Hvordan kan innovative forretningsmodeller bidra til å løse effektutfordringene?



Like dokumenter
NYE MARKEDSMODELLER OG NETT-TARIFFER HVORDAN PÅVIRKER DETTE AKTØRENE?

Utvikling av lokale energimarkeder

Selvbalanserende energiceller, mikromarkeder og adresserbar strøm.

Hvordan kan innovative forretningsmodeller bidra til å løse effektutfordringer i distribusjonsnettet?

Smarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier

Kommer det alternativer til nett?

Lokale energimarkeder i emning. Et EMPOWER perspek.v Bernt A. Bremdal Universitetet i Tromsø & NCE Smart Energy Markets, Halden

Bærekraftig Næringsutvikling

Innovasjon gjennom Horizon 2020

«Energy communities» i og utenfor mikronett Fleksibilitet og kostnadsfordeling basert på nye forretningsmodeller Bernt A. Bremdal

Løsninger i fremtidens digitaliserte energisystem PILOT-E

Fremtidens teknologi

Presentasjon på Smart Grid Seminar, Steinkjer av Gunnar Vist

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Hvordan kan EEN være til hjelp for forskningsmiljøene i H2020? NARMA-Høstkonferanse 2013 Arvid Landaas, EEN Innhold

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Hvordan forbrukeren og digitalisering vil revolusjonere utviklingen av energiforsyningen

Litteraturhuset, 14. november Digitalisering og smart teknologi gir effektiv ressurs- og energibruk

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Hva mener folk om vindkraft? Resultat fra tre forskningsprosjekt

Hva er smart med smarte nett?

Smartgridlandskapet i Norge

Bruk Vett Lag Smarte Nett. Landsby sponsor:

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

Bildeling, nye forretningsmodeller og mobilitet som en tjeneste (MaaS)

ABB Global Product Group Electric Vehicle Charging Infrastructure

Nye markedsaktører og muligheter i sluttbrukermarkedet

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen

Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing

Best Practice FTI - HighLift

Prosumers and flexibility Power Tariffs

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

Batterier og smarte elnett. Bernt A. Bremdal UiT & Smart Innovation Norway Norges Teknisk Vitenskapelige Akademi, Stavanger 17.

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Løsninger for forbrukerfleksibilitet Eilert Bjerkan. NVE s KSU-Seminar 2016 Bodø

Alt-i-en-boks. Et konsept for integrasjon i hjemmet og veien til nye forretningsmodeller

IoTSec: Consortium Meeting 8-9 Mar Smart Distribution Grid vs Smart Home

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Horizon 2020 NHO. NÆRINGSLEDERFROKOST Oslo

Prosumenten. Bernt A. Bremdal

NEK Smart Grid Forum

Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller

Kraftsamling Innovasjon 2016 Presentasjon BINGO EU-prosjekt

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport

Digital Grid: Powering the future of utilities

TIPPING POINTS HVA VIL SKJE I KRAFTMARKEDET I EN FREMTID MED LAVE FORNYBARKOSTNATER? 19 Oktober 2018 Geir Brønmo, Michel Martin

Gemini Tunnel. 24. September Øyvind Hauge

Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014

Innovasjon, Energi og Syntese i Fornybarsamfunnet

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Problemløsende forskning nye analysemetoder og dataverktøy for tryggere mat. Taran Skjerdal og partnere i EU prosjektene

KUNNSKAPSBASERT INNOVASJON PÅ TVERS AV BRANSJER

Fleksible løsninger for EPC

Markedsbasert forbrukstilpasning Prosjektoversikt bakgrunn og framdrift

Marin Prosjektering. IMT linjevalg 2012

Nyttestyring og viktigheten av den gode kunde

Ingen kunde er en øy Hvordan Tingenes Internett vil forandre kunderelasjoner

1500 brukere fra Notes til Exchange i skyen

FoU-aktiviteter i NCE Smart-nettverket. Stig Ødegaard Ottesen

MED PUBLIC CLOUD INNOVASJON OG MULIGHETER. Altinn Servicelederseminar September 2017

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Nyttestyring og viktigheten av den gode kunde. Magne Jørgensen

DET HANDLER OM KOMMUNIKASJON MELLOM MENNESKER

TRANSFORMING EVERYTHING

NY TARIFFSTRUKTUR. Agenda Workshop 16. november RME. Ankomst og kaffe. Behov for endringer i tariffstrukturen.

Trender: Cloud teknologi hva er nytten for deg? Heidi Berg, Vianova Systems og Jan Tore Bugge, Cad-Q

Smarte nett - Fra tradisjonell distribusjon til intelligent transport og utveksling av elenergi. SINTEF Energiforskning AS

SATSINGER INNEN TRANSPORT. Roar Norvik Forskningssjef SINTEF

Klimasatsing som skaper verdier

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense.

Dialogmøte NFR Eilert Bjerkan, NTE Programleder Smartgrid/AMS

PAS 55 kvalitetsstandard for anleggsforvaltning i infrastrukturselskaper. Elsikkerhetskonferansen 2013 NEK

Smart Grids og personvern

Standarder med relevans til skytjenester

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes?

Gruppetime INF3290. Onsdag 23. september

Horizon2020. og andre gode virkemiddel Klaus Livik, Powel

Monitoring water sources.

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

HVORDAN PÅVIRKER FORNYBARSTØTTE I ANDRE LAND NORSKE VINDKRAFTINVESTERINGER?

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Hvordan digitalisering skaper et fremtidsrettet nettselskap CINELDIs bidrag til dette

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Hvordan predikere sikkerhet mht. endring

SPACELAB, DEPARTMENT OF GEOGRAPHY LEVENDE LABORATORIER. Longyearbyen, Svalbard

«Nett for enhver pris»

Norges vassdrags- og energidirektorat

Uttesting av Dynamisk nettariff i Demo Steinkjer. Therese Troset Engan, Forretningsutvikler NTE Holding

Kan de nye reglene implementeres med bruk av standarder?

LC-NO seminar «Hvilke barrierer møter vi på vår vei mot industrialisering, og hva gjør industrialisering interessant» LC-NO seminar

Transkript:

Hvordan kan innovative forretningsmodeller bidra til å løse effektutfordringene? Norges Energidager 2015 Stig Ødegaard Ottesen Head of R&D esmart Systems Stipendiat NTNU Industriell Økonomi og Teknologiledelse 1

Innhold Definisjon av problemstilling Løsningsalternativer Hva gjør esmart Systems? 2

Trender i kraftsystemet - sluttbrukersiden Ny teknologi for måling og styring Nye typer forbruk Lokal produksjon Energilagere 3

Konsekvenser Mer dynamikk raske endringer Lastflytretning kan skifte Mindre forutsigbarhet større usikkerhet, vanskeligere å predikere Overlast Spenningsavvik Behov for overføringskapasitet Behov for reserver/utstyr 4

Alternativ 1: «Mer kobber og jern» Bygge seg ut av problemet Fordeler Tradisjonell tilnærming nettselskapet har erfaring Nettselskapet har full kontroll Problemet elimineres (?) Ulemper Kostbart Brukstid? Er det kostnadseffektivt? Hvordan fordeles kostnadene? Tidkrevende Miljøkonsekvenser 5

Alternativ 2: Nett-tariffer Nettselskapet sender prissignal, forbrukeren gjør tilpasning, problemet unngås Effektledd eller tidsdifferensiering Fordeler Relasjon nettselskap-sluttbruker eksisterer allerede Ulemper Aktørene gjør tilpasning når det ikke er behov Indirekte kontroll ingen garanti for respons Nettleiekontraktene skal tjene mange hensikter Oppleves som pisk? 6

Alternativ 3: Fleksibilitetskontrakter Nettselskapet kjøper fleksibilitet som en tjeneste (via en tjenesteleverandør) Kontrakt inngås Mellom nettselskap og tjenesteleverandør Mellom tjenesteleverandør og sluttbrukere Nettselskapet ber om aktivering ved behov Tjenesteleverandøren gjennomfører direkte styring 7

Alternativ 3: Fleksibilitetskontrakter (forts.) Fordeler Målrettet, markedstilpasning kun ved behov Direkte kontroll gir økt sikkerhet for volum Økt fleksibilitetspotensial (?) Oppleves som gulrot av sluttbrukerne (?) Nettselskapet forholder seg til profesjonell aktør Kan ha skreddersydde produkter (f.eks. ulike responstider) Ulemper/utfordringer Ny måte å tenke på for nettselskapene Ny aktør inn i markedet Rolleavklaring Mye teknologi, økt sårbarhet Hvordan designe fleksibilitetskontraktene optimalt? Sluttbruker/ Prosument Kraftleverandør ESCO/ aggregator Nettselskap 8

Hva er sluttbrukerfleksibilitet? Teknologiendringene gir utfordringer. men kan også være en del av løsningen Eksempel: Kjører elbil til jobben Plugger i kl 08.00, lader 7.4 kw Sammenfaller med effektmaks i kontorbygget Behøver ikke full-ladet batteri før 16.00 Kjører elbil hjem fra jobben Plugger i kl 16.30, lader 7.4 kw Sammenfaller med effektmaks i boligen Behøver ikke full-ladet batteri før 07.30 Lasten kan flyttes i tid 9

Hva er sluttbrukerfleksibilitet? Fleksibilitetskategorier: Redusere last Flytte last i tid Styre produksjon/konvertering Bytte energibærer Utnytte energilagere 10

Alternativ 4: Fleksibilitetsmarkeder Tilbydere og kjøpere av fleksibilitet møtes på en markedsplass Fordeler Fritt marked som klareres ved optimal pris Profesjonell aktør som er spesialisert Ulemper/utfordringer Standardiserte produkter/ Vanskelig å skreddersy Lav likviditet? Markedsmakt? Barrierer? 11

Hva gjør esmart? Utvikler systemløsninger Deltar i FoU-prosjekter og aktiviteter for å bygge kompetanse 12

Hva gjør esmart? 1. Deltar i FoU-prosjekter Horizon 2020 call H2020-LCE-2014-3 Innovation Action 3 årig prosjekt - start 1.2.15 Budsjett 50 mill NOK 13

Project concept Cloud based SESP platform Energy Price Grid state Metering data managment METERING CLOUD Monitoring system Forecasting SESP CONTROL CLOUD Grid balancing Demand side managment Optimization LC LC BC LC µgc EV + EV + SM SM SM 14

Objectives Develop and verify a local market place and innovative business models including operational methods to encourage micro-generation and active participation of prosumers exploiting the flexibility created for the benefit of all connected to the local grid. Develop a new market design for local trading and involvement of the consumer/prosumer Develop prosumer oriented business models relevant for the market design developed Develop an ICT based monitoring and management system accommodated in the SESP Develop full bidirectional and secure communication between the market and business Integrate the different parts and demonstrate the viability of the concept in up to 3 physical regions in Europe (Norway, Germany and Malta) 15

Consortium partners This project has received funding from the European Union s Horizon 2020 Research and Innovation programme under Grant Agreement No 646476. 16

Hva gjør esmart? 2. Utvikler systemløsninger til aktørene i det framtidige markedet 17

Hvem er esmart? Etablert i 2012 40+ ansatte Lokalisert i Halden 20 år med systemutvikling i energibransjen 15 års erfaring med maskinlære Enestående bransjekunnskap Verdensledende på teknologi Stor innovasjonstrygghet 18

Nasjonal og internasjonal oppmerksomhet En av de mest 100 lovende Microsoftløsningsleverandørene globalt Kåret til «Årets programvarehus 2015» av Microsoft Norge Vinner av fremtidsprisen for årets innovatør innen Energi og IT Beskrevet som 1 av 25 norske ledestjerner av Innovation Forum Norway Nominert til «Norwegian Tech Awards 2015» 19

Oppsummering Ny teknologi gir nye utfordringer Alternativ 1: Bygge oss ut av problemene Alternativ 2: Mer avanserte nett-tariffer Ny teknologi gir nye muligheter Alternativ 3: Fleksibilitetskontrakter Alternativ 4: Fleksibilitetsmarkeder Fordeler og ulemper/utfordringer med alle alternativer Veien videre er ikke gitt ny kunnskap nødvendig 20

Takk for oppmerksomheten! Stig Ødegaard Ottesen Head of R&D esmart Systems NTNU Industrial economics +47 909 73 124 stig.ottesen@esmartsystems.com 21