Studieprogramundersøkelsen 2014

1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å delta i undersøkelsen. Spørreskjemaet som er benyttet er i stor grad fast fra år til år, men studiemiljøene har fått mulighet til å legge til spørsmål ved behov. Studieadministrasjonen har stått for den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført fra 20. januar til 18. februar 2014. Det er forventet at resultatene fra evalueringen følges opp i studiemiljø, studieutvalg og i avdelingsstyre, og at resultatene fra undersøkelsen inngår som bakgrunn for studienes kvalitetsrapportering. Følgende studier var med i årets undersøkelse: Svar Svarprosent Årsstudium i økonomi og administrasjon 16 40 Bachelor i økonomi og administrasjon 96 43,6 Årsstudium i kulturprosjektledelse 13 33,3 Bachelor i kulturprosjektledelse 35 38,5 Bachelor i dokumentarfilm 23 62,2 Bachelor i flerkameraproduksjon 30 62,5 Bachelor i produksjons- og prosjektledelse 19 61,3 Master i innovasjon og næringsutvikling 37 66,1 Master i film og fjernsynsvitenskap 9 40,9 Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge 45 51,1 Master i sosial- og velferdsfag 28 56,0 Annet 3 Totalt 354 49,0 Svarprosenten i årets undersøkelse er totalt sett 49 prosent, og ansees som bra for denne type evalueringer. Alle studier har svarprosenter som gjør at en kan bruke dem i videre arbeid/vurderinger. Hel/deltid Det er både hel- og deltidsstudier med i undersøkelsen. Det er masterstudiene som representerer deltidstilbudene blant studiene i årets undersøkelse. I svarmaterialet er det likevel også studenter på en del av heltidstilbudene som karakteriserer seg som deltidsstudenter. Hvor i studieløpet er studenten på undersøkelsestidspunktet Respondentene er fordelt slik: Prosent 1. studieår (Her er årsstudentene ikke med i utvalget) 36,6 2. studieår (inkl siste år på master) 32,3 3. studieår 31,1

2 Kjønn I undersøkelsen er 2/3-deler kvinner. Dvs. utvalget følger omtrent kjønnsfordelingen for HiL generelt sett. Er studentenes forventninger til studiet innfridd Nær halvparten oppgir at de mener at studiet har innfridd i stor eller svært stor grad om en ser på alle studiene (Svaralternativene 5 og 6 i tabellen under). Tilsvarende bilde har vi også sett i tidligere undersøkelser. Har dine forventninger blitt innfridd så langt? Navn Prosent 1 I svært liten grad 0.8% 2 3.1% 3 9.6% 4 37.3% 5 39.3% 6 I svært stor grad 9.9% Antall responser 354 Undersøkelsen avdekker at det er relativt store ulikheter studiene imellom. Tabellen viser rangert rekkefølge Innfridd? (svaralternativ 5-6) Master i film og fjernsynsvitenskap 77,8 Bachelor i produksjons- og prosjektledelse 68,5 Bachelor i flerkameraproduksjon 63,3 Årsstudium i kulturprosjektledelse 53,9 Bachelor i økonomi og administrasjon 50 Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge 48,9 Bachelor i dokumentarfilm 43,4 Master i innovasjon og næringsutvikling 43,2 Master i sosial- og velferdsfag 39,3 Årsstudium i økonomi og administrasjon 37,3 Bachelor i kulturprosjektledelse 37,3 Gjennomsnitt 49,2 Årsstudium i økonomi og administrasjon, bachelor i kulturprosjektledelse og master i sosial- og velferdsfag utmerker seg i den negative retningen. Bachelor i flerkameraproduksjon, produksjonsog prosjektledelse og master i film- og fjernsynsvitenskap i positiv retning. Det er generelt lite forskjell i tilfredsheten når man ser på hvor studentene er i studieløpet. 3. årsstudentene kan virke å være en tanke mer tilbøyelig til å mene at studiets forventninger til studiet har innfridd. De studentene som ikke var fornøyd i forhold til forventningene de hadde (dvs. svarte fra 1-4 i svaralternativene over), fikk et oppfølgingsspørsmål. Et flertall svarer at dette skyldes at emnene ikke har innfridd innholdsmessig (Dataene er videre mest aktuelt å bruke på studienivå).

3 Tilfredshet med læringsutbytte Navn Prosent 1 Svært lite tilfreds 0,8% 2 3,4% 3 10,2% 4 39,3% 5 36,2% 6 Svært godt tilfreds 10,2% N 354 Nær halvparten er svært godt tilfreds eller godt tilfreds (Svaralternativ 5-6) med sitt eget læringsutbytte og det skiller ikke mye for hvor en er i studieløpet. De studievise forskjellene er større. Årsstudium i økonomi og administrasjon skiller seg i særstilling ut med bare 19 % som er svært godt eller godt fornøyd. Men også Bachelor i kulturprosjektledelse (34%) merker seg ut i negativ retning. Av de mest positive finner vi: Bachelor og produksjons og prosjektledelse (68 %), Master i film- og fjernsynsvitenskap (55 %), Årsstudium i kulturprosjektledelse (54 %) og Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge (53 %). Forhold på studiet Studentene er generelt sett mest fornøyd med relevans av arbeidskrav for innholdet i emnene foran yrkesrelevans av studiet så langt og det faglige innholdet på studiet. Studentene er i mindre grad fornøyd med kvaliteten på organisert gruppearbeid, forelesninger og seminarer. Dette hovedmønsteret er ikke veldig ulikt tidligere undersøkelser. Studiene er veldig forskjellig lagt opp så detaljinformasjon omkring dette er mest aktuelt på studienivå. Her er det også en del relevante kommentarer som kan knyttes til det enkelte studium. Balansen mellom ulike læringsformer på studiet. Studentene har vurdert på en skala fra 1 (for lite) til 6 (for mye) hvordan balansen mellom de ulike læringsformene på studiet er. Svaralternativene var: - Forelesninger, arbeidskrav, veiledning, pensumlesing og gruppearbeid. Studienes egenart styrer jo tildels hvor stor andel det er av de ulike læringsformene. Svar på mellom 3 og 4 tolkes som om studentene synes det er en god balanse. Svartendens i hver ende av skalaen gir en indikasjon på for lite eller for mye. Generelt sett så synes mange at det er for mye arbeidskrav og gruppearbeid. Mens veiledning er det som flest synes det er for lite av. Studiene Bachelor i dokumentarfilm, produksjons- og prosjektledelse og Bachelor i kulturprosjektledelse har relativt mange som synes det er for lite forelesninger. Veldig få mener på den annen side at det er for mye forelesninger. Men studiet som nevner dette flest er bachelor i økonomi og administrasjon. Det er studenter på samme studium som oftest også mener at det er for mye arbeidskrav. Studenter på årsog bachelorstudiene synes at de i mindre grad enn masterstudentene får tilstrekkelig veiledning. Fronter som læringsplattform Fronterbruken er nok til dels ulik på studiene ved HiL. Svarmønsteret er likevel rimelig likt fra tidligere års undersøkelser, men gjennomsnittsnivået ligger gjennomgående lavere enn fjorårets resultater. Studiene må selv gå inn i tallmaterialet for å se om det er grunnlag for forbedringer. Påstanden som studentene er mest enige om er Det er enkelt å levere arbeidskrav i Fronter. De

4 fleste synes også det er enkelt å finne frem til pensum, forelesningsplan og emnebeskrivelser. Det som skårer dårligst er i hvilken grad faglærerne er flinke til å benytte Fronter til diskusjonsforum, videovisning m.m og hvordan tilbakemeldinger på arbeidskrav blir gitt. Positive eller negative ting ved studiet Studentene ble spurt om å trekke frem et forhold som er henholdsvis spesielt positivt og spesielt negativt ved studiet. Her er det mange studievise tilbakemeldinger som bør diskuteres i studieutvalg og fagmiljø. Eksamen I hvilken grad får studentene vist hva de kan gjennom eksamensformene som brukes på studiet? 8 av 10 studenter svarer positivt på påstanden. Omtrent like mange mener at eksamensformene egner seg godt til å måle studiets målsetninger/læringsutbytte. Studentene mener også i stor grad at eksamensformene er tilstrekkelig varier, men svarene er noe mer. Studentene ved års- og bachelor i økonomi og administrasjon, kulturprosjektledelse og bachelor i produksjons- og prosjektledelse er de som i lavest grad mener at eksamensformene er tilstrekkelig variert. Bygger emnene i studiet logisk på hverandre? Nær 90 % av studentene mener at emnene bygger logisk på hverandre, men det finnes også mange studievise kommentarer og innspill fra studentene. Mulighet for utenlandsopphold Hovedkommentaren er at studentene (ca 44 %) kjenner til de muligheter for utenlandsopphold som finnes. 25 % oppgir at de har blitt oppfordret til å studere utenlands. Det er imidlertid langt flere (36 %) studenter som kunne ønske seg et utenlandsopphold enn de (17 %) som faktisk tenker å reise ut. Denne svarfordelingen er veldig lik fjorårets resultater. Det er imidlertid store studievise forskjeller i svargivningen (og det er også naturlig all den tid noen studier faktisk ikke har mulighet for utenlandsopphold). Ambisjoner for egne faglige prestasjoner dette studieåret Studentene er i stor grad ambisiøse på egne vegne. Nær 80 % oppgir at de har ambisjoner om å være litt over gjennomsnittet eller blant de beste studentene. Dette er tall vi har sett tidligere også. Ambisjonsnivået ser ut til å være høyest blant studentene på bachelor i dokumentarfilm og produksjons og prosjektledelse og master i film- og fjernsynsvitenskap. Lavest på års- og bachelor i kulturprosjektldelse og master i sosial- og velferdsfag. Vurdering av egen faglige innsats Nesten 2/3 av studentene mener egen faglig innsats har vært god eller meget god. 3 % svarer sågar

5 fremragende. Bare 7 % svarer at innsatsen ikke har vært god nok. Realistisk å fullføre studiet på normert tid Nær 8 av 10 studenter svarer positivt på dette spørsmålet. Det er, kanskje ikke uventet, i hovedsak masterstudentene som er mer tilbøyelig til å svare negativt på dette. Hva vil studentene gjøre etter avsluttet studium Denne informasjonen er nok først og fremst nyttig til bruk i det enkelte studiemiljø. Har studentene hatt lønnet arbeid ved siden av studiene 64 prosent av studentene svarer bekreftende på dette. Dette er likt resultat med fjorårets undersøkelse. Igjen er det store studievise forskjeller. Ulike påstander om studiet Studentene får hvert år en liste med ulike påstander om studiet. Studentene verdisetter det enkelte spørsmål fra 1 (helt uenig) til 6 (helt enig). Oversikten under er sortert i synkende rekkefølge (dvs. starter der hvor studentene er mest enige med påstandene). Spørsmål Gjennomsnitt Gjestelærerne virker engasjerte og godt forberedte til undervisningen 4,59 Jeg har blitt fortrolig med faglige begreper og teorier i løpet av studieåret 4,45 Lærerne på studiet virker engasjerte og godt forberedte til undervisningen 4,22 Arbeidskravene er relevante og har et riktig omfang 4,12 Undervisnings- og arbeidsformene på studiet er tilpasset studiets målsetninger 4,1 Vi har fått god innføring i krav og forventninger som stilles til studiet og til meg som student 3,96 Målsettingen med studiet har blitt formidlet på en god måte 3,95 Jeg har blitt flinkere til å jobbe selvstendig siden studiet startet 3,93 Forelesningene gir motivasjon til å arbeide med fagstoffet 3,89 Undervisningsopplegget på studiet virker godt planlagt og organisert 3,79 Høgskolen har gitt god informasjon og veiledning om kildehenvisninger/-kritikk, referanseteknikk 3,75 Jeg opplever at fagmiljøet lytter til studentenes synspunkter og at studentene har reell innflytelse på utviklingen av studiet 3,68 Jeg har blitt mer fortrolig med begrepet akademisk skriving og vet hva som forventes for å skrive oppgaver 3,4 Arbeidsbelastningen på studiet er generelt for stor 2,79 Studentene sier seg mest enige i at gjestelærerne virker engasjerte og godt forberedte til undervisningen. Studentene mener videre at de i stor grad har blitt fortrolig med faglige begreper og teorier i løpet av studieåret. Det som kanskje er noe mer bekymringsfullt er at studentene i minst grad vurderer at fagmiljøet lytter til studentenes synspunkter og at studentene har reell innflytelse på utviklingen av studiet. Slik har svarene også vært over flere år. Det kan derfor virke som det fremdeles er en del utfordringer knyttet til dette feltet - på det enkelte studium. Enda dårligere skårer påstanden Jeg har blitt mer fortrolig med begrepet akademisk skriving og vet hva som forventes for å skrive oppgaver. Studentenes svargivning på dette punktet er relativt sett mye

6 dårligere sammenliknet med de to foregåene undersøkelsene og synliggjør behov for fortsatt aktivt arbeide rundt opplæring i forhold til kildebruk og forventninger til oppgaveskriving (dette må samtidig sees opp mot at det er flere studier i denne undersøkelsen som ikke er veldig "akademiske" i sin natur). Er studentene tilfreds med læringsmiljøet ved HiL? Kan studentene anbefale studiet og HiL til andre? (Ja, svar i prosent) Læringsmiljø Anbefale studiet Anbefale HiL Årsstudium i økonomi og administrasjon 81,3 87,5 87,5 Bachelor i økonomi og administrasjon 88,5 95,8 100 Årsstudium i kulturprosjektledelse 84,6 76,5 92,3 Bachelor i kulturprosjektledelse 88,6 77,1 74,3 Bachelor i dokumentarfilm 82,6 82,6 100 Bachelor i flerkameraproduksjon 90 93,3 93,3 Bachelor i produksjons- og prosjektledelse 94,7 94,7 100 Master i innovasjon og næringsutvikling 91,9 81,1 100 Master i film og fjernsynsvitenskap 88,9 100 100 Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge 93,3 91,1 100 Master i sosial- og velferdsfag 96,4 96,4 100 Gjennomsnitt 89,8 89,8 96 Studentene er i stor grad fornøyd med læringsmiljøet ved HiL. Studentene anbefaler generelt sett også studiet videre til andre studenter selv om det er relativt store forskjeller mellom Master i filmog fjernsynsvitenskap (100 %) og års- og bachelor i kulturprosjektledelse (77 %). Tallene for å anbefale HiL til andre er totalt sett langt mer positive selv om studentene på bachelor i kulturprosjektledelse er mer uenig enn resten av studentene i undersøkelsen. Tilleggsspørsmål om masterstudiene Noe over halvparten (56 %) av masterstudentene i undersøkelsen har sin bachelorutdanning fra HiL. Størst andel finner på henholdsvis master i innovasjon og næringsutvikling og film- og fjernsynsvitenskap (på henholdsvis 70 og 100 %). Sosialfaglig arbeid med barn og unge har omtrent halvparten fra HiLs bachelorutdanninger og sosial og velferdsfag har ca. 36 %. (Studievise evalueringsrapporter vil vise hvor studentene har sin bachelorutdanning fra - utenfor HiL, samt hvilken type grunnutdanning de har.)

7 Vedlegg: Resultater fra tidligere års undersøkelser (2011, 2012, 2013) Kan studentene anbefale studiet og HiL til andre? Undersøkt når Studium Kan anbefale studiet til andre Kan anbefale HiL til andre 2010/2011 Års og bachelor Samtidshistorie 83 94 og int. studier Års- og bachelor økonomi og 90 93 administrasjon Års- og bachelor kulturprosjektledelse 100 95 Ba flerkamera 91 91 Ba dokumentar 96 100 Prosjektledelse for fjernsyn 100 100 Master i velferdsforvaltning og 93 97 Master i helse- og sosialfagligarbeid med barn og unge Gj.snitt 2010/2011 88 96 2011/2012 Årsstudium i reiseliv og turisme 100 100 Bachelor i reiselivsledelse 82,5 95,2 Bachelor i markedsføring og ledelse 94,7 97,4 av turismeopplevelser Bachelor i organisasjon og ledelse 93,8 90,7 Bachelor i juss 93,1 93,1 Årsstudium i idrett 100 100 Bachelor i idrett 96,3 98,1 Master i film- og fjernsynsvitenskap 91,7 91,7 Master i fjernsynsproduksjon 50 100 Gj. snitt 2011/2012 91,9 94 2012/2013 Årsstudium i ped, heltid 85,7 94,6 Årsstudium i ped, deltid 97,9 100 Bachelor i ped 91,1 94,4 Årsstudium i psykologi 88,9 91,7 Bachelor i psykologi 91,4 93,5 Master i innovasjon og næringsutvikling 33,3 84,8 MPA, bredde 95,5 100 MPA, dybde 85 90 Master i ped 87,1 93,5 Master i spes. ped 84,4 93,8 Gj. Snitt 2012/2013 86,3 93,7