Trykk: Designtrykkeriet AS

Utgiver: Opplæringsavdelingen i Hordaland Fylkeskommune, i samarbeid med Bufetat og Bergen Kommune Design: SKUE.no Foto: Scanpix (illustrasjonsfoto) MILJØMERKET 241 trykksak Trykk: Designtrykkeriet AS Bergen 2009 734

Innhald Gangen i en barnevernssak 6 1. Opplæringstilbod for barn og unge i barnevernsinstitusjonar i Hordaland 1.1 Fylkeskommunen sitt ansvar 8 1.2 Samarbeid mellom skole og barnevern 10 1.3 Individuell plan 12 1.4 Teieplikt og samtykke til å utveksle teiepliktige opplysningar 13 1.5 Ulike typar plasseringsvedtak 13 1.6 Oppstart av opplæring når barn og unge flyttar 14 til barnevernsinstitusjon 1.7 Rett til å gå på nærmaste grunnskole 16 1.8 Rett til spesialundervisning 17 1.9 Opplæring for minoritetsspråkleg ungdom 18 1.10 Utflytting frå institusjonen 20 2. Grunnskoleopplæring for barn og unge plasserte i barnevernsinstitusjon samarbeidsrutinar for barnevern og skole i Hordaland 2.1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring 22 2.2 Barnevernstenesta i heimkommunen 22 2.3 Skoleetaten i heimkommunen 25 2.4 Ansvarleg fylkeskommune 25 2.5 Vertskommunen 29 2.6 Barnevernsinstitusjonen 30 2.7 Heimfylkeskommunen 31 4

3. Vidaregåande opplæring for ungdom plassert i barnevernsinstitusjon samarbeidsrutinar for barnevern og skole i Hordaland 3.1 Retten til vidaregåande opplæring 32 3.2 Søknad om inntak til vidaregåande opplæring 32 3.3 Barnevernstenesta i heimkommunen 34 3.4 Skoleetaten i heimkommunen 35 3.5 Ansvarleg fylkeskommune 36 3.6 Barnevernsinstitusjonen 37 3.7 Heimfylkeskommunen 38 4. Lover, forskrifter, nettstader 4.1 Nokre sentrale heimlar i Opplæringslova 40 4.2 Nyttige nettstader 52 4.3 Andre referansar 52 5. Vedlegg 1. Rundskriv HF/5 2008. Opplæring ved Ulriken skolesenter 53 for elevar busette i barneverns-institusjonar og elevar som er langtidsplasserte i psykiatrien 2. Melding om flytting av barn/ungdom til barneverns- 56 institusjon i Hordaland Håndbok I barnevern og skole 5

gangen i en barnevernssak I hordaland Gangen i en barnevernssak 1 2 Noen melder fra til barnevernet Kommunens barnevernstjeneste får en henvendelse om barn som kan ha det vanskelig. Dersom barnevernet mener det er nødvendig, ber de om en offisiell bekymringsmelding. Med unntak av offentlige instanser kan dette gjøres anonymt. Dette er de vanligste melderne: Foreldre Barnevern Politi 11% Skole 11% Helsestasjon og lege 11% Andre i fam. og naboer Barnehage Barnet selv Undersøkelse 3% 2% 7% Barnevernet gjennomgår meldingene som skal avklares innen en uke, og foretar en undersøkelse. Først kontaktes melder. Dersom det er grunnlag for å gå videre, blir barnets foreldre orientert. Loven sier at undersøkelsen ikke skal gjøres mer omfattende enn situasjonen tilsier. I hovedregel skal den avsluttes innen tre måneder. I særlige tilfeller kan den utvides til maksimalt seks måneder. 19% 18% Andre kilder som kan kontaktes i en undersøkelse: Skole Helsestasjon Fastlege Legevakt Politi Venner og familie Annet nettverk 3 4a Vedtak om tiltak Hvis det ikke blir truffet vedtak om tiltak henlegges saken. Dersom barnevernet kommer fram til at det er nødvendig, blir det gjort vedtak om tiltak. Hovedregelen er at tiltak først skal settes i gang i samarbeid med foreldrene. Barnevernet har mulighet til å sette i gang tiltak uten foreldrenes samtykke, og kan også gjøre det akutt. I 2006 ble det satt i gang 23.459 undersøkelsessaker etter bekymringsmeldinger. Nøyaktig halvparten av dem, 50%, førte til at tiltak ble satt i gang. Hjelpetiltak i hjemmet Hvis foreldrene samtykker, kan barnevernet selv fatte vedtak og tiltak. Barnevernet skal alltid først vurdere 6

tiltak i hjemmet. Målet er da at familien skal fungere bedre, og å legge til rette for endringer i barnets situasjon. Eksempler på tiltak i hjemmet: Økonomisk støtte Råd og veiledning Tilsyn med familien Avlastning: Hjemmehjelp, barnehageplass, skolefritidsordning og lignende. Støttekontakt Besøkshjem 4b 5 Plassering utenfor hjemmet Hvis tiltak i hjemmet ikke fører fram, er det aktuelt å plassere barnet utenfor hjemmet. Dette kan gjøres med eller uten foreldrenes samtykke. Hvis ikke samtykke: Fylkesnemnda Barnevernets forslag til vedtak avgjøres av Fylkesnemnda for sosiale saker og barnevern. Det er et domstolslignende organ som ledes av en jurist og har 3-5 medlemmer. Det offentlige dekker advokatutgifter for foreldre og barn. 6 Barnet plasseres Dersom Fylkesnemnda gir barnevernet medhold, er det to mulige typer tiltak: a Fosterhjem Et fosterhjem er et privat hjem som tar i mot barn og unge for kortere eller lengre tid. Fosterforeldre har den daglige omsorgen for barnet. Rundt 75% av dem som plasseres utenfor hjemmet, kommer til fosterhjem. b Institusjon Det finnes flere typer statlige og private barnevernsinstitusjoner som er aktuelle. 1. Foreldre- og barn-senter: Tar i mot barn og foreldre 2. Barne- og oppveksthjem: Tar i mot barn fra 1 til 12 år. 3. Ungdomshjem: Tar i mot ungdom fra 13-18 år. 4. Spesialinstitusjoner for ungdom med rus- eller adferdsproblemer. Kilde: Bergen Kommune/Bufetat Håndbok I barnevern og skole 7

opplæringstilbod i barnevernsinstitusjonar I hordaland 1. Opplæringstilbod for barn og unge i barnevernsinstitusjonar i Hordaland Innhald og struktur i denne handboka er i hovudsak utarbeidd av Oppland fylkeskommune. Det har vore nedsett ei arbeidsgruppe samansett av representantar frå Hordaland fylkeskommune, Bufetat og Bergen kommune for å tilpasse handboka til tilhøva i Hordaland. Rutinane skal bidra til at barn og unge som oppheld seg i barnevernsinstitusjonar i Hordaland, får best mogleg opplæring. Dei same rutinane bør også følgjast når barn og unge frå Hordaland vert plasserte i barnevernsinstitusjonar i andre fylke. For å kunne planleggje gode opplæringstilbod, er det ein føresetnad at fleire etatar/instansar og ulike fagpersonar inngår i eit forpliktande og tett samarbeid omkring det einskilde barn/ungdom. Fylkeskommunen og Bufetat ønskjer i samarbeid med kommunane å bidra til klargjering av dei ulike aktørane si rolle og oppgåver i eit slikt samarbeid. 1.1 Fylkeskommunen sitt ansvar Opplæringslova 13-2 fastslår at fylkeskommunen der institusjonen ligg, har ansvaret for at barn og unge sine rettar etter Opplæringslova blir oppfylte. n Opplæringslova 13-2: Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskole -opplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernlova Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernlova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der barnet eller den unge er busett 8

Fordi desse elevane flyttar ofte, kan det vere ei utfordring å planleggje og gjennomføre eit heilskapleg opplæringsløp. Håndbok I barnevern Foto: Scanpix og skole 9

opplæringstilbod i barnevernsinstitusjonar I hordaland på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter satsar fastsette av departementet. Ansvaret omfattar barn og unge i institusjonar i fylkeskommunen som den statlege regionale barnevernsmyndigheita har ansvaret for etter barnevernlova 5-1, og barn og unge i private og kommunale institusjonar som er godkjende etter barnevernlova 5-8. Dersom opplæringa skjer i institusjonen, skal institusjonen sørgje for nødvendige lokale til formålet. Departementet gir forskrifter om refusjon av utgifter til opplæring av barn og unge frå andre fylkeskommunar. Fylkeskommunen sitt ansvar etter 13-2 inneber at opplæringsansvaret blir flytta dersom eleven blir plassert i barnevernsinstitusjon i ein annan fylkeskommune. Fordi desse elevane flyttar ofte, kan det vere ei utfordring å planleggje og gjennomføre eit heilskapleg opplæringsløp. For å ivareta elevane sine behov på ein best mogleg måte, må ein derfor syte for at fylkeskommunane har eit nært samarbeid. Når barn og unge blir plasserte på barnevernsinstitusjon i eige fylke, blir ansvaret for grunnskoleopplæringa overført frå heimkommunen til fylkeskommunen. 1.2 Samarbeid mellom skole og barnevern Gode opplæringstilbod for barn og unge i barnevernsinstitusjonar må leggjast til rette slik at aktørane rundt barnet/den unge samarbeider på ein god måte. Det er ikkje minst viktig at den som er ansvarleg for opplæringstilbodet, fylkeskommunen der barnevernsinstitusjonen ligg, får varsel om innflytting i institusjonen så tidleg som mogleg. Eit godt læringsresultat er avhengig av planlagt samhandling mellom ei rekkje aktørar, ikkje minst mellom barnevernet og skolen. Figuren på neste side viser dei aktørane som må bidra i eit samarbeid ved dei fleste institusjonsplasseringar av barn og unge. Heimkommune er den kommunen der eleven budde då barnevernet overtok omsorga for barnet/fatta vedtak om å plassere barnet utanfor opphavleg familie. 10

vidaregåande skole Kommunal barneverntjeneste Skoleetat Heimkommune verts- kommune- grunnskole Elev Heimfylkeskommune PPT vertsfylkeskommune ansvarleg fylkeskommune barnevernsinstitusjon og Bufetat PPT Heimkommune Heimfylkeskommune er det fylket der heimkommunen ligg. Vertskommune er den kommunen der den institusjonsplasserte eleven går på skole. Ansvarleg fylkeskommune er det fylket der institusjonen ligg. Dei ulike aktørane si deltaking vil vere avhengig av om eleven går i grunnskole eller i vidaregåande skole, eller er i overgangen mellom skoleslaga. I tillegg vil det i mange tilfelle også vere nødvendig at andre fagpersonar inngår i samarbeidet, m.a. frå spesialisthelsetenesta (psykiatri, habiliteringstenesta m. fl.). I barnevernslova er det gitt reglar om barnevernstenesta si plikt til å samarbeide med andre delar av forvaltninga: n Barnevernslova 3-2: Samarbeid med andre delar av forvaltninga Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser blir ivaretatt også av andre offentlige organer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet. I rundskriv I-3/2004 har fire departement (barne- og familiedepartementet, Håndbok I barnevern og skole 11

opplæringstilbod i barnevernsinstitusjonar I hordaland helsedepartementet, sosialdepartementet, utdannings- og forskningsdepartementet) gitt presiseringar av reglar om samarbeid: Samarbeid mellom tjenestene på tvers av ulike sektorer og nivåer Samarbeid mellom er en forutsetning for et godt hjelpeapparat og et så selvfølgelig tjenestene på tvers mål at det ikke er regulert i et eget regelverk. Derimot er det en av ulike sektorer og rekke enkeltbestemmelser som regulerer sider av samarbeidet nivåer er en forutsetning for et godt mellom tjenestene. F.eks. har både sosialtjenesteloven 3-2 og barnevernloven 3-2 bestemmelser om samarbeid på tvers av hjelpeapparat og et så selvfølgelig mål at etater og sektorer i forvaltningen. Slikt samarbeid er også beskrevet det ikke er regulert i i Rammeplan for barnehagen. Veilederen Spesialundervisning et eget regelverk. i grunnskole og vidaregåande opplæring utgitt av KFD i 2001 (revidert av UFD i 2004), har lignende føringer for samarbeid under pkt. 5.7 i veilederen. 1.3 Individuell plan Personar med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtenester, har rett til å få utarbeidd ein individuell plan. Denne retten er heimla i helselovgjevinga og sosialtenestelova. Hovudformålet med ein individuell plan er å syte for at tenestemottakarane får nødvendig heilskap og samanheng i tenestetilbodet. Sosialtenesta, kommunehelsetenesta og helseføretaka (også institusjonar innan psykisk helsevern) har ansvar for å utarbeide individuell plan etter sosial- og helselovgjevinga. Rettleiaren til forskrift om individuell plan er utarbeidd av sosial- og helsedirektoratet (2005). Når det gjeld barn og unge med funksjonsnedsetjingar i grunnskole eller vidaregåande opplæring, som har eller skal ha individuell plan, er det nødvendig at skolen og PPT har eit nært samarbeid med dei andre ansvarlege aktørane i dette arbeidet. Skolen og PPT har også eit sjølvstendig ansvar for å ta initiativ til eit tverrsektorielt samarbeid når det er kravd, og setje slikt arbeid i gang. Når det er behov for langvarige og koordinerte tenester, skal skolen sin individuelle opplæringsplan samordnast med dei øvre hjelpebehova i ein overordna individuell plan. 12

1.4 Teieplikt og samtykke til å utveksle teiepliktige opplysningar Utgangspunktet for reglane om teieplikt er at den personen opplysningane gjeld, eig desse. For at hjelpeapparatet skal kunne tilby eit tilpassa og heilskapleg tenestetilbod, vil det ofte vere til hjelp at opplysningar som ein tenesteutøvar eller instans får om personen, kan delast med samarbeidande instansar og tenesteytarar. Dei særskilte reglane om teieplikt regulerer utveksling av opplysningar. Lovbestemt teieplikt er likevel ikkje til hinder for at den som har krav på teieplikta, kan samtykkje til at andre etatar eller instansar blir gjort kjende med relevante opplysningar for å kunne gi eit godt tilbod. Den som samtykkjer må ha fått informasjon om kva opplysningar som skal bli gitt til kven og kvifor. Lovbestemt teieplikt er likevel ikkje til hinder for at den som har krav på teieplikta, kan samtykkje til at andre etatar eller instansar blir gjort kjende med relevante opplysningar for å kunne gi eit godt tilbod. Den som samtykkjer må ha fått informasjon om kva opplysningar som skal bli gitt til kven og kvifor. Barnevernstenesta har elles tilgang til å gi opplysningar til andre offentlige myndigheiter når dette er nødvendig for å fremme barnevernstenesta sine oppgåver overfor barnet/ungdommen. Til dømes kan barnevernstenesta gi opplysningar til barnet/ungdommen sin skole dersom dette er nødvendig for å gi vedkomande ein tilfredsstillande omsorgssituasjon (rundskriv Q-24 2005 frå barne- og familiedepartementet 6.1.7, jf. bvl. 6-7 tredje ledd,). 1.5 Ulike typar plasseringsvedtak Når barn og unge flyttar til ein barnevernsinstitusjon, kan opphaldet vere av ulik lengde. Dei fleste plasseringar vil vere planlagde, enten for lang tid eller som ei korttidsplassering for nærmare utgreiing. I dei tilfella der plasseringa er planlagt, må barnevernstenesta syte for at omsynet til barnet/ungdommen sin skolegang blir tillagt vekt i planleggingsarbeidet, og at rutinane for samarbeid Håndbok I barnevern og skole 13

opplæringstilbod i barnevernsinstitusjonar I hordaland med dei skoleansvarlege blir følgt. Nokre plasseringar vil skje akutt, for kortare eller lengre tid, og det vil ikkje vere tid til planlegging av opplæringstilbodet i forkant av plasseringa. Barnevernstenesta må likevel sende melding om flytting til ansvarleg fylkeskommune straks plasseringsstad er kjent, slik at planlegging av opplæringa kan kome raskt i gang. Dersom melding ikkje er sendt frå barnevernstenesta, må barnevernsinstitusjonen ta ansvar for at slik melding blir sendt umiddelbart etter at barnet/ ungdommen har kome til institusjonen. Innhaldet i opplæringstilbodet, omfang og varigheit vil avhenge av den einskilde eleven sine behov, og situasjonen den enkelte er i. Rutinane for samarbeid i planleggingsarbeidet må derfor tilpassast den einskilde saka. Arbeid med barn og unge som blir akutt plasserte, krev ofte ein annan framgangsmåte enn der plasseringa er planlagt i god tid. 1.6 Oppstart av opplæring når barn og unge flyttar til barnevernsinstitusjon I forarbeida til Opplæringslova 13-2 er det slått fast at opplæringa må setjast i gang utan ugrunna opphald når institusjonsopphaldet startar. Opplæringsdirektøren ønskjer å presisere at det ikkje er motsetnad mellom utan ugrunna opphald og at det i ei kvar sak må bli føretatt ei individuell vurdering av kva som er eleven sitt beste. Når det gjeld barn og unge med rett og plikt til grunnskoleopplæring, må det så raskt som mogleg setjast i gang planlegging av eit opplæringsløp, samtidig som dei skoleansvarlege skaffar seg kunnskap om barnet/ungdommen sine behov for å kunne gi eit tilbod med tilfredsstillende Når det gjeld barn og unge med rett og plikt til grunnskoleopplæring, må det så raskt som mogleg setjast i gang planlegging av eit opplæringsløp, samtidig som dei skoleansvarlege skaffar seg kunnskap om barnet/ungdommen sine behov for å kunne gi eit tilbod med tilfredsstillende utbytte av opplæringa 14

Foto: Scanpix utbytte av opplæringa. Eit forhasta og mangelfullt tilbod i forhold til barnet/ ungdommen sine behov, kan øydeleggje moglegheita for ein god skolegang. Kor raskt opplæring skal setjast i gang, vil difor kunne variere. Vår erfaring er at mange barn og unge som kjem til barnevernsinstitusjonar i Hordaland, har betydelege problem i høve til skole og livssituasjon i vid forstand. For nokre barn/unge kan det vere best å bli fritatt for opplæringa i ein periode, eller å ha eit redusert tilbod, til eleven har falle meir til ro på sin nye bustad og vent seg til sin nye situasjon. For andre kan det vurderast som viktig at ein så raskt som mogleg kjem i gang med opplæringa. PP-tenesta har ei viktig rolle når opplæringstilbodet skal planleggjast for elevar som ikkje har utbytte av den ordinære opplæringa, og PP-tenesta si tilråding vil bli tillagt stor vekt når tidspunkt for oppstart, skolestad og innhald i opplæringa Håndbok I barnevern og skole 15

opplæringstilbod i barnevernsinstitusjonar I hordaland skal avgjerast. I Hordaland er det OT/PPT region Sør som er pedagogisk-psykologisk teneste for elevar i grunnskolen som er busette i barnevernsinstitusjon. Barn og unge som ikkje har fullført grunnskolen, har rett og plikt til grunnskoleopplæring, jf. Opplæringslova 2-1. Når eleven flyttar til barnevernsinstitusjon i løpet av skoleåret, og det ikkje er mogleg å fortsetje skolegangen på heimskolen, skal eleven få si grunnskoleopplæring på den nye bustaden. Retten til vidaregåande opplæring er knytt til søknad om slik opplæring, jf. Opplæringslova 3-1. Fristar for søknad om inntak er fastsett i forskrift til Opplæringslova 6-7. Elevar i vidaregåande opplæring som flyttar frå sitt heimemiljø, slik at det ikkje er mogleg å fortsetje på same skole, har ikkje rett til inntak til ny vidaregåande skole midt i skoleåret, slik som elevar i grunnskolen. Elevar i vidaregåande opplæring som avbryt skolegangen, vil normalt ikkje få tilbod om ny skoleplass før påfølgjande skoleår. Sjølv om det er søkt om vidaregåande opplæring komande skoleår, må det sendast ny søknad dersom flytting medfører behov for ny skole i eit anna fylke. Før barnevernstenesta bestemmer at ein ungdom skal flytte, må barnevernstenesta vurdere kva konsekvensar flyttinga har for ungdommen sitt opplæringstilbod, og evt. avklare nytt opplæringstilbod med fylkeskommunen på førehand. Sjå kap. 3. 1.7 Retten til å gå på nærmaste grunnskole Utdanningsdirektoratet fastslår at også barn og unge i barnevernsinstitusjonar har rett til å gå på sin nærskole, jf. Opplæringslova 8-1. I praksis vil dette som oftast vere den skolen som ligg geografisk nærmast barnevernsinstitusjonen. Utdanningsdirektoratet har i brev av 10.01.07 gitt ein uttale om tolking knytt til nærskoleprinsippet for barn og unge i barnevernsinstitusjonar. Utdanningsdirektoratet fastslår at også barn og unge i barnevernsinstitusjonar har rett til å gå på sin nærskole, jf. Opplæringslova 8-1. I praksis vil dette som oftast vere den skolen som ligg geografisk nærmast barnevernsinstitusjonen. Dersom elev og/eller pårørande er samde med fylkeskommune og kommune om at opplæringa bør bli gitt ved ein annan skole enn nærskolen, kan dette avtalast i det einskilde tilfellet, jf. prinsippet i 8-1, andre ledd. Dette kan til dømes vere aktuelt når det 16

er planlagt kortvarig opphald på ein barnevernsinstitusjon i overkomeleg avstand til barnet/ungdommen sin opphavlege heimskole. For nokre barn/unge vil det i avgrensa periodar ikkje vere tilrådeleg å gi opplæringa i sjølve skolebygget. Dersom opplæringa må skje i institusjonen, pliktar barnevernsinstitusjonen å stille med lokale. Institusjonen har ikkje plikt til å stille med personale eller utstyr. Slike opplæringstilbod må bli gitt etter enkeltvedtak og må knytast til opplæringstilbod ved ein skole og under styring av rektor ved skolen. Fylkeskommunen er ansvarleg for opplæringa. 1.8 Rett til spesialundervisning Reglar i Opplæringslova kap. 5 om spesialundervisning, gjeld både for grunnskoleelevar og elevar i vidaregåande opplæring. Spesialundervisning er ein rett etter Opplæringslova 5-1 for elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av den ordinære opplæringa. Denne retten er knytt til eit enkeltvedtak jf. Forvaltningslova 2, og skal skje på bakgrunn av ei sakkunnig vurdering. Spesialundervisninga skal sikre ei tilpassa og likeverdig opplæring for dei elevane som ikkje kan få dette gjennom det ordinære opplæringstilbodet. Spørsmålet om vilkåra for spesialundervisning ligg føre, skal avgjerast på grunnlag av ei konkret vurdering av eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet. Dette vil derfor langt på veg vere avhengig av kva som blir sett inn av organisatoriske og pedagogiske styrkingstiltak i den vanlege opplæringa. Om ein elev har rett til spesialundervisning, kan variere frå skole til skole eller frå gruppe til gruppe, dersom den generelle tilpassinga er ulik i dei ordinære tilboda. Dette inneber også at elev som har fått rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak i grunnskolen, ikkje automatisk vil ha den same retten i vidaregåande opplæring. Retten til spesialundervisning etter 5-1 gjeld opplæring, og ikkje behandling. Det som skal reknast som opplæring etter lova, er opplæring gitt under skolen si leiing og ansvar, og på bakgrunn av eleven sin individuelle opplæringsplan Håndbok I barnevern og skole 17

opplæringstilbod i barnevernsinstitusjonar I hordaland slik han er utarbeidd av skolen. For meir informasjon om spesialundervisning, viser vi til Veiledning om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (Utdannings- og forskningsdepartementet 2004) og Saksbehandlingsrutinar for spesialundervisning i vidaregåande opplæring (Hordaland fylkeskommune 2007). 1.9 Opplæring for minoritetsspråkleg ungdom Når ein minoritetsspråkleg ungdom flytter til barnevernsinstitusjon, må fylkeskommunen alltid foreta ei vurdering av ungdommen sine rettar før opplæring kan godkjennast og setjast i gang. Sjølv om ein ungdom har fylt 16 år, er det ikkje sikkert at eleven har fått tilstrekkeleg grunnskoleopplæring. Då må eleven vanlegvis ta meir grunnskoleopplæring før han/ho kan få rett til vidaregåande opplæring. Sjølv om ein ungdom har fylt 16 år, er det ikkje sikkert at eleven har fått tilstrekkeleg grunnskoleopplæring. Då må eleven vanlegvis ta meir grunnskoleopplæring før han/ho kan få rett til vidaregåande opplæring. Før opplæring vert sett i gang for minoritetsspråkleg ungdom, må fylkeskommunen vurdere følgjande forhold: Om ungdommen fyller vilkåra for inntak til vidaregåande opplæring, jf. forskrift til Opplæringslova 6-9 og 6-10. Om ungdommen har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter Opplæringslova 2-1 eller rett til grunnskoleopplæring etter 4A-1. Dersom ungdommen har mangelfull skolebakgrunn, og ikkje kan seiast å ha fullført grunnskolen, må fylkeskommunen ta stilling til kor mykje grunnskoleopplæring ungdommen må ha før inntak til vidaregåande opplæring. Fylkeskommunen må, i samarbeid med 18

Håndbok I barnevern og Foto: skole Scanpix 19

opplæringstilbod i barnevernsinstitusjonar I hordaland vertskommunen, utarbeide ein plan for ungdommen si grunnskoleopplæring varigheit, omfang, innhald. Fylkeskommunen avgjer, i samarbeid med vertskommunen, kor ungdommen skal få grunnskoletilbodet sitt. Ungdommen sin alder og opplæringsbehov vert lagt til grunn for avgjerda Sjå pkt. 2.4. Det er eit vilkår for inntak til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Mindreårige asylsøkjarar kan likevel bli tatt inn til vidaregåande opplæring i påvente av vedtak om opphaldsløyve, men har ikkje rett til å fullføre skoleåret dersom dei får avslag på søknaden om opphaldsløyve. (Forskrift til Opplæringslova 6-9). Det er eit vilkår for inntak til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Nærmare opplysningar om opplæring for barn og unge med kort opphaldstid i landet finn ein også i Kunnskapsdepartementet http://www.regjeringen.no/ upload/kd/vedlegg/vgo/kartlegging_rammebetingelser_opplaering_minoritetsspraklig_ungdom.pdf 1.10 Utflytting frå institusjonen Når barn/ungdom flytter frå barnevernsinstitusjonen, må barnevernstenesta alltid syte for at fylkeskommunen der institusjonen ligg, straks får melding om flyttinga. I tillegg må følgjande rutinar for melding om flytting følgjast: Ved flytting til ny barnevernsinstitusjon i eit anna fylke: Melding vert sendt til fylkeskommunen der den nye institusjonen ligg. Ved innlegging i helseinstitusjon: Melding vert sendt til fylkeskommunen der institusjonen ligg. 20

Ved flytting til fosterheim: For grunnskoleelev blir melding sendt til heimkommunen og til kommunen der fosterheimen ligg. For elevar i vidaregåande opplæring blir melding sendt til heimfylkeskommunen og til fylkeskommunen der fosterheimen ligg. Ved flytting tilbake til heimen: For grunnskoleelev blir melding sendt til heimkommunen. For elev i vidaregåande opplæring blir melding sendt til heimfylkeskommunen. Håndbok I barnevern og skole 21

grunnskoleopplæring I hordaland 2. Grunnskoleopplæring for barn og unge plasserte i barnevernsinstitusjon samarbeidsrutinar for barnevern og skole i Hordaland (Rett og plikt til grunnskoleopplæring, jf Opplærings-lova 2-1) 2.1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring Barn og unge har etter opplæringslova 2-1 rett og plikt til grunnskoleopplæring. Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skoleåret. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra, kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det. For elevar som er busette i institusjon er det fylkeskommunen som kan frita eleven frå opplæringsplikta. 2.2 Barnevernstenesta i heimkommunen Når barnevernstenesta i heimkommunen vurderer å fatte vedtak om plassering av barn/ungdom i godkjend barnevernsinstitusjon, må barnevernstenesta ta ansvar for/gjere følgjande: 2.2.1 Syte for at fylkeskommunen der institusjonen er plassert, så tidleg som mogleg får varsel om flytting og informasjon om barnet/ungdommen si tidlegare opplæring. Ansvarleg fylkeskommune og vertskommune har behov for informasjon og tid til planlegging før opplæringstilbodet er på plass. Det skal sendast skriftleg varsel til fylkeskommunen straks plasseringsstad er kjend. Melding om flytting blir skrive på eige skjema (sjå vedlegg I). 22

Ansvarleg fylkeskommune og vertskommune har behov for informasjon og tid til planlegging før opplæringstilbodet er på plass. Det skal sendast skriftleg varsel til fylkeskommunen straks plasseringsstad er kjend. Melding om flytting blir skrive på eige skjema. Håndbok I barnevern Foto: og skole Scanpix 23

grunnskoleopplæring I hordaland 2.2.2 Orientere foreldre om at avgjevarskolen vil oversende informasjon knytt til barnet/ ungdommen sitt opplæringstilbod til ansvarleg fylkeskommune. Innhente samtykke til at barnevernstenesta kan gi informasjon om barnet/ungdommen til ansvarleg fylkeskommune og skole. 2.2.3 Klargjere kven som skal følgje opp barnet/ungdommen i forhold til skolen kva gjer foreldre, barnevernstenesta, barnevernsinstitusjonen, og kva blir gjort i fellesskap. Dette avheng m.a. av heimelen for plasseringsvedtak og avtalar mellom foreldre og barnevernstenesta. Barnevernstenesta skal klargjere korleis og til kven skolen skal informere om barnet/ungdommen.kven som har ansvar for oppfølginga, skal gå fram av meldingsskjemaet som blir sendt til fylkeskommunen. 2.2.4 Orientere skoleetaten i eigen kommune om flyttinga av eleven så raskt som mogleg. Kopi av meldingsskjemaet som blir sendt til institusjonsfylkeskommunen, skal sendast skoleetaten i heimkommunen og til heimfylkeskommunen. Informere skoleetaten om at tilleggsopplysningar om eleven sin skolegang må sendast til ansvarleg fylkeskommune, slik det går fram av skjemaet. Sjå pkt. 2.3. Bidra til samarbeid med ny skole som t.d. overføringsmøte, ansvarsgruppe, og informasjonsmøte jf bvl 4-5, 4-15, 4-16 og 4-28 2.2.5 Følgje opp opplæringstilbodet etter plassering. Omfanget av oppfølginga vil vere eit resultat av avgjerda om kven som skal ha ansvar for oppfølginga, sjå pkt. 2.2.3. 2.2.6 Sikre god samanheng mellom opplæringstilbod og omsorgstilbod gjennom tiltaksplanen (barnevernslova 4-5, 4-15, 4-16 og 4-28 ). 2.2.7 Informere og samarbeide med foreldre (barnevernslova 4-5, 4-15, 4-16 og 4-28 ). 2.2.8 Bistå ungdommen ved overgang til vidaregåande opplæring, hjelpe til med søknad til vidaregåande opplæring, motivere ungdommen i forhold til realistiske val, og samarbeide med rådgivar og PP-tenesta. 2.2.9 Det er eit vilkår for inntak til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Mindreårige asylsøkjarar kan likevel bli tatt inn 24

til vidaregåande opplæring i påvente av vedtak om opphaldsløyve, men har ikkje rett til å fullføre skoleåret dersom dei får avslag på søknaden om opphaldsløyve. (Forskrift til Opplæringslova 6-9). 2.3 Skoleetaten i heimkommunen Når barnevernstenesta i heimkommunen fattar vedtak om plassering av barn/ ungdom i godkjend barnevernsinstitusjon, må skoleetaten (medrekna avgivarskolen og PPT) i heimkommunen ta ansvar for/gjere følgjande: 2.3.1 Innhente samtykke frå føresette om oversending av relevant informasjon til ansvarleg fylkeskommune. 2.3.2 Oversende relevant informasjon om eleven sin skolegang til ansvarleg fylkeskommune umiddelbart etter at skoleetaten har mottatt melding om flyttinga frå barnevernstenesta, t.d. sakkunnige vurderingar, enkeltvedtak, individuell opplæringsplan, halvårsrapportar, avsluttande vurderingar. 2.3.3 Samarbeide med eventuell ny skole i høve etablering av opplæringstilbodet ved t.d. å delta i overføringsmøte, dersom ny skole og eleven ønskjer det. 2.4 Ansvarleg fylkeskommune Fylkeskommunen der institusjonen ligg har fagleg, juridisk og økonomisk ansvar for opplæringa, jf. Opplæringslova 13-2, men har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå heimfylkeskommunen. Ansvarleg Fylkeskommunen der institusjonen ligg har fagleg, fylkeskommune pliktar å følgje opp opplæringstilbodet til den enkelte juridisk og økonomisk ansvar eleven og sikre innhald og kvalitet i tilbodet. I Hordaland kan barn og unge i barnevernsinstitusjonar gjennomføre grunnskoleopplæring ved: for opplæringa, jf. Opplæringslova Kommunal grunnskole som er nærskolen til institusjonen 13-2. Kommunal tilrettelagt skole som t.d. Alrekstad skole i Bergen kommune eller Vandaskog skule i Sveio kommune. Innsøking til slike skolar skal vere etter sakkunnig vurdering frå OT/PPT region sør. Håndbok I barnevern og skole 25

grunnskoleopplæring I hordaland 26 Foto: Scanpix

Fylkeskommunal skole (Ulriken skolesenter) Heimskolen (Dersom avstand til institusjonen gjer det mogleg). I Hordaland er OT/PPT region Sør sakkunnig instans for elevar busette i barnevernsinstitusjon, som er i grunnskolealder. Hordaland fylkeskommune har ansvar for følgjande: 2.4.1 Syte for at det så raskt som mogleg blir sett i gang vurdering av barnet/ ungdommen sitt opplæringsbehov og rettar, og planlegging av opplæringstilbod etter at informasjon om flytting er mottatt. 2.4.2 Så snart varsel om flytting og dokumentasjon om tidlegare skolegang er mottatt, skal kopi oversendast til OT/PPT region Sør. Kopi skal også sendast til skoleansvarleg i institusjonen, og til vertskommunen dersom det er sannsynleg at barnet/ungdommen skal begynne i kommunal grunnskole. 2.4.3 OT/PPT startar undersøkingar gjennom drøftingar med PPT i eleven sin heimkommune, barnevernstenesta, institusjonen m. fl, og tar initiativ til møte med elev og samarbeidande instansar. OT/PPT koordinerer planleggingsarbeidet, og rapporterer til opplæringsdirektøren. Så raskt som mogleg etter at barnet/ungdommen har flytta til institusjonen skal OT/PPT gi ei foreløpig tilråding på grunnlag av undersøkingane sine. 2.4.4 Så raskt som mogleg etter at barnet/ungdommen har flytta til institusjonen skal OT/PPT gi ei foreløpig tilråding på grunnlag av undersøkingane sine. I samråd med barnet/ ungdommen, føresette o.a. gir OT/PPT ei foreløpig tilråding om: Kva slags opplæring som på dette tidspunktet vil vere til barnet/ ungdommen sitt beste Kor barnet/ungdommen bør få opplæringa si (nærskole eller annan skole) Kor raskt opplæringa bør setjast i gang Håndbok I barnevern og skole 27

grunnskoleopplæring I hordaland Kva mellombelse tiltak som bør setjast i gang i startfasen Om det er behov for ein mellombels kartleggingsperiode før opplæringstiltak blir sett i gang Om det er behov for å utarbeide nye sakkunnige utgreiingar/ny sakkunnig vurdering Om det bør vurderast å søkje om fritak for opplæringsplikta, jf. Opplæringslova 2-1 fjerde ledd 2.4.5 Når opplæringa skal skje i kommunal grunnskole, skal fylkeskommunen med utgangspunkt i tilrådinga frå OT/PPT, så raskt som mogleg inngå melllombels avtale eller avtale for heile skoleåret med vertskommunen som sikrar eit forsvarlig opplæringstilbod (jf pkt 2.4.10). 2.4.6 Når opplæringa skal skje ved Ulriken skolesenter skal retningslinjene for opplæring etter Rundskriv HF/5 2008 følgjast (sjå vedlegg II) 2.4.7 Når det er tvil om eleven vil kunne få tilfredsstillande utbytte av den ordinære opplæringa, skal fylkeskommunal OT/PPT syte for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering, etter samtykke frå elev/føresette. (Opplæringslova 5-3, 5-4). Så snart sakkunnig vurdering ligg føre, skal opplæringsdirektøren fatte enkeltvedtak om spesialunder-visning. 2.4.8 Så snart sakkunnig vurdering ligg føre, skal opplæringsdirektøren fatte enkeltvedtak om spesialundervisning med beskriving av innhald, organisering og omfang av spesialundervisningstilbodet og andre enkeltvedtak der dette er aktuelt. 2.4.9 Når opplæring skjer i kommunal grunnskole, skal fylkeskommunen inngå avtale med vertskommunen om opplæring av den enkelte eleven. Avtalen bør innehalde: a. At vertskommunen utfører det faktiske opplæringstilbodet på vegner av fylkeskommunen, i samsvar med eventuelt enkeltvedtak om spesialundervisning. 28

b. Kva kostnader fylkeskommunen skal dekkje for opplæringa. c. At skolen i vertskommunen utarbeider individuell opplæringsplan og halvårsrapport der eleven skal ha spesialundervisning, jf Opplæringslova kap 5, og at vertskommunen sender desse dokumenta til fylkeskommunen. d. Om vertskommunen har arbeidsgivaransvar for lærarar/assistentar. e. At vitnemål blir skrive ut av skolen. f. Beskriving av samarbeid og informasjonsflyt mellom opplæringsdirektøren, fylkeskommunal PPT, vertskommune, skole, barnevernsteneste, barnevernsinstitusjon og/eller foreldre. g. Avklaring av kor opplæringa skal skje. Dersom opplæringa i periodar må skje i barnevernsinstitusjonen, pliktar institusjonen å syte for lokale. h. At skolen rettleier eleven ved overgang til vidaregåande opplæring. 2.4.10 Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa, og skal sende refusjonskrav til fylkeskommunen der barnet/den unge var busett på tidspunktet for institusjonsplassering. Ansvarleg fylkeskommune skal syte for å informere heimfylkeskommunen om eleven si opplæring. 2.5 Vertskommunen må ha ansvar for følgjande: 2.5.1 Dersom vertskommunen blir gjort kjent med at det er flytta eit grunnskolebarn til barnevernsinstitusjon i kommunen, utan at ansvarleg fylkeskommune er varsla, må kommunen straks ta kontakt med fylkeskommunen for avklaring av opplæringstilbodet. 2.5.2 Etter avtale med fylkeskommunen, setje i gang opplæringstilbod så raskt som mogleg etter at det er avklart kor opplæringa skal skje. Opplæringa skal skje ved eleven sin nærskole i vertskommunen med mindre anna er særskilt avtalt. Sjå pkt. 2.4. 2.5.3 Bistå fylkeskommunen med å gi opplæring i tråd med avtalen, sjå pkt 2.4.5 og 2.4.9. 2.5.4 Skaffe nødvendig dokumentasjon frå fylkeskommunen, avgjevarskolen Håndbok I barnevern og skole 29

grunnskoleopplæring I hordaland og/eller barnevernstenesta i heimkommunen dersom denne ikkje er sendt til kommunen i rett tid. 2.6 Barnevernsinstitusjonen Når barnevernstenesta planlegg plassering av eit barn/ein ungdom i institusjon, må barnevernsinstitusjonen ta ansvar for følgjande: 2.6.1 Bidra til å sikre at barnevernstenesta sender melding om flytting til fylkeskommunen når flytting vert planlagt. Bidra til å sikre at barnevernstenesta 2.6.2 Dersom flytting skjer på kort varsel, og melding ikkje er sendt før barnet har flytta til sender melding om flytting til fylkeskommunen institusjonen, må institusjonen straks sende slik melding til opplæringsdirektøren. I når flytting vert planlagt. slike tilfelle skal kopi av skjema sendast til barnevernstenesta. 2.6.3 Bidra til at barnet får opplæring i tråd med lovverket. 2.6.4 Syte for at barnet kjem seg på skolen. 2.6.5 Hjelpe med lekser. 2.6.6 Bidra i samarbeid mellom skole og heim i tråd med barnevernstenesta si avklaring av oppfølgingsansvar. Delta på samarbeidsmøte med skolen og PPT. 2.6.7 Sikre god samanheng mellom opplæringstilbod og omsorgstilbod gjennom handlingsplanen (konkretisering av tiltaksplanen, sjå pkt 2.2.7). 2.6.8 Syte for lokale til opplæring dersom det er nødvendig at opplæringa skjer i barnevernsinstitusjonen, jf Opplæringslova 13-2, 2. ledd. 2.6.9 Rettleie ungdommen ved overgang til vidaregåande opplæring, hjelpe til med søknad til vidaregåande opplæring, motivere ungdommen i forhold til realistiske val, og samarbeide med rådgivar og OT/PPT. 30

2.7 Heimfylkeskommunen 2.7.1 For barn og unge som fylkeskommunen har opplæringsansvar for (barneverns-/helseinstitusjon), må heimfylkeskommunen syte for at fylkeskommunen der institusjonen ligg får oversendt relevant informasjon om eleven sin skolegang. (Karakterutskrift, sakkunnige vurderingar, enkeltvedtak, individuell opplæringsplan, halvårsrapportar). Dokumenta skal sendast umiddelbart etter at heimfylkeskommunen har mottatt melding om flyttinga. 2.7.2 Fylkeskommunen der barnet/den unge var busett på det tidspunktet det blei fatta vedtak om institusjonsplassering, skal refundere utgifter til opplæringa, jf. Opplæringslova 13-2. Utgiftene vert refunderte etter fastsette satsar, jf. forskrift til Opplæringslova 19-7. Håndbok I barnevern og skole 31

videregåande opplæring I hordaland 3. Vidaregåande opplæring for ungdom plassert i barnevernsinstitusjon samarbeidsrutinar for barnevern og skole i Hordaland (Rett etter søknad, jf. Opplæringslova 3-1) 3.1 Retten til vidaregåande opplæring Fylkeskommunen der institusjonen ligg har ansvar for vidaregåande opplæring for ungdommar i barnevernsinstitusjonen. Fylkeskommunen sitt ansvar svarar til det ansvaret fylkeskommunen har for ungdommar elles i fylket. Ungdom har etter søknad rett til 3 år heiltids vidaregåande opplæring. Elev som har rett til spesialundervisning, kan få rett til inntil 2 år ekstra når eleven treng det for å nå opplæringsmåla. Det må då liggje føre ei sakkunnig vurdering av eleven sine særlege behov. Søknadsfrist er 1. februar (inntak på særskilte vilkår, jf Opplæringslova 3-1,6.ledd) og 1. mars (ordinært inntak). Retten skal takast ut innan 5 år frå ungdommen startar i den vidaregåande opplæringa (6 år for opplæring i lærebedrift) og innan utgangen av det året ungdommen fyller 24 år. I Hordaland fylkeskommune har eleven ikkje brukt av retten dersom han sluttar før 1. november. Vidaregåande opplæring er eit frivillig tilbod, og det er ungdommen sjølv som avgjer om han/ho vil ha opplæringstilbodet. 3.2 Søknad om inntak til vidaregåande opplæring Sjølv om søknadsfrist for inntak til vidaregåande opplæring er 1. februar/1. mars, vil søknader frå ungdom som skal flytte til barnevernsinstitusjon seinare 32

Fylkeskommune n der institusjonen ligg har ansvar for vidaregåande opplæring for ungdommar i barnevernsinstitusjonen. Håndbok I barnevern Foto: og skole Scanpix 33

videregåande opplæring I hordaland i vårhalvåret, bli handsama så langt det er mogleg. Etter at inntaket er ferdig 1. september kan skolane ta inn elevar dersom det er plass. Etter at arbeidet med hovudinntaket er i gang, i byrjinga av juli, er moglegheitene for å få skoleplass mindre. Sjølv om det er søkt inntak i heimfylkeskommunen, må det sendast ny søknad til fylkeskommunen der institusjonen ligg. Ungdom som flytter til barnevernsinstitusjon i løpet av skoleåret, kan ikkje rekne med å få tilbod om plass i vidaregåande opplæring gjeldande skoleår. Det er viktig at ungdommen får informasjon om dette før flytting. 3.3 Barnevernstenesta i heimkommunen Når barnevernstenesta planlegg institusjonsplassering av ungdom som skal søkje inntak til vidaregåande opplæring, må barnevernstenesta ta ansvar for å gjere følgjande: 3.3.1 Ta kontakt med ansvarleg fylkeskommune (fylkeskommunen der institusjonen ligg) allereie når flytting blir vurdert, for å undersøkje moglegheitene for plass i vidaregåande opplæring. 3.3.2 Syte for at ansvarleg fylkeskommune så tidleg som mogleg får varsel om flytting og informasjon om ungdommen si tidlegare opplæring og om opplæringsbehova. Ansvarleg fylkeskommune og vidaregåande skole har behov for informasjon og treng tid til planlegging av opplæringstilbodet. Det skal sendast skriftleg varsel til fylkeskommunen straks plasseringsstad er kjent, sjå vedlegg I. 3.3.3 Orientere foreldra om at avgjevarskole/heimkommune og/eller -fylkeskommune vil oversende informasjon om ungdommen sitt opplæringstilbod til ansvarleg fylkeskommune. Innhente samtykke til at barnevernstenesta kan gi informasjon om ungdommen til ansvarleg fylkeskommune og skole. 3.3.4 Klargjere kven som skal følgje opp ungdommen i forhold til skolen kva gjer foreldra, barnevernstenesta, barnevernsinstitusjonen, og kva skal gjerast i fellesskap. Dette avheng m.a. av heimel for plasseringsvedtak 34

og avtalar med ungdommen/foreldra. Barnevernstenesta skal klargjere korleis og til kven skolen skal informere om ungdommen. Kven som har ansvar for oppfølginga, skal gå fram av meldeskjemaet som skal sendast til fylkeskommunen. Orientere skoleansvarlege i eigen kommune og fylkeskommune om flyttinga av eleven så raskt som mogleg. Kopi av meldingsskjemaet som blir sendt til ansvarleg fylkeskommune, skal også sendast til skoleetaten i heimkommunen og heimfylkeskommunen. Informere skoleetaten om at tilleggsopplysningar om eleven sin skolegang må sendast til institusjonsfylkeskommunen. For ungdom som er i vidaregåande opplæring, må skoleopplysningar sendast frå heimfylkeskommunen. Bidra til samarbeid med ny skole som t.d. overføringsmøte, ansvarsgruppe og informasjonsmøte jf barnevernslova 4-5, 4-15, 4-16 og 4-28. Følgje opp opplæringstilbodet etter plassering. Omfanget av oppfølging vil vere eit resultat av avgjersla om kven som skal ha ansvar for oppfølginga, sjå pkt. 3.3.4. 3.3.5 Sikre god samanheng mellom opplæringstilbod og omsorgstilbod gjennom tiltaksplanen (barnevernslova 4-5 og 4-15 tredje ledd). 3.3.6 Følgje opp opplæringstilbodet etter plasseringa. Omfanget av oppfølginga vil vere eit resultat av avgjerda om kven som skal ha ansvar for oppfølginga, sjå pkt 3.3.4. 3.3.7 Ungdommens tiltaksplan må innehalde mål og tiltak knytt til utdanning. Barnevernstenesta i heimkommunen må sikre god samanheng mellom opplæringstilbod og omsorgstilbod gjennom tiltaksplanen jf barnevernslova 4-5, 4-15, 4-16 og 4-28. Sikre god samanheng mellom opplæringstilbod og omsorgstilbod gjennom tiltaksplanen (barnevernslova 4-5 og 4-15 tredje ledd). 3.4 Skoleetaten i heimkommunen Når barnevernstenesta i heimkommunen vurderer å fatte vedtak om plassering i godkjend barnevernsinstitusjon, av ungdom som skal søkje inntak til første år i Håndbok I barnevern og skole 35

videregåande opplæring I hordaland vidaregåande opplæring, må skoleetaten (medrekna avgivarskolen) i heimkommunen ta ansvar for/gjere følgjande: 3.4.1 Umiddelbart etter at skoleetaten har mottatt meldinga om flytting frå barnevernstenesta, må skoleetaten oversende relevant informasjon om eleven sin skolegang til ansvarleg fylkeskommune, t.d. karakterutskrift, sakkunnige vurderingar, enkeltvedtak, individuell opplæringsplan, halvårsrapportar, avsluttande vurderingar. 3.4.2 Hjelpe ny skole med etablering av opplæringstilbodet ved t.d. å delta i overføringsmøte, dersom ny skole og eleven ønskjer det. 3.5 Ansvarleg fylkeskommune Fylkeskommunen der institusjonen ligg, har fagleg, juridisk og økonomisk ansvar for den vidaregåande opplæringa. Fylkeskommunen skal: 3.5.1 Behandle søknad om inntak til vidaregåande opplæring etter gjeldande regelverk, i samarbeid med PPT og aktuell skole. 3.5.2 Så langt det er mogleg, tilby vidaregåande opplæring i nærleiken av institusjonen ungdommen er plassert i, sjølv om søknad pga tidspunkt for flytting blir mottatt etter søknadsfristen. 3.5.3 Syte for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering etter kap 5 i Opplæringslova når det er tvil om eleven vil kunne få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa. 3.5.4 Sjå til at rektor fattar enkeltvedtak om spesialundervisning, og at skolen utarbeider IOP og halvårsrapportar. 3.5.5 Følgje opp opplæringstilbodet til den einskilde eleven og sikre innhald og kvalitet i tilbodet. 3.5.6 Sende melding om eleven si opplæring til heimfylkeskommunen (fylkeskommunen der ungdommen var busett då det blei fatta vedtak om plassering). 3.5.7 Krevje refusjon av utgifter til opplæringa frå heimfylkeskommunen. 3.5.8 Syte for at oppfølgingstenesta får melding om ungdom i barnevernsinstitusjonar som ikkje har skoleplass, eller som avbryt skolegangen. 36

Foto: Scanpix 3.6 Barnevernsinstitusjonen Når barnevernstenesta planlegg institusjonsplassering av ungdom som skal søkje inntak til vidaregåande opplæring, må barnevernsinstitusjonen ta ansvar for/gjere følgjande: 3.6.1 Sikre at barnevernstenesta sender melding om flytting til ansvarleg fylkeskommune når flyttinga vert planlagt. 3.6.2 Dersom flytting skjer på kort varsel, og melding ikkje er sendt før ungdommen har flytta til institusjonen, må barnevernsinstitusjonen straks Sikre at barnevernstenesta sender melding om flytting til ansvarleg fylkeskommune når flyttinga vert planlagt. Håndbok I barnevern og skole 37

videregåande opplæring I hordaland sende slik melding til fylkeskommunen. I slike tilfelle blir kopi av meldinga sendt til barnevernstenesta. 3.6.3 Hjelpe ungdommen med søknad til vidaregåande opplæring. 3.6.4 Syte for at ungdommen kjem seg på skolen. 3.6.5 Hjelpe eleven med lekser. 3.6.6 Delta i samarbeid mellom skole og heim i samsvar med barnevernstenesta si avklaring av oppfølgingsansvar, sjå pkt 3.3.4. Delta på samarbeidsmøte med skolen og PPT. Sikre god samanheng mellom opplæringstilbod og omsorgstilbod gjennom handlingsplanen (konkretisering av tiltaksplanen, sjå pkt 3.3.8). 3.6.7 Syte for lokale til opplæring dersom det er nødvendig at opplæringa skjer i barnevernsinstitusjonen, jf Opplæringslova 13-2, 2. ledd. 3.7 Heimfylkeskommunen 3.7.1 For ungdom som er i vidaregåande opplæring og grunnskoleelevar som fylkeskommunen har opplæringsansvar for (barneverns-/helseinstitusjon), må heimfylkeskommunen syte for at fylkeskommunen der institusjonen ligg, får oversendt relevant informasjon om eleven sin skolegang. (Karakterutskrift, sakkunnige vurderingar, enkeltvedtak, individuell opplæringsplan, halvårsrapportar). Dokumenta skal sendast så snart heimfylkeskommunen har mottatt melding om flyttinga. 3.7.2 Fylkeskommunen der ungdommen var busett på det tidspunktet det blei fatta vedtak om institusjonsplassering, skal refundere utgifter til opplæringa, jf. Opp-læringslova 13-2. Utgiftene vert refunderte etter fastsette satsar, jf. forskrift til Opplæringslova 19-7. 38

vidaregåande opplæring er Hordaland fylkeskommune sitt største tenesteområde og omfattar all kompetansegjevande opplæring mellom grunnskolen og høgre utdanning. dette inkluderer i tillegg til dei vidaregåande skolane fagopplæring i bedrift, pedagogisk-psykologisk teneste (ppt), oppfølgingstenesta (Ot) i vidaregåande opplæring og vaksenopplæring i regi av den enkelte skole. vi tilbyr også fagskoleutdanning. Fylkeskommunen følgjer opp ungdom mellom 16 og 19 år som ikkje er under opplæring eller i arbeid. Fylkeskommunen har 47 vidaregåande skolar. vi driv ein folkehøgskole og grunn- og vidaregåande undervisning for elevar i sosiale og medisinske institusjonar. vi har teknisk fagskoleutdanning ved fem skolar og helsefagskoleutdanning ved to skolar. Hordaland fylkeskommune har ansvar for vidaregåande opplæring for unge mellom 16 og 19 år, for fagopplæring, livslang læring, vaksenopplæring, fagskoleutdanning og pedagogiskpsykologisk teneste / oppfølgingsteneste i fylket. Hordaland fylkeskommune Tlf.: 55 23 90 00 Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgate nr 5 Postadresse: PB 7900, 5020 Bergen HåndbOk I barnevern OG skole 39

lover, forskrifter I nettstader 4. Lover, forskrifter, nettstader 4.1 Sentrale reglar i Opplæringslova n 1-2. Formålet med opplæringa Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten. Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. 40