VEGETASJONSRYDDING I FLOMSONER KVINA - VASSDRAGET VINTEREN 2014
Innhold 1. Innledning... 3 2. Område... 3 3. Kart... 4 4. Metode... 5 5. Rydding av flomsoner... 5 6. Tilstand og behov... 6 6.1. Gullestad til Svindland... 6 6.2. Sideløp Svindland nedstrøms Trælandsfoss... 8 6.3. Ravnedalshølen... 10 6.4. Ved Sørhom... 12 6.5. Bilcrossbanen ved Dansarknuden... 14 6.6. Stakkeland sør... 16 6.7. Stakkeland nord... 18 6.8. Nedstrøms Lindefjell... 19 6.9. Straumland... 20 6.10. Nordbø sør... 22 6.11. Nordbø nord... 23 6.12. Knabehylen... 25 6.13. Uran... 26 6.14. Ved Kvednhusleide... 28 6.15. Nedstrøms bro Kålplasse... 30 6.16. Ausdalshylen... 32 7. Skjøtselsplan og prioriteringsvurdering... 34 2
1. Innledning Denne skjøtselsplanen er utarbeidet som et verktøy for fremtidig rydding av flomsoner i Kvina vassdraget. I vilkårene gitt ved konsesjonen i 1963 står det, jfr. konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement punkt 15, at «Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement å utføre og vedlikeholde grunndammer (terskler) samt foreta opprenskings og strandjusteringsarbeider» Redusert vannføring i Kvina som følge av regulering fører til færre store flommer, og flomsoner som tidligere jevnlig ble oversvømt av flomvannføring ligger nå i større grad tørrlagt. Disse partiene er gjenstand for gjengroing. Dersom ikke flomløpene holdes åpne kan dette skape store problemer i flomsituasjoner. Vegetasjon kan bremse vannmassene og samle opp rusk og rask som føres med vannet. Dette bremser vannet ytterligere. Resultatet kan bli store vannmengder på avveie, og økt risiko for flomskader nært vassdraget. Når en skjøtselsplan nå utarbeides er det fordi en ser et behov for å få en fullstendig oversikt over områder der jevnlig skjøtsel er nødvendig for å holde elveløpet åpent. Befaring er gjennomført på enkelte av stedene, mens tilstand på de resterende er vurdert på bakgrunn av flyfoto. Etter vurdering av tilstand er det, på bakgrunn av tidligere erfaringer og vurdering av stedlige forhold og terrengformasjoner, gjort en vurdering av tilstand og behov for skjøtsel i fremtiden. Noen områder krever høyere prioritering fordi landskapsformasjonene i seg selv snevrer inn elveløpet, gir større bremsingseffekt og gjør partiene mer utsatt. Andre områder krever mindre aktiv skjøtsel. Dette er vurderinger som gjøres for hvert enkelt område. Figur 1: Dersom ikke flomsonene ryddes og holdes åpne kan resultatet bli som bildet viser. Vegetasjon bremser vannet og samler opp rusk og rask som bidrar ytterligere til redusert vanngjennomstrømning. Resultatet kan bli store vannmengder på avveie. 2. Område Skjøtselsplanen omhandler partier i Kvina vassdraget der det er behov for rydding av flomsoner. Alle tiltaksområdene som omhandles her ligger i Kvinesdal kommune, innenfor området som strekker seg fra Nesjen i nord til Liknes i sør. På hele denne strekningen har Kvina redusert vannføring som følge av Sira Kvina kraftselskap har overført deler av vannføringen til Tonstad kraftverk i Sira - vassdraget. Det slippes en minstevannføring på 1,3 m 3 på vinteren og 3,7 m 3 på sommeren. Reguleringen gjør at store flommer er sjeldne. Sira Kvina har likevel et ansvar for å holde flomsoner åpne i tilfelle store flommer skulle inntreffe og vannføringen i elva øker kraftig. 3
3. Kart Ausdalshylen Nedstrøms bro Kålplasse Kvednehusleite Uran Knabehylen Nordbø nord Nordbø sør Straumland Nedstrøms Lindefjell Stakkeland nord Stakkeland sør Bilcrossbanen ved Dansarknuden Sørhom Ravnedalshølen Svindland/ Trælandsfoss Gullestad til Svindland Figur: Kartet viser oversikt over områder med flomsoner som må ryddes med jevne mellomrom. 4
4. Metode Planen er utarbeidet på bakgrunn av befaring av områder med behov for skjøtsel. Noen av områdene er ikke befart men isteden vurdert på bakgrunn av flyfoto. Det er laget en fullstendig oversikt over områdene, samt en vurdering av tiltaksbehov i tiden framover. Hvert sted er behandlet i eget avsnitt og tiltaksområdene tegnet inn på kart. På bakgrunn av dette er det satt opp en fullstendig skjøtselsplan for Kvina vassdraget. = tiltaksområde Figur: Tiltaksområdene er markert med blått felt i kartskissene. 5. Rydding av flomsoner Elveleiet består av selve elveløpet og elvebredden. Mens elveløpet oftest står under vann hele året er elvebredden sterkt utsatt for vannstandsvekslinger. Flomsonene utgjør en del av denne elvebredden. Langs elvebredden finner vi kantvegetasjon som er viktig både for livet i og rundt vassdraget. Kantvegetasjon bidrar til å redusere overflateerosjon ved oversvømmelse, den virker som sedimentfelle og tar opp næringsstoffer som ellers vil renne ut i vassdraget. Slik reduserer kantvegetasjonen forurensing av elva. Kantvegetasjonen har også stor betydning for mange dyrearter, den tjener som skjul og oppholdssted for fugler insekter og amfibier og den bidrar også til næring til fisk og andre organismer i vassdraget. Kantsoner er omtalt i vannressursloven 11: «Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr». På bakgrunn av dette er det viktig at en ved rydding av flomsoner har en gjennomtenkt plan for tiltaket, og at det gjøres en vurdering av hvor flomsonen slutter og hvor kantvegetasjonen begynner. Dette kan i de fleste tilfeller lett avgjøres ved å se på hvor høyt vannet går i flomsituasjoner. I denne sonen vil en gjerne finne rester av død vegetasjon og skrot som er ført med vannet og har lagt seg opp her. Det er viktig at en tar utgangspunkt i flommer som kommer med jevne mellomrom. Det er ikke behov for å ta høyde for flommer så store som 200 års flommer eller mer. Slike flommer går utover de etablerte flomsonene, og dersom en tar utgangspunkt i dette vil en fjerne store deler av den verdifulle kantvegetasjonen. Ved rydding av vegetasjon rundt elven er det ofte ikke behov for fullstendig fjerning av all vegetasjon. Tynning i ulik grad kan være vel så hensiktsmessig. Busker og kratt er i størst grad med og bremse vannet, og dette bør ryddes fullstendig. En del enkelttrær bør få stå igjen. Disse vil kaste skygge og forsinke gjenveksten av ny vegetasjon. Slike enkelttrær vil ikke føre til betydelig oppbremsing av vannet. Det å sette igjen slike enkelttrær har i tillegg en estetisk verdi, området ser mer naturlig og ikke så rensket ut i de perioder det ikke renner vann her. Områder der det settes igjen noen trær vil i større grad også fortsatt være attraktive for fugl og andre individer. Hvor kraftig det tynnes må vurderes fra område til området. Rydding i flomsonene er tiltak som må gjentas med jevne mellomrom. Generelt tilsier erfaringene at det er behov for ny rydding etter rundt 6 år. Dette er gjeldene for de fleste områdene som omtales videre i planen. På områder der faren for materielle skader ved vann på avveie er lav vil tiltak gjennomføres noe sjeldnere. 5
6. Tilstand og behov Følgende kapittel gir en gjennomgang av de ulike områdene i Kvina som er vurdert til å ha behov for rydding og tynning av flomsoner i nær fremtid eller noe frem i tid. 6.1. Gullestad til Svindland Figur: Kartet viser oversikt over områder som må tynnes i flomsonene mellom Gullestad og Svindland. 6
Figur: Flyfotoene viser oversikt over elveløpet mellom Gullestad og Svindland. Vi ser at vegetasjon har etablert seg på øyer ute i elven, samt i flomsoner langs bredden. Tilstand Vegetasjon har etablert seg på øyer i elveløpet og i flomsoner langs land. På noen av stedene utgjør vegetasjonen tett trevegetasjon, andre steder er vegetasjonen mer spredt og begrenset til busksjiktet. Vurdering av tiltaksbehov Ved flomsituasjoner overstrømmes disse øyene i ulik grad, og vegetasjonen er med å bremse vannet, noe som kan føre vannet på avveier. Særlig vegetasjon i busksjiktet er viktig å få fjernet, men det må tynnes noe av trevegetasjonen også. Elvestrekningen ligger usentralt til, uten bebyggelse eller annet som kan ødelegges av vann på avveie. Dette gjør at tiltak her kan gjennomføres når steder med større risiko er ryddet. Det er viktig at vegetasjonen holdes nede og at tiltak på stedet gjennomføres med jevne mellomrom. 7
6.2. Sideløp Svindland nedstrøms Trælandsfoss Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområde i sideløp ved Svindlandsøyna. Figur: Bildet viser begroing i øvre del av sideløpet der det er lengst tid siden det ble gjennomført rydding av vegetasjon. 8
Tilstand Rundt Svindlandsøyna går det et sideløp med svært begrenset vannføring. I tillegg til redusert vannføring på grunn av reguleringen er det gjennomført tiltak der elva deler seg for å sikre at mest mulig vann går i hovedløpet med tanke på overlevelse på gyteplasser her. Sideløpet består av kulper som holder vannspeil det meste av strekningen, men gjennomstrømningen er liten. I flomsonene langs breddene og på de naturlige tersklene som holder vannstanden i kulpene finner vi trær og busker som er med å demme opp flomvannet. Det er viktig at denne vegetasjonen tynnes for å hindre oppstuving av vann i flomsituasjoner. Vurdering av tiltaksbehov Flomsonene i dette området er ryddet i to omganger tidligere. Siste gang var i 2013. Området i dag fremstår dermed ikke med stort behov for rydding med det første. For at elveløpet skal holdes åpent vil det være nødvendig med jevnlig rydding av flomsoner her. 9
6.3. Ravnedalshølen Figur: Kartet viser tiltaksområde i Ravnedalshølen. Figur: Flyfotoet viser Ravnedalshølen med vegetert område midt i hølen. 10
Tilstand I elveløpet ned Ravnedalen finner vi Ravnedalshølen. På steinur i denne hølen har det etter hvert grodd til med trær og busker som stenger for flomvannet. Dette har ført til at vannmassene har begynt å grave nytt løp på vestsiden av steinmassene, og at stein herifra føres med nedover elveløpet og kiler seg nedstrøms dette partiet. Det er viktig at vegetasjonen holdes nede her slik at ikke ytterligere graving finner sted vest for steinmassene. Vurdering av tiltaksbehov Kraftselskapet har fått henvendelser knyttet til ønske om tiltak her. Tiltak er gjennomført, og det vil ikke være nødvendig med nye tiltak de første årene. Det er likevel viktig at det gjennomføres tiltak med jevne mellomrom her for å holde nede begroingen og slik unngå ytterligere danning av nytt løp. 11
6.4. Ved Sørhom Figur: Kartet viser tiltaksområde for flomsonerydding ved Sørhom. Figur: Tett vegetasjon er å finne på holmen ute i elva ved Sørhom. Tilstand På dette partiet, der elva gjør en sving, finner vi en holme i elveløpet. På holmen har tett trevegetasjon etablert seg, noe som er med og bremse vannmassene. Flomsonene langs land er i stor grad ryddet og ser greie ut på nåværende tidspunkt. Vurdering av tiltaksbehov Vegetasjonen på denne holmen bør tynnes for å unngå vannmasser på avveier. Særlig bør vegetasjon i busksjiktet fjernes, da det er denne som bremser vannet mest. Noe tynning av trær bør også gjennomføres. Siden elveløpet er såpass bredt som det er her, er ikke risikoen for skader ved 12
flomsituasjoner veldig høy. Tiltaket haster dermed ikke veldig, men bør gjennomføres når tiltak er gjennomført på områder der risikoen for skader ved flomsituasjoner er høyere. Langs østbredden av elva ligger en del nedhogde trær i flomsonen. Disse bør fjernes, da det er fare for at disse kan bli tatt av vannmassene og ført nedover i vassdraget og føre til problemer her. Figur: Hogstrester ligger i flomsonen ved Kvina og kan lett bli ført med vannet ved flomsituasjoner. 13
6.5. Bilcrossbanen ved Dansarknuden Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområde ved bilcrossbanen. Figur: Bildet viser vegetasjon på øy i elva ved bilcrossbanen. 14
Figur: Bildet viser deler av begroingen på øya i elveløpet. Tilstand Elva deler seg med en liten øy i midten. Her er det tett vegetasjon som kan bremse vannet og fange opp gjenstander og vegetasjon som kommer med vannet ved flom. Dette kan igjen være med å bremse vannet ytterligere. Dersom vannet bremses for mye her, kan vannet, ved stor vannføring, trenge opp mot bilbanen og gjøre skade her. Vurdering av tiltaksbehov Vegetasjonen i flomsonene knyttet til dette partiet bør tynnes ut. Særlig bør vegetasjon i busksjiktet som i utgangspunktet bremser vannet mest fjernes, men det bør også gjennomføres noe tynning blant treveksten. Tiltak bør gjennomføres med jevne mellomrom for å holde vegetasjonen nede. 15
6.6. Stakkeland sør Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområde Stakkeland sør. Figur: Bildet viser deler av det tørrlagte sideløpet. 16
Figur: Rester etter tidligere flomperioder i sideløpet. Tilstand Hovedløpet på denne elvestrekningen er åpent og fint. Sideløpet er tørt det meste av tiden, men fylles ved høy vannføring. Det vokser spredte trær og busker med tydelige spor av tidligere flommer i dette elveløpet. Vurdering av tiltaksbehov Ettersom det er god plass for flomvann å renne mellom de spredte trærne, er det ikke kritisk at det blir gjort noe her med det første. Det kan være lurt å sjekke dette sideløpet igjen om et par år for å følge med på tilgroingen. 17
6.7. Stakkeland nord Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområde Stakkeland nord. Figur: Noe trevegetasjon på toppen av steinene. Tilstand På dette partiet av elva går det en steinknaus ut i elva. Her vokser det noe vegetasjon på toppen. Vegetasjonen bærer preg av at den til tider blir oversvømt, og den kan trolig samle noe rusk og rask som kommer med vannet i flomsituasjoner. Tettheten er likevel foreløpig ikke så høy at det vil by på store problemer med det første. Ved tiltak bør det også ryddes og tynnes noe i flomsonene langs bredden, hovedsakelig på østlig side av elven. Vurdering av tiltaksbehov Det bør tynnes i flomsonene her, men behovet er ikke stort med det første. Tiltak er først nødvendig noe frem i tid. 18
6.8. Nedstrøms Lindefjell Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområde nedstrøms Lindefjell. Figur: Flyfotoet viser området hvor vegetasjon har etablert seg på odde som stikker ut i elven. Tilstand Kvina er bred og renner rolig gjennom dette partiet. Vi finner en liten vegetert odde som stikker ut i elven her og fører til en innsnevring et kort parti. I utgangspunktet utgjør ikke denne odden noe problem. Ved store flommer kan denne likevel bremse vannet så mye at det kan være fare for at vannet strømmer innover jordet på motsatt bred. Vurdering av tiltaksbehov For å minske faren for at vann oversvømmer jordet på motsatt bredd, er det ønskelig å tynne noe i vegetasjonen her. Da elven i utgangspunktet er forholdsvis bred her, er ikke dette et tiltak som behøver høyeste prioritet. 19
6.9. Straumland Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområder ved Straumland. Figur: Flyfotoet viser begroing like nedstrøms terskel og på øy som har etablert seg i terskelbassenget. 20
Figur: Bildet viser øy som har etablert seg til høyre og terskel til venstre i bildet. Tilstand Like nedstrøms terskelen på Straumland har noe vegetasjon etablert seg på et tørt område langs vestlig bredde. Vegetasjonen som har etablert seg her vil være med å bremse vannet som kommer over terskelen i store flommer, og slik stue opp vannet. I terskelbassenget har avsatte masser dannet en øy ute i elven. Over tid har denne blitt vegetert. Vegetasjonen her er ikke så høy at den har noe særlig oppbremsingseffekt på vannet. Elveløpet er også så bredt og vannet så stilleflytende at det i utgangspunktet ikke har noe å si for vanngjennomstrømningen i terskelbassenget. Det er likevel ønskelig å holde vegetasjonen nede, da det ikke er naturlig med øyer med skog i elven på dette partiet. Vurdering av tiltaksbehov Tiltaksbehovet er ikke umiddelbart. Vegetasjonene er ikke så høy at den i utgangspunktet fører flomvann på avveier. Det er likevel aktuelt med tiltak etter hvert. Dersom området berøres av planer knyttet til sedimentopprensking vil dette kunne påvirke behovet for tiltak i dette området. 21
6.10. Nordbø sør Figur: Kartet viser tiltaksområde for Nordbø sør. Figur: Bildet viser oversikt over vegetert område på østlig side av elven. Tilstand Avmerket tiltaksområde i dette avsnittet består av knabenavsetninger. Vegetasjon har etablert seg på disse avsetningene. Elveløpet er bredt på dette partiet og elven renner rolig forbi her, noe som gjør at faren for vann på avveier ved flomsituasjoner ikke er utpreget stor. Det er likevel ønskelig å tynne vegetasjonen på dette området, da det i utgangspunktet ikke eksisterte land med vegetasjon her. Vurdering av tiltaksbehov Området bør tynnes i tre og busksjiktet. Dersom området berøres av planer knyttet til sedimentopprensking vil dette kunne påvirke behovet for tiltak i dette området. 22
6.11. Nordbø nord Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområder ved Nordbø nord. Figur: Flyfoto viser begroing på tiltaksområdene på stedet. 23
Tilstand Avmerket tiltaksområde i dette avsnittet består av knabenavsetninger. Vegetasjon har etablert seg på disse avsetningene. Elveløpet er hovedsakelig så bredt og vannet renner så sakte forbi her at det ikke er stor fare for vannmasser på avveier. Unntaket kan være områdene lengst nord i vestlig elveløp. Her er elveløpet smalere og vannet bremses mer ved stor vannføring. Utover ryddig og tynning her for å hindre flomskader, er det ønskelig å tynne i ytterligere tiltaksområder da det ikke naturlig fantes vegeterte øyer i området. Vurdering av tiltaksbehov Områdene bør tynnes i tre og busksjiktet. Dersom områdene berøres av planer knyttet til sedimentopprensking vil dette kunne påvirke behovet for tiltak på stedet. 24
6.12. Knabehylen Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområde ved Knabehylen. Figur: Flyfotoet viser begroing på avsatte masser i Knabehylen. Tilstand I Knabehylen er det over tid avsatt store mengder knabenmasse. Store deler av denne avsetningen er etter hvert vegetert. Det varierer noe hvor høy og tett vegetasjonen er. Elveløpene er såpass brede at den vegetasjonen som finnes på avsetningene i utgangspunktet ikke er med å bremse flomvannføringen her. Området er likevel så flatt at vannmasser kan trenge inn blant vegetasjonen. Vurdering av tiltaksbehov Det er i utgangspunktet ikke aktuelt å rydde og tynne hele dette området da det dreier seg om store områder. I utgangspunktet bør tiltak konsentreres til nærmest dagens elveløp, samt særlig tett begrodde partier. Dersom det i lys av sedimentplan for Kvina som er under utarbeiding blir bestemt å gjøre opprenskingstiltak her, vil dette påvirke tiltak knyttet til tynning og rydding i flomsoner på stedet. 25
6.13. Uran Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområdet i flomsonene ved Uran. Figur: Bildet viser begroing i flomsonene ved Uran. 26
Figur: Flyfotoet viser vegetasjon som har etablert seg i flomsonene ved Uran. Tilstand Dette avsnittet består av to flomsonepartier adskilt av et stryk og svabergparti. Begroingen i flomsonene er foreløpig begrenset til begroingsøyer, og bidrar kun til oppbremsing av vannet ved store flommer. Det er likevel viktig at en begrenser vegetasjonen her så den ikke tar seg opp, tiltak bør gjennomføres med jevne mellomrom. Vi ser også at vegetasjon har etablert seg i sideløpet rundt vegetasjonsøyen på vestlig side. Her er det særlig viktig at ikke vegetasjonen får vokse uhemmet, men holdes nede. Vurdering av tiltaksbehov Det bør gjennomføres tynning av trær på vegetasjonsøyene. Busker og kratt bør fjernes helt. I sideløpet bør alt som vokser opp fjernes. 27
6.14. Ved Kvednhusleide Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområde ved Kvednhusleide Figur: Flyfotoet viser begroing i elveleiet ved Kvednhusleide. 28
Figur: Bilde viser vegetasjon som har etablert seg på øy ute i elveløpet på stedet. Tilstand Elveløpet gjør her en sving, og vi finner to tørrlagte partier der det har etablert seg vegetasjon som kan være med å bremse vannet i flomsituasjoner. Det er ikke stor fare for materielle skader ved oppstuving av vann her, men det er likevel ønskelig å tynne i denne vegetasjonen, da den har etablert seg i tidligere elveløp som er viktig ved flomvannføring. Vurdering av tiltaksbehov Det bør ryddes og tynnes på avmerkede områder på kartet. 29
6.15. Nedstrøms bro Kålplasse Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområdet nedstrøms bro ved Kålplasse. Figur: Flyfotoet viser vegetasjon som har etablert seg i flomsonen langs vestlig bredde av elva. 30
Figur: Bildet viser vegetasjon som har etablert seg på øyer ute i elveløpet. Figur: Bildet viser vegetasjon som har etablert seg på øyer ute i elveløpet. Tilstand Langs vestlig side av elveløpet finner vi en flomsone som for det meste ligger tørr. I denne flomsonen har det stedvis etablert seg vegetasjon spredt på større partier, og stedvis etablert seg tettere vegetasjon på øyer i flomsonene. Vurdering av tiltaksbehov Området her ligger såpass usentralt til at vann på avveier ikke kan bidra til store materielle skader. Elveløpet er også bredt slik at det kan ta unna store mengder vann. Det er likevel viktig å jevnlig tynne i vegetasjonen her slik at resultatet over tid ikke blir tilnærmet etablert skog i elveløpet. Det kan gå en del tid mellom hver gang det gjennomføres tiltak her. 31
6.16. Ausdalshylen Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområdet oppstrøms Ausdalshylen. Figur: Flyfotoet viser begroing som har etablert seg i elveløpet oppstrøms Ausdalshylen. 32
Tilstand Oppstrøms strykstrekning oppstrøms Ausdalshylen finner vi et parti i elveløpet hvor det har etablert seg trevegetasjon på et området som ligger tørt ved vanlig vannføring. Ved kraftige flomsituasjoner vil dette partiet oversvømmes og vegetasjonen vil bremse vannmassene. Vurdering av tiltaksbehov Tynning av dette området bør gjennomføres med jevne mellomrom for å hindre at vannmasser bremses opp og kommer på avveier. Faren for materielle skader ved vann på avveier her er begrenset, tiltakshyppigheten trenger derfor ikke være høy. 33
7. Skjøtselsplan og prioriteringsvurdering Med utgangspunkt i de vurderinger gjort ovenfor er det forsøkt satt opp en plan for skjøtsel av flomsoner i årene fremover. Intervallene for tiltak bygger på erfaringer gjort i forhold til gjenveksten og hvor viktig der er at området holdes åpent. Det er mulig ut fra behov og prioriteringer og sette opp faste tiltaksintervall. Dette er gjort, men planen viker likevel noe fra dette med tanke på hvilke år det er ført opp tiltak. Dette er gjort for å prøve å samle tiltaksfelt på samme områder på samme år, og for å unngå en skjev fordeling av arbeidsmengde mellom ulike år. Skulle en følge oppsatte tiltaksintervall slavisk ville dette, på grunn av varierende intervaller, gi år med svært stor arbeidsmengde, samtidig som en får andre år med lite tiltak. Vær og vannforhold er avgjørende for i hvilken grad planen er mulig å gjennomføre fra år til år. Både hvilke områder som kan ryddes, og hvor mye en rekker over hvert år påvirkes av dette. Det vil derfor være nødvendig med en årlig gjennomgang av denne skjøtselsplanen, for å få en oppdatering av hvordan en ligger an og for å få en oppdatert plan for det gjeldende året. 34
SKJØTSELSPLAN FLOMSONER KVINA Tiltaksområde Tiltaks - hyppighet Tidligere gjennomført tiltak Tiltak 2014 Tiltak 2015 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 Tiltak 2020 Gullestad til Svindland 8 Ingen tidligere tiltak x Sideløp Svindland 6 2013 x Ravnedalshølen 6 Trulig 2010 x Ved Sørhom 6 Ingen tidligere tiltak x Bilcrossbanene ved Dansarknuden 6 Ingen tidligere tiltak x Stakkeland sør 8 Ingen tidligere tiltak x Stakkeland nord 6 Ingen tidligere tiltak x Nedstrøms Lindefjell 8 Ingen tidligere tiltak x Straumland 6 Ingen tidligere tiltak x Nordbø sør 6 Ingen tidligere tiltak x Nordbø nord 6 Ingen tidligere tiltak x Knabehylen 8 Ingen tidligere tiltak x Uran 6 Ingen tidligere tiltak x Ved Kvednhusleide 8 Ingen tidligere tiltak x Nedstrøms bro Kålplasse 8 Ingen tidligere tiltak x Ausdalshylen 8 Ingen tidligere tiltak x Figur: Tabellen viser skjøtselsplan for flomsoner i Kvinavassdraget. 35