å ErsaE~ i1ll~j@ es frnll~jc~ E~e~ikside 1F@~ f~kk 7 ki~w ~ Eh1fi~Jene ODD lllk~fyuf~o hw@t~j ad - bladet
KLORSICADET: Toralf Myhiebust bar fått ødelagt lungene etter å ha pustet inn klordamp og klorstøvinærmerezoår. Toralf Myklebust driftet et klorbasseng i 20 år, Myklebust kjemper videre, og har ingen planer om a og sitter igjen med ødelagte gi seg. lunger. Etter en årelang kamp for Jeg blir sliten bare av a tenke pâ hele den papirmolla jeg har vært gjennom i lopet av disse å få yrkesskadeerstatning, fikk årene, sier Myklebust og slenger en tykk perm han for tre år siden innvilget en proppfullavpapirerpåbordet. Myklebust begynte som vaktmester pa Varatun erstatning på 30.000 kroner, psykiatriske senter i Sandnes i 1988. En del av noe han mener er en vits. Tekst MARTE FRIMAND-ANDA Foto: SJUR FRIMAND-ANDA jobben var â drifte varmtvannsbassenget. Pa den tiden kom kloret i store dunker med 60 til 70 prosent rent klor i tablettform. Kloret matte Myklebust blande ut manuelt med vann. 10 HE SEFARE
KLORFORGIFTET PÅ JOBBEN Brukte verneutstyr Jeg var alltid nøye med a bruke verneutstyr nar jegjobbet med kjemikaliene. Men det var ingen som tenkte på svevestøvet og gassene som ble værende igjen i rommet lenge etter lokket var satt på kjemikaliedunkene, sier Myklebust. Det var ikke bare i kjemikalierommet de giftige stoffene fiorerte. Bassenget på Varatun er et helse basseng som holder opptil 37 grader. På grunn av varmen trives bakteriene ekstra godt. Derfor ma det også ekstra mye klor til for å beholde vannkvaliteten. På grunn av varmen blir kloret ekstra flyktig. Fikk stadig tyngre pust Myklebustjobbet som røykdykker i brannvesenet før han begynte pâ Varatun. Der måtte han gjennom strenge legesjekker to ganger i året. Spesielt lungene ble undersøkt nøye. Lungene mine var helt tipp topp dajeg sluttet i brannvesenet, sier han. I løpet av 90-tallet merket Myklebust at han gradvis fikk tyngre pust. Etter bare to år i jobben varslet Myklebust arbeidsgiver om at ventilasjonssystemet måtte byttes ut, både i bassengomrklet og i kjemikalie rommet. Men ingentingskjedde. Arbeidstilsynetvar på befaring, og konkluderte med at ventilasjonen i kjemikalierommet var for dårlig. Likevel lot det nye systemet vente på seg. Stenqte bassenget Etter ti år med gjentatte purringer hadde Myklebust fått nok. Han stengte bassenget, og nektet a apne det for ventilasjonen var tilfredsstillende. Jeg kunne ikke gamble med min egen, mine kollegers og brukernes helse. Noe måtte skje, sier Myklebust. Etter ett år ble bassenget åpnet igjen, denne gangen med splitter nytt ventilasjonssystem. ødeiaqte lunger Selvom det nye ventilasjonssystemet var bra, var lungene mine såpass ødelagt etter alle disse årene uten skikkelig ventilasjon.jeg tålte knapt lukten av klor før lungene tettet seg, sier Myklebust, som er den tredje vaktmesteren på samme arbeidsplass som har fått pusteproblemer. Myklebust var overbevist om at lungeproblemene hans hadde en direkte sammenheng med kloret han jobbet med. Nå gjensto det bare å bevise dette for trygdekontoret. I 1999 sendte han en søknad om yrkesskadeerstatning. Søknaden ble verken registrert eller behandlet. Jeg fikk beskjed om at så lengejegvar i full jobb og ikke var sykemeldt, kunnejeg umulig være syk. Derfor haddejeg ingen rett pa erstatning, sier Myklebust. Men vaktmesteren ga seg ikke. Legen hans henviste hamvidere til en hjerte- og lungespesialist, som konklu derte med at Myklebust haddeen kionisklungesykdom og astma. Spesialisten sendte Myklebust videre til yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland sykehus i Bergen for å finne ut om sykdommen varjobbrelatert. Legen i Bergen mente at lungeskadene mine skyldtes langvarig eksponering av klorgasser, sier Myklebust, som ble vurdert til å være 15 prosent medisinsk invalid. Erstatning Nå trodde Myklebust saken var avgjort. I 2005 sendte han en ny søknad. Skuffelsen var stor da søk naden ble avvist. Begrunnelsen var at han fortsatt var under skadelig yrkespåvirkning. Det er helt utrolig at man må være sykmeldt for å få erstatning. Jeg ville ikke sykmelde meg. Jeg ønsket åjobbe, sier Myklebust. Etter dette sluttt Myklebust å drifte bassenget. Han fortsatte i jobben, men med andre arbeidsoppgaver. I 2008, tre år etter forrige avslag, sendte han en ny søknad. Denne ble nok en gang avvist. Myklebust klaget, og fikk til slutt medhold. Han ble innvilget en erstatning på 30.000 kroner. Som hovedregel gis erstatningkun tre årtilbake i tid frasoknadstidspunktet. Dermed ble skadetidspunktet satt til 2005. Jeg mener dette er feil. Skadetidspunktet bør settes mye tidligere, sier Myklebust. Gir seg ikke Dersom Myklebust skal få godkjent et tidligere skadetidspunkt, må det bevises at avslaget på Myklebusts tidligere søknad fra 2005 var feil. I fjc~ høst tok Fagforbundets advokat saken. Advokaten mener det var feil av trygdekontoret å avslå søknaden på grunnlag av at Myklebust fortsatt jobbet med klor. Nåjobber de for å få satt skadetids punktet tre år tilbake. I tillegg ønsker Myklebust en ny vurdering av invaliditetsgraden, da han mener han har blitt mye dårligere de siste årene. I dag harjeg diagnosen kols og astma. Kloret har brent opp bronkiene mine helt ned til lungene. Jeg klarer nesten ikke gå opp en trapp lenger, sier Myklebust. Tidligere drev han aktivt med jakt, fiske og skigaing. Det har han sluttet med. Jeg har rett og slett ikke pust til det, sier Myklebust, san haper den tolv ar lange kampen snart er over. Detr Uvstedig å bbndo Idor og SYN HEI.SEFARE 11
KLORFORGIFTET PÅ JOBBEN Toralf Myklefivsis histode 1988: Myklebust begynner ijo ben som vaktmester på Varatun psykiatriske senter. 1990: Myklebust henvender seg til arbeidsgiver og etterlyse bedre ventilasjon. 1990 1999: Ingenting skjer med ventilasjonen. Myklebust får gradvis problemer med posten. 199t Mytlebust stenger bassenget og søker om yrkesskadeerstatning. Søknaden blir verken registrert eller behandlet siden Myklebust er I full jobb. 2000: Bassenget åpner igjen med nytt ventilasjonsanlegg. Myklebust begynner for alvor kampen for yrkesskadeerstatning. I flere år sendes han rundt fra lege til lege. 2005: Myklebust sender inn ny søknad om yrkesskadeerstatning. Denne gangen blir søknaden behandlet, men avslått med begrunnelsen at han fortsatt er under skadelig eksponering i jobben. 2008: Myklebust sender nytt krav. Han har nå vært uten eksponering i tre âr. Søknaden blir igjen avvist. Myklebust klager og får medhold. Han innvilges en erstatning på 30.000 kroner. Skadetidspunktet blir satt til 2005. 2009: Myklebust klager, da han mener skadetidspunktet bør settes lenger tilbake i tid. Klagen avvises. 2010: Myklebust klager igjen, og i oktober tar Fagforbundet saken. Det har foreløpig ikke kommet noe vedtak på den siste klagen.
Ga opp kampen g For åtte år siden pustet AIf Sjursen inn store mengder klorstøv i en arbeidsulykke. Han ga opp kampen for å få yrkesskadeerstatning. Det angrer han på i dag. Jeg fikk avslag og orket ikke kjempe videre.jegvar syk og sliten og følte at jeg hele tida stanget hodet mot veggen, sier Sjursen. Sjursen begynte som vaktmester med ansvar for skolebassenget på øygard ungdomsskole i Sandnes for 20 år siden. Akkurat som Myklebust, hadde han ansvar for a blande klor til bassenget for hånd. Han brukte alltid verneutstyr nar hanjobbet direkte med kloret. Men dårlig ventilasjon og svevestøv førte til at Sjursen gradvis fikk problemer med pusten. Akutt syk I tillegg til å gå og puste inn klorstøvet i årevis, ble Sjursen utsatt for en alvorlig ulykke i 2003. En gang han hadde blandet klor, glemte han å sette pa lokket pa klordunken. Da jeg ble oppmerksom på det, gikk jeg bort for â sette på lokket.jeg tok ikke på meg maska, for jeg var jo egentlig ferdig med å blande, sier Sjursen. Idet han setter lokket pådunken, virvler en sky av klorstøv opp som Sjursen puster inn. Reaksjonen lar ikke vente pa seg. Det var akkurat som om noen stod bak meg og klemte til rundt halsen min. Jeg fikk ikke puste, sier Sjursen. På legevakten så de at luftrøret var kraftig oppsvulmet. Sjursen fikk store doser kortison, og etter kort tid ble han bedre. Det var veldig skummelt. Jeg kunne ha dødd. Hadde luftroret hovnet opp mer, haddejeg blitt kvalt, sier han. Ettervirkninger I dag, åtte år etter ulykken, sliter Sjursen fortsatt med ettervirkninger. Jeg har en kronisk halskatarr, er tungpustet og har problemer med a snakke på grunn av øde lagte stemmeband, sier han. Sjursen sakte om yrkesskadeerstatning fra Sand nes kommune. Sjursens lege konkluderte med at han hadde fått envarig betennelse i halsen ogpå stemme båndene som følge av klordamp. Men trygdekontoret hadde egne leger. Deres lege mente tungpustheten min hadde sammenheng med to hjerteinfarkt jeg hadde hatt tidligere. Det rare er atjeg ikke hadde hatt noen form for puste problemer før ulykken, sier Sjursen. Sjursen fikk avslag på søknaden, men han fikk innvilget 50 prosent uførepensjon. Det var han ikke interessert i. I dag jobber Sjursen fortsatt i full stilling. I fjor ble hele ventilasjonssystemet og blandings systemet bygget om. Det nye systemet er helt fantastisk. Bare synd det kom for sent til å redde helsa mi, sier AlfSjursen. GODTOK AVSLAGET: All Sjursen har samlet alle papirene I en penn. Dessverre godtok han avslaget på yrkesskadeerstatnlng, noe han angrer pål dag. HEISEFARE 13
I Bassencjdrift med manqe kjemikalier De fleste basseng i Norge er skolebasseng i størrelsen ~2 og 25 meter lange. De driftes av en vaktmester. Il 1 Sf & 4
FAGLIG INNSPILL Vaktmesteren drifter basseng, behandler kjemikalier og driver med forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og uteanlegg. Det er som regel vannkvaliteten og forholdene i svømmehallen som får størst oppmerksomhet. Arbeidsmiljøet i tekniske rom, hvor kjemikalie behandlingen foregår, er det mindre fokus på. Jeg har sjelden hørt at arbeidsgivere kan dokumentere at vaktmesteren har den nødvendige opplæringen i behandling av kjemikalier. Vannet som brukes i bassenget er som regel ferskvann, og i noen tilfeller sjøvann. Når vannet er i bassenget, begynner vannbehandlingen med at vannet pumpes gjennom rense flltre. Deretter tilsettes kjemi kalier, og prøvetakingen av klor, ph, alkanitet og kalsiumhard het begynner. Ved håndtering av disse kjemikaliene oppstår det støv og gasser. I teknisk som oppbevares det ufortynnet klor og syre. Ved blanding av disse stoffene kan det oppsta klorgass. Dette er en gift som ble brukt under 1. verdenskrig, og som ved innånding kan være dødelig. Den er usynlig og luktfri. Det er nok mange steder som ikke har oppgradert sine tekniske anlegg til et lukket system for blanding av klor. Der står ansatte fremdeles og blander klor for hånd i dårlig ventilerte rom. Vaktmestere eller bassengteknikere tilhører en yrkesgruppe som arbeider mye alene. Etter min erfaring finnervi ikke så mange avviksmeldinger for skaderog uhell, eller for kvalme og ubehag fra darlig ventilerte tekniske rom. Dette er allikevel noe de fleste har opplevd. Det er mange uhell og nestenulykker som ikke registreres. Ett eksempel som ble offentlig kjent, sto på trykk i Badeteknisk Forum, nr. 3/2004. Det dreide seg om en vaktmester som ble tilkjent millionerstatning som følge av to klorgassulykker og dårlig ventilasjon ved arbeid i teknisk rom. Kjemikalier danner ofte støv og gasser som er irriterende for hud og slimhinner. Bruk av personlig verneutstyr som engangskjeledress, støvmaske og hansker er nødvendig for a sikre helsa. Bassengvann ma oppfylle de kravene som Forskrift om vannforsyning og drikkevann mm. av 1.1.95 setter til drikkevannskvalitet ved inntaket til sirkulasjonssystemet. Det er bare klor som er Det er nok mange steder som ikke har oppgradert sine tekniske anlegg til et lukket system for blanding av klor. godkjent til desinfisering av badevann og som samtidig sakte bryter ned organisk materiale. Klor brukes til desinfisering og som medium for a senke ph-verdien. Klor leveres som handeisvare normalt i form av klorgass, natriumhypoklorit og kalsiumhypoklorit. De filtertypene som benyttes mest er sandfllter, diatomittfilter og kullfilter. Sandflltrene fylles med sand og renses ved returspyling. Diatomittfiltrene renses for smuss og filterpulver ved returspyling, og det legges på nyttfilterpulver. Kullfiltrene rensesved returspyling. Diatomitt (celite) er et hvitt pulver som anses å være helseskadelig. Den største faren ved bruk av dette stoffet er lungeskader. I tillegg betegnes diatomitt som et lav potent kreftfremkallende stoff. Punktavsug ved behandling av diatomitt blir anbefalt og burde finnes i alle tekniske rom. For â heve ph-verdien brukes natriumkarbonat og natriumbikarbonat. For å senke ph-verdien anvendes natriumbisulfat natrium hydsogensulfat saltsyre, svovelsyre og kullsyre. Blandes klor og en av de ph-regulerende stoffene, dannes klorgass som er svært giftig og dødelig. Der hvor det kan dannes klorgass, er det viktig med god ventilasjon og varslingssystem om det er mulig. Alkaniteten i vannet er bestemmende for vannets evne til å nøytralisere en syre eller en base. For å senke alkaniteten benyttes saltsyre, og for a heve den brukes natriumbikarbonat. Kalsiumhardhet er et mål på mengden av oppløst kalsium og magnesium i vannet. En lav kalsiumhardhet gir et aggressivt og mineralfattig vann, som tærer pa fugene mellom flisene, på rør og på messingkoblinger. Høy kalsiumhardhet gir avleiringer. Det anbefales at det foretas ukentlige malinger av dette. Bassengdriftere båndterer mange og ulike kjemikalier. Ikke bare kjemikalier til bassenget, men også maling, desinfeksjonsmidlerog avløpsåpnere. 12002 gjennomførte Norsk Kommuneforbund en arbeidsmiljøundersøkelse blant badeansatte. Kanskje er det tid for en ny arbeidsmiljøundersokelse om kjemikaliebehandling for vaktmestere, og spesielt for dem som drifter basseng, sykehjem og sykehus. :V~7 1 (9 John Lars Seines, faqqruppe 1 vaktmester / Mest brukte kjemikalier 1. Olatomit lilterpulver Celite 545 2. Perlite 3. Kalsiumhypoklorit granulat 4. Kalsiumklorid 5. Natrium bikarbonat 6. Natriumbisull at 7. Natriumhypoklorit 8. Kalsiumhypokloorlt 9.Klorqass 10. Natriumtiosullat antiklor il. Polyalumlniumklorid 12. Natriumbisultat 13. Saltsyre 14. Svovelsyre 15. Kullsyre 16. Soda-krystall 17. Soda-kaustisk 18. Renqjøringsmidler 19. Lovibond DPD-tabeletter nr. 1o~ nr. 2 20. Lovibond penolrø& tabletter 21. Taylor alkalletest 22. Taylor hårdhetstest 23. Chinhydron 24. Kalibreringsbufter-pll 25. Co2-qass 26. Aktivt kull 27. AL sultat- tellingsmiddel HELSEFARE 15