape eller vinne på en slik migrasjonsbølge, må vi både se på landet som opplever immigrasjon og landet som opplever emigrasjon. Vinnerne vil bli migrantene og bedriftene i landet det immigreres til, i tillegg til arbeidstakerne som blir igjen i landet som opplever emigrasjon. Taperne vil være arbeidstakerne i landet som opplever immigrasjon og bedriftene i landet som opplever emigrasjon. Vi kan redegjøre for dette med utgangspunkt i Keynes-modellen der vi ser på reallønnen og arbeidsledigheten. I figuren under ser vi likevektsledigheten som er et fint utgangspunkt for å forklare hvem som er vinnere og tapere. Figur 3.1: Lønnskurven (WS) viser reallønnen som blir utfallet av lønnsforhandlingene som en funksjon av arbeidsledigheten. Likevektsledigheten er gitt i skjæringspunktet mellom lønnskurven og priskurven (PS). Side 9 av 12

Fra figuren over er reallønnen, er påslagsfaktoren, arbeidsledigheten og priskurven er gitt ved. Her ser vi at prissettingen innebærer at reallønnen er lik et uttrykk som ikke er avhengig av arbeidsledigheten. Likevel vil likevektsledigheten være det ledighetsnivået som er nødvendig for at det skal være samsvar mellom lønn- og prisfastsettelsen, og kan tolkes som det ledighetsnivået som gjør at lønnsfastsetterne aksepterer den reallønnen prissettingen gir. Det er også en negativ sammenheng mellom reallønn og ledighet, lønnskurven (WS), som må tas hensyn til. Dette bringer oss tilbake til taperne og vinnerne i en migrasjonsbølge. Vi kan starte med å se på landet som opplever immigrasjon. Vi kan anta at landet før immigrasjon er i likevektsledighet. Dermed vil en immigrasjon føre til økt arbeidsledighet (og arbeidskraft). Resultatet av dette vil være at det er flere om jobbene slik at bedriftene ikke trenger å sette like høy reallønn som tidligere. Dermed vil reallønnen gå ned. Dette medfører at arbeidstakerne vil gjøre en innsats for å beholde jobbene sine, få vil si opp jobben frivillig og arbeidstakerne vil presse mindre på lønnsforhandlingene fordi de er redde for å miste jobbene sine. Bedriftene vil på sin side bli mindre villige til å tilby høy lønn fordi det er lett å rekruttere nok arbeidskraft. Antar vi nå at motivasjonen for å migrere er at reallønnen er lavere og ledigheten høyere i landet det migreres fra, vil immigrantene være vinnere da de vil få høyere reallønninger og statistisk øke sannsynligheten for å få jobb. Arbeidstakerne i landet som opplever immigrasjon vil på sin side bli tapere. Dette da reallønnen blir lavere, ledigheten blir høyere og det blir vanskeligere å komme seg i jobb. Bedriftene i landet det migreres til vil også være vinnere her. På tilsvarende vis kan vi se på landet som opplever emigrasjon. Her vil arbeidskraften og arbeidsledigheten bli redusert. Dette medfører at bedriftene må sette høyere lønninger for å rekruttere, motivere og holde på arbeidskraften. Høyere reallønn vil dermed medføre en større kostnad for bedriftene slik at de blir tapere. Arbeidstakerne på sin side vil komme godt ut av en migrasjonsbølge, med økte reallønninger, og dermed gå ut som vinnere. Figur 3.2: Lønnskurve med tilfeller der og. Figuren over viser hvordan reallønnen blir ved lav ledighet og høy ledighet på kort sikt ved en migrasjonsfølge. vil da gjelde landet som opplever emigrasjon, mens gjelder landet som opplever en immigrasjon.. Side 10 av 12

c) Dersom vi sammenlikner utviklingen i arbeidsmigrasjon til Norge med utviklingen i andre europeiske land ser vi både forskjeller og likhetstrekk. Trenden vi ser er at det migreres til land med stabil økonomi, høy reallønn og gunstige forhold, relativt til landet det migreres fra. Trendene viser at det migreres fra Øst-Europa til Sentral-Europa og de nordiske landene, i tillegg til at det migreres fra Sentral-Europa til de nordiske landene. Ser vi på arbeidsmigrasjonen fra Øst-Europa, viser dette at det migreres til industriland, land med relativt høyere reallønn og lavere arbeidsledighet. Industriland som Tyskland og Frankrike blir dermed et naturlig valg for immigranter. Andre land som er aktuelle er land som Norge og Sverige, som har lav arbeidsledighet, høy reallønn og stor etterspørsel etter arbeidskraft i tillegg til velfungerende statsapparat. Det kan her trekkes fram det gunstige trygdesystemet som kan bidra til å gjøre landene til attraktive immigrasjonsmål. En forskjell vi ser her er at Norge er mer attraktiv enn naboene Sverige og Danmark. Dette er et resultat av at lønnsnivået for grupper med lavere utdanning er høyere i Norge enn i de andre nordiske landene. Dette har også medført at både svenske og danske arbeidstakere tar seg jobb i norsk bygg- og anleggssektor, og i hotell- og restaurantbransje. Når det kommer til bevegelsene fra Sentral-Europa og mot Skandinavia, så gjelder dette i all hovedsak land med høy arbeidsledighet og lave reallønninger. Her ser vi bevegelser fra land som Polen, Spania og tidligere Østblokkland. d) Til slutt ser vi på aspektet rundt norsk næringsstruktur, da vi antar at migrasjonsbølgen vil ha en effekt på denne. Vi kan dele dette opp i to deler. Den ene vil være næringsstrukturen som påvirkes av grupper med lavere utdanning, mens den andre er næringsstrukturen som krever arbeidskraft med høyere utdanning eller spesialkompetanse. Den siste gruppen er underrepresentert i migrasjonsbølgen, slik at etterspørselen etter denne type arbeidskraft fortsatt vil forbli høy. Denne forskjellen vil bidra til en skjevhet i norsk næringsstruktur. Med rik tilgang på arbeidskraft med lav utdanning og kompetanse, vil de næringer som benytter seg av denne gi lavere reallønn. Dette da det er flere som ønsker jobb, slik at vi får et tilfelle som vi så på i oppgave 2b) der høyere ledighet trekker ned reallønnen. I de næringene som krever arbeidskraft med høy utdanning og kompetanse ser vi et omvendt tilfelle. Her vil arbeidsgiverne tilby høyere reallønn for å rekruttere, motivere og holde på arbeidskraft. Et virkning av dette vil være forskjell i den økonomiske veksten for næringene som benytter seg av disse to gruppene. Næringer med behov for arbeidskraft med høy utdanning og kompetanse vil få en lavere økonomisk vekst enn næringer som benytter seg av den andre arbeidstakergruppen. Ser vi noen år tilbake var det lavere immigrasjonstall enn det er i dag. Eksempelvis så var det etnisk norske håndtverkere som leverte tjenester og som bestemte prisen på dette ut fra norske forhold. Etterhvert som det kom arbeidskraft utenfra ble like tjenester tilgjengelig til lavere pris, noe som medførte at prisnivået ble endret på grunn av konkurranse i markedet. Resultatet av dette førte til at realprisen gikk ned, og at kundenes kjøpekraft ble styrket for denne type tjenester. På sikt så ble dermed bygg- og anleggssektor billigere, og det førte til at man kunne bygge mer for mindre. Lignende mønstre ser vi i hotell- og restaurantbransjen over de siste årene og viser hvordan en migrasjonsbølge har påvirket norsk næringsstruktur. Side 11 av 12

Kilder Økonomisk Utsyn. SSB, 1/2007. Internett. 29.03.2013. http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/200701/perspektiver.pdf. Ådne Cappelen og Torbjørn Eika. 2000-tallet - Fra optimisme til krise. 14/2010. Internett. 29.03.2013. http://www.ssb.no/emner/08/05/rapp_201014/rapp_201014.pdf. Erling Holmøy og Erling M. Kravik. Virkninger på norsk næringsstruktur av endringer i generelle rammebetingelser. 27/2008. Internett. 29.03.2013. http://www.ssb.no/emner/09/90/rapp_200827/rapp_200827.pdf. Roger Bjørnstad and Marit L. Gjelsvik. How are educational groups affected by economic shocks and trends? 50/2011. Internett. 29.03.2013. http://www.ssb.no/english/subjects/06/01/rapp_201150_en/rapp_201150_en.pdf. Finansdepartementet. Nasjonalbudsjettet 2007, 2.3.3 Bytteforholdet overfor utlandet og driftsregnskapet. Internett. 29.03.2013. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/20062007/stmeld-nr-1-2006-2007- /2/3/3.html?id=136610. Finansdepartementet. Nasjonalbudsjettet 2012. 11.09.2011. Internett. 29.03.2013. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-1-2011-- 2012.html?id=659118. Utenriksdepartementet. 14.7 Utviklingen i arbeidsmigrasjon mellom Norge og EU. 2012. Internett. 29.03.2013. http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/nou-er/2012/nou-2012-2/15/7.html?id=669585. SSB. Innvandring og utvandring, 2011. 11.05.2011. Internett. 29.03.2013. http://www.ssb.no/innvutv. SSB. Netto innvandring, etter land. 1966-2011. 11.05.2011. Internett. 29.03.2013. http://www.ssb.no/a/kortnavn/innvutv/tab-2012-05-11-05.html. Nærings- og handelsdepartementet. Alderdom og spesialisering - Norsk næringsstruktur i 2025 i lys av eldrebølge og globalisering. 27.04.2013. ECON-rapport nr. 2007-042, Prosjekt nr. 51780. ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-7645-902-9. Side 12 av 12