Interkulturelle studier 2 Kulturelt mangfold og oppdragelse i praksis 30 studiepoeng 2 semestre Bachelor



Like dokumenter
Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Ledelse 1. Ledelse med fokus på kommunikasjon og teamarbeid 2 semestre 30 studiepoeng Bachelor

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging

Interkulturelle studier 1 Verdimangfold og identitetsdannelse i flerkulturelle samfunn 30 studiepoeng 2 semestre Bachelor

Norsk 3 (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogikk grunnleggende enhet

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato:

Sosialpedagogikk 1 Første del av årsstudium i sosialpedagogikk 1 år deltid 30 studiepoeng Grunnutdanning / Videreutdanning

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: Endret av Dato:

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 60 studiepoeng Årsstudium

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2008/2009

Norsk 3 (studieprogramkode: HN3) (Norsk 301 og 302)

Kroppsøving og uteaktiviteter 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Studieplan 2017/2018

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Sosialpedagogikk 1 (LS30SOP1-1)

Godkjent Av avdelingsleder Dato: 19. august 2004 Endret Av Dato: MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG... 3 MÅL FOR STUDIET...

Spesialpedagogikk 2 med vekt på læring, lærevansker og IKT Deltidsstudium over 2 år 60 studiepoeng Videreutdanningsstudium

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2014/2015

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Studieplan 2017/2018

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2013/2014

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Studieplan 2017/2018

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 3 KRL 3, modul ½ år 30 studiepoeng Studiet forutsetter at studentene har KRL1 + 2 eller

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2019/2020

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

Studieplan 2018/2019

Pedagogikk 3. studieår

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2012/2013

MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG...2 MÅL FOR STUDIET... 2 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING*...

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2014/2015

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2013/2014

Bachelorstudium i revisjon 3 årig 180 studiepoeng Grunnutdanning

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Studieplan 2015/2016

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Studieplan 2017/2018

Mastergradsprogram i sosiologi

Videreutdanning for assistenter og barne- og ungdomsarbeidere i barnehagen

Studieplan. Kompetanseoppbygging i flerkulturelt arbeid i kommunene. 15 studiepoeng

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett, deltid, Meråker

A. Overordnet beskrivelse av studiet

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp Med forbehold om endringer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2017/2018

STUDIEPLAN. Årsstudium i tysk. 60 studiepoeng. Tromsø

Transkript:

Interkulturelle studier 2 Kulturelt mangfold og oppdragelse i praksis 30 studiepoeng 2 semestre Bachelor Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen, for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret Av Dato:

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG...3 MÅL FOR STUDIET... 3 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING*... 4 ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER... 5 FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS... 5 VURDERINGSFORMER... 6 PENSUM- /LITTERATURLISTE... 6 EMNEBESKRIVELSE... 8 Studieplan 2

Målgruppe og opptakskrav a. Målgruppe Målgruppene for studiet er førskolelærerstudenter og andre bachelor-studenter. Studiet kan også tas av førskolelærere, og andre som ønsker økt kompetanse i flerkulturelle emner. b. Opptakskrav I tillegg til generell studiekompetanse eller realkompetanse, forutsetter studiet bestått Interkulturelle studier 1, eller bestått lignende kurs, eller relevant realkompetanse på området Studiets varighet og omfang a. Studiets nivå Studiet kan tas som en del av grunnutdanning i førskolelærerutdanningen eller som del av annen bachelor-utdanning. b. Grad Studiet kan tas som en del av en bachelor-utdanning. Innen førskolelærerutdanningen er studiet et linjefag. Mål for studiet a) Studiet kvalifisere for: (samfunnsmessig relevans) b) Hvilken kompetanse vil studiet gi (beskrives kortfattet) Interkulturelle studier 2 skal bidra til at studentene utvikler grunnleggende kunnskap, forståelse og handlingskompetanse om flerkulturelle forhold. Studiet kvalifiserer til arbeid med flerkulturelle spørsmål innen utdanning og andre offentlige sektorer. Kunnskapsmål: Studentene skal utvikle kunnskap om og forståelse for mennesket som kulturelt vesen erfaringer i møte med flerkulturelle barn og voksne Ferdighetsmål: Studentene skal utvikle evne til systematisk drøftelse av flerkulturelle erfaringer dyktighet til å anvende teori om kulturelle forskjeller, identitets- og verdimangfold på empirisk materiale Holdningsmål: Studentene skal utvikle: bevissthet om egne verdier og holdninger et utvidet perspektiv på egen og andres virkelighetsforståelse Studieplan 3

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning* a) Emner * Se egne emnebeskrivelser (Emne: den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i studieprogram) - Jf Bachelorforskrift 2) Hovedemner: Delemner: Studiets fokus er på den flerkulturelle barnehage. Det betyr at pedagogisk praksis i flerkulturelle kontekster er den røde tråd gjennom studiet. Interkulturelle studier 2 er basert på at studentene skal studere slik praksis gjennom eget feltarbeid og så analysere praksiserfaringene ved hjelp av flerkulturell teori. Studiet er tverrfaglig, med spesielt fokus på pedagogiske, religiøse og antropologiske perspektiver. Interkulturelle studier 2 er prosjektbasert og består av tre hovedtemaer: kulturelt mangfold, identitetsdannelse i flerkulturelle samfunn og verdimangfold og oppdragelse i praksis, identitetsdannelse i praksis. De tre hovedtemaene tar utgangspunkt i henholdsvis barnet, i voksne og i barnehagen/skolen som institusjon. I de tre hovedtemaene gis det en innføring i noen sentrale vitenskapsteoretiske og metodiske emner, knyttet til prosjektene. Prosjektene i de tre delemnene er nærmere bestemt: Delemne 201: Kulturelt mangfold og barns livsverden Hovedtemaet fokuserer det flerkulturelle barnets livsverden. Studentene skal initiere, utforme og praktisk gjennomføre et prosjekt som innebærer møte(r) med flerkulturelle barn. Formålet med prosjektet er å gjøre erfaringer i flerkulturelle møter og systematisk analysere disse ut fra teorier om kulturelt mangfold. Delemne 202: Identitetsprosesser og flerkulturelle voksne Hovedtemaet fokuserer flerkulturelle voksne. Studentene skal initiere, utforme og praktisk gjennomføre et prosjekt som innebærer møte(r) med flerkulturelle voksne. Formålet med prosjektet er å gjøre erfaringer i flerkulturelle møter og systematisk analysere disse ut fra teorier om identitetsdannelse i flerkulturelle sammenhenger Delemne 203: Verdimangfold og oppdragelse i barnehager og skoler Hovedtemaet fokuserer flerkulturelle barnehager og skoler. Studentene skal initiere, utforme og praktisk gjennomføre et prosjekt som innebærer møte(r) med flerkulturelle barnehager og skoler. Formålet med prosjektet er å gjøre erfaringer i flerkulturelle møter og systematisk analysere disse ut fra teorier om verdimangfold og oppdragelse i flerkulturelle sammenhenger. Hovedtemaene er innholdsmessig konsentrert rundt tre ulike begreper innenfor flerkulturell teori: Kultur, identitet og verdier. Emnegrupper/fag: b) Progresjon Hovedtemaene bygger ikke på hverandre og kan tas i hvilken som helst rekkefølge c) Obligatoriske emner: Valgemner: Alle emnene er obligatoriske Ingen d) Studier i utlandet og beskrivelse av hvor i studiet dette inngår Ikke relevant e) Emner som tilbys utenlandske studenter Studieplan 4

Ingen f) Internasjonalt aspekt Internasjonale perspektiver preger hele studiet. Innholdsmessig handler studiet om kulturer på tvers av landegrenser og om forståelse på tvers av nasjoner og kulturer. Organisering, arbeids- og undervisningsformer a. Beskrivelse av hvordan studiet er organisert (blokker, tverrfaglige prosjekt etc) og hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår Studiet er organisert rundt de tre prosjektene som er omtalt ovenfor. Prosjektene innebærer arbeidsformer som feltarbeid i form av for eksempel observasjon og intervjuer. Arbeidet med prosjektene blir fulgt opp med undervisning, veiledning, seminarer, gruppebasert arbeid, ekskursjoner og selvstudium. Studentene skal presentere en prosjektskisse innenfor hvert hovedtema, som beskriver prosjektets formål, problemstilling og plan for gjennomføring. Erfaringer i møtene skal metodisk sikres. Deretter skal studentene arbeide med en prosjektrapport (innenfor hvert hovedtema) i form av en teoretisk analyse av de erfaringer som er gjort i møtene. Undervisningen går over to semestre. Studentene skal utarbeide tre studentarbeider, ett til hvert hovedtema. b) Presisering - bruk av bibliotek Biblioteket skal bidra til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk. Bibliotekundervisningen vil bestå av to dobbelttimer en innføring i informasjonssøk ved studiestart og spesialisert informasjonssøk samt innføring i referanseteknikk i forkant av utviklingsarbeidet. - bruk av IKT IKT vil bli brukt som en integrert del av studiet, både som kommunikasjonsmiddel og som innholdsmessig ressurs. - egenaktivitet - obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet - annet - c) Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må studentene i rett tid ha: o Ha fått bestått praksis (dersom kurset skal inngå i en profesjonsutdanning) o Deltatt på obligatoriske ekskursjoner o Fått godkjent tre prosjektrapporter. Godkjennes av faglærer. o Lagt opp og fått godkjent et selvvalgt pensum på 500 sider knyttet til de tre prosjektene. Frist: 1. april d) undervisningsspråk (dersom emner undervises på andre språk enn norsk) Forholdet mellom teori og praksis a) Forholdet mellom teori og praksis (forholdet mellom komponentene) Studieplan 5

Studentene skal gjennomføre og få godkjent den praksis som er bestemt av det profesjonsstudiet interkulturelle studier 2 skal inngå i. b. Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert (ev hvordan teori og praksis er integrert) 2 ukers praksis for førskolelærerstudenter i linjestudiet i vårsemesteret. Vurderingsformer 1. Underveisvurdering jf 13 Eksamensforskriften (2004) Studentene får veiledning i løpet av studiet knyttet til faglig arbeid og studieprogresjon. Studentene får også en faglig underveisevaluering gjennom en skriftelig tilbakemelding på de tre obligatoriske studentarbeidene av faglærer. 2. Sluttvurdering a) Bruk av ev arbeidskrav Studentene skal levere tre studiearbeider, ett til hvert delemne. Arbeidene skal leveres ved undervisningsslutt av de ulike delemnene. Evalueringen av studiearbeidene skal ikke inngå i sluttvurdering, men studentene skal redegjøre for arbeidene under avsluttende muntlig eksamen (se nedenfor). b) Vurderingsform ev kombinasjon av vurderingsformer Interkulturelle studier 2 avsluttes med en samlet muntlig eksamen der studentene skal presentere ett av de obligatoriske arbeidene i studiene. Dette arbeidet blir trukket ved innledningen av den muntlige eksaminasjonen. Under den muntlige eksamen blir studentene også prøvd i pensumlitteratur i de tre delemnene. Varighet: 30 minutter. Ingen hjelpemidler er tillatt. Ved muntlig eksamen er det intern og ekstern sensor. c) Obligatoriske prøver og oppgaver og hvor de er plassert i utdanningsløpet Studentene skal levere tre studiearbeider, ett til hvert emne. Arbeidene skal leveres ved undervisningsslutt av de ulike emnene d) Karaktersystem (det må komme frem hvordan ev Bestått/ ikke bestått eller A-F delvurderinger teller med og vektes i samlet karakter) Det brukes bokstavkarakterer fra A til F, og der A er best og E laveste ståkarakter. F er stryk. Pensum- /litteraturliste a) Pensum/lærestoff (minimum tema/omfang/referanselitteratur) Studieplan 6

1. Kulturelt mangfold og barns livsverden Aasen, Petter og Ove Kristian Haugaløkken (red.) (1994) Bærekraftig pedagogikk. Identitet og kompetanse i det moderne samfunnet (Oslo, Ad notam Gyldendal) s23-38 og 69-169 (117s) Andenæs, Agnes (1996) Små barns utvikling sett innenfra og utenfra I og II, i: Foreldre og barn i forandring. Oslo, Pedagogisk Forum (23s) Bleken, Unni (2002) Tanker rundt en snakkepakke, i: Barnehagefolk 4, 64-66 (3s) Brandtzæg, Kristin-Marie (2002) Når taushet blir gull, i Barnehagefolk nr. 4, 84-85 (2s) Bøe, Inge (2000) Barnet og de andre (Oslo, Universitetsforlaget) s158-177 (19s) Corsaro, William A. (2002) Barndommens sosiologi. (København, Gyldendal Uddannelse) (Utvalg 150s) Færevik, Randi (2002) Filosofi på urdu, i: Barnehagefolk, nr. 4, s47 (1s) Gjervan, Marit (2002) Når ordene ikke strekker til, i: Barnehagefolk 4, s48-53 (6s) Grimmitt, Michael et. al. (1991) A gift to the child. Religious education in the primary school (London, Simon & Schuster) (utvalg 50s) Gullestad, Marianne. 1997. Barndom og nasjonal identitet, i: Barn 2, s57 64 (7s) Hundeide, Karsten (2003) Barns livsverden: Sosiokulturelle rammer for barns utvikling. Oslo, Cappelen Akademisk (Utvalg 100s) Jackson, Robert & Eleanor Nesbitt (1993) Hindu children in Britain (London: Trentham Books) s21-24, 57 71, 75 89, 93-109, 129 144, 147 164, 167 182 (128s) Lyden, Susan (2002) Skolens språkkrav- en urett not barn og foreldre? i: Barnehagefolk 4, s60-62 (3s) Sand, Sigrun: (2002) Kan du legge alle dyrene ned i posen? i:barnehagefolk 4, 68-76 (9s) 2. Identitetsprosesser og flerkulturelle voksne Høgmo, Asle (1998) Fremmed i det norske hus: Innvandreres møte med bygdesamfunn, småby og storby (Oslo Ad Notam Gyldedal) (228s) Maalouf, Amin (1999) Identitet som dreper (Oslo, Pax) 130s Valen, Hildegunn. 2002. Og jeg prøver å finne fram til hva som egentlig står i Koranen, i: Religion og Livssyn 4, S. 11-16 (6s) 3. Verdimangfold og oppdragelse i barnehager og skoler Bozarslan, Aycan (2001) Möte med mangfald. Förskolan som arena för integration (Hässelby, Runa) 128s Gullestad, Marianne (2000) Fra lydighet til selvstendige valg av verdier: om å oppdra barn i år 2000, i: Temamagasinet for foreldre 4 S. 14-16 Oslo: Organisasjonen voksne for barn. (3s) McCadden, Brian (1998) It s hard to be good. Moral complexity, construction, and connection in a kindergarten classroom (New York, Peter Lang) (122s) Tholin, Kristin Rydjord (2003) Etisk omsorg i barnehagen og skolen (Oslo, Abstrakt forlag) (196s) 4. Metode Martyn Hammersley og Paul Atkinson (1996) Feltmetodikk (Oslo, Ad Notam Gyldendal) (372s) Totalt: 1956 sider I tillegg skal studentene legge opp et selvvalgt pensum på 500 sider knyttet til de tre prosjektene. Skjønnlitterær bok Kumar, Loveleen (1997) Mulighetenes barn. Å vokse opp med to kulturer (Oslo, Capplen) b) Litteraturliste sist oppdatert Dato: Studieplan 7

Emnebeskrivelse 1. Kode 2. Navn på emnet 3. Kategori Interkulturelle studier 2: Kulturelt mangfold og oppdragelse i praksis 30 stp Emnet inngår i førskolelærerstudiet (linjestudium) og andre bachelor-utdanninger. 4. Forkunnskaper I tillegg til generell studiekompetanse eller realkompetanse, forutsetter studiet bestått Interkulturelle studier 1, eller bestått lignende kurs, eller relevant realkompetanse på området. 5. Tid: (når undervisning skjer) (blokk/ semester/år/ ) Undervisningen går over et helt studieår (høst- og vårsemester). Undervisningen er lagt opp i blokker. 6. Mål (kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmål) Interkulturelle studier 2 skal bidra til at studentene utvikler grunnleggende kunnskap og forståelse gjennom at studentene tilegner seg: kunnskap om og forståelse for mennesket som kulturelt vesen bevissthet om egne verdier og holdninger et utvidet perspektiv på egen og andres virkelighetsforståelse erfaringer i møte med flerkulturelle barn og voksne evne til systematisk drøftelse av flerkulturelle erfaringer dyktighet til å anvende teori om kulturelle forskjeller, identitets- og verdimangfold på empirisk materiale 7. Innhold/oppbygging Studieplan 8

Studiets fokus er på den flerkulturelle barnehage og skole. Det betyr at pedagogisk praksis i flerkulturelle kontekster er den røde tråd gjennom studiet. Studiet er basert på at studentene skal studere slik praksis gjennom eget feltarbeid og så analysere praksiserfaringene ved hjelp av flerkulturell teori. Studiet er tverrfaglig, med spesielt fokus på pedagogiske, religiøse og antropologiske perspektiver. Studiet består av tre hovedtemaer: kulturelt mangfold, identitetsdannelse i flerkulturelle samfunn og verdimangfold og oppdragelse i praksis, identitetsdannelse i praksis. De tre hovedtemaene tar utgangspunkt i henholdsvis barnet, i voksne og i barnehagen/skolen som institusjon. I de tre hovedtemaene gis det en innføring i noen sentrale vitenskapsteoretiske og metodiske emner, knyttet til prosjektene. Hovedtemaene er prosjektbasert. Studentene skal presentere en prosjektskisse som beskriver prosjektets formål, problemstilling og plan for gjennomføring. Erfaringer i møtene skal metodisk sikres. Deretter skal studentene arbeide med en prosjektrapport i form av en teoretisk analyse av de erfaringer som er gjort i møtene. Prosjektene i de tre delemnene er nærmere bestemt: Delemne 201: Kulturelt mangfold og barns livsverden Hovedtemaet fokuserer det flerkulturelle barnets livsverden. Studentene skal initiere, utforme og praktisk gjennomføre et prosjekt som innebærer møte(r) med flerkulturelle barn. Formålet med prosjektet er å gjøre erfaringer i flerkulturelle møter og systematisk analysere disse ut fra teorier om kulturelt mangfold. Delemne 202: Identitetsprosesser og flerkulturelle voksne Hovedtemaet fokuserer flerkulturelle voksne. Studentene skal initiere, utforme og praktisk gjennomføre et prosjekt som innebærer møte(r) med flerkulturelle voksne. Formålet med prosjektet er å gjøre erfaringer i flerkulturelle møter og systematisk analysere disse ut fra teorier om identitetsdannelse i flerkulturelle sammenhenger Delemne 203: Verdimangfold og oppdragelse i barnehager og skoler Hovedtemaet fokuserer flerkulturelle barnehager og skoler. Studentene skal initiere, utforme og praktisk gjennomføre et prosjekt som innebærer møte(r) med flerkulturelle barnehager og skoler. Formålet med prosjektet er å gjøre erfaringer i flerkulturelle møter og systematisk analysere disse ut fra teorier om verdimangfold og oppdragelse i flerkulturelle sammenhenger. Hovedtemaene er innholdsmessig konsentrert rundt tre ulike begreper innenfor flerkulturell teori: Kultur, identitet og verdier. Emnene bygger ikke på hverandre og kan tas i hvilken som helst rekkefølge. Internasjonale perspektiver preger hele studiet. Innholdsmessig handler studiet om kulturer på tvers av landegrenser og om forståelse på tvers av nasjoner og kulturer. 8. Organisering, undervisnings- og læringsformer Studieplan 9

Studiet er organisert rundt et teoristudium og praksiserfaringer med flerkulturelle kontekster. Arbeidsformene i teoristudiet er forelesninger, gruppebasert arbeid, studietur, ekskursjoner, barnehage- og skolestudier og selvstudium. Undervisningen går over to semestre. Studentene skal utarbeide tre studentarbeider som forutsetter aktiv bruk av biblioteket. Biblioteket skal bidra til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk. Bibliotekundervisningen vil bestå av to dobbelttimer en innføring i informasjonssøk ved studiestart og spesialisert informasjonssøk samt innføring i referanseteknikk i forkant av utviklingsarbeidet. Studentene skal levere ett arbeid til hvert delemne. Nærmere bestemmelser om studentarbeidene blir gitt ved studiestart. IKT vil bli brukt som en integrert del av studiet, både som kommunikasjonsmiddel og som innholdsmessig ressurs. 9. Praksis Studentene skal gjennomføre og få godkjent den praksis som er bestemt av det profesjonsstudiet interkulturelle studier skal inngå i. 10. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må studentene i rett tid ha: o Ha fått godkjent praksis (dersom kurset skal inngå i en profesjonsutdanning) o Deltatt på obligatoriske ekskursjoner o Fått godkjent tre prosjektrapporter. o Lagt opp et selvvalgt pensum på 500 sider knyttet til de tre prosjektene. Frist: 1. april Arbeidene godkjennes av faglærer. Det gis skriftlig tilbakemelding. 11. Vurdering Interkulturelle studier 2 avsluttes med en samlet muntlig eksamen der studentene skal presentere ett av de obligatoriske arbeidene i studiene. Dette arbeidet blir trukket ved innledningen av den muntlige eksaminasjonen. Under den muntlige eksamen blir studentene også prøvd i pensumlitteratur i de tre delemnene. Varighet: 30 minutter. Ingen hjelpemidler er tillatt. Ved muntlig eksamen er det intern og ekstern sensor. Det brukes bokstavkarakterer fra A F, og der A er beste og E er laveste ståkarakter. F er stryk. 12. Litteratur / pensum Studieplan 10

1. Kulturelt mangfold og barns livsverden Aasen, Petter og Ove Kristian Haugaløkken (red.) (1994) Bærekraftig pedagogikk. Identitet og kompetanse i det moderne samfunnet (Oslo, Ad notam Gyldendal) s23-38 og 69-169 (117s) Agnes Andenæs (1996) Små barns utvikling sett innenfra og utenfra I og II, i: Foreldre og barn i forandring. Oslo, Pedagogisk Forum (23s) Bleken, Unni (2002) Tanker rundt en snakkepakke, i: Barnehagefolk 4, 64-66 (3s) Brandtzæg, Kristin-Marie (2002) Når taushet blir gull, i Barnehagefolk nr. 4, 84-85 (2s) Bøe, Inge (2000) Barnet og de andre (Oslo, Universitetsforlaget) s158-177 (19s) Corsaro, William A. (2002) Barndommens sosiologi. (København, Gyldendal Uddannelse) (Utvalg 150s) Færevik, Randi (2002) Filosofi på urdu, i: Barnehagefolk, nr. 4, s47 (1s) Gjervan, Marit (2002) Når ordene ikke strekker til, i: Barnehagefolk 4, s48-53 (6s) Grimmitt, Michael et. al. (1991) A gift to the child. Religious education in the primary school (London, Simon & Schuster) (utvalg 50s) Gullestad, Marianne. 1997. Barndom og nasjonal identitet, i: Barn 2, s57 64 (7s) Hundeide, Karsten (2003) Barns livsverden: Sosiokulturelle rammer for barns utvikling. Oslo, Cappelen Akademisk (Utvalg 100s) Jackson, Robert & Eleanor Nesbitt (1993) Hindu children in Britain (London: Trentham Books) s21-24, 27-41, 43 55, 57 71, 75 89, 93-109, 129 144, 147 164, 167 182 (128s) Lyden, Susan (2002) Skolens språkkrav- en urett not barn og foreldre? i: Barnehagefolk 4, s60-62 (3s) Sand, Sigrun: (2002) Kan du legge alle dyrene ned i posen? i:barnehagefolk 4, 68-76 (9s) 2. Identitetsprosesser og flerkulturelle voksne Høgmo, Asle (1998) Fremmed i det norske hus: Innvandreres møte med bygdesamfunn, småby og storby (Oslo Ad Notam Gyldedal) (228s) Maalouf, Amin (1999) Identitet som dreper (Oslo, Pax) 130s Talle, Aud (2003) Om kvinnelig omskjæring. Debatt og erfaring (Oslo, Samlaget) (144s) Valen, Hildegunn. 2002. Og jeg prøver å finne fram til hva som egentlig står i Koranen, i: Religion og Livssyn 4, S. 11-16 (6s) 3. Verdimangfold og oppdragelse i barnehager og skoler Bozarslan, Aycan (2001) Möte med mangfald. Förskolan som arena för integration (Hässelby, Runa) 128s Gullestad, Marianne (2000) Fra lydighet til selvstendige valg av verdier: om å oppdra barn i år 2000, i: Temamagasinet for foreldre 4 S. 14-16 Oslo: Organisasjonen voksne for barn. (3s) Haugen, Birthe. 2001. Tradisjonelle verdier i en global verden. En vietnamesisk studie. i: Norsk Pedagogisk Tidsskrift 2-3, s231-239 (9s) McCadden, Brian (1998) It s hard to be good. Moral complexity, construction, and connection in a kindergarten classroom (New York, Peter Lang) (122s) Tholin, Kristin Rydjord (2003) Etisk omsorg i barnehagen og skolen (Oslo, Abstrakt forlag) (196s) 4. Metode Martyn Hammersley og Paul Atkinson (1996) Feltmetodikk (Oslo, Ad Notam Gyldendal) (372s) Totalt: 1956 sider Studieplan 11

Studieplan 12