Kommunedelplan Øyer sør Planprogram

Rambøll Norge AS Kommunedelplan Øyer sør Planprogram Vedtatt av kommunestyret 01.09.2005 Øyer kommune Kommunedelplan Øyer sør (Rev. 1)

Kommunedelplan Øyer sør Kommunedelplan Øyer sør - planprogram Oppdragsnr.: 4050030A Oppdragsgiver: Øyer kommune Oppdragsgivers repr.: Per H. Lervåg Oppdragsleder Rambøll: Iver Reistad Medarbeidere: Rev. 0 Dato 01.09.2005 Utarb. IR Kontroll Godkjent Antall sider: 20 Rapport 20 Vedlegg Rambøll Norge AS Løkkegata 9 N-2615 LILLEHAMMER www.ramboll.no

Forord Øyer kommune har satt i gang arbeid med revidering av kommunedelplan for Øyer sør. Planarbeidet bygger på en foregående innspill- og analysefase som er gjennomført i samarbeid med Lillehammer kommune og det lokale næringslivet. Siden denne planprosessen startet før de nye forskriftene om konsekvensutredninger som ble satt i verk 1. april 2005 har kommunen har i samråd med myndighetene på fylkesnivå besluttet at planprosessen skal følge de nye forskriftene. Dette innebærer blant annet at det utarbeides et planprogram som skal legge rammer for planarbeidet. Siden planprogrammet er et nytt redskap i planprosessene i Øyer ble forslag til planprogram først sendt ut på høring til myndigheter og organisasjoner den 11.mai 2005, før den deretter ble lagt ut til offentlig ettersyn for at berørte og interesserte generelt skal kunne uttale seg til programmet. Foreliggende planprogram er revidert med utgangspunkt i høringsuttalelsene fra organisasjoner og offentlige myndigheter, og ble vedtatt av kommunestyret i Øyer 01.09.2005. Planprogrammet vil bli lagt til grunn for utarbeidelsen av kommunedelplanen for Øyer sør. Øyer 01.09.2005 Per H. Lervåg Rådmann 3

Innhold 1. Innledning...5 2. Formålet med planen...6 3. Rammer og premisser for planarbeidet...7 3.1 Planprosess... 7 3.2 Planens geografiske avgrensing... 8 3.3 Overordna planer... 9 3.3.1. Kommuneplan for Øyer... 9 3.3.2. Fylkesplan for Oppland... 9 3.3.3. Fylkesdelplan for Lillehammerregionen... 9 3.3.4. Fylkesdelplan for Rondane... 10 3.3.5. Utviklingsplan for Lillehammerregionen... 10 3.4 Nasjonale mål og retningslinjer... 11 3.5 Innspill, forslag og tidligere utredninger... 11 4. Utbyggingsalternativer (mulige utbyggingsområder)...13 5. Antatte problemstillinger og utredningsbehov...14 5.1 Befolkningens helse... 14 5.2 Friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder... 14 5.3 Tilgjengelighet til bygninger og tjenester... 15 5.4 Dyre- og planteliv/ biologisk mangfold... 15 5.5 Jordbunn... 15 5.6 Vann... 16 5.7 Luft... 16 5.8 Klima... 16 5.9 Landskap... 17 5.10 Landbruk... 17 5.11 Kulturminner og kulturmiljø... 17 5.12 Transport og trafikk... 18 5.13 Støy... 18 5.14 Beredskap og ulykkesrisiko... 19 6. Forslag til innhold i kommunedelplanen...20 Figurer Figur 1 Kommunedelplan for Øyer sør, planavgrensing...9 Tabeller Tabell 1 Antatt planprosess, revidert juni 2005...7 Tabell 2, Oversikt over grunnlagsmateriale...11 Vedlegg Vedlegg 1 Kart som viser innkomne innspill til planen Utrykt vedlegg Hafjell Hunderfossen utredning. Se Øyer kommunens hjemmesider www.oyer.kommune.no Samlerapport (http://www.oyer.kommune.no/files/58110/) Fagtema 1, Veg og transport (http://www.oyer.kommune.no/files/58099/) Fagtema 2, Biologisk mangfold (http://www.oyer.kommune.no/files/58101/) Fagtema 3, Friluftsliv (http://www.oyer.kommune.no/files/58104/) Fagtema 4, Landskap, kulturlandskap og kulturminner (http://www.oyer.kommune.no/files/58106/) Fagtema 5, Landbruk (http://www.oyer.kommune.no/files/58108/) 4

1. Innledning Hafjell-området har sammen med Hunderfossen-området i Lillehammer utviklet seg til å bli en av landets største reiselivsdestinasjoner. Årlig kommer ca 600.000 besøkende til området. Hunderfossen familiepark er blant landets 10 mest besøkte turistattraksjoner og Hafjell alpinsenter er Norges fjerde største alpinanlegg målt i antall besøkende. Sammen med naturopplevelsene i dalen og på fjellet og kulturopplevelsene i Lillehammerregionen utgjør de en unik kombinasjon av sommer- og vinteraktiviteter som gir store utviklingsmuligheter også i tida som kommer. Øyer kommune har med den sterke utviklingen i eget næringsliv og nærheten til Lillehammer framstått som en attraktiv bokommune, og har vært blant kommunene i Oppland med størst befolkningsvekst. Dette har ført til en stor etterspørsel etter boligtomter, slik at kommunen i dag mangler utbyggingsklare tomter. Arbeidet med kommunedelplanen vil bygge på en foregående innspillsfase som er gjennomført i samarbeid med Lillehammer kommunen og det lokale næringslivet (Hovedplan for reiselivsbasert næringsutvikling i Hafjell- Hunderfossen, 2002), samt en utredningsfase gjennomført i samarbeid med Lillehammer kommune (Utredning Hafjell- Hunderfossen, 2005). Samlet foreligger det derfor et godt grunnlag for en formalisert planprosess etter plan og bygningsloven, og Øyer kommune har på denne bakgrunn satt i gang revisjon av sin kommunedelplan for Øyer sør. Kommunen har i samråd med myndighetene på fylkesnivå besluttet at planprosessen skal følge de nye forskriftene om konsekvensutredninger som ble satt i verk 1. april 2005. Som en del av prosessen skal det da utarbeides et planprogram for kommunedelplanarbeidet. Utkast til planprogram har vært til offentlig høring hos offentlige myndigheter og organisasjoner. Foreliggende dokument er revidert med basis i innkomne høringsuttalelser, og legges nå ut til offentlig ettersyn. Programmet er utarbeidet av Rambøll Norge as på vegne av Øyer kommune. 5

2. Formålet med planen Med bakgrunn i utviklingen som har vært og det arbeidet som er gjort i forkant av planarbeidet arbeides det ut fra følgende hovedformål med kommunedelplanen: Fastlegge rammer for den videre utviklingen av Hafjell som turistdestinasjon inklusive o Areal for videre utvikling av alpinanlegget o Areal for utbygging av hytter og kommersiell overnattingskapasitet o Veger, løyper, stier osv for å betjene utbyggingsområdene Fastlegge arealer for ny boligbygging, og eventuelle nye sentrumsområder i Øyer sør og Øyer sentrum 6

3. Rammer og premisser for planarbeidet 3.1 Planprosess Tabell 1 Antatt planprosess, revidert september 2005 Faser i planarbeidet Oppstart av planarbeidet Samarbeid og medvirkning Politisk behandling Framdrift Varsel om oppstart Fylkeskommunens arealplanmøte Innspill fra Vedtatt i kommunestyret 24.02.2005 tiltakshavere og andre berørte Utarbeidelse av planprogram Uke 14-19 2005 Høring/off. ettersyn av planprogram Offentlige etater organisasjoner Uke 19-25 2005 Offentlig ettersyn av planprogram Innbyggere, interesserte, allmennheten. Uke 30-34 2005 Vedtak av planprogram Øyer kommune 01.09 2005 Utarbeidelse av planforslag Gjennomgang av innspill Konsekvensutredning Prioritering av innspill/forslag til valg av utbyggingsområder Plankart og planbeskrivelse Åpent informasjonsmøte Drøfting med berørte etter behov Evt drøfting med fagetater Informasjon/drøfting i formannskap/kommunestyre underveis Mai sept 2005 Første gangs behandling av planforslag Formannskap/kommunestyre Oktober 2005 Offentlig ettersyn av planforslaget Offentlige etater Allmennheten Åpent informasjonsmøte Nov desember 2005 Merknadsbehandling Revisjon av planforslag Januar 2006 (Eventuelt nytt offentlig ettersyn) Vedtak av kommunedelplanen Formannskap/ kommunestyre Mars 2006 7

3.2 Planens geografiske avgrensing Planen omfatter Øyer senrum, Granrudmoen, Hafjell alpinanlegg og eksisterende og nye utbyggingsareal i området rundt alpinsenteret. Planen har følgende avgrensing: I nord følges Nordre Brynsåa fra Lågen opp til Åset, deretter søndre Brynsåa. I øst går avgrensingen innenfor Lisetra, følger ledningstrase til Pellestova, krysser Okstjønn til Lillehammer grense på Neverfjell.I sør følges Lillehammer grense. I vest følges Lillehammer grense fra Isaksstua til nord for Vegmuseet. Videre nordover legges grensa overfor bebyggelsen fra Klopphaugen til Rusta, og krysser Lågen til Nordre Brynsåa. 8

Figur 1 Kommunedelplan for Øyer sør, planavgrensing 3.3 Overordna planer Plandokumentet skal i henhold til forskrift om konsekvensutredninger redegjøre for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er televante i forhold til den aktuelle planen. Her redegjøres derfor kort for aktuelle overordna planer og punkter i disse som anses som relevante for planarbeidet: 3.3.1. Kommuneplan for Øyer Kommuneplanens arealdel 2000-2010 (vedtatt 30.11.2000) legger grunnlaget for kommunedelplanen. Planen har innarbeidet noen utbyggingsarealer både til boliger, fritidsbebyggelse og næring innenfor kommunedelplanens avgrensing. Det vil være aktuelt å se også disse områdene i sammenheng med vurderingen av de nye innspillene til planen. Planen viser også områder med spesielle naturforvaltningsinteresser. Kommuneplanens samfunnsdel 2003-2015 ble vedtatt av kommunestyret 02.10.2003 og trekker opp 4 fokusområder som det skal legges vekt på i kommende planperiode: Trygt og godt lokalsamfunn, næringsutvikling, natur og miljø, og fysisk aktivitet. 3.3.2. Fylkesplan for Oppland Fylkesplanen for Oppland har følgende formuleringer som er relevante i forhold til stedsutvikling og arealforvaltning i Øyer sør: Oppland er landets største hyttefylke. Planer for fritidsbebyggelse og reiseliv gir store muligheter i flere deler av fylket, spesielt i Valdres og Gudbrandsdalen. Det er viktig å styre utviklingen til områder som allerede er berørt av inngrep, slik at det i størst mulig grad unngås fysiske inngrep i naturområdene. Bruk og vern av naturområdene er spesielt aktuelt i forhold til turisme og reisliv. Opplevelsene knyttet til natur- og kulturlandskap er en stor del av grunnlaget for turismen. Det er viktig at bruken skjer slik at disse verdiene ikke forringes. Konsentrasjon av inngrep bør skje der det allerede er foretatt utbygging. Dette er et prisnipp som i hovedsak bør videreføres. Balanse mellom gamle og nye næringer er også en del av dette bildet (landbruk - turisme). I den regionale profilen i fylkesplanen nevnes viktige satsingsområder for Lillehammerregionen som også har betydning for arealbruken i kommunene i regionen. Et av utviklingsområdene er at Lillehammerregionen skal profileres som internasjonalt reisemål og et foretrukket sted for nasjonale og internasjonale møter og arrangementer, samt at en skal videreutvikle kultur- og naturbasert reiseliv. Det pekes også på at Lillehammerregionen er attraktivt som bo- og innflyttingsområde, og at den har særlige forutsetninger for å bidra til en balansert befolkningsutvikling i Østlandsområdet. At regionen i tillegg er en av landets største turistdestinasjoner medfører muligheter og utfordringer ikke minst i forhold til fritidsboligen som second home og Lillehammer som second town. Det legges altså opp til relativt ambisiøse mål for boligbygging og reiselivsutvikling i regionen, noe som innebærer at fylkesplanen her peker på behovet for tilrettelegging av arealer for denne utviklingen. 3.3.3. Fylkesdelplan for Lillehammerregionen Fylkesdelplan for Lillehammerregionen legger i sine mål for arealbruk og 9

utbyggingsmønster vekt på bærekraftig utvikling, og at en skal ha tilstrekkelige arealer og kommunikasjoner til ønsket næringsvekst og befolkningsutvikling. Fylkesdelplanen trekker opp noen prinsipper for utvikling av utbyggingsmønsteret som anses som relevante i forhold til kommunedelplanen for Øyer sør (utdrag): Kommunesentrene i Gausdal og Øyer utvikles til funksjonelle enheter med offentlig service, spesialforretninger og aktivitetstilbud for befolkningen i kommunen. Innefor eksisterende sentra finnes betydelige arealreserver for næringsvirksomhet. Det legges til rette for at disse arealene kan aktiveres, framfor å ta nye arealer utenom sentrene i bruk. Nye større byggeområder lokaliseres i tilknytting til eksisterende sentra slik at grunnlaget for bedre servicetilbud bygges opp etter hvert Utbygging langs aksene Lillehammer Gausdal og Lillehammer Øyer skal skje ved utvikling av eksisterende tettsteder og byggeområder. Det skal ikke etableres nye satellitt -omåder mellom tettstedene, som kan resultere i en utflytende båndbebyggelse med bl.a. miljøbelastninger, økt transportbehov og svekkelse av lokal service som konsekvens Fylkesdelplanen har også noen forslag til retningslinjer for arealbruk og utbygging i de høyereliggende skog- og fjellområdene. Her gjengis i utdrag: Hensynet til bærekraftig utvikling skal være det overordnede prinsipp. Nye inngrep i store sammenhengende naturområder skal så langt mulig unngås Reiselivsutbygging konsentreres til eksisterende byggesoner. Dette gjelder både innkvartering, service og aktivitetstilbud. Seteranleggene er et viktig karaktertrekk ved kulturlandskapet og det legges opp til å stimulere til aktiv skjøtsel og unngå at seterløkker bygges ned. Omdisponering av arealer skal skje med hjemmel i kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. 3.3.4. Fylkesdelplan for Rondane Målsettingen for Fylkesdelplan for Rondane er å ivareta leveområdet for villreinen slik at den sikres overlevelse i livskraftig bestand, samt å sikre øvrige store naturverdier i området. Planen skal sikre villreinens trekkområder inn og ut av tilgrensende villreinområder. Planområdet omfatter villreinens leveområde og influensområdet der tiltak kan påvirke villreinen. Det er egne retningslinjer for arealbruk i leveområdet og i influensområdet. Planområdet for kommunedelplanen ligger innenfor influensområdet i Fylkesdelplan for Rondane. I kommunale og private planforslag innenfor dette området skal ferdsel i forhold til leveområdet være vurdert og avklart. 3.3.5. Utviklingsplan for Lillehammerregionen Utviklingsplanen peker på at En utviklingsplan for Lillehammer regionen bør baseres på en vekststrategi. og at det er behov for å tiltrekke seg nye innbyggere særlig i yrkesaktiv alder. Ved siden av attraktive arbeidsplasser krever dette i følge utviklingsplanen blant annet følgende i forhold til utvikling av boliger: Fristille og legge ut tilstrekkelig arealer av ønsket kvalitet i forhold til ønsket boligutvikling. Rask og effektiv byggesaksbehandling gjennom satsing på en digital kommune samt ytterligere satsing på brukerrettede holdninger. Det må prioriteres å bygge utleieboliger til unge voksne og boliger tilpasset personer med funksjonshemming. 10

Tilgang på boligtomter i sentrumsnære områder må økes 3.4 Nasjonale mål og retningslinjer To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan få anvendelse i forhold til kommunedelplanen: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (Miljøverndepartementet T- 1442 (26.01.05)) angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, (Miljøverndepartementet rundskriv T-5/93), har som formål at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. 3.5 Innspill, forslag og tidligere utredninger Gjennom de prosesser som er gjennomført de siste årene foreligger det et bredt grunnlag for det forestående planarbeidet. Systematisering og bearbeiding av dette materialet, og deretter fastlegging av rammer for utviklingen og valg av utbyggingsarealer vil være hovedutfordringen i planarbeidet. Følgende innspill og grunnlag er kjent ved oppstarten av planarbeidet: Tabell 2, Oversikt over grunnlagsmateriale Øyer kommune Øyer kommune Næringslivet ved prosjektets styringsgruppe Lillehammer og Øyer kommune Kommunedelplan for Øyer Sør Arealdelplan for Tretten, Tingberg og Sørbygda 1991-2002. (Tidligere utgave av kommunedelplan Sørbygda) Hovedplan for reiselivsbasert næringsutvikling mot 2015, Hafjell Hunderfossen Planarbeidet samlet en rekke innspill til nye utbyggingsarealer, og leverte en rapport med anbefalinger. Planarbeidet var ment som innspill til Lillehammer og Øyers kommuneplaner. Oppsummering av innspillene er samlet på kart vedlegg 1 til planprogrammet. Utredning Hafjell Hunderfossen med tilhørende innspill. En tematisk oppdelt analyse av et større definert utredningsområde. Følgende rapporter foreligger: Samlerapport Transport/vegsystem (Rambøll Norge as) Biologisk mangfold (Miljøfaglig utredning as/rambøll Norge as) Friluftsliv (Miljøfaglig utredning as/rambøll Norge as Landskap, kulturlandskap og kulturminner (Rambøll Norge as) Landbruk (Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen) Utredningene omfatter de fleste aktuelle utbyggingsområder og gir april 1994 mai 2002 15.03.2005 17.03.2005 20.02.2005 28.02.2005 15.03.2004 Nov 2004 11

et godt datagrunnlag for de vurderinger som skal gjøres i kommunedelplanarbeidet. Se også vurderinger i kapittel 5 om utredningsbehov. Utredningene finnes på Øyer kommunes hjemmesider, se adresser i innholdfortegnelsen på side 4. Øyer kommune og diverse forslagstillere Boligtomtuvalget i Øyer Eksisterende og påbegynte reguleringsplaner. Vurdering. Boligtomter i Øyer 25.05.2004 Øyer kommune Øyer kommune/ Naturvernforbundet Grunneiere, næringsliv og andre Grunneiere, næringsliv og andre Myndigheter og organisasjoner Kartlegging av biologisk mangfold i Øyer kommune. Naturtjenester as Kartlegging av aktivitetsområder ved skoler og barnehager. Mottatte innspill i forkant av oppstartvarsel Mottatte innspil etter varsel om oppstart Høringsuttalelser i forbindelse med offentlig høring av planprogrammet April 2004 Udatert I kart vedlegg 1 er alle kjente kartfestede innspill lagt inn så lang det har vært praktisk mulig. Andre innspill vil uansett bli tatt med i det videre planarbeidet. I tillegg til det som er vist på kartet er det arbeidet med løyper og stier som vil bli innarbeidet i planforslaget. 12

4. Utbyggingsalternativer (mulige utbyggingsområder) Det vises til foregående avsnitt. Som det går fram foreligger det en rekke innspill til planarbeidet. Kommunen ønsker at alle disse innspillene skal tas med inn i planarbeidet og inngå i vurderingene. I den innledende fasen av arbeidet har det ikke vært formålstjenlig å sortere innspillene i rendyrkede alternative eller utbyggingsretninger. Dette skyldes både ønsket om å gi hvert forslag en likeverdig vurdering gjennom planarbeidet, og ønsket og forventningen om at planarbeidet vil generere nye forslag som også må medtas i vurderingene. En vil forsøke å vurdere hvert enkelt innspill og hvert enkelt arealbruksforslag for seg, i forhold til de konsekvenser dette vil kunne ha for omgivelsene. For en del utredningstema vil en samtidig måtte vurdere konsekvensene av den samlede utbyggingen i forhold til tålegrenser for den totale belastningen som utbyggingen kan gi. Vedlegg 1 viser de fleste kjente arealinnspill når planprogrammet skrives. Av praktiske karttekniske grunner er noen mindre områder ikke gjengitt på dette kartet, men vil bli tatt med i vurderingene i planarbeidet. Utbyggingsarealene kan i hovedsak grupperes i følgende: Arealer for alpinanleggets virksomhet. Alpinanlegget har i dag sikret relativ store arealer gjennom eksisterende reguleringsplaner, men i de planprosessene som er gjort de siste årene er det kommet fram ønsker om å justere/utvide dette arealet noe. Arealer for fritidsbebyggelse. De fleste innspillene til planarbeidet gjelder slike områder. Innspillene omfatter store arealer, i hovedsak nord og syd for alpinanlegget Arealer for kommersiell overnatting og servicevirksomhet. Arealer for boligbygging. Forslag til boligbygging grupperes seg i hovedsak i tre retninger. Nordover mellom Kongevegen og Gamlevegen. Sentrum og østover i området Korsen - Nermo Jutulstad Sørover i flere delområdet Grimsrud-Bjørge-Skalmstad Fossegården-Hunder Hunderskogen I tillegg ligger det inne forslag til kommunikasjonsløsninger både i form av nye veger, utbedring av eksisterende veger, gang- og sykkelveger, løyper og stier og heiser og gondolbaner. 13

5. Antatte problemstillinger og utredningsbehov I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som kan bli berørt, samt antatte problemstilinger som vil bli belyst i planen. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. I det følgende er det gitt en tematisk oversikt over problemstillinger, med mulige virkninger, hva som er kjent om forholdet, eventuelt tidligere utredninger og en beskrivelse av utredningsbehovet. Temaene er i hovedsak tatt fra forskrift om konsekvensutredning vedlegg II, bokstav c) og d), men supplert noe i forhold til de aktuelle problemstillingene i området. I det følgende referes det flere steder til Utredning Hafjell Hunderfossen som er det utredningsarbeidet som ble gjort av Lillehammer og Øyer kommuner i 2004 og 2005 for å vurdere konsekvensene av utbygging i ulike delområder i Hafjell-Hunderfossen-området. Rapportene fra denne utredningen følger som vedlegg til forslag til planprogram. I forhold til utredningene som nevnt over vil forslag til kommunedelplan på den ene siden sannsynligvis inneholde færre utbyggingsområder til fritidsboliger, på den andre siden nye boligområder som ikke er nevnt i tidligere arbeider. Det er en forutsetning at kommunedelplanen omtaler alle forslåtte områder i forhold til konsekvensene i punktene under. 5.1 Befolkningens helse Befolkningens helse antas i liten grad å bli direkte berørt av de foreslåtte utbyggingstiltakene. Mange av tiltakene legger opp til økt velferd gjennom tilrettelegging for fritidsaktiviteter, gode boligforhold osv. Økt trafikk kan gi økt ulemper med støy og ulykker. Det vises for øvrig til kapitlene om friluftsliv og trafikk nedenfor. Det er ikke utført særskilte utredninger knyttet til dette temaet for planområdet Det vurderes ikke at utredninger av dette temaet vil være nødvendig. 5.2 Friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder Utbyggingsforslaget kan både virke negativ og positivt på friluftslivet og bruken av uteområder. Arealbeslag og økt belasting kan redusere muligheter for friluftsliv ved at områder tas ut av bruk som friluftsområder eller at bruken av enkelte friluftsområder blir større enn de kan tåle. På den annen side vil tilgjengeligheten til utendørs aktivitet kunne bedres ved at alpinanlegget og annen tilrettelegging gjør det enklere og mer attraktiv å drive slike aktivitet for mange grupper. Også tradisjonelt friluftsliv kan ha nytte av alpinanlegget ved at tilrettelegging i pg rundt alpinanlegget gir bedre tilgjengelighet til for eksempel turløyper, skiløyper og tursykling. Utredning Hafjell Hunderfossen har en egen temarapport om friluftsliv som på en god måte redegjør for konsekvensene for friluftslivet som følge av de utbyggingsforslagene som da forelå. Rapporten følger vedlagt. I tillegg foreligger en enklere kartlegging av 14

bruken av nærområdene rundt skolene i Øyer som vil bli benyttet til å vurdere eventuelle konflikter knyttet til skolenes nærområder. Med det gode datagrunnlaget som foreligger anses det ikke nødvendig å gjennomføre ytterligere utredninger for dette temaet. I den grad det skulle bli aktuelt å innarbeide nye store utbyggingsområder som ikke inngår i Utredning Hafjell Hunderfossen må disse analyseres etter samme metode. 5.3 Tilgjengelighet til bygninger og tjenester Dette temaet er knyttet mer konkret til tilgjengelighet til bygninger, service, handel og tjenester for alle grupper. I hovedsak vil dette måtte ivaretas på et mer detaljert plannivå, men i forhold til løyper, stier osv vil det være viktig å innarbeide slike hensyn også på et overordnet plannivå. Det er ikke gjort særskilte vurderinger av dette temaet tidligere. Det er kjent at blant annet alpinanlegget har en bra tilrettelegging for funksjonshemmede, og det er sannsynlig at dette vil opprettholdes i den videre utviklingen av anlegget. Det vurderes ikke at utredninger av dette temaet vil være nødvendig i sammenheng med kommunedelplanen. Kommunen skal ellers gjennomføre planarbeid i forhold til regjeringens handlingsplan for universell utforming. 5.4 Dyre- og planteliv/ biologisk mangfold Dyre- og plantelivet kan påvirkes av eventuelle utbyggingstiltak ved at f.eks leve- og vekstområder brukes til bygging slik at enkeltarter blir borte fra området, eller ved at bruken av områder blir stor i forhold til enkeltarters tålegrense. Effekten av påvirkningen ses vanligvis i sammenheng med hvor sårbare og sjeldne ulike arter som påvirkes er. Dette temaet var et av utredningstemaene i Utredning Hafjell Hunderfossen. Samtidig har kommunen gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold i hele kommunen. Dette gir et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere effektene av ulike utbyggingsforslag innenfor planområdet. Grunnlagsmaterialet er også detaljert nok til å vurdere eventuelle nye innspill om utbyggingsområder i tillegg til de som var kjent på utredningstidspunktet Det anses ikke nødvendig å gjennomføre ytterligere konsekvensutredning av dette temaet. 5.5 Jordbunn De utbyggingstiltakene som er aktuelle innenfor planområdet vil så langt det er kjent ikke føre til forurensing eller annen vesentlig påvirkning av jordbunnen. Det er ikke utført utredninger av dette temaet. 15

5.6 Vann 5.7 Luft 5.8 Klima Utredning av dette teamet anses ikke aktuelt. Temaet gjelder vann som ressurs. De utbyggingstiltakene som er aktuelle innenfor planområdet vil så langt det er kjent ikke føre til forurensing eller annen vesentlig påvirkning av vannressurser. Boligbygging og utbygging av fritidsboliger og overnattingsbedrifter vil knyttes til vann- og avløpsnettet på vanlig måte, og medfører liten risiko for forurensing. Alpinanlegget benytter i dag vann fra Lågen og Moksjøen til snøproduksjon. Dette medfører ikke forurensing og kildene vil så langt det er kjent være tilstrekkelig for de planene som er aktuelle i kommunedelplanen. Det er ikke gjort utredninger av disse forholdene. Uttakene fra Lågen og Moksjøen har de nødvendige godkjenninger. Utredning av dette teamet anses ikke aktuelt. De aktuelle utbyggingstiltakene vil i liten grad medføre økt luftforurensing. Når det gjelder utslipp fra biltrafikk vises til det kapitlet om transport som omtaler energibruken til transport. Det er ikke utført utredninger spesielt om dette temaet. Når det gjelder utslipp fra vegtrafikk er dette en konsekvens av energibruken til biltrafikk som er omtalt i Utredning Hafjell-Hunderfossen. (Se kapittel om transport.) Det vurderes ikke at ytterligere utredninger av dette temaet vil være nødvendig. Lokalklimaet kan bli påvirket av endringer i vegetasjonssonene i dalsida ned fra fjellet. Etablering av alpinløyper kan i enkelte deler av året gi åpning for kaldluftsdrag ned fra fjellet, med det er ikke kjent at dagens løyper har gitt slike virkninger i Sørbygda. Selv om det vil være aktuelt å etablere nye løyper er svært mye av framtidas løyper allerede utbygd. Det er derfor ikke sannsynlig at det i stor grad vil oppstå slike problemer som følge av framtidig utbygging. Det er ikke kjent at det har vært lokalklimatiske endringer i Sørbygda som følge av etablerte alpinløyper. Sannsynligvis har effekten vært så liten at den ikke har påvirket vegetasjon, bosetting eller uteområder. Det er ikke gjennomført egne undersøkelser av temaet. Det anses ikke sannsynlig at utredninger av dette temaet vil gi ny kunnskap som vil ha betydning som beslutningsgrunnlag for kommunedelplanen. 16

5.9 Landskap Landskapet vil bli påvirket av utbyggingstiltakene som forslås i planarbeidet. Både lokale effekter og fjernvirkning vil være viktige i forhold til en best mulig utforming av utbyggingsområder og ivaretakelse av verdifulle landskapselementer. I Utredning Hafjell Hunderfossen er det gjennomført en egen delanalyse om landskap. Denne gir en god oversikt over effekten av de utbyggingene som var foreslått på utredningstidspunktet. Utredningen følger vedlagt. Det kan i noen grad bli nødvendig å gjennomføre ytterligere utredninger av dette temaet. I den grad planarbeidet vil omfatte større nye arealer utover det som omfattes av eksisterende utredning bør dette omtales spesielt. Det vil også bli vurdert å lage en noe mer detaljert analyse av synlighet fra Gropmarka for den sørligste delen av utbyggingsområdene. 5.10 Landbruk Landbruksinteressene kan påvirkes ved at det beslaglegges dyrka mark og arealer i den produktive delen av skogen. Oppdeling av arealer kan gi mindre rasjonell drift. Beiting og jakt på alle utmarksarealene (skog- og fjellbeiter) kan bli påvirket. Nye veger kan gi bedre tilgjengelighet til skogsarealer. I Utredning Hafjell Hunderfossen er det gjennomført en egen delanalyse om landbruk. Analysen gir en god totaloversikt over effektene av utbygging. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredning av dette temaet. Utredningen som foreligger er et godt beslutningsgrunnlag for kommunedelplanen. Utredningen suppleres med konkrete arealoversikter for beslag av dyrka mark og produktiv skog. 5.11 Kulturminner og kulturmiljø Kulturlandskapet i planområdet omfatter bebyggelsen og jordbrukslandskapet i bygda og på fjellet. Dette kan påvirkes både av konkrete arealbeslag, av påvirking fra nærliggende utbygging, og økt ferdsel. De samme effektene vil en kunne ha på konkrete kulturminner og kulturmiljøer Utredning Hafjell Hunderfossen har en egen delutredning om landskap, kulturlandskap og kulturminner som gir god oversikt over effekten på disse områdene. Det er ikke utført konkrete befaringer/undersøkelser for kulturminner for hvert enkelt aktuelt utbyggingsområde. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Eksisterende utredning gir en god orientering om potensialet for konflikter med kulturminner og kulturmiljø og vurderes å gi tilstrekkelig beslutningsgrunnlag på kommunedelplannivå. Når det gjelder befaringer knyttet til konkrete utbyggingsområder er det vår vurdering at dette blir mest målrettet 17

og beslutningsrelevant hvis det gjøres i tilknytting til utarbeidelse av reguleringsplaner for de enkelte utbyggingsområdene. 5.12 Transport og trafikk Nye utbyggingstiltak vil skape nye og eller endrede transportbehov. Økt transportbehovene vil gi økt trafikk på deler av vegnettet, med tilhørende effekter bl. a. på støy, luftforurensing og trafikksikkerhet. Transport/vegsystem er en av delutredningen i Utredning Hafjell Hunderfossen. Her gis det en god oversikt over trafikale effekter av de forslåtte utbyggingstiltakene på utredningstidspunktet. Utredningen omtaler også effekten av ulike kollektive trafikkløsninger som tog, buss og gondolbaner, samt effekten på trafikksikkerhet og miljøforhold. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Beregningene i den gjennomført utredningen er basert på en samlet utbygging av alle innspill. Det kan derfor være aktuelt å oppdatere beregningene basert på de utbyggingsområdene en velger å legge inn i kommuneplanen, i den grad dette vil skille seg mye fra utredningsforutsetningene. 5.13 Energibruk 5.14 Støy Nye utbyggingstiltak kan føre til økt energibruk, både knyttet til transport og til produksjon av og oppvarming av hus og hytter. Utbygging av alpinanlegget fører også til økt energibruk. Kjent kunnskap Energibruken til transport kan beregnes som følge av økt antall kilometer bilkjøring. Dette er gjort i utredningsarbeidet, og kan oppdateres i forhold til den utbygging som faktisk legges inn i planen. Stasjonær energibruk vil være en konsekvens av all utbygging, og kan beregnes i forhold til gjennomsnittstall for ulike bygg og anlegg. Alternative utbyggingsområder vil gi små forskjeller i energibruken. Det er ikke vurdert at utredning av dette temaet vil gi ny kunnskap som er vesentlig for valg mellom alternative løsninger innenfor planområdet. Det anses derfor ikke nødvendig å utføre ytterligere analyser av temaet. Kommunen kan likevel gjennom planarbeidet lage retningslinjer og målsettinger knyttet til bruken av energi og mulighetene til å utnytte alternative energiformer Støforurensing vil være en effekt av aktiviteten i området, først og fremst knyttet til vegtrafikken, men også jernbane, skiheiser, anleggsvirksomhet og annet. Støyforhold langs vegnettet er noe skjematisk vurdert/beregnet i Utredning Hafjell Hunderfossen, noe som gir en brukbar oversikt over de potensielle problemene som følge 18

av vegtrafikkstøy. Andre støykilder er ikke vurdert. Det bør vurderes nærmere hvilke føringer støyforhold kan få for arealbruken i planområdet. Dette gjelder både avgrensing av nye uutbyggingsområder iforhold til eksisterede støykilder, og vurdering av eksisterende bebyggelse som følge av økt trafikk, nye heiser/baner og ny anleggsvirksomhet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging legges til grunn for beskrivelsene. 5.15 Beredskap og ulykkesrisiko Utbyggingsforslagene i kommunedelplanen vil gi økt aktivitet i området. Ulykker kan skje på mange områder, men i denne sammenheng er det naturlig å tenke på trafikkulykker og ulykker i alpinanlegget. Ulykkesrisikoen målt i forhold til antall besøkende eller antall biler på vegen vil sannsynligvis bare endres marginalt, men totalt antall ulykker vil øke som følge av økning i aktivitet. Det er ikke sannsynlig at utviklingen vil kreve vesentlige endringer i beredskapen i området. Trafikksikkerhetseffekten er vurdert i utredningen om transport/vegsystem. Ulykker i alpinanlegget er godt dokumentert gjennom statistikker som føres. Det anses ikke nødvendig å utføre ytterligere analyser av temaet. Ulykkesreduksjon i alpinanlegget vil i hovedsak være knyttet til detaljert planlegging og drift av anlegget, og vil ikke være et naturlig tema på dette plannivået. Trafikksikkerhetseffekter er tilstrekkelig omtalt i overnevnte rapport, som også omtaler avbøtende tiltak. 19

6. Forslag til innhold i kommunedelplanen Det foreslås at kommunedelplandokumentet bygges opp på følgende måte: Del I Plankart Plankart med bestemmelser Del II Planbeskrivelse 1. Innledning 2. Formålet med planen 3. Rammer og premisser for planen 3.1 Planområdet 3.2 Overordna planer - Kommuneplan for Øyer - Fylkesplan for Oppland - Fylkesdelplan for Lillehammerregionen - Fylkesdelplan for Rondane - Utviklingsplan for Lillehammerregionen 3.3 Nasjonale mål og retningslinjer 4. Strategier og hovedprioriteringer for arealbruken i planen Beskrivelse de viktigste strategiene og valgene som er lagt til grunn for planen. Beskrivelse av de områder som er tatt med og eventuelle områder/innspill som ikke er inkludert i planen, med begrunnelse av de valg som er tatt - Utbyggingsområder - Sentrum - Hafjell alpinanlegg og målområde - Boligområder - Forretnings- industri og næringsområder - Områder for fritidsbebyggelse - Aktivitets og idrettsområder - LNF-områder - Områder for råstoffutvinning - Eventuelle verneområder - Kommunikasjoner 5. Konsekvensutredning Beskrivelse av konsekvenser i henhold til planprogrammet. Beskrivelsen vil i hovedsak henvise til allerede utførte analyser som nevnt i planprogrammets kapittel 5, eventuelt med suppleringer og oppdateringer som nevnt i programmet. 5.1 Friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder 5.2 Dyre- og planteliv/ biologisk mangfold 5.3 Landskap 5.4 Kulturminner og kulturmiljø 5.5 Transport og trafikk 5.6 Energibruk 5.7 Støy 5.8 Landbruk 20