Vedlegg 1 Behandling av høringsuttalelsene med rådmannens vurdering.

Ny graveinstruks for Drammen kommune. Vedlegg 1 Behandling av høringsuttalelsene med rådmannens vurdering. Innhold: 1 Innledning 2 2 Høringen 2 3 Innkomne uttalelser. 2 3.1 EB AS (senere kalt EB) 2 3.2 Telenor Telecom Solutions AS (senere kalt Telenor) 3 3.3 Maskinentreprenørenes forbund (MEF) avd. Buskerud (senere kalt MEF) 3 3.4 Energibedriftenes landsforening (senere kalt EBL) 4 3.5 Kaare Mortensen AS (entreprenør) 4 3.6 Drammen Drift KF (senere kalt DD) 4 4 Rådmannens behandling 5 4.1 Økte gravekostnader som følge av tekniske bestemmelser 5 4.1.1 De omstridte punktene i foreslått instruks 5 4.1.2 Generelt om tekniske bestemmelser i Drammen og andre kommuner. 5 4.1.3 Faglige vurderinger 6 4.1.4 Gravedybde 6 4.1.5 Istandsetting og reasfaltering 7 4.1.6 Forslag fra EB og Telenor og konsekvenser av disse 8 4.1.7 Oppsummering 9 4.2 Trekkerør. 9 4.3 Lovanvendelse og hjemmelsgrunnlag 10 4.4 Utsettelse i forhold til Statens vegvesens pågående arbeid med forskrift etter 32 i veiloven. 11 4.5 Vilkår for å ha kabler i vei. Flytteplikten og særskilte rettigheter. 11 4.6 Veiholde rs rett til å stille særskilte krav. 12 4.7 Likhetsprinsippet 12 4.8 Godkjenning av entreprenør. 13 4.9 Istandsetting til høyere standard 13 4.10 Plan- og samordningskrav 13 4.11 Rapportering av bygget anlegg. 13 28.09.2008 Side 1 av 13

Rådmannens vurderinger av høringsuttalelsene. 1 Innledning Erfaringene med senere års omfattende utbygging av spesielt bredbånd har utløst behov for tydeligere bestemmelser, både når det gjelder vilkår for å bruke veiareal som fremføringstrasse for ledninger og kabler, og tekniske bestemmelser for utførelse av arbeidet. Vilkårene kan etter veilovens 32 og 57 fastsettes av veiholder. Ny instruks innebærer noen endringer i forhold hjemmelsgrunnlag ved at bestemmelsene også gjøres gjeldende for graving i opparbeidede park- og friområder utenfor veiarealet. Som hjemmel for å sette vilkår for legging av ledninger og kabler i disse arealene kan man ikke benytte veiloven, men eiendomsretten. Det har også vært gjort tidligere, men vilkårene for bruk av disse arealene har vært mangelfulle. I forhold til gjeldende instruks er de tekniske bestemmelsene for graving og istandsetting skjerpet på enkelte punkter, først og fremst for å sikre at det berørte gravearealet får en kvalitet som er i samsvar med gjeldende veinormer slik at langtidsskadene kan reduseres til et minimum. Høringsuttalelsene og de etterfølgende dialogmøtene viser en tydelig interessekonflikt mellom veiholder og de ulike kabeleierne. I utgangspunktet aksepterer veiholder at veigrunn benyttes som framføringskorridor, og kabeleierne aksepterer veiholders rett til å stille vilkår. Interessekonflikten mellom partene har først og fremst utgangspunkt i de tekniske bestemmelsene for gravearbeidene. Etter kabeleiernes vurdering fører disse til uforholdsmessig høye gravekostnader, og at veiholder setter til side samfunnsøkonomiske vurderinger ved framføring av annen samfunnsviktig infrastruktur. Kabeleierne erkjenner imidlertid prinsippet om at veiholder ikke skal påføres kostnader ved å stille veigrunn til disposisjon for andre infrastruktureiere. Motsetningene blir drøftet i de etterfølgende punktene. 2 Høringen Graveinstruksen ble lagt ut til offentlig ettersyn i samsvar med Bystyrekomiteens vedtak 8. mars. Kunngjøringen skjedde på kommunens internettside og i pressen. Sammen med forslag til graveinstruks ble det utarbeidet høringsbrev og et eget høringsnotat. Høringsbrev og høringsnotat ble dessuten postsendt til alle berørte instanser og lagt ut i Servicetorget. I høringsperioden har administrasjonen hatt flere drøftingsmøter med EB om forslaget. Det har også vært direkte kontakt med Maskinentreprenørenes forbund MEF (avdeling Buskerud) og med Telenor. 3 Innkomne uttalelser. Ved fristens utløp var det mottatt uttalelser fra følgende parter med angitt hovedinnhold (komplette uttalelser er vedlagt saken): 3.1 EB AS (senere kalt EB) EB har gitt en meget omfattende uttalelse i form av brev og vedlegg, og fremmer også konkrete forslag til endringer. De vesentligste merknadene er: Etter EB s oppfatning vil grave- og reparasjonskostnadene bli så høye at lønnsomheten i mange utbyggingsprosjekter basert på kabelframføring i vei ikke er lønnsomt. Spesielt 28.09.2008 Side 2 av 13

påpekes konsekvenser for den pågående utbyggingen av fiberbredbånd i Drammen. Innvendingene går både på grøftedybde og areal for reasfaltering etter graving. EB ønsker en differensiering av de tekniske bestemmelsene avhengig av type kabel. EB krever fremlagt et miljøregnskap i forhold til økt bruk av asfalt. EB erkjenner behovet for tettere oppfølging og kontroll av gravearbeidene for å redusere omfanget av graveskader, og er enig i prinsippet om at veien ikke skal forringes som følge av kabelgrøfter i veien. EB er grunnleggende opptatt av likebehandling mellom ulike tiltakshavere. EB krever fjerning av veiholders rett til å kreve at kabeleier legger ned ekstra trekkerør som skal disponeres av veiholder uten kostnad for veiholder. EB stiller også enkelte spørsmål ved hjemmelsgrunnlaget for ny instruks, blant annet når det gjelder vilkår for å ha kabler liggende i grunnen, men forutsetter at dette er kvalitetssikret av jurister. EB henviser til uttalelsen fra Energibedriftenes landsforening i dette spørsmålet. EB oppfatter bestemmelsene som absolutte og med begrenset mulighet for utvisning av skjønn. Det anbefales derfor å legge inn en generell hjemmel til å dispensere fra kravene. Videre legger EB til grunn for sin uttalelse at kommunen selv vurderer behov for endringer av gjeldende graveinstruks uavhengig av Vegdirektoratets arbeid med forskrift etter veilovens 32. EB s høringsuttalelse (brevet) vedlegges saken. 3.2 Telenor Telecom Solutions AS (senere kalt Telenor) Telenor bygger sin høringsuttalelse til Drammens graveinstruks på sin uttalelse til Vegdirektoratets forslag til forskrift etter veilovens 32. Denne har vært til høring i løpet av vinteren, og er på mange måter sammenfallende med forslag til graveinstruks for Drammen. Telenor anmoder Drammen kommune om å avvente nærmere avklaringer av sentralt regelverk før kommunens graveinstruks fastsettes som endelig. Samtidig gir Telenor følgende hovedsynspunkter til det utsendte forslaget for Drammen: Telenor påpeker at det ikke er fremlagt forslag til gebyrer, og presiserer at nye gebyr kun må dekke faktiske, dokumenterte merkostnader for veiholder. Det må være opp til tiltakshaver (kabeleier) å legge ned ekstra trekkerør slik praksis er i dag. At veiholder skal disponere trekkerør nedlagt for kabeleiers regning skaper en rekke uheldige og uklare ansvarsforhold som Telenor ikke kan akseptere. Telenor har merknader til garantibestemmelsene og hvordan disse skal forvaltes i forhold til hver enkelt graving, men fraskriver seg ikke ansvar for at anlegget blir fullført. Betingelsene for å ha kabler liggende i veigrunn innebærer plikt til å flytte disse, eller bære veiholders ekstrakostnader ved veiholders senere tiltak på veien. Telenor mener det er behov for en bedre avklaring av hva dette ansvaret innebærer, og at bestemmelsene i instruksens kapitel 3 er egnet til å skape forvirring. Telenors høringsbrev (uten vedlegg) vedlegges saken. 3.3 Maskinentreprenørenes forbund (MEF) avd. Buskerud (senere kalt MEF) Hovedpunktene i MEF s høringsuttalelse er: Det er urimelig at entreprenørene skal betale gravegebyr og kostnadsrefusjoner til kommunen når dette egentlig er tiltakshavers ansvar, for eksempel private. MEF reiser også kritikk mot at gebyrets størrelse ikke er lagt fram som en del av høringsforslaget. Kommunen har satt generelle, og for høye, kva lifikasjonskrav til entreprenørene. 28.09.2008 Side 3 av 13

Kravene til gravedybde og ikke minst areal som skal settes i stand fører til en vesentlig økning av kostnadene for den enkelte gravingen. Det gjelder også krav til asfaltering etter graving. For private grunneiere spesielt innebærer dette en vesentlig kostnadsøkning. Bestemmelsene som angir tid på døgnet for når graving kan foretas er for snevre og bør utvides. Høringsbrevet fra MEF vedlegges saken. 3.4 Energibedriftenes landsforening (senere kalt EBL) EBL er i utgangspunktet positive til at formålsparagrafen hensyntar og likestiller alle aktører, men påpeker samtidig at instruksen også må gjelde kommunens egne rør og ledninger. I likhet med Telenor ber EBL om at behandling og iverksettelse av instruksen avventes til den sentrale behandlingen av forskrift til veilovens 32, eventuelt at omstridte punkter i denne ikke tas inn som bestemmelser før forskriftsbehandlingen er avklart. De viktigste momentene i uttalelsen er: EBL er positive til at det legges ned ekstra trekkrør for å unngå framtidige gravinger, men mener det er urimelig at veiholder skal disponere disse uten å betale merkostnadene ved utvidet graving. EBL mener at gebyrregulativ og satser må være gjenstand for høring, og kommenterer også grunnlaget for å fastsette gebyrets størrelse og hjemmel for å kreve dette. EBL har foretatt en omfattende vurdering av hjemmelsgrunnlag, og ber om at kommunen klargjør hvilke bestemmelser som baseres på veiloven, og hvilke som baseres på eiendomsretten. Uklarheten kommer primært til uttrykk i hjemmelsgrunnlaget og i instruksens kapitel 3 Betingelser for å ha ledninger og kabler i vei (veiloven og eiendomsretten). Flytteplikten og kostnadsansvaret som vilkår for å ha anlegg i veigrunn er omstridt, særlig dersom andre forhold enn veiholders egne behov utløser flytteplikt eller refusjon. EBL mener det bør diskuteres å gi visse typer ledningsanlegg evigvarende rettigheter. For øvrig gir EBL støtte til EB s uttalelse, spesielt EB s argumenter til istandsettingsareal og asfaltbruk. Høringsuttalelsen (brevet) vedlegges saken. 3.5 Kaare Mortensen AS (entreprenør) Krav til 60 cm gravedybde må endres slik at denne kan fravikes dersom eksisterende anlegg ligger grunnere. Kostnader for arbeider i nyasfalterte gater blir betydelige (sperrefrist), særlig for private. Kommunen bør sette en makspris for dette. Kommunen foreslås å dekke differensen mellom faktisk gravekostnad og maksprisen. Høringsuttalelsen (e-post) vedlegges saken. 3.6 Drammen Drift KF (senere kalt DD) Kommentarene går hovedsakelig på omfang av reparasjonsarealene og stiller spørsmål ved omfanget og de kostnadsmessige konsekvensene samt uklarheter om hvem som skal betale. Høringsuttalelsen vedlegges saken. 28.09.2008 Side 4 av 13

4 Rådmannens behandling Høringsuttalelsene er ikke vurdert hver for seg, men er samlet for nærmere drøfting i ulike tema. I tillegg til selve høringsuttalelsene bygger rådmannens endelige vurderinger og anbefalinger på de etterfølgende dialogmøtene med EB og Telenor, og den tilføring av argumenter som er gitt i disse møtene. 4.1 Økte gravekostnader som følge av tekniske bestemmelser 4.1.1 De omstridte punktene i foreslått instruks Både kabeleierne og MEF er svært kritiske til de deler av de tekniske bestemmelsene som gjelder graving og istandsetting. EB går lengst i sin vurdering av kravene og legger spesiell vekt på at de kostnadsmessige konsekvensene gjør utbyggingen av fiberbredbånd direkte ulønnsom. Det heter blant annet følgende i høringsbrevet: Forslaget medfører at Drammen kommune svekker grunnlaget for utbygging av fiberbånd dramatisk, og kommunen vil dermed miste sin konkurranseevne mht fremtidsrettet høyhastighetsbredbånd. Dette er en alvorlig situasjon som krever overordnet politisk behandling for å sikre at politikerne kjenner konsekvensene av å vedta graveinstruks som foreslå tt. Den etterfølgende dialogen med EB, etter hvert også Telenor, har i stor grad handlet om legging av tynne fiberkabler og gravedybde for disse, samt derav følgende istandsetting av gravearealene. De bestemmelsene i instruksen som kostnadsøkningen referer til er først og fremst følgende: Pkt. 5.4.4 Grøftedybde, fastsatt til minimum 60 cm og slik at gjenoppbygging av veiens overbygning kan skje fullt ut i henhold til gjeldende dimensjoneringsregler. Pkt. 5.5.6 Utkiling ved tversgående grøfter som innebærer en vesentlig økning i istandsettingsareal. Pkt. 5.6.1 Istandsetting av bærelag og asfalt som fører til vesentlig økning av reparasjonsarealet og høyere forbruk av asfalt. Pkt. 5.6.1 som også krever at dersom grøftekanten kommer nærmere asfalten en 50 cm, må asfalt istandsettes i hele kjørefeltbredden for å hindre utglidning/skader i veikanten. Pkt. 5.6.3 Krav til asfaltering med tilpasning i overgangen til gammelt dekke, jevnhet og krav til maskinlegging. 4.1.2 Generelt om tekniske bestemmelser i Drammen og andre kommuner. Drammen kommune har hatt bestemmelser for graving i vei i lang tid. Regelverket er endret ved flere anledninger, senest i 2001. Grøftedybde 60 cm har vært gjeldende krav i mange år. Kravene til istandsetting etter graving har også vært strenge, men har vært utydelig formulert. Den nye instruksen beskriver kravene mer detaljert enn tidligere, og det kan oppfattes som en innskjerping. Begrunnelsen fra kommunens side er å hindre ytterligere forfallsutvikling som følge av graveskader, jfr vedtak fra behandling av Hovedplanen, samt å kunne drive en hensiktsmessig forvaltning av veinettet. Under arbeidet med de nye bestemmelsene har administrasjonen studert andre kommuners bestemmelser, både nabokommuner i regionen og bykommuner som Drammen kan sammenligne seg med. 28.09.2008 Side 5 av 13

Undersøkelsen viser at en rekke kommuner har eller er i ferd med å revidere sine bestemmelser, ofte begrunnet i forfallsutvikling som følge av mangler ved utførelsen og uklare bestemmelser. I det store og hele skiller ikke Drammens forslag til bestemmelser seg ut fra mange andre kommuner. Forskjellen ligger i Drammens detaljeringsgrad og bruk av tegninger og bilder som forklaring til bestemmelsene. Graveinstruksen vil dermed fremstå som et bedre verktøy i forvaltningen, men krever også bedre oppfølging og kontroll fra kommunens side. 4.1.3 Faglige vurderinger Høringsinstansene har gitt generell tilslutning til prinsippet om at veiholder ikke skal påføres merkostnader som følge av ledningsanlegg i veigrunn. EB foreslår imidlertid en mer praktisk utforming av dybdebestemmelsen og det bastante kravet til reasfalteringsareal, og hevder at kravene ikke kan forsvares, verken veifaglig eller samfunnsøkonomisk. Spesielt mener EB at fiberbredbåndsgrøfter kan legges vesentlig grunnere uten at dette vil medføre problemer med veiens tekniske standard, snarere motsatt fordi grunne grøfter vil utgjøre et mindre inngrep i veien. Kommunen må ha flere innfallsvinkler til de faglige vurderingene, både den veitekniske siden og de forvaltningsmessige og juridiske i forhold til andre kabeleiere og tiltakshavere. I tillegg kommer de samfunnsøkonomiske vurderingene, også sett i forhold til Drammen kommune som veiholder. 4.1.4 Gravedybde Kommunen har, som alle andre kommuner, fastsatt dybdekravet slik at ledningsanlegg uansett type blir liggende under veioverbygningen, og begrunner dette med overbygningens funksjon i forhold til trafikk og grunnforhold. Det betyr at dybdene vil variere som følge av de stedlige forholdene, ofte mer enn 60 cm, i noen tilfeller også mindre enn 60 cm, som for eksempel for gang- og sykkelveier. I tillegg begrunnes dybdekravet med at veiholder har eller vil få en rekke installasjoner i veiområdet som fundamenteres på ca 60 cm, som for eksempel skilt, gjerder, bomfundamenter, veilys etc. I tillegg til de tekniske begrunnelsene for 60 cm er det også et HMS-aspekt i det å ha strømførende ledninger i arbeidssonen. Gjennom dialogen har ledningseierne lagt fram faglige begrunnelser for at tynne fiberkabler kan legges i veiens overbygning uten å forringe veikroppens konstruksjon. Det er kommunen ikke uenig i dersom en bare ser dette i forhold til bæreevne og tekniske egenskaper. Forslaget har imidlertid andre konsekvenser som det er vanskelig å se rekkevidden av: Dersom en tillater tynne kabler lagt i asfalt eller like under asfalt eller bærelag, har det en rekke andre onsekvenser for andre ledningsanellg, som for eksempel større risiko for kabelskade, større omfang av forsiktig graving for å unngå skade, tilgjengelighet for reparasjon av den aktuelle kabelen ved skade eller brudd, plassering i forhold til dypereliggende kabler og VA-anlegg osv. Kabler lagt i dette nivået vil gi økte problemer ved veiholders egne tiltak i veien, som for eksempel fresing/reasfaltering, utskifting og reparasjon av bærelag, kummer, sluk og drensledninger med mer. Dessuten må kommunen ved å tillate slik plassering for EB s fiberkabler, også tillate andre tynnkabeleiere samme rett. Dette antas å føre til en uoversiktlig og vanskelig situasjon hva gjelder forvaltning av veien som framføringskorridor for annen infrastruktur. For andre kabler foreslår EB og Telenor at kablene legges under forsterkningslaget, dog med unntak der eksisterende kabler gjør dette vanskelig (rådmannen vil komme tilbake til dette forholdet). 28.09.2008 Side 6 av 13

Forslaget anses å være en aksept for dybdekravet 60 cm, og i samsvar med veiholders ønskede plassering. Ledningseierne mener også at grøftekravene fører til et unødvendig stort inngrep i veikroppen og at størrelsen på inngrepet fører til unødvendig stor skade. Rådmannen kan forstå dette argumentet, men vil samtidig understreke at størrelsen (bredde/dybde) på gravingen påvirker muligheten for bruk av riktig utstyr og materialbruk ved istandsettingen (for eksempel riktig komprimering). Ledningseierne ber kommunen om en mer differensiert og praktisk utforming av dybdebestemmelsen. Etter en nærmere vurdering foreslår rådmannen å imøtekomme dette ønsket med følgende endringer i forhold til høringsforslaget: Dele veinettet i to veiklasser som reduserer gravedybden til 40 cm på gang- og sykkelveier og typiske boligveier (veiholder må fastsette inndelingen). Redusere krav til grøftedybde i park og friområder fra 60 til 40 cm. Ut fra en samlet vurdering av juridiske, forvaltningsmessige, driftsmessige og økonomiske forhold kan rådmannen imidlertid ikke tilrå ledninger lagt grunnere enn 40 cm, uansett ledningstype. 4.1.5 Istandsetting og reasfaltering Bestemmelsene om istandsetting og reasfaltering stiller krav til størrelsen på arealet som skal reasfalteres. I noen grad er istandsettingsarealet en funksjon av gravedybden, men i utgangspunktet skal reasfalteringen i forslag til ny instruks gjøres i hele kjørefelt. Ihht gjeldende praksis er det tilstrekkelig at det ikke blir asfaltskjøt i hjulsporene. Asfaltskjøter, spesielt de langsgående, er et svakt punkt i dekkene. Dessuten er det satt krav til 50 cm avstand fra gravet grøftekant til asfaltkant for å sikre seg mot undergraving og gi mulighet for god kontakt mellom istandsatt overbygning i grøfta og uberørt overbygning. I høringsuttalelsene legger EB fram egne beregninger på økt asfalteringskostnad og asfaltforbruk, og gjennom dialogmøtene har en drøftet ulike metoder for istandsetting som reduserer forbruket og dermed kostnadene. Det er to mulige endringer som påvirker arealene og dermed kostnadene for reasfaltering: Redusere avstanden fra asfaltkant til grøftekant som utløser krav til reasfaltering slik at det er lettere å bygge nye grøfter uten å berøre kjørebanen. Redusere reasfalteringsarealet ved å akseptere langsgående skjøter midt i kjørefeltet (gjelder veier med en viss bredde). EB har i dialogmøtene uttalt forståelse for at gravinger i det asfalterte arealet krever reasfaltering, men er kritiske til avstandskravet for grøfter på utsiden av veien. Etter nærmere vurdering vil rådmannen imøtekomme kabeleiernes krav om at avstandskravet reduseres fra 50 til 30 cm. Om istandsettingsareal og reasfaltering og plassering av asfaltskjøt foreslår EB og Telenor følgende: Ved langsgående grøfter som krever skjæring i asfalt, skal skjøtene mellom gammel og ny asfalt tilpasses til kjørefeltet slik at skjøtene ikke blir etablert i hjulsporene. Om berørt asfaltbredde er mer enn 50 % av kjørefeltet skal hele kjørefeltet asfalteres. 28.09.2008 Side 7 av 13

For punktgraving kan langsgående skjærekant ikke legges i hjulsporene, men legges i overgangen mellom kjørefelt eller midt vei. Rådmannen vil fraråde denne tillempningen fordi det vil føre til en tilfeldig plassering av asfaltskjøter. I tillegg til det forvirrende visuelle inntrykket det gir, vil flere langsgående skjøter på samme strekning svekke veidekkene og dekkenes levetid. Kvalitet i arbeidet med istandsetting og reasfaltering er det mest markante tiltaket som kan gjøres for å stanse forfall i veinettet og redusert levetid for dekkene. Forskjellen mellom rådmannens forslag og forslaget til EB og Telenor handler om hvor bredt det skal asfalteres. For langsgående grøfter kan forskjellen være 1-2 meter avhengig av de aktuelle veibredden (for en rekke veier i Drammen er kjørebanen 5 meter eller mindre, kjørefeltet blir da halvparten). EB og Telenor er imøtekommet ved at avstandskravet reduseres. Etter rådmannens vurdering vil dette gi større innsparing for kabeleierne enn å redusere bredden på asfalteringsarealet. Og for veiholder vil rådmannens forslag til reasfaltering og legging av skjøt gi ønsket, positiv effekt på dekkenes levetid. Effekten for veiholder blir tilsvarende negativ dersom kabeleiernes forslag blir godtatt og innarbeidet. Rådmannen vil også legge til at kravene til reasfaltering har nøye sammenheng med bestemmelsene i det nye prisregulativet; rådmannens forslag til areal for istandsetting og reasfaltering vil ikke utløse krav om refusjon for økt vedlikehold (forringelse). Dersom forslaget fra EB og Telenor imøtekommes, vil det innebære redusert istandsettingskvalitet, og tiltakshaver må betale refusjon for forringelsen. Foreslått refusjonssats er høyere enn nettopris for 1 m2 asfalt. Høring og dialog om istandsetting og reasfaltering har ført til at rådmannen har foreslått følgende endringer i instruksen: De anleggene som vil få reduksjon i gravedybde (jfr veiklasse) for tversgående grøfter får redusert omfang på utkiling og dermed redusert areal for reasfaltering. For grøfter utenfor asfaltert areal reduseres tillatt avstand til asfaltkant fra 50 til 30 cm før krav til reasfaltering slår inn. Istandsettingskravene ved enkelte typer nødvendige gravinger i nyasfalterte veier blir differensiert basert på vurdering av det faktiske gravebehovet. 4.1.6 Forslag fra EB og Telenor og konsekvenser av disse EB og Telenor ble anmodet om å fremme konkrete forslag til endringer og legge disse fram i dialogmøtene. Som forklart i foranstående punkter foreslår rådmannen å imøtekomme en del av disse. Krav som ikke er imøtekommet helt eller delvis er av kabeleierne foreslått slik: Om gravedybder generelt: I etablerte veier med eksisterende infrastruktur må nye kabler og ledninger så langt det lar seg gjøre samordnes med eksisterende. Det er viktig at nye kabler legges ved siden av og ik ke over eksisterende. Kun kryssinger tillates over eksisterende ledninger og kabler. En vesentlig mengde eksisterende kabelgrøfter ligger i ca 40 cm dybde. Slik forslaget er formulert vil alle senere ledningsanlegg bli å finne på samme dybde, også i tilfeller der nye anlegg kan legges 28.09.2008 Side 8 av 13

dypere dersom stedlige forhold tillater det. Normalen bør med andre ord være 60 (eller 40 for veiklasse II). For å kunne få til en praktisk håndtering ut fra stedlige forhold foreslår rådmannen å innføre en generell adgang til å dispensere fra bestemmelsene i instruksen dersom det er særskilte behov for å fravike disse, og begrunnelsen er saklig og i henhold til likhetsprinsippet. Denne dispensasjonen er for øvrig en imøtekommelse av kabeleiernes ønsker, og er ikke knyttet opp til bestemte regler. Om dybde for ledningsgrøft utenfor asfaltert vei foreslå r EB og Telenor: For ledningsgrøft utenfor asfaltarealet skal grøftedybden være minst 30 cm fra ferdig opparbeidet veigrøft til topp beskyttelseslag. Grøftesiden mot veifundamentet må graves med helning slik at det oppnås tilfredsstillende sidestøtte for veien under gjenfylling og oppbygging av veikroppen. Kabeleiernes ønske om generell minstedybde 30 cm under veiprofilets overflate er ikke imøtekommet. Begrunnelsen framgår av pkt 4.1.4 foran. Rådmannen finner det tilstrekkelig å gi anledning til 40 cm for veiklasse II. 4.1.7 Oppsummering Høringen med oppfølgende dialogmøter har altså ført til tillemping på grøftedybder på en del av veinettet, men rådmannen vil sterkt fraråde å gi generell adgang til enda grunnere grøfter og for særbehandling av fiberkabler. En slik innrømmelse vil føre til en rekke problemstillinger, både av teknisk karakter mht til drift og vedlikehold, andres bruk av veigrunn og til muligheten for en tydelig og konsekvent forvaltning. Rådmannen har et stykke på vei imøtekommet kabeleiernes krav om reduksjon i reasfalteringsbehovet. En ytterligere innrømmelse vil ikke bidra til å stanse forfallsutviklingen slik målet er. Det reelle valget man står overfor er derfor hvem som skal bære kostnadene ved at kabelgrøftene bygges etter reduserte krav: Dersom kommunen ønsker å vektlegge gode rammebetingelser for kabeleiere slik at disse kan gjennomføre sin utbygging av infrastruktur, bør kravene til graving og istandsetting gjøres mer lempelige. Konsekvensen av lavere gravekostnader for kabeleiere er at Drammen kommune selv må bære tapet ved forringelsen og bruke kommunens fellesmidler for å dekke kostnadene til økt vedlikehold. Alternativt kan Drammen kommune fastholde kravene slik at de økte kostnadene for å minimalisere forringelse av veien dekkes av kabelselskapet og deres abonnenter/kunder. 4.2 Trekkerør. I høringsforslaget gis kommunen hjemmel til å pålegge tiltakshavere å legge ned ekstra trekkerørsanlegg som skal disponeres av kommunen. Kommunens kostnader for nedleggingen begrenser seg til materiellkostnadene. Videre gir instruksen kommunen hjemmel til å pålegge senere tiltakshavere å legge sine kabler i de ledige rørene. Kostnadsmessige forhold knyttet til bruk/le ie av rørene var forutsatt innarbeidet i gebyrregulativet. Hensikten med ekstra trekkrør er å redusere behov for framtidig graving og dermed spare kostnader for tiltakshaver og redusere forringelse for veiholder. 28.09.2008 Side 9 av 13

Både EB, Telenor og EBL er sterkt uenige i denne bestemmelsen slik den er utformet, og peker på en rekke forhold, som for eksempel Økte gravekostnader for kabeleier. Konkurransevridning i forhold til senere tiltakshavere. Mulighet for veiholder å tjene penger uten å bære utgiftene. Uklare ansvarsforhold ved utløst flytteplikt og krav om refusjon fra senere trekkrørsbrukere. EB, Telenor og EBL ser ekstra trekkerør som et positivt tiltak for å redusere framtidige kostnader, men hevder at de selv er best i stand til å vurdere behovet og at det er vanlig praksis at andre kabler får plass i egne rør dersom forholdene tillater det. Mange andre større kommuner har bestemmelsen om trekkerør i sine lokale instrukser, men uten at disse tilhører veiholder. Rådmannen har forståelse for de fremlagte argumentene, og fjerner bestemmelsens punkt om at trekkrørene skal disponeres av veiholder. Veiholder kan imidlertid fortsatt kreve at det legges ned ekstra trekkrør (dersom kabeleier selv ikke finner dette hensiktsmessig), men at det er kabeleier selv som disponerer rørene. Bestemmelsen gir også veiholder rett til å henvise senere aktører til eier av disse rørene, og at rørets eier plikter å stille disse til disposisjon for andre aktører. Bestemmelsen gir videre informasjon om at slike rør kun kan kreves nedlagt på spesielt vanskelig punkter eller på høyt trafikkerte veier. Bruk av rørene blir dermed et avtaleforhold mellom kabeleierne. Veiholder må sikre seg oversikt over ledig trekkrørskapasitet. 4.3 Lovanvendelse og hjemmelsgrunnlag Forslag til graveinstruks fastsetter en rekke bestemmelser og vilkår for de som vil grave i kommunale veier. Disse vilkårene bygger på veiloven. Imidlertid har kommunen sett behov for å få bedre og mer ordnede forhold der gravingen foregår utenfor veiområdet, og spesielt i opparbeidede parker og friområder der slike arbeider ikke har vært fulgt opp i tilfredsstillende grad. For disse arealene kan kommunen ikke bruke veiloven, men eiendomsretten som grunnlag for å stille vilkår. De bestemmelsene som kommer til anvendelse ved gravin g i slike områder er privatrettslig forankret, og er å oppfatte som en avtale mellom ledningseier og kommunen. De vilkårene som er fastsatt er med andre ord å oppfatte som kommunens avtalebetingelser til de som vil benytte parker og friområder. EBL hevder at dette skaper en del uklarheter i hvordan instruksen skal forstås, og uttaler: Drammen kommune legger to ulike forhold inn under samme regelverk; offentligrettslig myndighetsutøvelse med hjemmel i veiloven og/eller plan og bygningsloven, og privatrettslig rådighetsutøvelse i kraft av å være grunneier. Dette er problematisk og utfordrende..denne sammenblandingen gir en uryddighet i forvaltningen. Telenor bemerker at utformingen av vilkårene i kapitel 3 kan virke mer forvirrende enn avklarende i den forstand at man både referer til hjemmel som veiholder og grunneier. Rådmannen har foretatt en gjennomgående justering i instruksens kapitler der det er behov for å skille mellom de ulike hjemlene, men fastholder formålet og at graving og legging av ledninger i parker og 28.09.2008 Side 10 av 13

friområder skal ha avtalevilkår som beskrevet. Bestemmelsene skal imidlertid være entydige, og formuleringene og de punktene det er henvist til fra høringsinstansene er derfor omarbeidet i samråd med kommuneadvokaten. 4.4 Utsettelse i forhold til Statens vegvesens pågående arbeid med forskrift etter 32 i veiloven. Veiloven gir veiholder rett til å fastsette vilkår. Det innebærer at stat, fylkeskommune og kommune hver for seg kan gi slike bestemmelser, og at disse nødvendigvis ikke bør være identiske. Vegdirektoratet har utarbeidet forslag til forskrift etter veilovens 32. Forslaget har vært til høring samtidig med forslag til graveinstruks for Drammen. Dette har ført til at de store kabeleierne har sett Vegdirektoratets forskriftsforslag i sammenheng med kommunens forslag, selv om forskriften ikke er foreslått gjort gjeldende for kommunale veier. Kabelselskapenes oppfatning av at Drammen kommune har bygget opp sin instruks med utgangspunkt i Vegdirektoratets forslag til forskrift til Veilovens 32 er feil. Hjemmelen for instruksen er utledet direkte av veiloven, og kommunen har hatt regler innenfor dette forvaltningsområdet i mange år. Hjemmelsgrunnlaget for forslag til ny graveinstruks hviler derfor på lang forvaltningstradisjon. Å avvente sentral behandling av forskriften slik Telenor og EBL ber om, vil ikke bety annet enn at dagens regler fortsatt vil gjelde med de uklarheter det vil innebære. Imidlertid vil det være naturlig for kommunen å foreta eventuelle endringer i instruksen dersom den sentrale behandlingen gir nye rammer for lokale bestemmelser. Rådmannen ser ingen grunn til å utsette behandling og iverksettelse, og fremmer derfor forslaget som forutsatt. 4.5 Vilkår for å ha kabler i vei. Flytteplikten og særskilte rettigheter. Veiloven fastslår at ingen må grave eller legge ledninger i kommunal vei uten tillatelse. Kapitel 3 setter vilkår for tillatelsen, og betegner tillatelsen som midlertidig. Ordet midlertidig er oppfattet som negativt, både av VA-virksomheten og EB. Forståelsen av begrepet er av juridisk karakter, og innebærer at retten til å ha et ledningsanlegg liggende i vei ikke er evigvarende. I praksis betyr det at veiholder kan kreve anlegget flyttet dersom det ligger i veien for veiholders egne tiltak på veien, eller at veiholders merkostnader pga ledningsanlegget kan kreves refundert. Derfor er tillatelsen formelt sett å betrakte som midlertidig dvs inntil veiholder finner grunn til å kreve flytting eller omgjøring av anlegget. Flytteplikten og veiholders rett til å kreve refusjon er et omstridt punkt, men har fram til i dag vært gjeldende rettspraksis. De ledningseierne som har uttalt seg erkjenner flytteplikten dersom denne er begrunnet i veimessige forhold, dvs veiholders egne tiltak på veien. Derimot kan man ikke akseptere at andres tiltak som fører til omlegging eller tiltak på veien skal utløse flytteplikt eller refusjon. Slike tiltak kan være ulike typer utbygging, VA-anlegg og lignende. Høringsinstansene ber om at dette forholdet presiseres nærmere i instruksens kapitel 3. Rådmannen er enig i synspunktene og har omarbeidet teksten i samsvar med uttalelsene. 28.09.2008 Side 11 av 13

4.6 Veiholders rett til å stille særskilte krav. Instruksens bestemmelser er generelle. Imidlertid vil det være tilfeller der veiholder vil måtte avvike de generelle bestemmelsene basert på faktiske forhold. Både Telenor og EB gir positivt uttrykk for at instruksen gir forutsigbarhet slik de enkelte bestemmelsene er formulert, men spesielt Telenor påpeker en rekke nyanser i hvordan instruksens enkelte pålegg skal forstås. Det er ikke vanskelig å si seg enig i dette, men kommunen ønsker å fange opp avvik ved behandling av den enkelte søknaden, og har derfor lagt vekt på hvilke særlige vilkår som kan stilles for den enkelte gravingen. Dette gjelder for eksempel bestemmelsene om heving til høyere standard, hvor det skal legges ned ekstra trekkrør, krav til boring istedenfor graving, istandsetting i grøntområder og forhold knyttet til trær, bruk av masser ved gjenfylling, avvik fra planlagt godkjent grøftetrasé På denne måten gis det rom for tilpasninger, men forutsetningen er at slike tilpasninger så langt som mulig skal behandles på forhånd og knyttes til den enkelte tillatelsen. MEF støtter slike tilpasningsbestemmelser men ber samtidig kommunen om å fremme slike særlige synspunkter eller krav allerede ved anbudsbefaringer. Rådmannen vil også legge til at det i endelig forslag til instruks foreslås å gi veiholder generell adgang til å fravike bestemmelsene dersom særskilte forutsetninger er til stede. Dette fører til en mer fleksibel anvendelse av reglene slik kabeleierne har foreslått, men rådmannen understreker samtidig at behandlingen skal følge likhetsprinsippet, og at begrunnelsene for avvik må være faglig og saklig begrunnet. I forvaltningen av ny graveinstruks vil det bli utarbeidet arbeidsprosedyrer som sikrer den ønskede forutsigbarheten på et så tidlig tidspunkt som mulig. 4.7 Likhetsprinsippet Kabelselskapene har presisert at alle infrastruktureiere som benytter veigrunn må behandles likt. EBL sier for eksempel om formålsparagrafen: Vi vil påpeke at instruksen også må gjelde for kommunens egne rør og ledninger, dette er ikke kommet fram i formålet. I rådmannens nye forslag forklares likhetsprinsippet som grunnleggende for saksbehandlingen og vilkårsstillelsen. Under arbeidet med ny instruks ble det vurdert om man skulle innarbeide særskilte rettigheter for kommunens VA-ledninger. I så fall kunne slike bestemmelser ikke bygge på veiloven, men ha som utgangspunkt at kommunen også er grunneier til veiarealet. Høringsutkastet inneholder ikke slik særrett for VA-ledningene, og likhetsprinsippet som understrekes som viktig fra alle høringsinstansene er dermed det grunnleggende prinsippet for reglene. VA-ledningene er det imidlertid behandlet spesielt i den betydning at disse ledningenes ligger dypt og krever mer plass enn andre. Bestemmelsene sikrer at framføringstraséer for annen infrastruktur legges slik at framtidige konflikter ved oppgraving av VA-ledninger gjøres minst mulig. Dette prinsippet er akseptert av andre kabeletater. 28.09.2008 Side 12 av 13

4.8 Godkjenning av entreprenør. Det er stilt kvalifikasjonskrav til utførende entreprenører ihht de sentrale Godkjenningsordningen til Statens byggtekniske etat. Kravet er satt til tiltaksklasse 2 eller bedre. MEF hevder at tiltaksklasse 1 må være godt nok for en rekke gravinger, og at instruksens krav ekskluderer flere medlemsbedrifter. Kommunens begrunnelse for kravet er erfaringene med mye dårlig utført arbeid, noe også MEF erkjenner kan forekomme. Rådmannen vil derfor ikke anbefale å lempe på kravene, men stiller krav til tiltaksklasse 2 for alle gravinger som omfattes av instruksen. Det er ikke kommet reaksjoner på instruksens forslag til sanksjoner mot entreprenører som ikke oppfyller vilkår og bestemmelser bortsett fra at registrering av feil og mangler gis en foreldelsesfrist. Rådmannen har lagt inn bestemmelse om at skriftlige varsler som kan utløse graveforbud gjelder i inntil 5 år. Kvalifikasjonskravene til entreprenører opprettholdes. 4.9 Istandsetting til høyere standard I henhold til forslaget kan kommunen pålegge tiltakshaver å heve standarden på veioppbyggingen dersom denne ikke er i samsvar med gatenormen. Dette kan for eksempel gjelde materialbruk og oppbygging av veikroppen. Telenor og EB stiller spørsmål ved retten til å kreve standardheving ved istandsettingen, kapitel 2.3.5. Bestemmelsen er imidlertid ment å sikre at oppbyggingen ved istandsetting ikke tilbakefører vegen til gammel og eventuell dårlig standard. Det kan for eksempel gjelde defekt asfalt, ødelagt eller nedsunket kantstein, osv, der det er like enkelt for entreprenøren å sette vegen i stand til veinormalstandard enn til den stand veien hadde før gravingen. Den andre delen av bestemmelsen er ment å gjelde der veiholder ønsker å endre funksjon eller teknisk utrustning; for eksempel legge heller istedenfor asfalt, granittstein istedenfor betongstein osv. I disse tilfellene vil det kunne gjøres avtale om kostnadsdeling. Rådmannen har omarbeidet teksten slik at dette kommer tydelig fram og med en forutsetning om at kabeleier/entreprenør ikke skal bære urimelige kostnader ved istandsettingen. Bestemmelsene er opprettholdt med mindre justeringer som foreslått. 4.10 Plan- og samordningskrav Alle kabeleierne er enige i kravet til planer og samordning, og at det er positivt at Drammen kommune vil bidra til å effektivisere samordningsaktivitetene. Denne hevingen av service vil imidlertid kreve noe økninger i forvaltningskostnader. Videre vil kommunen ta i bruk digitale løsninger for samordning, kabelpåvisning og lignende, for uten selv å digitalisere søknadsutforming og behandling. 4.11 Rapportering av bygget anlegg. Bestemmelsen er utformet for å sikre etablering og ajourføring av et digitalt ledningskartverk. Det er ikke et mål at kommunen skal ha tilgang til dette kartverket (ut over egne anlegg). Kapitel 2.7 er justert i samsvar med dette. 28.09.2008 Side 13 av 13