1 GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 FORMÅL OG GENERELT 1.2 ORGANISERING AV PROSJEKTERINGEN (HOVED- / GENERALENTREPRISE) 1.2 ORGANISERING AV PROSJEKTERINGEN (TOTALENTREPRISE) 1.4 SYSTEM FOR TEGNINGSNUMMERERING 1.5 SYSTEM FOR ROMNUMMERERING 1.6 KRAV TIL BRANNTEKNISK PROSJEKTERING
1.1 FORMÅL OG GENERELT 1.1.1 Formål og bruksområde sin byggehåndbok er et verktøy for å bidra til en effektiv programmerings- og prosjekteringsprosess som resulterer i bygg som oppfyller eiendomselskapets krav til løsninger og bygningsmessig / teknisk standard. Alle som utfører prosjekteringsoppgaver for skal følge forutsetningene i byggehåndboka. Dette gjelder prosjekteringsgrupper (arkitekter og konsulenter) så vel som totalentreprenører med ansvar for planlegging, prosjektering og beskrivelse av kommunens byggeprosjekter. Byggehåndboka skal ses i sammenheng med byggeprogram/ytelsesbeskrivelse for det enkelte bygg. De prosjekterende kan foreslå alternative løsninger til de som byggehåndboka spesifiserer. Disse skal avklares med prosjektleder og meldes som avvik. 1.1.2 Offentlige bestemmelser Alle byggeprosjekt skal utføres i hht de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter som er aktuelle for prosjektet. I tillegg til lov og forskrifter skal prosjektet utføres i hht gjeldende Norsk Standard, Våtromsnormen, lokale vedtekter, og bestemmelser i denne håndboka som går ut over minimumskravene i offentlige bestemmelser. For prosjekter finansiert med tilskudd fra Husbanken skal Husbankens krav til utforming og utførelse også gjelde. For undervisningsbygg gjelder Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Eventuelle uoverenstemmelser mellom lover og forskrifter og byggehåndboka skal tas opp snarest med prosjektleder for avklaring. Generelt skal løsninger i byggdetaljblad utgitt av Byggforsk, i veiledere utgitt av Lyskultur, i Murkatalogen, i veiledere til universell utforming utgitt av BE og Husbanken ( Bygg for Alle HO-3/2004 ) og av Deltasenteret brukes som referansepunkt ved vurdering av løsning. 1.1.3 Praktisk bruk av håndboka For hvert prosjekt skal siste versjon av byggehåndboka legges til grunn for prosjekteringen. Denne skal inngå som en del av kontraktsdokumentene. Det er utarbeidet et avkrysningssystem for de ulike arbeidsoppgavene i byggehåndboka. Dette er tenkt som en sjekkliste. Øverst på hver side står de forskjellige aktørene i prosjekteringsgruppa. Aktører som har ansvar for gjennomføring av arbeidsoppgaven har et blank felt ved siden av oppgaven. Prosjekterende og PGL med skravert felt skal orientere seg om behov for koordinering. De øvrige har grå felt. Ansvarlig for gjennomføring av arbeidsoppgaven skal enten signere i det blanke feltet dersom oppgaven er løst i hht byggehåndboka, eller signere for avvik. Prosjekteringsgruppelederen skal fylle ut avviksloggen der alle
avvik angis og dokumenteres. Avviksloggen leveres til prosjektlederen for kommentar så snart avvik er avdekket. Ved totalentreprise er totalentreprenøren ansvarlig for at ovenstående ansvar blir fordelt og at tverrfagligheten blir ivaretatt og koordinert. Totalentreprenøren skal uten ugrunnet opphold melde eventuelle avvik til byggherrer og føre avvikslogg. Håndboka vil bli oppdatert med jevne mellomrom. For at byggehåndboka skal være best mulig, vil eiendomsselskap sette pris på tilbakemeldinger fra konsulenter og totalentreprenører om hvordan håndboka kan utvikles og forbedres.
1.2 ORGANISERING AV PROSJEKTERINGEN (HOVED- / GENERALENTREPRISE) 1.2.1 Prosjektleders rolle For hvert prosjekt vil oppnevne en prosjektleder. Prosjektlederen er byggherrens kontakt mot prosjekteringsgruppa, og skal ha anledning til å delta i prosjekteringsmøter. Prosjektlederen skal ved inngåelse av kontrakt mellom byggherre og de prosjekterende avklare hvem som skal fremskaffe forskjellig informasjon om tomt, kartlegging av eksisterende bygning og bruksmønster etter overtakelse osv. Prinsipielle avgjørelser og avvik fra Byggehåndboka / preaksepterte løsninger skal avklares med prosjektleder uten at dette fritar den ansvarlige prosjekterende (PRO) fra prosjekteringsansvaret. Etter behov kan prosjektleder sette opp møter med byggherrens driftsavdeling for å diskutere løsninger. 1.2.2 Organisering av prosjekteringsarbeid De prosjekterende skal ha den nødvendige kompetansen for de arbeidsoppgavene som skal gjennomføres. Det kreves dokumentasjon av relevante faglig prosjekteringskompetanse og erfaring. De prosjekterende skal arbeide tverrfaglig og en person (PGL) innen for prosjekteringsgruppa skal ha overordnet ansvar for koordinering og tverrfaglighet både bygningsmessig og teknisk. PGL skal påse at ansvar for oppfyllelse av alle punkt i byggehåndboka er plassert, at myndighetskrav som gjelder bygningen blir oppfylt, sikre tverrfaglighet, føre avviksliste og sørge for oppfølging av eventuelle avvik. I denne sammenheng inkluderer begrepet de prosjekterende alle nødvendige spesialkonsulenter på fagområder som brann, akustikk, IT, interiør, låssystemer osv. med mindre annet er avtalt. Dersom de prosjekterende velger å delegere deler av prosjekteringen til underleverandører eller produsenter skal PGL påse at tverrfaglighet og alle ansvarsforhold etter plan og bygningsloven blir ivaretatt. ITB, prosjektering og installasjon av integrert styring, regulering og overvåking av tekniske bygningsinstallasjoner, stiller store krav til helhetlig tenking, og samarbeid over faggrenser. ITB-ansvarlig er ansvarlig for prosjektering av SD-anlegget, samt tverrfagligkoordinering av alle integrerte tekniske installasjoner, både i planleggingsog utførelsesfasen. ITB-ansvarlig skal engasjeres/utpekes tidlig i prosjekt. De prosjekterende skal ved oppstart av arbeidet sette opp en detaljert fremdriftsplan for sine arbeider. Ved oppstart av detaljprosjektering / arbeidstegninger skal det lages
ei liste over hvilke tegninger som skal produseres, hvilket firma som skal lage dem og dato for førstegangs utsendelse. PGL skal sørge for at de prosjekterende planlegger og tilrettelegger for overføring av nødvendig FDV-informasjon fra prosjektet til byggherren jfr kap 8 Krav til FDVdokumentasjon. 1.2.3 Endringer Ved endring av tegninger skal PGL sørge for at tverrfaglighet er ivaretatt. 1.2.4 SHA Eventuelle endringer til prosjektet etter mottatt anbud følges opp omgående med reviderte tegninger og endringslister. Endringslister skal følge tegninger. SHA (Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) er forankret i byggherreforskriften 03.08.09 (heretter kalt forskriften) med kommentarer. Utover kapittel 3 Den prosjekterendes plikter i forskriften, skal prosjekterende påse at byggherrens forpliktelser i forskriftenen blir ivaretatt. Det vises spesielt til 5 b, 6, 7, 8, 9, 11. Prosjekterende skal utarbeide SHA-plan for prosjektet. Planen skal utarbeides etter krav i forskriften. Spesifikke sikkerhetstiltak i planen skal tas med i tilbudsgrunnlag som prisbærende poster. Hoved/generalentreprenøren skal fungere som hovedbedrift iht. AML Prosjekteringsgruppeleder skal være koordinator for prosjekteringsfasen (KP). Byggherre vil utpeke koordinator for utførelsesfasen. Byggherrens SHA-plan skal implemeteres i hoved-/generalentreprenørens internkontrollsystem. 1.2.5 Ros-analyse ROS-analyse skal gjennomføres av de prosjekterende, og denne skal danne basis for SHA-plan. Risiko som avdekkes i ROS-analysen skal reflekteres i kostnadsbærende poster i beskrivelsen. 1.2.6 Prosjekteringsmøter Prosjekteringsmøter holdes som nødvendig for å sikre tverrfaglighet og fremdrift i prosjektering. PGL skriver referat fra disse møtene og sender til prosjektlederen. Prosjektlederen har rett til å delta på prosjekteringsmøter.
1.2 ORGANISERING AV PROSJEKTERINGEN (TOTALENTREPRISE) 1.2.7 Prosjektleders rolle For hvert prosjekt vil oppnevne en prosjektleder. Prosjektlederen er byggherrens kontakt mot totalentreprenøren, og skal delta på byggherremøter der bl.a. løsninger i hht funksjonskrav blir diskutert. Prosjektlederen skal ved inngåelse av kontrakt med totalentreprenøren avklare hvem som skal fremskaffe forskjellig informasjon om tomt, kartlegging av eksisterende bygning, bruksmønster etter overtakelse osv. Prinsipielle avgjørelser og avvik fra Byggehåndboka / preaksepterte løsninger skal avklares med prosjektleder uten at dette fritar totalentreprenøren fra prosjekteringsansvaret. Etter behov kan prosjektleder sette opp møter mellom totalentreprenør og byggherrens driftsavdeling for å diskutere løsninger. 1.2.8 Organisering av prosjekteringsarbeid Totalentreprenørens prosjekterende skal ha den nødvendige kompetansen for den prosjekteringen som skal gjennomføres. Det kreves dokumentasjon av relevante faglig prosjekteringskompetanse og erfaring Totalentreprenøren skal ha det fulle ansvar for koordinering og tverrfaglighet både bygningsmessig og teknisk. Han skal påse at ansvar for oppfyllelse av alle punkt i byggehåndboka er plassert, at myndighetskrav som gjelder bygningen blir oppfylt, føre avviksliste og sørge for oppfølging av eventuelle avvik. ITB, prosjektering og installasjon av integrert styring, regulering og overvåking av tekniske bygningsinstallasjoner, stiller store krav til helhetlig tenking, og samarbeid over faggrenser. I totalentreprenørens prosjektorganisasjon skal der være en ITBansvarlig som er ansvarlig for prosjektering av SD-anlegget, samt tverrfagligkoordinering av alle integrerte tekniske installasjoner, både i planleggingsog utførelsesfasen. ITB-ansvarlig skal være aktiv i hele prosjekterings-, utførelses- og oppfølgingsfasen. Totalentreprenøren skal sikre at tegninger og materiale produseres tids nok til at byggherren har tilstrekkelig tid til gjennomgang av materialet og evt. beslutninger, uten at dette er fremdriftshindrende. Han skal sørge for at de prosjekterende planlegger og tilrettelegger for overføring av nødvendig FDV-informasjon fra prosjektet til byggherren jfr kap 8 Krav til FDVdokumentasjon. 1.2.9 Endringer Ved endringer skal totalentreprenøren sørge for at tverrfaglighet er ivaretatt.
1.2.10 HMS/SHA SHA (Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) er forankret i byggherreforskriften 03.08.09 (heretter kalt forskriften) med kommentarer. Utover kapittel 3 Den prosjekterendes plikter og Kapittel 4 Arbeidsgiverens og enmannsbedriftens plikter i forskriften, skal totalentreprenøren påse at byggherrens forpliktelser i forskriften blir ivaretatt. Det vises spesielt til 5 b og c, 7, 8, 9, 11, 14. Totalentreprenør skal utarbeide SHAplan for prosjektet, samt være ansvarlig for at planen til en hver tid er oppdatert. Planen skal utarbeides etter krav i forskriften. I fremdriftsplanen skal det settes av tilstrekkelig tid til prosjektering og til utførelse av arbeid på byggeplassen slik at risikosituasjoner ikke oppstår ( 5). Eventuelle forhold i risikovurdering som ikke blir lukket skal meldes til prosjektleder som avvik. Disse avvikene skal håndteres som spesifikke sikkerhetstiltak i SHA-planen.. SHA-plan skal tas opp i totalentreprenørens eget HMS-system. Totalentreprenøren skal fungere som hovedbedrift iht. AML Prosjekteringsgruppeleder skal være koordinator for prosjekteringsfasen (KP). Byggherre vil utpeke koordinator for utførelsesfasen. 1.2.11 Ros-analyse ROS-analyse skal gjennomføres av totalentreprenøren, og denne skal danne basis for SHA-plan. Hensynstaken til risiko som avdekkes i ROS-analysen skal reflekteres i tilbudssummen.
1.4 SYSTEM FOR TEGNINGSNUMMERERING 1.4.1 Ansvarsforhold Alle prosjekterende skal gjøre seg kjent med gjeldende krav og rutiner i forbindelse med bruk av tegningsnummer. Tegningsnummerering er tverrfaglig og skal gjelde alle tegninger som utarbeides i et prosjekt. Dersom underkonsulenter eller underentreprenører utarbeider tegninger, skal disse nummereres i hht tegningsnummereringssystem innenfor den aktuelle kontraktspartners nummerserie. 1.4.2 Tegningsnummerering Tegningsnummeret er oppdelt i 5 deler. i) Fag. Med bruk av benevnelse som ARK, RIE, RIV, RIBr, LARK, IARK osv. angis hvilket fag tegningen gjelder. ii) Prosjektnummer. Prosjektnummer er basert på sitt eiendomsregister, og fås ved å henvende seg til Ålesund kommunale Eiendom KF. iii) Tegningstype. Tegningstype skal være i hht følgende tabell; Type Felles ARK RIB RIV RIE 10 Utomhus Kart, sit.plan, terreng, Grunnplan, Grøfter, grunn- Utv. anlegg, landskap, planer grave/sprenge ledning, bunn- teknisk plan ledning, profiler 20 Plantegning Etasjeplan, takplan, møbleringsplan Fundament, dekker Etg. plan, teknisk plan Etg. plan, teknisk plan 30 Komplettering Himling, gulvbelegg, fliser, materialer Utsparinger, armering Belysning, armatur 40 Snitt, oppriss, Hovedsnitt Snitt Snitt fasader 50 Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer 60 Skjemaer Vindu, dører, rom Element Isometrisk Strømveis / koblingsskjema 70 Prinsipp Systemskjema Systemskjema Systemskjema Systemskjema 80 90 Utsmykning iv) Innen hver type kan hvert enkelt fag skille ulike skjemaer for eks. 21 riveplaner, 61 dørskjema, 62 vindusskjema, 63 romskjema. Tegningens løpenummer. Tegningene løpenummer er et fortløpende nummer med 3 siffer og begynner med 001 for hver ny type tegning og etasje. For plantegninger i serie 20 kan det første sifferet av løpenummeret brukes for å vise etasjenummer.
v) Revisjonsbokstav. Fortløpende revisjonsbokstav innen de ulike faser i prosjektet. Revisjonsbokstav 0 brukes for anbudstegninger. Revisjonsbokstav A brukes for første sett med arbeidstegninger. Eksempel: ARK 3012 20 001 = Arkitekttegning, prosjektnr 3012, plantegning nr 001 ARK 3012 40 003F = Arkitekttegning, prosjektnr 3012, snitt nr 003, revisjon F LARK 3012 10 002 = Landskapsarkitekttegning, prosjektnr 3012, kart nr 002 Tegningsnummeret brukes i tittelfeltet og repeteres slik at når tegningen er brettet til A4-størrelse, vises nummeret i øvre høyre hjørne. 1.4.3 Tittelfelt Konsulentfirma kan bruke eget tittelfelt med logo. Dette skal inneholde et felt for byggherres navn. Her skal det brukes sin logo. Tittelfelt skal også inneholde et felt for navnet til prosjektet. Navn på prosjektet og bildefil med byggherrens logo fåes ved henvendelse til prosjektleder. 1.4.4 Elektronisk format Alle tegningsfiler og modellfiler skal være i AutoCAD 2007 eller nyere eller i et tegneprogram som er egnet til kommunikasjon innenfor prosjekteringsgruppa. Tegningene skal bygges opp med X-ref slik at oppdatering kun skal gjøres ett sted.
1.5 SYSTEM FOR ROMNUMMERERING 1.5.1 Generelt Alle aktører som utarbeider tegninger og annen informasjon / dokumentasjon skal bruke romnummereringssystem. Dette gjelder konsulenter, entreprenører, underentreprenører og leverandører. Romnummer skal anvendes ved all referanse av utstyr, komponenter etc. i alle prosjekteringssammenhenger og i FDV-dokumentasjon hvor dette er relevant. Denne anvisningen er utarbeidet som generelle krav og dersom denne skal avvikes skal dette skriftlig avklares med byggherren på forhånd. Romnummer skal brukes på alle rom i et bygg, selv de som ikke tradisjonelt oppfattes som rom, f.eks. sjakt, trapperom, åpent atrium osv. Rommet trenger ikke å være helt omkranset av vegger, gulv og himling. 1.5.2 Beskrivelse Dersom prosjektet består av flere bygninger eller fløyer, kan man velge å bruke et bygningsnummer eller fløynummer som skal stå foran de øvrige nummer. Bygningseller fløynummer skal bestå av en enkel bokstav, og skal være lik det som er evt. brukt i forbindelse med tverrfaglig merkesystem (jfr PA 0802 fra Statsbygg) Etasjenummer skal bestå av et tall eller en bokstav og et tall. 1. etg. skal ha nummer 1, underetasjer skal ha nummer 1U, 2U osv. Romnummereringssystemet er basert på 2 ulike systemer, avhengig av hvilken fase som de enkelte prosjekter er i. A. I perioden for romprogram, skisseprosjekt og forprosjekt skal det brukes romtype (kontor, møterom, WC), evt. med et løpenummer. For grupper av rom, f.eks. bogruppe, leilighet, kan det brukes et tosifret nummer som består av etasjenummer og løpenummer. Eksempel: Møterom 2 Leilighet 32 B. I byggeperioden og driftsfasen skal bruksromnummeret oppgis i all dokumentasjon, med unntak av boligprosjekter, der leilighetsnummer kan brukes. Bruksromnummeret angis med etasjenummer (se over) og løpenummer. Nummerering i løpende rekkefølge begynner ved etasjens trappeinngang eller hovedinngang. Nummerering er fortløpende og skal starte mot venstre og følge klokka mot høyre. Der det passer i korridorer skal oddetall være til venstre og partall til høyre. Trapp, heis, sjakter har eget løpenummer som skal være det samme i hver etasje og som skal begynne med 9.
Eksempel: 310 = rom nummer 10 i 3. etg. 391 = sjakt 1 i 3. etg. 1U78= rom nummer 78 i 1.underetg. Dersom det kommer til et nytt rom så sent i prosjekteringen at romnummereringen allerede er fastlagt, gis det nye rommet samme romnummer som det rommet som arealet er tatt fra, men de to rommene skilles fra hverandre ved å føye til en bokstav. Hvis to rom slås sammen, gis det nye rommet begge de tidligere romnumrene. I bygninger med boliger skal hver leilighet ha eget leilighetsnummer bestående av etasjenummer og løpenummer. Hvert rom i leiligheten skal ha eget romnummer som begynner med leilighetsnummeret.eksempel: 32 = leilighet nummer 2 i 3. etg. 325 = rom 5 i leilighet nummer 32. For hovedentrepriser skal bruksromnummerering være fastlåst innen utsendelse av tilbudsdokumenter. For totalentrepriser skal bruksromnummerering være fastlåst innen oppstart fundamentarbeid. 1.5.3 Angivelse av rom på tegninger På tegninger skal rom identifiseres med bruksromnummer, romtype og areal. Skriften skal stå på eget lag på digitale tegninger og være lett lesbart i fht. tegningstype og målestokk. 1.5.4 Angivelse av rom i bygningen Bruksromnummeret skal merkes på døra til hvert rom. Merking skal bestå av nummer i svart folie, høyde 2cm, skrift Arial halvfet, som skal settes i øverste hjørne ved hengselskant. Ved mørke dører anv. Folie med god kontrast til døren. Dører nummereres på siden mot sirkulasjonsareal, eller på begge sider dersom døra deler sirkulasjonsareal. I bygninger med boliger skal dører til evt. fellesarealer nummereres, men hver leilighet nummereres kun med leilighetsnummer ved inngangen til leiligheten. Inne i leiligheten nummereres ikke dørene.
1.6 KRAV TIL BRANNTEKNISK PROSJEKTERING 1.6.1 Generelt Brannteknisk konsept utarbeides av RIBr (eller den som er tildelt ansvar for brannprosjektering innenfor prosjekteringsgruppa) i hht gjeldende Teknisk forskrift med veiledning. Brannteknisk konsept legger premissene for all prosjektering og skal følges av alle de øvrige aktørene gjennom prosjekteringsfasen og gjennomføringsfasen. Prinsippene i brannteknisk konsept skal overholdes gjennom hele prosjektet. Alle endringer med betydning for brannteknisk konsept skal meldes til PGL, som besørger at endringen kvalitetssikres av den med ansvar for brannteknisk prosjektering. Brannteknisk konsept (og evt. analyse, beregninger, dokumentasjon ved fravik fra preaksepterte løsninger, endringer osv.) skal inkluderes i branndokumentasjon for bygget. 1.6.2 Branntekniske tegninger Branntekniske tegninger utarbeides av RIBr. Farge brukes til å differensiere mellom forskjellige typer brannklasser for konstruksjoner og forklares med tekst på tegningen. Tegningene skal tydelig vise branncelleinndelingen og -seksjonering med angivelse av branntekniske egenskaper for konstruksjoner som vegger, dører, dekker, vinduer osv. 1.6.3 Branngjennomføringer Alle rør, kanaler og kabler som går gjennom en brannklassifisert bygningsdel skal opprettholde brannklassen som er oppgitt i brannteknisk konsept / branntekniske tegninger. De prosjekterende skal seg i mellom prosjektere og samordne alle gjennomføringer i brannkonstruksjoner for å opprettholde spesifisert brannklasse. PGL skal samordne og koordinere dette arbeidet. For hver gjennomføring spesifiseres: 1. Tettesystem med type tettemasse (hvis der velges et spesifikt produkt, beskrives dette som minimumskrav), oppbygning, tykkelse og dybde av tettemasse. De enkelte gjennomføring nummereres iht. kapitell 8 Krav til FDV i denne byggehåndbok. 2. Hulstørrelse, monteringsrekkefølge og plassering av emne som skal føres igjennom. Hvis gjennomføringen gjelder føringsvei for mange elkabler, er det nok å sikre at hullet er stort nok til antall kablene og at de trekkes slik at det er plass til å tette på riktig måte. Enkle gjennomføringer i stort antall beskrives ved en spesifisering og ett identifikasjonsnummer. Hvor der er mange gjennomføringer, eller fra mer enn ett fag, tegnes et målsatt oppriss av gjennomføringene i målestokk, med eget identifikasjonsnr.
Monteringsanvisningene for tetteproduktene skal være stemplet av Sintef og skal være tilgjengelig på byggeplassen i hele byggeperioden. 1.6.4 Rømningsplaner Rømningsplaner baseres på branntekniske tegninger og brannteknisk konsept og skal vise rømningsveier angitt ved grønne piler. Rømningsplaner skal også vise plassering av brannteknisk utstyr som brannmeldere (der brannalarmanlegg er montert), håndslukkeutstyr, brannslanger og brannsentralen. Eventuelle sprinklersentraler, ekstra branntablåer og åpningsordninger/ startordninger for ekstra røykluker/brannventilasjon skal være tydelig merket på tegningene. Folierte rømningsplaner i format A4/A3 skal plasseres på hensiktsmessige steder i de områder av bygget som er offentlig tilgjengelig. Disse skal være påtegnet plassering (Du står her!) og være retningsorientert iht. dette. 1.6.5 Branndokumentasjon Branndokumentasjonen skal utarbeides av de prosjekterende og koordineres av PGL / totalentreprenøren. Det vises til byggdetaljblad 321.025 Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet og 321.027 Brannteknisk detaljprosjektering. Dokumentasjonen for nivå A og B utarbeides av de prosjekterende, mens nivå C utarbeides av entreprenøren. PGL / totalentreprenøren har ansvar for koordinering av samlet branndokumentasjonen. PGL /totalentreprenør skal utarbeide en brannhåndbok for brukerne, som skal inneholde rømningsplaner, organisatoriske tiltak som er lagt til grunn i brannstrategien og bruksanvisning for betjening av brannalarmanlegg. Brannhåndboken skal overleveres BH for kompletering og ferdiggjørelse senest 6 uker før overtakelse av bygg. Branndokumentasjonen skal utarbeides iht. kapittel 8 Krav til FDV og denne kapittel av håndboka. I branndokumentasjonen skal brannplaner inneholde både brannteknisk informasjon og rømningsplaner. Branndokumentasjonen skal også inneholde en situasjonsplan (oversiktsplan) over bygningen og omkringliggende områder som angir eventuelle kjøremuligheter for brannvesenet, samt hvor de nærmeste brannkummer og hovedstoppekraner er plassert. 1.6.6 Orienteringsplan / driftstegning Orienteringsplanen baseres på brannplanen og skal inkludere driftsteknisk informasjon som hovedstoppekraner, aggregat, sprinklersentral, hovedbryter, hovedtavle, fordelingstavler heis og heismaskinrom. Det er foreslått følgende fargebruk for driftsteknisk informasjon:
Hovedstoppekraner Aggregat, sprinkler, VVB Elektro Heis Lyseblå med sort tekst. Mørkeblå med hvit tekst Lyserød med sort tekst Gul med sort tekst Planen skal være retningsorientert og tydelig merket med DU STÅR HER på gul bakgrunn. Planen skal være tydelig, og skal være lett å lese (spesielt romnummer og romnavn). Viktig!! Orienteringsplan må samordnes med romnummereringen, skiltning av dører, internskiltning og detektortekstene på brannalarmsentralen. Orienteringsplanen henges ved brannalarmsentralen. Hvis der ikke er brannmeldeanlegg henges planen ved hovedinngangen. Orienteringsplan skal være ferdig og opphengt innen godkjent ferdigstillelse for tekniske fag. PGL / totalentreprenør er ansvarlig for at orienteringsplan utarbeides og henges opp.