NO EN Grunnstudium Mangler du de nødvendige realfagene for å begynne på naturvitenskapelige studier? Grunnstudium er en innfallsport for videre studier, selv om du ikke har bestemt deg for veien videre. Studiet består av en realfagdel som gir deg kvalifikasjoner tilsvarende matematikk R1 (S1 + S2) og kjemi 1+2 fra videregående skole. Den andre delen av studiet består av ex.phil., norsk - kommunikasjon og oppgaveskriving samt valgemner. Grunnstudiet kan inngå som første studieår av Bachelor i biologi, og du kan dermed fortsette direkte på Bachelor i biologi andre år, uten tap av tid. GRUNNSTUDIUM Studiepoeng 60,0 Type studium Årsstudium Startsemester Høst 2015 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for biovitenskap og akvakultur Bodø Søknadsfrist 15.04.2015 Studieprogramansvarlig Studieveileder YRKESMULIGHETER Yrkesmulighetene vil variere etter øvrig yrkeserfaring og er avhengig av hvilket studium du velger etter grunnstudiet. VIDERE UTDANNING Med studiet vil du oppfylle REALFA-kravet og dermed kvalifisere deg til studier som har dette opptakskravet. Ved Universitetet i Nordland kan du for eksempel søke om opptak til: - Bachelor i biologi (Grunnstudiet vil inngå som et...t av de tre årene av bachelorgraden)- Bachelor in Animal Science (første del av veterinærstudiet). OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 26
Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2015 Grunnleggende kjemi KJ100F Examen philosophicum EX120E-2 10 SP 10 SP Obligatoriske emner 40 Studiepoeng Valgfrie emner 20 Studiepoeng Laboratoriesikkerhet KJ105F 0 SP Vår 2016 Matematikk/Statistikk for biologer MA116F 10 SP Biologi YV105F 5 SP Norsk - kommunikasjon og oppgaveskriving YV103F 5 SP VELG EMNE Innføring i logistikk - Valgfrie emner Markedskommunikasjon og medier - Valgfrie emner Personlig salg - Valgfrie emner Havbruksforvaltning - Valgfrie emner Side 2 av 26
Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Grunnstudium består av Grunnleggende kjemi, Examen Philosophicum og et valgritt emne første halvåret. Andre halvår består av Matematikk/statistikk for biologer, Biologi, Norsk- kommunikasjon og oppgaveskriving samt et valgfritt emne. Du kan du søke opptak til Bachelor i Biologi i løpet av andre semester. Du vil da kunne begynne direkte på andre studieår, og vil dermed ikke tape tid. Det vil medføre noen restriksjoner i valg av valgemner. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om grunnleggende kjemi (generell og uorganisk kjemi, organisk kjemi, biokjemi) grunnleggende matematikk og statistikk grunnleggende filosofi enkelte grunnleggende emner innen biologi Ferdigheter Studenten skal kunne formidle kunnskap i form av rapporter og foredag beregne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og ph (både sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser inkl. buffere) utføre enkelt laboratoriearbeid utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i matematikk og statistikk Generell kompetanse Studenten skal forstå hva universitetsstudier innebærer og ha grunnlag for å planlegge videre studier grunnleggende problemstillinger som knytter seg til menneskelig erkjennelse og til moralsk praksis VIDERE UTDANNING Med studiet vil du oppfylle REALFA-kravet og dermed kvalifisere deg til studier som har dette opptakskravet. Ved Universitetet i Nordland kan du for eksempel søke om opptak til: - Bachelor i biologi (Grunnstudiet vil inngå som ett av de tre årene av bachelorgraden) - Bachelor in Animal Science (første del av veterinærstudiet). KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Side 3 av 26
EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt eget "Reglement for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER 'Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)' og lokale reglement og retningslinjer på administrer-dine-studier/loverforskrifter-retningslinjer/ Side 4 av 26
Emnebeskrivelser (10) Grunnleggende kjemi KJ100F Grunnleggende generell/uorganisk kjemi, grunnleggende organisk kjemi, utvalgte temaer innen grunnleggende biokjemi. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. GRUNNLEGGENDE KJEMI KJ100F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for følgende studieprogram: Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inkl Y-vei) Grunnstudium Bachelor i dyrepleie Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk TORSTEIN KRISTENSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 73 93 E-post: torstein.kristensen@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2015 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om egenskaper til grunnstoffer (inkl. periodesystemet), ioner og molekyler regler for navnsetting av forbindelser innen organisk og uorganisk kjemi de viktigste reaksjonstypene innen uorganisk kjemi (hovedsaklig vannløsninger) og organisk kjemi de viktigste biokjemiske stoffklasser Ferdigheter Studenten skal kunne beregne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og ph (både sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser inkl. buffere) utføre enkelt laboratoriearbeid Generell kompetanse Studenten skal forstå at kjemi er et vidtfavnende fag kjemi er et viktig grunnlag for å forstå biologiske prosesser FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 5 av 26
UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesningstimer kombinert med oppgaveløsning (60 timer totalt i semesteret) Laboratorieøvelser (4 trippeltimer). Kollokvier ledet av student-assistenter (26 timer totalt i semesteret). OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. KJ105F Laboratoriesikkerhet er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret. PENSUM Chemistry, 2. utgave. Allan Blackman, Steven E Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocerino, Uta Wille, James E Brady, Fred Senese, William H Brown, Thomas Poon, John Olmsted, Gregory M Williams. John Wiley & Sons, Milton, Queensland, Australia 2015. Hele eller deler av kapitlene 1 (hele), 2 (hele), 3 (hele), 4 (kapitlene 4.5, 4.6, 4.7, 4.9), 5 (kapitlene 5.1-5.6), 6 (kapitelet 6.8), 7 (kapitlene 7.1-7.3, 7.6-7.8), 8 (kapitlene 8.1, 8.2, 8.4, 8.5, 8.6, 8.8), 9 (kapitlene 9.1, 9.2, 9.4, 9.5), 10 (kapitlene 10.1-10.4), 11 (kapitlene 11.1-11.4, 11.6-11.8), 12 (12.1-12.4, 12.6-12.8), 13 (kapitelet 13.6), 14 (hele), 15 (kapitelet 15.7), 16 (hele), 17 (kapitlene 17.1, 17.2, 17.6), 18 (hele), 19 (hele), 20 (kapitlene 20.1, 20.3-20.7), 21 (kapitlene 21.1-21.5), 22 (hele), 23 (hele), 24 (kapitlene 24.1-24.4), 25 (kapitlene 25.1, 25.2), 26 (hele) Fluck & Heumann: Periodensystem der Elemente, 5. utgave, Wiley 2012. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Laboratorieøvelser, teller 0/100 av karakteren (første gang 2010 høst). OVERLAPPENDE EMNER KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser - 2 studiepoeng. KJ100F-001 Grunnleggende kjemi - skoleeksamen - 8 studiepoeng. KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser og teoriøvelser - 2 studiepoeng. KJ103F Kjemi og biofysikk - 5 studiepoeng. KJ104F Grunnleggende kjemi og miljøkjemi - 10 studiepoeng. Side 6 av 26
Examen philosophicum EX120E-2 UiN versjonen av Examen Philosophicum - også kalt Ex phil Novo - har som målsetning å gi studentene en innføring i sentrale ideer og problemstillinger innenfor vestlig filosofi. Filosofiske tradisjoner knyttet til asiatiske, afrikanske og søramerikanske kulturer blir trukket inn og belyst for å gi grunnlag for forståelse av globale likheter og forskjeller. Forståelse for sammenhengen mellom filosofi, kunst og vitenskap har også en sentral plass i kurset. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EXAMEN PHILOSOPHICUM EX120E-2 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Campus Bodø, Campus Helgeland Handelshøgskolen Norsk OVE DANIEL JAKOBSEN Emneansvarlig Professor Tlf: +47 75 51 76 81 E-post: ove.d.jakobsen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 7 av 26
LÆRINGSUTBYTTE Med forankring i filosofisk kunnskap og forståelse får studentene trening i å håndtere aktuelle nasjonale og globale problemstillinger i tilknytning til politikk, miljø, samfunnsutvikling, massemedia og religion. Studentene skal gjennom arbeidet med lærestoffet i Ex Phil Novo utvikle teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter, evne til kritisk refleksjon over og forståelse for tverrvitenskapelige og tverrkulturelle spørsmål. Lærestoffet er valgt ut slik at temaene skal ha relevans for videre studier innenfor alle fagfelt. Kunnskap om vitenskapenes tenke- og arbeidsmåter har derfor en sentral plass i kurset. Kompetansen studentene utvikler gjennom kurset skal være relevant og overførbar til ulike studier og til aktiv deltakelse i samfunnsdiskursen. Det blir fokusert på sentrale problemstillinger innenfor filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, etikk og kunst. Filosofihistorie med vitenskapsteori tar for seg ulike tanketradisjoner og filosofer som har bidratt til å forme samfunnsutviklingen og utviklingen av den vestlige vitenskap. Innenfor etikk presenteres og diskuteres sentrale begreper, teorier og modeller som undersøker forutsetningene for moralsk riktig handling. En rekke problemstillinger i koblingen mellom filosofi og ulike kunstarter blir belyst gjennom praktiske eksempler. Lærestoffet blir presentert og diskutert i ulike moduler der filosofien blir knyttet opp mot dagsaktuelle problemstillinger innenfor for eksempel; Virkelighetsoppfatning og vitenskapelig forståelse Ekspertise og kunnskap Evolusjon, diversitet og etikk Økonomi, natur og samfunn Religion, kunst og frihet Massemedias rolle i det moderne samfunnet Kunnskap: Studentene skal ha inngående kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller som beskrevet og definert i læreplanen, forelesninger og undervisningsmateriell (bøker, artikler og filmer). Generell kompetanse: Økt bevissthet om filosofisk begrunnede sammenhenger mellom livssyn, vitenskapelig kunnskap, demokrati, frihet og økonomisk og miljømessig ansvar. Ferdigheter: Studentene skal være i stand til å gjennomføre en evaluering av sentrale spørsmål i det moderne samfunn basert på erfaring, teori og empirisk informasjon. Være i stand til å identifisere, analysere og komme opp med velbegrunnede løsningsforslag på viktige samfunnsspørsmål. Kunne reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap. UNDERVISNINGSFORM "Ansikt til ansikt" LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen er en blanding av forelesninger, dialoger, praktiske øvelser og film. I forelesningene vil studentene møte forelesere fra ulike fagområder. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i de ulike undervisningsaktivitetene. PENSUM Menneske, natur og samfunn av Roar Anfinsen og Erik Christensen (red) Universitetsforlaget 2013 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen spesielle HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. Side 8 av 26
PRAKSIS Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. VURDERINGSORDNING Bodø - Oppgave-gruppe (første gang 2014 høst). Mo - Oppgave-gruppe (første gang 2014 høst). OVERLAPPENDE EMNER EX140L Kunnskap, menneskesyn og etikk - 10 studiepoeng. EX130S Examen philosophicum - 10 studiepoeng. EX121E-2 Examen philosophicum - 10 studiepoeng. Side 9 av 26
Laboratoriesikkerhet KJ105F Laboratoriesikkerhet skal gi nødvendig informasjon til nye studenter, og gi opplæring i hvordan man skal arbeide på laboratoret for å unngå ulykker og personskade. Det vil også bli gitt en introduksjon til ulike typer sikkerhetsutstyr og hvordan disse skal brukes. Sikkerhetskurset er obligatorisk, har en varighet på tre timer og må tas i starten av første semester avstudiet. Ingen kostnader utover semesteravgift. LABORATORIESIKKERHET KJ105F Studiepoeng 0,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for grunnstudium, bachelor i biologi, animal science, dyrepleie og havbruksdrift og ledelse. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk og norsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) 400 69 069 E-post: einar.s.egeland@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2015 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om hvilke farer som kan oppstå i et laboratorium hva slags arbeidsrutiner som må følges hva slags verneutstyr som finnes og når det skal brukes å kjenne til sikkerhetsdatablad og hva slags informasjon som finnes der branninnstruksen ved UIN og varslingsrutiner ved uhell/skade Ferdigheter Studenten skal kunne jobbe sikkert på laboratoriet, under oppsyn av en ansvarlig lærer vite hva som skal gjøres om et uhell eller en ulykke skulle oppstå vite hvordan man skal opptre i tilfelle brann Generell kompetanse Studenten skal forstå at ved å følge arbeidsrutinene så er laboratoriearbeid sikkert og trygt det kan lett skje skader på personer og utstyr om sikkerhetsregler ikke følges Side 10 av 26
UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Obligatorisk oppmøte. Kurset har en varighet på tre timer, som kombinert forelesning og laboratorieøvelse. PENSUM Deles ut på laboratoriet. VURDERINGSORDNING Obligatorisk deltakelse - laboratoriesikkerhet, 4 Timer (første gang 2015 høst). Side 11 av 26
Matematikk/Statistikk for biologer MA116F Emnet består av en matematikkdel og en statistikkdel. I matematikkdelen gis en elementær innføring i følgende tema: Funksjoner av en variabel. Kurvedrøfting og maksimums- og minimumsproblemer. Eksponensialfunksjoner, logaritmer og trigonometriske funksjoner. Derivasjon. Statistikkdelen fokuserer spesielt på anvendelse av statistikk på biologiske problemstillinger: Analyse av data. Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger. Estimering og hypotesetesting. Regresjonsanalyse. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MATEMATIKK/STATISTIKK FOR BIOLOGER MA116F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for: Grunnstudium Bachelor i biologi Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk PETTER PETTERSEN Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 75 51 72 67 E-post: petter.pettersen@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal: ha kjennskap til de vanligste funksjonene av en variabel forstå forskjellen på gjennomsnittlig vekstrate og øyeblikkelig vekstrate til en funksjon ha kjennskap til de vanligste deskriptive målene for et datasett, sannsynlighetsfordelinger og inferensteknikker forstå forskjellen mellom parameteren i en populasjon og utvalgsestimatet av den samme parameteren Ferdigheter Studenten skal: kunne utføre elementære algebraiske manipulasjoner og løse likninger kunne bruke den deriverte for å analysere funksjoner av en variabel kunne bruke elementær sannsynlighetsregning kunne bruke elementær estimeringsteori og utføre elementær hypotesetesting Generell kompetanse Studenten skal: kunne utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i matematikk kunne utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i statistikk Side 12 av 26
FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesing og oppgaveløsning Øvelsesgrupper Individuelle innleveringsoppgaver PENSUM Biocalculus 1e, Calculus for Life Sciences James Stewart, McMaster University Troy Day, Queens' University ISBN-13: 9781133109631 ISBN-10: 1133109632 Published by: Cengage Learning og Marc M. Triola & Mario F. Triola: Biostatistics for the Biological and Health Sciences, Pearson Higher Education ISBN-10: 0321546490 ISBN-13: 9780321546494 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Basiskunnskaper tilsvarende grunnkurset i matematikk fra videregående skole. Studenter med manglende forkunnskaper må påregne ekstra arbeidsinnsats utover det som normalt kreves av et 10-studiepoengsemne. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2011 vår). OVERLAPPENDE EMNER MA107E Innføring i økonomisk matematikk - 5 studiepoeng. MA146F Statistikk for biologer - 5 studiepoeng. MA145F Matematikk og statistikk - 10 studiepoeng. MA105E Matematikk - 7.5 studiepoeng. MA158E Grunnleggende matematikk - 5 studiepoeng. MAT1001 Matematikk - 5 studiepoeng. STT1001 Statistikk, HHN - 5 studiepoeng. Side 13 av 26
Biologi YV105F Innføring i cellebiologi, evolusjon og økologi, samt tilpasninger til miljø. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. BIOLOGI YV105F Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Grunnstudium. Bachelor i havbruksdrift og ledelse Y-vei. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk ÅGE EIRIK MOHUS Emneansvarlig Førstelektor Tlf: +47 75 51 73 53 E-post: age.e.mohus@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal kunne redegjøre for grunnleggende begreper og sammenhenger i cellebiologi økologi/evolusjon tilpasninger til miljøforhold Ferdigheter Studenten skal kunne gjennomføre enklere laboratoriearbeid i økologi/evolusjon utvikle fortrolighet med bruk av IKT-baserte studieverktøy Generell kompetanse Studenten skal kunne vise evne til planlegging og gjennomføring av studie- og arbeidsoppgaver innen emnet utveksle og formidle sentralt fagstoff og problemstillinger UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer, 30 timer. Kommunikasjonsplattform er Fronter, der alle forelesninger blir lagt ut, og all innlevering skal skje. Side 14 av 26
PENSUM Campbell, N. et al. "Biology", 10. utgave, Pearson, 2015 (kap. 5, 6, 7, 8, 21, 40, 43, 44, 51, 53). Støttelitteratur: Sletbakk, M. et al. "Bios 1" og "Bios 2", Cappelen/Damm, Oslo 2012 Mohus, Å. "Org.kjemi", "Protein", "Nukleinsyrer", "Cellen", tekstede nettkompendier via Fronter (2007). ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Basiskunnskaper i biologi. VURDERINGSORDNING Mappe (første gang 2010 høst, siste gang 2016 høst). Side 15 av 26
Norsk - kommunikasjon og oppgaveskriving YV103F Vitenskapelig språkbruk, rapportskriving og muntlig presentasjon. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. NORSK - KOMMUNIKASJON OG OPPGAVESKRIVING YV103F Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Grunnstudium og Bachelor i havbruksdrift og ledelse Y-vei. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) 400 69 069 E-post: einar.s.egeland@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om bruk av norsk språk i en vitenskapelig sammenheng hvordan vitenskapelige forsøksplaner, rapporter og sammendrag skal skrives Ferdigheter Studenten skal kunne skrive en forsøksplan skrive en vitenskapelig rapport holde et vitenskapelig foredrag følge instruks for rapportskriving Generell kompetanse Studenten skal forstå at godt språk er viktig i vitenskapelig kommunikasjon, både muntlig og skriftlig valg av ord og uttrykk er viktig i formidling UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger/diskusjoner. To skriftlige arbeider, en muntlig oppgave innen oppgitt tidsfrist, alle vurderes med bestått/ikke bestått, orientereringer gis underveis. Side 16 av 26
PENSUM Kathleen McMillan & Jonathan Weyers: Studer smart: Slik skriver du essayer og innleveringer, Pearson, Harlow 2011, ISBN 978-0-273-73707-0 (E&I) Kathleen McMillan & Jonathan Weyers: Studer smart: Slik skriver du oppgaver og prosjektoppgaver, Pearson, Harlow 2011, ISBN 978-0-273-73708-7 (O&P) Støttelitteratur: Karin Knisely: A student handbook for Writing in biology, 3. utgave, Sirnauer Associates/W.H. Freeman & Co, Sunderland 2009. Rolf B. Sunde: Rapporter og notater, 9. utgave, NKI-forlaget 2005 (eller nyere opptrykk), kapitlene 1, 3 og 5. Utleverte instrukser. VURDERINGSORDNING Mappe (første gang 2011 vår, siste gang 2016 høst). OVERLAPPENDE EMNER YV103F-001, YV103F-002 Norsk - kommunikasjon og oppgaveskriving. Arbeidskrav - 5 studiepoeng. YV103F-001 Norsk - kommunikasjon og oppgaveskriving. Arbeidskrav - 2 studiepoeng. YV103F-002 Norsk - kommunikasjon og oppgaveskriving. Mappe - 3 studiepoeng. Side 17 av 26
Innføring i logistikk KV102F Introduksjon til fagområdet. Fysiske og adm prosesser knyttet til anskaffelse, håndtering, lagring, transport/levering av råvarer, materiell og ferdigvarer. IT knyttet til logistikk og virksomhetsmodellering. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. INNFØRING I LOGISTIKK KV102F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i internasjonal markedsføring. Valgemne: Bachelor i havbruksdrift og ledelse, Y-vei, Grunnstudium. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk Søknadsfrist 15.11.2015 00:00:00 ÅGE EIRIK MOHUS Emneansvarlig Førstelektor Tlf: +47 75 51 73 53 E-post: age.e.mohus@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal kunne redegjøre for grunnleggende begreper, teknikker og metoder innen logistikk og anvende disse begrepene på aktuelle problemstillinger Ferdigheter Studenten skal kunne gjennomføre en begrenset logistikkundersøkelse for en bedrift - fortrinnsvis innen fiskeri-/havbruksområdet Generell kompetanse Studenten skal kunne vise evne til planlegging og gjennomføring av studie- og arbeidsoppgaver innen emnet og kunne utveksle og formidle sentralt fagstoff og løse aktuelle logistikkmessige problemstillinger. Studenter som tar emnet forventes å være nytenkende og innovative både i forhold til bedrifts- og samfunnsrettede tiltak. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og oppgaveseminar. Side 18 av 26
PENSUM Persson, G. & Virum, H. "Logistikk og ledelse av forsyningskjeder", Gyldendal Akademisk, Oslo 2007 eller nyere. (utvalgte kapitler). Eventuelt ekstra materiale knyttet til oppgavearbeidet. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Oppgave, teller 40/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Side 19 av 26
Markedskommunikasjon og medier EK129F Emnet inneholder tema om: Markedskommunikasjon Mediekanaler: TV, radio, aviser, magasiner, internett, etc. Omdømmebygging Reklame og reklameanalyse Journalistikk PR - Public Relations Krisekommunikasjon og håndtering av negativ medieomtale Internett og sosiale medier/viral marketing Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MARKEDSKOMMUNIKASJON OG MEDIER EK129F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i internasjonal markedsføring. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk MAGNUS RESSEM Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 75 51 71 61 E-post: magnus.ressem@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha kunnskaper om ulike måter en virksomhet kan kommunisere med sine kunder og øvrige interessenter, og medieutviklingen i dag med internett og sosiale medier (viral marketing) omdømmebygging i praksis reklamens oppbygging og effekter, samt reklameanalyse hvordan en virksomhet kan møte moderne journalistikk med sitt eget informasjonsarbeid/public relations (PR), og spesiel strategier for krisekommunikasjon og håndtering av negativ medieomtale Ferdigheter Studentene skal: Forstå utviklingsretninger i dagens medieverden, og kommunikasjonsverktøy som egnes for ulike interessenter og situasjoner Kunne arbeide systematisk med en virksomhets omdømmebygging Kunne håndtere media når virksomheten rammes av krise eller negativ medieomtale Kunne evaluere reklamekampanjer Forstå hvordan internett og sosiale medier kan anvendes til kommunikasjon Generell kompetanse Studenten skal Ha forståelse for hvordan ledere i privat og offentlig virksomhet kan bruke markedskommunikasjon og ulike medier for å nå sine markedsføringsmål Ha forståelse for hvilke krav dagens medier setter til en virksomhets kommunikasjon når krise eller negativ medieomtale rammer virksomheten Kunne reflektere over medias og journalistikkens samfunnspolitiske rolle Side 20 av 26
UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen gjennomføres med forelesninger på norsk, diskusjoner, øvingsoppgaver og film. PENSUM. Åpen eller innadvendt - omdømmebygging for organisasjoner. Peggy S. Brønn og Øyvind Ihlen (2009) Bruk pressen 3.0, PR Forlaget Oslo. Anders Cappelen (2013). Artikler som gjøres tilgjengelig på Fronter. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Emne i markedsføring/markedsføringsledelse, f.eks. EK124F Markedsføringsledelse. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Oppgave, 4 Uker. Teller 40/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Side 21 av 26
Personlig salg EK123F Profesjonelt salgsarbeid i dag Salgets og kjøpets prosesser Kommunikasjons- og presentasjonsteknikker Salgsmøtet Telefon og salgsbrev som salgsstøtte Spørreteknikker og innvendingshåndtering Salgs- og avslutningsteknikker Butikksalg Relasjonsbygging/CRM og nøkkelkunder (key account) Salgsledelse og salgsplanlegging Selgerutvikling og kompetanseheving Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. PERSONLIG SALG EK123F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i internasjonal markedsføring. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk MAGNUS RESSEM Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 75 51 71 61 E-post: magnus.ressem@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 22 av 26
LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Studenten skal ha kunnskaper om hva som kjennetegner profesjonelt salgsarbeid i dag, og kommunikasjons- og presentasjonsteknikker, spørreteknikker, innvendingshåndtering, salgs- og avslutningsteknikker. ha kunnskaper om både oppsøkende salg og salgsarbeid i butikk, samt telefonsalg og direkte markedsføring. ha kunnskap om salgsledelse, salgsplanlegging og selgerutvikling/kompetanseutvikling ha kunnskaper om relasjonsbygging/crm mot nøkkelkunder (key account). Ferdigheter Studenten skal beherske praktisk salgsarbeid og kunne jobbe som selger eller lede selgere. kunne planlegge, gjennomføre og lede en virksomhets salgsarbeid. kunne analysere styrker og svakheter ved en virksomhets salgsarbeid og relasjonsbygging. Generell kompetanse Studenten skal forstå at ulike bransjer, produkter og konkurransesituasjoner stiller ulike krav til virksomhetens salgsarbeid. forstå fordelene med personlig salg som kommunikasjonsmiddel, i salg og relasjonsbygging. kunne reflektere over salgsarbeidets etiske aspekter og etablere en grunnholding at moderne salgsarbeid har et langsiktig fokus, hvor fornøyde og lojale kunder er hovedmålet. forstå at dagens kundekrav er økende hva angår produktkvalitet, leveringspresisjon, selgerkompetanse, tillit, servicekvalitet og beste pris. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, øvingsoppgaver, diskusjoner og film. PENSUM «Påvirkning. Teori og praksis» Robert B Cialdini (2011) Abstrakt Forlag. «Du er den fødte selger Den overraskende sannheten om å påvirke andre» Daniel H. Pink (2014) Cappelen Damm forlag. Artikler som gjøres tilgjengelig på Fronter. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer (første gang 2011 vår). OVERLAPPENDE EMNER EK123F Personlig salg - 10 studiepoeng. Side 23 av 26
Havbruksforvaltning AK108F Emnet omfatter sentrale juridiske og forvaltningsmessige problemstillinger, mål og prinsipper for havbruksforvaltning, retningslinjer for ansvarlig havbruk, nasjonal og internasjonal forvaltning slik den praktiseres i dag. Norsk og internasjonal havbrukslovgiving. Viktige forskrifter knytta til etablering og drift av akvakulturanlegg. Internasjonale avtaler og samarbeid med hensyn til oppdrett. Ingen kostnader utover semesteravgift og litteratur. HAVBRUKSFORVALTNING AK108F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk OVE NICOLAISEN Emneansvarlig Forsker Tlf: +47 75 51 74 77 E-post: ove.nicolaisen@nord.no EMNEEVALUERING Hvert emne evalueres årlig av studentene (midtveis- og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal: kunne redegjøre for de viktigste lover og forskrifter som regulerer akvakulturvirksomhet på land og i sjø kunne redegjøre for saksbehandlingen som følger en søknad om etablering av akvakulturvirksomhet Ferdigheter Studenten skal: kunne utføre en søknad om etablering av akvakulturvirksomhet kunne saksbehandle sentrale forvaltningsmessige forhold knytta til etablering og drift av oppdrettsanlegg Generell kompetanse Studenten skal kunne kommunisere med forvaltning og samfunnet for øvrig omkring de viktigste lover, forskrifter og retningslinjer som griper inn i etablering og drift av oppdrettsvirksomhet Studenten skal inneha forståelse for juridiske forhold av generell betydning for sjømatnæringa UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 24 av 26
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgaveskriving og seminar. Sentralt i emnet er "case-oppgaver" som illustrerer myndighetsnettverket i forhold til akvakulturloven og forskrifter hjemlet i den. Her gjelder særlig forhold knytta til vannressursloven, forurensingsloven, matloven, havne- og farvannsloven, plan og bygningsloven, fiskehelselovgivingen og aktuelle privatrettslige forhold der oppdrettsvirksomhet vil ha inngripen. PENSUM Veiledere: Kommuneplanens arealdel. Utarbeiding og innhold. Sider: 6-11, 32-34, 84-95 Veileder konsekvensutredning akvakultur. Behandling etter vannressursloven m.v. av vassdragstiltak og tiltak som kan påvirke vassdrag og grunnvann. Sider 8-23, 29-30 Rettleiar til forskrift om internkontroll etter vassdragslovgjevinga. Sider 1-13 Veiledning til havne- og farvannsloven. Sider: 5-8, 24-30, 41-42 Veileder utfylling av søknadsskjema akvakultur. 34 sider Saksgang akvakultursøknad 1 og 2 Arbeidsmiljø og sikkerhet i havbruk. Sider: 5-83 Lover og lovforarbeid (kjennskap til sentralt innhold iht. forelesninger): Ot.prop. nr 35 (2002-2003) Om lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone: 7-9: 2 Ot.prop. nr 61 (2004-2005) Om lov om akvakultur (akvakulturloven) Sider: 9-14, 32-49: 24 Lov om akvakultur (akvakulturloven). Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven). Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Plan- og bygningsloven, kommuneplandelen. Forvaltningsloven Forskrifter: (kjennskap til sentralt innhold iht. forelesninger) Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur). Forskrift om tillatelse til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften). Forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret. Forskrift om krav til teknisk standard for flytende akvakulturanlegg (NYTEK-forskriften). Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften). Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Forskrift om farleder Side 25 av 26
Forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger. Forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. (Etableringsforskriften) Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr Forskrift om transport av akvakulturdyr Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg (Luseforskriften) Forskrift om reaksjoner, sanksjoner med mer ved overtredelse av akvakulturloven. Lover og forskrifter er tilgjengelige på http://www.lovdata.no VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2011 høst). Mappeevaluering, teller 40/100 av karakteren (første gang 2011 høst). OVERLAPPENDE EMNER AK225F Havbruksforvaltning - 10 studiepoeng. Side 26 av 26