KMVA 8428B Klager AS. Ingress: KMVA 8428B. Klagenemndas avgjørelse av 26. oktober 2015 Klager, org. nr. xxx xxx xxx

KMVA 8428B Klager AS Ingress: KMVA 8428B. Klagenemndas avgjørelse av 26. oktober 2015 Klager, org. nr. xxx xxx xxx Klagedato: 22. mai 2015 Klagenemnda stadfestet innstillingen. Saken gjelder: Klage på vedtak om delvis dekning av sakskostnader Påklaget beløp utgjør kr 39 837 Stikkord: Sakskostnader Nødvendighetsvilkåret Bransje: Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester Annen teknisk konsulentvirksomhet Mval.: 19-2 Skatteetaten.no: Klage og avgiftslempning

Innstillingsdato: 11. september 2015 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT Avgjørelse i møte 26. oktober 2015 i sak KMVA 8428B Klager AS. Skatt x har avgitt slik I n n s t i l l i n g: Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, var ordinært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 1999 til og med 1. termin 2004. Selskapet ble reaktivert i Merverdiavgiftsregisteret fra 2010 til og med 2013 med årstermin. Virksomheten er registrert under bransjene "databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester" og "annen teknisk konsulentvirksomhet". Det ble fremsatt krav om av sakskostnader på bakgrunn av at Klagenemnda for merverdiavgift opphevet skattekontorets vedtak til klagers gunst (KMVA 8428). I vedtak av 29.04.2015 tilkjente skattekontoret delvis dekning av sakskostnader med kr 57 500 inklusive merverdiavgift. Klage fra A Advokatfirma AS ved advokat B er mottatt 22.05.2015. Klagefristen er overholdt. Påklaget beløp utgjør kr 39 837 inklusive merverdiavgift. Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr. Dokumentnavn Dato 1 KMVA 8428 Klager AS 16.02.2015 2 Vedtak om etterberegning 30.06.2014 3 Klage på vedtak om etterberegning 15.08.2014 4 Krav om sakskostnader 20.02.2015 5 Vedr. krav om sakskostnader - Klager AS 11.03.2015 6 Dokumentasjon 11.03.2015 7 BS06 Oppgavekontroll - Vedtak om delvis dekning av 29.04.2015 sakskostnader etter forvaltningslovens 36 8 Klage på vedtak om sakskostnader 22.05.2015 9 Merknader til innstilling 23.06.2015 1

Klagen gjelder Avkortning av fremsatt krav om full dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven 36. Sakens faktum Skattekontoret vedtok den 09.10.2013 å slette virksomheten med året 2013 som siste registreringstermin. På bakgrunn av oppgavekontroll for året 2013 fattet skattekontoret vedtak den 30.06.2014 om etterberegning av inngående merverdiavgift med tilsammen kr 66 994. Skattekontorets vedtak om etterberegning datert 30.06.2014, ble påklaget ved skriv fra advokatfirma A AS ved advokat B, mottatt den 18.08.2014. Klagenemnda for merverdiavgift opphevet skattekontorets vedtak den 16.02.2015 til gunst for klager med følgende begrunnelse: "Nemndas leder Rivedal har avgitt slikt votum: "Jeg mener vedtaket må oppheves og saken returneres til skattekontoret for ny vurdering. Formelt må "registeringsfakturaen" overstige kr 50 000. Imidlertid har vi en rekke eksempler på at registering har skjedd for fakturaer pålydende kr 50 000 presis.(senest for vår behandling 16. 2. sak KMVA 8431). Det fremstår som forskjellsbehandling og unødvendig formalisme når dette påberopes som grunnlag. Skattekontoret har videre anført at den årlige "minstegrensen" for omsetning på kr 50 000 heller ikke er oppfylt. Skattekontorets bemerkninger knyttet til at det er en a kontofaktura er heller ikke treffende. I mange (de fleste) sammenhenger vil en a konto faktura innebære at det er utført mer arbeid enn fakturaens pålydende - hva som er riktig her fremgår ikke av opplysningene. Det underliggende synes å være at skattekontoret ikke mener det dreier seg om næringsvirksomhet, men det sies ikke noe om det. Samlet sett synes for meg derfor ikke argumentasjonen fra skattekontoret tilstrekkelig til å rettferdiggjøre konklusjonen." Nemndas medlemmer Ongre og Stenhamar sluttet seg til Rivedal sitt votum. Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig. Når det foreligger forsøk på seriøs næringsdrift og virksomheten forholder seg til et registreringsvedtak fattet av skattekontoret, mener jeg det blir urimelig om skattekontoret med tilbakevirkende kraft kan nekte å anse foretaket som avgiftspliktig. I 2

svik eller misbrukstilfeller vil det stille seg annerledes. Jeg mener prinsippene som er lagt til grunn i EU-domstolens sak C-110/94 (Inzo mot Belgia) har mye for seg. Skattekontoret beholder i denne type tilfeller både oppkrevet utgående mva, samtidig som inngående mva nektes fradragsført. Man krever da i begge ender, hvilket medfører tap for virksomheten i forhold til hva prisnivå den kunne oppnådd som uregistrert." Nemndas medlem Hines Grape sluttet seg til Frøystad sitt votum." A Advokatfirma AS ved advokat B fremsatte krav om dekning av påløpte sakskostnader den 20.02.2015 med totalt kr 97 337 inklusive merverdiavgift. I vedtak av 29.04.2015 ble sakskostnader etter en skjønnsmessig vurdering tilkjent dekket med kr 57 500 inklusive merverdiavgift. I vurdering ble det bl.a. lagt vekt på at en del av de påløpte kostnadene ikke er å anse som "nødvendige" i forvaltningslovens forstand. Vedtaket ble påklaget i skriv av 22.05.2015. Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak: "Skattekontorets begrunnelse for vedtaket Virksomheten ble slettet fra Merverdiavgiftsregisteret den 09.10.2013 fordi den ikke hadde hatt avgiftspliktig omsetning over kr 50 000 de siste tre år. Dette vedtaket ble ikke påklaget. Etter kontroll av årene 2010, 2011, 2012 og 2013, varslet skattekontoret om etterberegning av inngående avgift på grunn av manglende omsetning og feilaktig registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Skattekontoret viste til at virksomheten i 2010 kun hadde omsetning på kr 50 000 og at registering dermed skjedde på feil grunnlag. Skattekontoret fattet vedtak den 30.06.2014 om etterberegning av inngående merverdiavgift med totalt kr 66 994 med den begrunnelse at virksomheten var blitt registeret/blitt stående registrert i Merverdiavgiftsregistreret uten å fylle vilkårene for registrering og at virksomheten dermed ikke hadde fradragsrett for den inngående avgiften. Skattekontorets vedtak ble imidlertid opphevet av Klagenemnda for Merverdiavgift den 16.02.2015. Skattekontoret har etter dette omgjort vedtaket av 30.06.2014 og foretatt minking i samsvar med dette, dvs. at virksomheten har fått godkjent fradraget på kr 66 994 i den aktuelle perioden. Skattekontoret mottok krav om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven 36 den 24.02.2015 pålydende kr. 97 337,50 inkludert mva, jfr. brev fra A Advokatfirma AS ved adv. B. Det vises til at kostnadene har vært nødvendige for å få endret vedtaket i samsvar med virksomhetens anførsler med grunnlag i rettslig argumentasjon om relevante faktiske forhold, som det ikke kan forventes at selskapet kunne fremføre selv. Videre anføres det at sakens rettslige forhold har vært utfordrende i den forstand at skattekontoret har anført forskjellige grunnlag for å nekte fradraget, noe som har medført at det har vært nødvendig med en grundig vurdering og argumentasjon mot flere forskjellige forhold. Skattekontoret har mottatt kopi av utgående faktura pålydende totalt kr. 97 337,50 inkl. mva. Virksomheten er ikke lenger registrert i Merverdiavgiftsregisteret og har ikke lenger fradragsrett for mva og skal dermed ha erstattet sakskostnader inkludert mva. 3

Det opplyses at arbeidet med å vurdere skattekontorets vedtak, samt utferdige og sende klagen av 15.08.14 er utført i perioden 31.07.2014-15.08.14, og det opplyses her er å være påløpt 21 timer. Dette anføres å være innenfor normal tidsbruk i slike saker, hvor flere skjønnsmessige og faktiske forhold må vurderes. Videre anføres det at det naturligvis har vært kostnadsdrivende at skattekontoret, i sitt arbeid med å vurdere klage etterspør nye opplysninger/dokumentasjon mv, samt kommer nye anførsler. Det vises til tid medgått i perioden 16.10.14 og frem til kommentarer til innstillingen er utarbeidet og sendt. Tid pådratt i denne fasen opplyses å utgjøre 12 timer. Dette anføres også å være innenfor akseptabel tidsbruk og det vises til at skattekontorets spørsmål og nye vurderinger medfører at det nærmest må inngå en fullstendig ny klage, jfr at klagers kommentarer til innstillingen er grundig og utfyllende i forhold til den nye vinklingen. Skattekontoret har mottatt dokumentasjon for utgående fakturaer og timegrunnlag i samsvar med det ovennevnte. Det følger av forvaltningsloven 36, første ledd at: "Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partenes eget forhold eller forhold utenfor partenes og forvaltningens kontroll, eller andre forhold taler særlig mot det". Skattekontorets vedtak av 30.06.2014 er minket i sin helhet, til gunst for virksomheten. Virksomheten har således i utgangspunktet krav på dekning for sakens kostnader. Det er imidlertid et vilkår at kostnadene har vært "nødvendige" for å få endret vedtaket. Nødvendighetsvilkåret omfatter timesats og timeforbruk, og timeforbruket må være rimelig i lys av omfang, betydning og kompleksitet. I høringsutkastet til ny skatteforvaltningslov punkt 11.11 om sakskostnader, står følgende beskrevet under overskriften "[g]jeldende rett": "At kostnaden må ha vært «nødvendig» for å få endret vedtaket innebærer en viktig begrensing i retten til å få dekket utgifter. Vurderingen av nødvendighetsvilkåret skal ta utgangspunkt i hva parten og dennes advokat med rimelighet har oppfattet som naturlige tiltak for å få endret vedtaket. Det vil likevel ikke fullt ut være opp til disse å avgjøre hvilke kostnader som er nødvendige. Den nærmere avgrensningen beror på en konkret vurdering av skjønnsmessig karakter, der partens eller advokatens subjektive oppfatning av situasjonen bare er ett av flere momenter. Sakens vanskelighetsgrad både med hensyn til jus og faktum, og hvor store verdier saken gjelder, vil være relevant. Når parten har benyttet advokat, vil blant annet alminnelige forventninger til advokaters kunnskap om regelverket og forvaltningssystemet kunne innvirke på vurderingen av nødvendighetsvilkåret. Sannsynligheten for at ulike innvendinger mot vedtaket vil føre fram har betydning for i hvilken grad arbeidet med en klage vil bli ansett som nødvendig". Totalt sett er det oppgitt et timeforbruk på 33 timer, som utgjør omlag 4 arbeidsdager, a 7,5 timer. Dette synes, etter skattekontorets oppfatning, å være i overkant av hva som kan anses for å være et nødvendig timeforbruk i denne saken, som gjelder et meget begrenset spørsmål, dvs. en etterberegning på inngående merverdiavgift på kr 66 994 pga. uriktig registrering etter mval. 18-1 første ledd bokstav c. Saken gjelder ikke spørsmål om registrering i Merverdiavgiftsregisteret og vedtaket om sletting, jfr. ovenfor, ble da heller ikke påklaget. Saken gjelder heller ikke næringsvurdering og skattekontoret er derfor ikke 4

enig i virksomhetens anførsel om at skattekontoret "har anført forskjellige grunnlag for å nekte fradraget". Klagen er på hele 12 sider og store deler av klagen gjelder andre forhold enn det som medførte at vedtaket ble endret, dvs. anførsler og redegjørelse i forhold til hvorfor ikke virksomheten utviklet seg som man hadde forventet og også i forhold til ettergivelse. På bakgrunn av ovennevnte er det skattekontorets vurdering at kostnadene knyttet til arbeidet med klagen har vært for høye i forhold til hva som må anses for å ha vært "nødvendig for å få endret vedtaket" og skattekontoret mener at et krav på kr 97 337 inkl. mva er for høyt i forhold til sakens omfang og betydning, jf. forvaltningsloven 36, første ledd. Virksomheten har vist til at en telefonsamtale fra saksbehandler har nødvendiggjort mye etterarbeid. Til dette vil skattekontoret bemerke at den aktuelle telefonsamtalen fant sted den 16.10.2014. Saksbehandler C spurte i denne samtalen adv. B om hva som hadde skjedd i forbindelse med den omtalte avtalen med D AS og om det fantes en fysisk avtale eller en muntlig avtale, samt diskuterte sider ved saken med advokaten. Advokaten sjekket med klient og saksbehandler fikk tilbakemelding, den 20.10.2014, om at det ikke fantes en skriftlig avtale, og fikk blant annet til svar at det er noe uklart om det mellom partene forelå en skriftlig intensjonsavtale men det er ingen tvil om at partene hadde en muntlig forståelse/enighet om at Klager ville få levere anlegget til D, dersom finansieringen falt på plass. Skattekontoret kan ikke se at denne telefonsamtalen nødvendiggjorde et etterarbeid i det omfang som her foreligger, totalt 12 timer. Videre kan vi heller ikke se at dette nødvendiggjorde å skrive en nærmest fullstendig ny klage, noe skattekontoret heller ikke kan se ble gjort i saken. Skattekontoret er videre ikke enig med virksomheten i at saken etter dette tok en ny vinkling. Tvert i mot mener vi at det ble skrevet en innstilling i samsvar med argumentasjonen i vedtaket. Basert på en skjønnsmessig vurdering av sakens omfang og kompleksitet, og det høye timeforbruket som har vært i saken, finner skattekontoret å avkorte sakskostnadskravet fra 33 timer til totalt 20 timer. Dette innebærer at Klager AS vil få tilkjent kr 57 500 inkludert mva. i sakskostnader. Skattekontoret vil bemerke at dette fremdeles anses være et noe høyt krav i forhold til sakens omfang, som ikke ligger langt fra tvistesummen på kr 66 994, men at det i dette konkrete tilfellet, hvor Klagenemnda har funnet grunnlag for å omgjøre etterberegningsvedtaket må kunne aksepteres." Klagers innsigelser Klagen som er på 11 sider inneholder 7 siders redegjørelse for faktum og 4 siders anførsler. Klager gjør hovedsakelig gjeldende (i) at tvistesummens størrelse ikke er avgjørende for skattekontorets vedtak om tilkjenning av sakskostnader, og (ii) at sakskostnadene har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Klager krever således full dekning av påløpte sakskostnader. Klager har i e-post av 23.06.2015 som gjelder merknader til innstillingen anmodet om at klagens punkt 2 som gjelder presentasjonen av faktum/sakens historikk medtas i innstillingen i sin helhet, da det anføres at skattekontorets presentasjon av saken ikke er forsvarlig. Det følger 5

av Skattedirektoratets Retningslinjer for behandling av klager til Klagenemnda for merverdiavgift av 19.03.2013 at klagers innsigelser i utgangspunktet ikke skal siteres, men skrives med egne ord. Selv om vi ikke er enige i klagers anførsel, vil vi likevel etterkomme hans anførsel. For oversiktens skyld inntas dermed klagens punkt 2 først, før vi med egne ord gjengir klagers anførsler vedrørende (i) tvistesummens størrelse og (ii) og hvorvidt sakskostnadene har vært nødvendige for å få endret vedtaket slik disse var fremstilt i skattekontorets innstilling som ble sendt til klager. Klagens punkt 2 "Saken" "Når et vedtake endre til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold, jf. forvaltningsloven 36. Skattekontoret har funnet at vilkårene for å dekke sakskostnader er tilstede, men kravet er avkortet med ca 40 %. Sakens rettslige forhold har vært utfordrende, dette dels fordi Skatt x i løpet av prosessen har anført forskjellige grunnlag/argumentasjon som da har medført en bred og grundig vurdering/argumentasjon fra vår side. Videre har sakens rettslige forhold vært utfordrende og tidkrevende da flere skjønnsmessige forhold har vært sentrale. I vedtak av 300614 om etterberegning av inngående avgift, anfører Skattekontore at virksomheten var blitt registrert/blitt stående registrert i Merverdiavgiftsregisteret uten å fylle vilkårene for registrering og at virksomheten dermed ikke hadde fradragsrett for inngående avgift. I dette vedtaket nevnes ingenting om at den feilaktige registreringen er forårsaket av Virksomheten - og dette er relativt sentralt i forhold til krav om sakskostnader. Skatt x anfører dog andre forhold som påvirket prosessen. Blant annet fremgår følgende i vedtakets begrunnelse: Vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret er at virksomheten må ha hatt omsetning over kr. 50.000, jf. Mval. 2-1. Da virksomheten kun har hatt omsetning på kr. 50.000 og i tillegg at dette er opplyst å være en a-konto faktura, mener vi ikke virksomheten oppfyller vilkårene for å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret. En a konto faktura er ikke ansett som dokumentasjon for at en vare eller tjeneste er fullstendig levert, men et halvferdig oppdrag. Vedtak om registrering av 06.12.2010 ble dermed fattet på feil grunnlag. Virksomheten har heller ikke etter registrering, oppnådd årlig minstegrense for omsetning over kr 50 000 i noen av årene. Når virksomheten har stått feilaktig registrert i Merverdiavgiftsregisteret, innebærer dette at virksomheten ikke har fradragsrett for den inngående avgiften. Skattekontoret fatter dermed vedtak om tilbakeføring av inngående avgift. 6

Faktum viser at vår vurdering/gjennomgang av dette vedtaket samt vårt arbeid med klage av 15.0 8.1 4 er utført i perioden 310714-150814, og her er påløpt 21 timer, jfr. tidligere innsendte dokumentasjon - 21 timer er innenfor normal tidsbruk i de fleste klagesaker mot vedtak om merverdiavgift. Og i vår sak hvor Skattekontoret hevder virksomheten er feilaktig registrert og hvor Skattekontoret støtters in argumentasjon på blant annet feilaktig jus - og hvor flere skjønnsmesige og faktiske forhold må vurderes - så må i alle fall 21 timer være innenfor det forsvarlige. Dog viser Skatt x sitt vedtak om sakskostnader at det utelukkende gis dekning for 20 timer. I forlengelsen av det faktum at Skatt x bare gir dekning for 20 timer, synes det Hensiktsmessig å vise til hva klagenemndalse der Rivedal anførte i sitt votum: 'Jeg mener vedtaket må oppheves og saken returneres til skattekontoret for ny vurdering. Formelt må «registreringsfakturaen» overstige kr. 50000. Imidlertid har vi en rekke eksempler på at registrering har skjedd for fakturaer pålydende kr. 50000 presis. (Senest for vår behandling 16.02 - sak KMVA 8431) Det fremstår som forskjellsbehandling og unødvendig formalisme når dette påberopes som grunnlag. Skattekontoret har videre anført at den årlige «minstegrensen» for omsetning på kr 50000 heller ikke er oppfylt. Skattekontorets bemerkning knyttet til at det er en a kontofaktura er heller ikke treffende. I mange (de fleste) sammenhenger vil en a konto faktura innebære at det er utført mer arbeid enn fakturaens pålydende - hva som er riktig her fremgår ikke av opplysningene. Det underliggende synes å være at Skattekontoret ikke mener det dreier seg om næringsvirksomhet, men det sies ikke noe om det. Samlet sett synes for meg derfor ikke argumentasjonen fra skattekontoret tilstrekkelig til å reuferdiggjore konklusjonen'. Nemdas leder Rivedal tolker således saken dithen at vedtaket fra Skatt x egentlig omhandler om det er drevet næringsvirksomhet. Og videre avslutter han med at Skatt x sin samlede argumentasjon ikke rettferdiggjør konklusjonen. I dette perspektiv er det kanskje ikke så merkelig at den klagende part har følt at det har vært nødvending å argumentere bredt mot Skatt x sitt vedtak. I vedtaket om sakskostnader anfører Skatt x blant annet: Totalt sett er det oppgitt et timeforbruk på 33 timer, som utgjør om lag 4 arbeidsdager, a 7,5 timer. Dette synes, etter skattekontorets oppfatning, å være i overkant av hva som kan anses for å være nødvending timeforbruk i denne saken, som gjelder et meget begrenset spørsmål dvs. en etterberegning på inngående avgift på kr. 66994 pga av uriktig registrering etter mval 18-1 første ledd bokstav c. Saken gjelder ikke spørsmål om registrering i merverdiavgiftsregisteret og vedtaket om sletting, jfr ovenfor, ble da heller ikke påklaget. Saken gjelder heller ikke næringsvurdering og skattekontoret er derfor ikke enig i virksomhetens anførsel om at skattekontoret «har anført forskjellige grunnlag for å nekte 7

fradraget». Klagen er på hele 12 sider og store deler av klagen gjelder andre forhold enn det som medførte at vedtaket ble endret, dvs anførsler og redegjørelse i forhold til hvorfor ikke virksomheten utviklet seg som man hadde forventet og også i forhold til ettergivelse. Vi synes argumentasjonen til Skatt x treffer dårlig - vår vinkling og argumentasjon i klagen skyldes Skattekontorets unøyaktige saksbehandling jfr. også Rivedal sitt votum. Nemndas medlem Frøystad anførte følgende om Skatt x sitt vedtak: 'Uenig. Når det foreligger forsøk på seriøs næringsdrift og virksomheten forholder seg til et registreringsvedtak fattet av skattekontoret, mener jeg det blir urimelig om skattekontoret med tilbakevirkende kraft kan nekte å anse foretaket som avgiftspliktig. I svik eller misbrukstilfeller vil det stille seg annerledes.' I vedtaket om avkortning av sakskostnader, se sitatet ovenfor - skriver Skatt x at saken ikke omhandler en næringsvurdering - våre anførsler om dette i klagen anses derfor som unødige. For oss ser det ut til at begge fraksjonene i nemnda knytter sin argumentasjon opp mot næringsdrift/virksomhet. Tid medgått etter vedtaket er mottatt til klagen ble sendt utgjør 21 timer. Klagen var omfattende og grundig, vi brukte videre mye tid på å forstå faktum og den bakenforliggende historien til virksomheten - og her var det da mye korrespondanse med virksomheten. Prosessen videre etter at klagen er ferdigstilt og sendt Skatt x må vurderes for seg. Og det er naturligvis kostnadsdrivende at Skattekontoret i sitt arbeid med å vurdere vår klage etterspør nye opplysninger/dokumentasjon mv, samt lanserer nye anførsler. Det vises her til tid medgått i perioden 16.10.14 og frem til kommentarer til innstillingen er utarbeidet og sendt. Tid pådratt i denne fasen utgjør 12 timer - som er innenfor akseptabel tidsbruk. Denne tidsbruken må vurderes for seg - Skatt x sine spørsmål og nye tanker medfører at vi nærmest må inngi en fullstendig ny klage - jfr at våre kommentarer til innstillingen er grundige og utfyllende i forhold til den nye vinklingen. Det som etter vår mening endrer sakens karakter er at Skattekontoret i innstillingen og i forutgående korrespondanse anfører at den feilaktige registrering skyldes feilaktige/misvisende opplysninger fra virksomheten. Dette er en argumentasjon som ikke var fremme i vedtaket om etterberegning. Virksomheten holdes nå ansvarlig - og Skattekontoret anfører at virksomheten har opptrådt klanderverdig ved å avgi feilaktige/misvisende opplysninger. Dette er det samme som å beskylde virksomheten for å lyve/før skatt x bak lyset. Naturligvis medfører det å forsvare seg mot slike beskyldninger tidsbruk, det gikk derfor mye tid på å kommunisere med klient og Skatt x i denne fasen. Men ikke mer enn at vi innenfor 12 timer håndterte korrespondansen aktørene i mellom vurderte skatt x sin nye vinkling og etter hvert mottok innstillingen til nemnda, gjennomgikk og vurderte denne + at vi innga tilsvar - alt dette innenfor 12 timer - som er 12 timer vi ikke har fått dekning for. Dette må være feil anvendelse av reglene om sakskostnader. 8

Faktum viser dessuten at Skatt x har gjort flere feil i denne saken følelsen av urettferdighet ved avkortning av vårt krav forsterkes av dette. Skatt x sin uheldige saksbehandling fra mottakelsen av det første varselet er forhold som svekker tillitten til Skatt x, og som medfører at virksomheten i en klageprosess får behov for å angripe saken bredt, slik at det knyttes kommentarer og argumentasjon til forskjellige forhold, all den tid Skattekontoret i sin saksbehandling har argumentert med forskjellige forhold/vinklinger. Dette er etter vår mening er et relevant og viktig bakteppe for klageorganet når klagen skal vurderes - vi har via Skatt x sin saksbehandling blitt tvunget til å vurdere og rettslig argumentere mot flere lite relevante forhold, jfr a konto faktura + årlig omsetningsgrense mv. Det er derfor sentralt at krav om sakskostnadeprå netto 75 900 må vurderes på bakgrunn av sakens faktum/historikk. Og da slik at 21 timer som er pådrattt il å vurdere vedtak + å inngi klage mv vurderes for seg samt at den etterfølgende saksgangen på 12 timer vurderes for seg. Nedenfor følger derfor en oppsummering av sakens historikk/faktum. I varsel av 01.04.14 varslet Skatt x om at fradragsført avgift med til sammen NOK 66 994 - ble vurdert tilbakeført. Videre ble det varslet om ileggelse av tilleggsavgift med 20 %. Totalt en kostnad på ca NOK 80.000. Bakgrunnen for varslet etterberegning var at Skatt x mente at selskapet ikke hadde drevet avgiftspliktig virksomhet, vilkårene for å fradragsføre inngående avgift ble da ikke funnet å være til stede. I skriv av 02.05.14 har vi inngitt tilsvar - Vår påstand var at vilkårene for fradrag var oppfylt, da selskapet hadde drevet næringsvirksomhet omsetningsoppgaven måtte derfor anvises til utbetaling. I denne fasen har selskapet pådratt seg prosesskostnader. Skatt x svarer med nytt varsel, jfr skriv av 27.05.14. Hjemmel for etterberegninger nå endret fra 18-1 (1) b til 18-1 (1) c. Videre er tilleggsavgiften frafalt. Hva gjelder det materielle vedr grunnlaget for etterberegningen ble det ingen endring, skatt x mente fortsatt at selskapet ikke hadde drevet næringsvirksomhet, jfr følgende begrunnelse: Vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret er at virksomheten må ha hatt omsetning over kr 50 000, jf. mval, 2-1. Da virksomheten kun har hatt omsetning på kr 50 000 og i tillegg at dette opplyst å være en a-konto faktura, mener vi ikke virksomhet en oppfyller vilkårene for å være registret i Merverdiavgiftsregisteret. En a-konto faktura er ikke ansett å ikke dokumentere at en vare eller tjeneste er fullstendig levert, men et halvferdig oppdrag. Vedtak om registrering av 06.12.2010 ble dermed fattet på feil grunnlag. Av hensyn til klient vurderte vi det som lite hensiktsmessig å inngi nytt tilsvar, vi valgte heller å avvente vedtaket og således påklage dette. Vedtaket ble fattet 30.0 6.14. Når det gjelder argumentasjon og begrunnelse i vedtaket, så viser vi til side 2 i inneværende klage, vedtaket er nærmest identisk med varsel av 270514. Vi fremsatte klage 15.08.14. 9

Medio oktober 2014 ble undertegnede kontaktet av saksbehandler i saken. Hun informerte om at hun hadde en intensjon om å opprettholde vedtaket om tilbakebetaling - men med en ny vinkling/begrunnelse, og hun lurte da på om vi ønsket nytt vedtak eller om hun kunne presentere endringen i sin innstilling til klagenemnda. Saksbehandler i klagesaken mente at selskapet ble feilaktig registrert i avgiftsregisteret, og at dette skyldes feil/ufullstendige/misvisende opplysninger fra selskapet når det ble søkt om registrering. Hvorvidt selskapet i perioden reelt hadde drevet næringsvirksomhet var da ikke lenger relevant - all den tid selskapet ble feilaktig registrert. Argumentasjonen med at virksornheten hadde avgitt feilaktige/ufullstendige/misvisende opplysninger ble således lansert ca 2 måneder etter at vår klage var sendt Skatt x. Skatt x hadde da i en sak vedr moms pålydende NOK 66.000,- klart å levere 2 varsel + 1 vedtak, samt at de nå i klageprosessen tok kontakt for å avklare om nye vinklinger kunne tas i innstillingen eller om vi ønsket nytt vedtak. Det faktum at Skatt x spør om vi ønsker nytt vedtak eller om det aktuelle kan presenteres i innstillingen, indikerer at også Skatt x mente at saken endret karakter ved denne nye vinklingen - der er derfor merkelig at Skatt x i vedtaket om sakskostnader mener at innstillingen er i samsvar med vedtaket. Bakgrunnen for at saksbehandler tok muntlig kontakt var også at hun ønsket at det ikke skulle påløpe unødige kostnader for selskapet, muntlig korrespondanse i denne sammenheng var således mindre tidkrevende enn lange formelle skriv. Vi satte for så vidt pris på dette initiativet - dog er det likevel slik at nye argument og anførsler i klageomgangen naturligvis skaper mer arbeid og således øker kostnadene. Likevel er det nærliggende å ante at kostnadene ville blitt enda større om det var blitt fattet nytt vedtak - men da er det også nærliggende å legge til grunn at vi ville fått dekket kostnader pådratt ved å påklage det første vedtaket - og dette faktum må Skattekontoret ha med seg i vurderingen av inneværende sak, dette har vi også anført i vårt krav om sakskostnader, uten at vi kan se at dette er omtalt i vedtak av 290415. Budskapet fra saksbehandler var som nevnt at hun mente selskapet hadde gitt misvisende opplysninger når selskapet ble registrert i merverdiavgiftsregisteret. Saksbehandler opplyste om at hun hadde korrespondansen fra når selskapet ble registrert, og hun mente at Skatt x hadde etterspurt nærmere informasjon om hva den første fakturaen på NOK 50.000 til D relaterte seg til - hvorpå svaret fra virksomheten var følgende: «Selskapet har inngått en avtale med D om levering av anlegg». Saksbehandler ønsket nå dokumentasjon av dette. Pr oktober 2014 forstod vi derfor situasjonen slik at det var av avgjørende betydning for utfallet av saken at vi kunne fremvise en intensjonsavtale eller annen korrespondanse overfor Skattekontoret, som viste at det var enighet/avtale om at Klagers kulle levere anlegget til D. Vi måtte da i denne fasen rekapitulere saken og gjennomgå mye dokumentasjon mv - som etter hvert og i flere forsendelser ble oversendt til saksbehandler her gikk det naturligvis tid. At Skattekontoret i sitt vedtak om sakskostnader anfører at de ikke forstår at den aktuelle telefonsamtale hvor virksomheten beskyldes for å har avgitt feilaktige opplysninger nødvendiggjorde en god del etterarbeid for å forsøke å motbevise det aktuelle, viser bare at Skattekontoret ikke vil forstå. Dersom saken vinnes ved å finne skriftlige bevis, som dokumenterer våre påstander, så er det naturligvis slik at men leter høyt og lavt - virksomheten brukte mye tid på å finne gamle 10

dokumenter, som ble oversendt undertegnede for gjennomgang - med flere slike runder så går timene - men vi følte det var riktig og nødvending å gjøre en god jobb i denne fasen. Mye av årsaken for dette var nettopp at Skattekontoret i den aktuelle samtale lanserte sin teori om at virksomheten avga feilaktige/misvisende opplysninger ved registrering. Samtidig med dette arbeidet overfor klient og Skatt x hva gjaldt dokumentasjon mv, så ble Skatt x sin innstilling til klagenemnda mottatt 11. november, hvor frist for å inngi kommentarer var 25. november. Vi vil mene at en god og grundig gjennomgang av innstillingen samt å utarbeide et grundig tilsvar til en innstilling, som i motsetning til vedtaket skyver alt ansvaret over på virksomheten fort vil ta minst 8 timer. Tidsbruken for perioden 16. oktober til 25. november er 12 timer - vi er ikke innrømmet dekning for en eneste av disse timene. Dette da Skatt x har satt strek ved 20 timer. Klager har i klagen anført følgende til støtte for sin påstand. Tvistesummens størrelse Krav om sakskostnader er på 33 timer klager er tilkjent sakskostnader svarende til 20 timer, dvs kr 57 500. Klager gjør gjeldende at det ikke er tvistesummen som er sentral i denne saken. Etter klager sin oppfatning er saken preget av uheldig saksbehandling fra skattekontorets side. Klager viser til følgende faktum: 01.04.2014 Varsel skattekontoret anfører at virksomheten ikke er drevet i næring. 02.05.2014 Tilsvar. 02.05.2014 Varsel gjentar at virksomheten ikke er drevet i næring. 30.06.2014 Vedtak gjentar at virksomheten ikke er drevet i næring = feilaktig registering. 11.11.2014 Innstilling skattekontoret anfører at den feilaktige registrering skyldes misvisende opplysninger fra virksomheten. 25.11.2014 Kommentarer til innstillingen. Det er klager sin oppfatning at saksbehandlingen, herunder skattekontoret sin anførsel om at den feilaktige registreringen skyldes misvisende opplysninger fra virksomheten har medført at klager måtte imøtegå skattekontorets anførsler, herunder at klager var nødt til å argumentere bredt. 11

Tvistesummens størrelse har derfor ikke betydning for spørsmålet om tilkjenning av sakskostnader. Videre anføres det at saken fra skattekontoret sin side har vært vinklet på flere forskjellige måter. Videre må skattekontoret ta selvkritikk for feilaktig argumentasjon samt se hen til hva Klagenemnda for merverdiavgift anfører i sin begrunnelse for å omgjøre vedtaket. Det er klager sin oppfatning at skattekontoret anførte hva som helst for å nekte klager fradrag for inngående avgift. Det var nødvendig å ta til motmæle mot alt. Tilsvar til varsel kostet klager kr 18 375 (7 timer à kr 2 100 eksklusive merverdiavgift). Skattekontoret burde allerede etter tilsvaret ha stanset prosessen, og dermed kostnadene. Skattekontoret fattet i stedet for nytt varsel. Klager valgte av hensyn til sakskostnadene, herunder tvistesummens størrelse ikke å kommentere varslet, men i stedet bruke tid og energi på å påklage vedtaket. Hensett til dette er det klager sin oppfatning at det er skattekontoret som har ansvaret for tidsforbruket i saken og at tvistesummens størrelse derfor ikke kan være avgjørende. Klager kan således ikke se at skattekontoret har grunnlag for å foreta denne skjønnsmessige avkortningen i inneværende sak. Nødvendighetskravet Klager anfører at sakskostnadene har vært nødvendige for å få vedtaket endret. Skattekontoret anførte innledningsvis at klager sin virksomhet ikke var drevet i næring. Dette var på mange måter sårende og noe uforklarlig for klager, men dog kunne en uenighet herom aksepteres. Imidlertid kunne det ikke aksepteres å tilbakebetale fradragsført inngående avgift. Klager hadde bare hatt intensjoner om å drive sin virksomhet i næring, og klager var derfor nødt til å ta til motmæle. I forbindelse med behandlingen av klagen, hvor skattekontoret presenterte sin teori om at den feilaktige registreringen skyldes at klager hadde avgitt uriktige/misvisende opplysninger var det nødvendig for klager å ta til motmæle. Klager gjør gjeldende at avgjørende for vurderingen av om en kostnad har vært nødvendig for å få endret et vedtak er partens subjektive oppfatning av hva som er nødvendig. 12

I den forbindelse viser klager til at både skattekontorets saksbehandling og skattekontorets rettsutøvelse har vært kritikkverdig, jf. Klagenemnda for merverdiavgift sin avgjørelse i saken. I relasjon til saksbehandlingen gjelder dette skattekontorets nye vinklinger. Vedrørende rettsutøvelsen gjelder det skattekontorets anførsler om henholdsvis akonto betaling, årlig minstegrense, feil avkrysning i skjema og næringsvurderingen. Klager viser til Frøystad sin uttalelse (mindretallet), hvorav det fremgår at det foreligger forsøk på næringsvirksomhet og at det dermed vil være urimelig å foreta etterberegning. Hensett til denne uttalelsen er det klager sin oppfatning at Klagenemnda for merverdiavgift er av den oppfatning at det var tale om seriøs næringsvirksomhet. I lyset av uttalelse fra Klagenemnda for merverdiavgift er det feil når skattekontoret vurderer at kostnadene vedrørende næringsvurderingen ikke var nødvendige for å få endret vedtaket. Denne del av avkortningen må derfor under alle omstendigheter omgjøres. Klager anfører i den forbindelse subsidiært at en klagende part ofte finner det nødvendig å påberope seg flere grunnlag for at vedtak må endres. Dersom disse anførslene ikke vinner frem i klagesaken kan disse sakskostnadene ikke avskjæres med henvisning til nødvendighetskravet, jf. Sivilombudsmannens uttalelse i årsmeldingen fra 1983 s. 57 (på side 58), hvor det fremgår at det ikke kreves at alle anførslene har vært avgjørende for å få endret vedtaket. Anførslene kan være vanskelige å skille fra hverandre, og partens egen oppfatning kan ha vært at det var nødvendig å fremføre anførslene som ikke førte frem. Utgangspunktet er slik at sakskostnadene må dekkes i sin helhet så langt de har vært nødvendige for å få endret vedtaket. I relasjon til klagers anførsel om at det er partens subjektive oppfatning av hva som er en nødvendig kostnad som er avgjørende for vurderingen, viser klager til forarbeidene til forvaltningsloven 36 (Ot prp nr. 3 (1976-1977) side 101). Her går det frem at "det er tilstrekkelig at parten, bl.a. ut fra feilens art og sakens vanskelighetsgrad, hadde grunn til å tro at kostnadene var nødvendige". Rettspraksis, forvaltningspraksis og juridisk teori viser at det er vanskelig for parten å avgjøre om en sakskostnad er nødvendig for å få endret et vedtak. Avkortning kan derfor bare skje 13

såfremt forvaltningen har sterke holdepunkter for at tidsforbruket kravet er basert på, er uforsvarlig høyt. Det er klagers oppfatning at et tidsforbruk på 33 timer i denne saken ligger innenfor det forsvarlige. Skattekontoret har ikke sterke holdepunkter for å avkorte kravet. Kostnadene har derfor vært nødvendige, og de ligger innenfor rammene av hva som på påregnes i en slik prosess. Med dette ønsker klager en omgjøring av skattekontorets vedtak, slik at klager tilkjennes dekning av sakskostnadskravet fult ut, dvs. at det dekkes kr 97 337. Klagers merknader til innstillingen I e-post av 23.06.2015 anmoder klager advokat om at saksfremstillingen i klagen medtas i sin helhet. Skattekontoret har hitsatt saksfremstillingen fra klagen ovenfor. Videre anmodes det om at merknadene til innstillingen medtas i sin helhet. Skattekontoret har, som ovenfor, etterkommet anmodningen, og hitsetter: "Vi viser til, og gjentar hva vi har anført i klagen.... Herunder ber vi vi nemnda merke seg følgende forhold: Faktum viser at vår vurdering/gjennomgang av dette vedtaket (det påklagede vedtaket, min utheving) samt vårt arbeid med klage av 15.08.14 er utført i perioden 310714 150814, og her er påløpt 21 timer, jfr tidligere innsendte dokumentasjon 21 timer er innenfor normal tidsbruk i de fleste klagesaker mot vedtak om merverdiavgift. Og i vår sak hvor Skattekontoret hevder virksomheten er feilaktig registrert og hvor Skattekontoret støtter sin argumentasjon på blant annet feilaktig jus og hvor flere skjønnsmessige og faktiske forhold må vurderes så må i alle fall 21 timer være innenfor det forsvarlige. Dog viser Skatt x sitt vedtak om sakskostnader at det utelukkende gis dekning for 20 timer. I forlengelsen av det faktum at Skatt x bare gir dekning for 20 timer, synes det hensiktsmessig å vise til hva klagenemndas leder Rivedal anførte i sitt votum: 'Jeg mener vedtaket må oppheves og saken returneres til skattekontoret for ny vurdering. Formelt må «registreringsfakturaen» overstige kr. 50 000. Imidlertid har vi en rekke eksempler på at registrering har skjedd for fakturaer pålydende kr. 50 000 presis. (Senest for vår behandling 16.02 sak KMVA 8431) 14

Det fremstår som forskjellsbehandling og unødvendig formalisme når dette påberopes som grunnlag. Skattekontoret har videre anført at den årlige «minstegrensen» for omsetning på kr 50 000 heller ikke er oppfylt. Skattekontorets bemerkning knyttet til at det er en a kontofaktura er heller ikke treffende. I mange (de fleste) sammenhenger vil en a konto faktura innebære at det er utført mer arbeid enn fakturaens pålydende hva som er riktig her fremgår ikke av opplysningene. Det underliggende synes å være at Skattekontoret ikke mener det dreier seg om næringsvirksomhet, men det sies ikke noe om det. Samlet sett synes for meg derfor ikke argumentasjonen fra skattekontoret tilstrekkelig til å rettferdiggjøre konklusjonen.' Videre har vi flere steder i klagen anført at kostnader pådratt ved å vurdere det påklagede vedtaket og utarbeide klagen må vurderes isolert for seg. Slik at også kostnader pådratt i den etterfølgende prosessen må vurderes isolert for seg. På side 8 i klagen fremgår følgende: 'Skatt x må foreta en selvstendig vurdering av kostnader pådratt i klagerundens fase 1 som er tidsperioden fra vedtak mottas til klages sendes. Dernest må Skatt x foreta en selvstendig vurdering av tidsbruken i klagerundes fase 2 som startet medio oktober og som avsluttet ved innsendelse av kommentarer til innstillingen' Vi finner ingen spor i innstillingen av at denne påstanden er sett eller vurdert, verken under klagers innsigelser eller under Skatt x sin vurdering av klagen. Hvorfor skjer dette, hvorfor tar ikke skatt x seg tid til å svare/argumentere konkret mot det som anføres. Igjen får vi en følelse av at Skatt x ignorer hva vi anfører, Igjen får vi en følelse av oppgitthet - hvordan blir virksomhetens rettigheter ivaretatt. Dette forholdet kommer i tillegg til de uheldige påstander Skatt x hadde i vedtaket, dette gjør naturligvis ikke saken bedre. Innstillingen må derfor på en grundig og god måte vurdere/begrunne hvorfor tidsbruken i fase 1 og 2 ikke har vært nødvending. Bakgrunnen for det må gjøres en todelt vurdering, er at faktum viser at klageprosessen inneholder to selvstendige runder (fase 1) med klageskrivet mv, og (fase 2) med kommentarene til innstillingen mv. Fase 2 startet medio oktober 2014 hvor saksbehandler kontaktet oss, hvor hun informerte om at vedtaket ble opprettholdt men med en ny vinkling/begrunnelse, og hun lurte da på om vi ønsket nytt vedtak, eller om hun kunne presentere endringen i sin innstilling til klagenemnda. Dette er de reelle fakta, som ikke er bestridt skatt x må derfor forholde seg til dette i vurderingen av sakskostnadene. Det faktum at saksbehandler tar kontakt og tilbyr nytt vedtak, bekrefter at Skatt x forstod at ny begrunnelse medførte at sakens karakter endret seg i så stor grad at nytt vedtak burde fattes. Saksbehandler mente nå at selskapet ble feilaktig registrert i avgiftsregisteret, og at dette skyldes feil/ufullstendige/misvisende opplysninger fra selskapet når det ble søkt om registrering. Denne vinklingen med at virksomheten hadde avgitt feilaktige/ufullstendige/misvisende opplysninger ble således lansert ca 2 måneder etter at vår klage var sendt Skatt x. 15

Pr oktober 2014 var det pådratt 21 timer knyttet til klagesaken. Skatt x sin nye begrunnelse, lansert i en telefonsamtale nødvendiggjorde ytterligere arbeid i saken, dog har vi ikke fått gehør for at dette skulle være nødvending, all den tid det bare er tilstått 20 timer i sakskostnader. Som følge av samtalen med saksbehandler forstod vi situasjonen slik at det var av avgjørende betydning for saken at vi kunne fremvise en intensjonsavtale eller annen korrespondanse, som viste at det var enighet/avtale om at Klager skulle levere anlegget til D. Dette ville motbevise at virksomheten hadde avgitt misvisende/feilaktige opplysninger. Vi måtte da i denne fasen rekapitulere saken og gjennomgå mye dokumentasjon mv som etter hvert og i flere forsendelser ble oversendt til saksbehandler her gikk det naturligvis tid, og vi forstår ikke helt hvorfor Skatt x ikke innser dette. All tid medgått her er forårsaket av at Skattekontoret medio oktober lanserer sin teori om at virksomheten avga feilaktige/misvisende opplysninger ved registrering og som følge av dette lurer på om vi trenger/ønsker nytt vedtak. Samtidig med dette arbeidet overfor klient og Skatt x hva gjaldt dokumentasjon mv, så ble Skatt x sin innstilling til klagenemnda mottatt 11. november, hvor frist for å inngi kommentarer var 25. november. En god og grundig gjennomgang av innstillingen (inneholdende ny vinkling) samt å utarbeide et grundig tilsvar, vil fort ta 8 timer. Tidsbruken for perioden 16. oktober (telefonsamtale med tilbud om nytt vedtak) til 25. november (innsending av tilsvar) er 12 timer, hvor vi da skjønnsmessig kan anføre at 4 timer medgikk til arbeidet med å dokumentere/redegjøre hva som skjedde ved registrering, og hvor 8 timer medgikk til å vurdere innstilling + inngi tilsvar, hvor vi naturligvis måtte knytte kommentarer til Skatt x sin nye vinkling vi er ikke innrømmet dekning for en eneste av disse timene. Dette da Skatt x har satt strek ved 20 timer. Etter vår mening er dette ikke riktig. Skatt x forstår ikke hvorfor vi har brukt tid på næringsvurderingen, jfr innstilingens side 11 og 12. Vi har tidligere anført at nemnda sine uttalelser/vurderinger viser at det var fornuftig og riktig av oss å knytte noen kommentarer til hvorvidt det faktisk var drevet næring. Bakgrunnen for at vi brukte litt tid på dette, var vår tolkning/forståelse av Skatt x sin argumentasjon. Her får vi som nevnt støtte av nemndas leder Rivedal, som blant annet anfører: Det underliggende synes å være at Skattekontoret ikke mener det dreier seg om næringsvirksomhet, men det sies ikke noe om det. Nemndas leder har således en forståelse av at den underliggende problemstillingen er at Skatt x mener det ikke foreligger næring - det er vel da ikke så rart om også virksomheten har denne følelsen/forståelsen, og da har behov for å argumentere noe i forhold til dette. Det gir da for oss liten mening at Skatt x i sin innstilling avfeier at det skal ha vært nødvending å bruke tid på dette. Oppsummert har vi reelt angrepet/forsvart oss mot 2 vedtak det ene er påklaget, deretter skjer det den endring i klageomgangen, hvor vi får tilbud om at ny 16

begrunnelse kan inntas i nytt vedtak, eller at ny begrunnelse presenteres i innstillingen til nemnda. Vi aksepterer at det hele inntas i innstillingen men vi må da innrømmes mulighet for å forsvare oss. Med dette som det reelle bakteppet er tidsbruken rimelig. Vi ber om at punkt 2 i vår klage, samt ordlyden i denne eposten inntas i innstillingen i sin helhet." Skattekontorets vurdering av klagen Klager krever full dekning av påløpte sakskostnader til bistand av prosessfullmektig, som følge av at Klagenemnda for merverdiavgift har omgjort vedtaket hva gjaldt etterberegning av inngående avgift. Samlet utgjør påløpte sakskostnader 97 337 inklusive merverdiavgift. Klagers advokat har fakturert for ca. 34 timers arbeid, hvilket gir en timepris på kr 2 875 inklusive merverdiavgift. Skattekontoret har tilkjent sakskostnader med kr 57 500 inklusive merverdiavgift, hvilket svarer til 20 timers arbeid. Det fremgår av merverdiavgiftsloven 19-2 jf. forvaltningsloven 36 første ledd at: "[n]år et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det." Formålet til bestemmelsen er å gi en nærmere begrenset adgang til dekning av kostnader knyttet til endring av vedtak i partens favør, ikke å holde parten økonomisk skadesløs generelt, jf Ot. prp. nr. 75 (1993-1994) side 52. I følge bestemmelsen må flere selvstendige vilkår vurderes før sakskostnader kan tilkjennes. Det er ikke tvilsomt at det er foretatt en endring til avgiftssubjektets "gunst" i denne saken, og at det har vært kostnader forbundet med endringen. Ordlyden i den siterte bestemmelsen gir videre uttrykk for at det må være klagers egne kostnader. Utgangspunktet må derfor være at sakskostnader dekket av et annet subjekt, ikke kan kreves dekket i medhold av bestemmelsen. Dette kommer også til uttrykk i KMVA 2010-6513B, der det følger at rabatt gitt av advokatfirma ikke kan kreves dekket når det ikke forelå en rettslig forpliktelse for parten til å betale beløpet før nemndas vedtak. Det var partens kostnader som skulle dekkes, ikke advokatfirmaets. 17

I nærværende sak er fakturaen ikke stilet til klager, men til en aksjonær i klager sitt morselskap. I utgangspunktet har klager derfor ikke krav på å få dekket saksomkostninger. Det fremgår ikke at kostnadene i sin helhet er viderefakturert til klager, men skattekontoret finner å legge dette til grunn i det videre. Det er bare nødvendige kostnader for å få "endret vedtaket" som dekkes i medhold av forvaltningsloven 36. Ordlyden kan naturlig forstås som at det bare er kostnader knyttet til arbeidet med selve endringen som skal dekkes. Utenfor ordlyden i bestemmelsen faller derfor kostnader påløpt i forkant av et vedtak, eller kostnader til etterarbeid etter et endringsvedtak. Utenfor bestemmelsen faller også kostnader som er påløpt mellom fastsettelses- og endringsvedtak, men som ikke knytter seg til arbeidet med å få endret vedtaket. Samtlige fakturaspesifikasjoner viser at kostnadene er pådratt mellom fastsettelses- og endringsvedtak, og ifølge spesifikasjonen synes å knytte seg til arbeid med å få endret vedtaket. Spørsmålet i det følgende er imidlertid om samtlige pådratte kostnader har vært "nødvendige" for å få endret vedtaket. Ordlyden forutsetter en årsakssammenheng mellom endringen og de pådratte kostnadene. Vurderingen av om vilkåret er oppfylt må gjøres konkret i hver enkelt sak. Dersom de pådratte saksomkostningene er unødvendig store kan det bli tale om delvis dekning. Ved vurderingen av dette vilkåret må det ses hen til hvorledes forholdet fortonet seg for parten, sakens art og vanskelighetsgrad. Det kan imidlertid ikke stilles krav til at kostnadene objektivt sett må være nødvendige for å endre vedtaket, jf NOU 1991:30 - Forbedret merverdiavgiftslov, kapittel 24.2. Saken gjelder en relativt liten etterberegning på kr 66 994. Skattekontoret bemerker imidlertid at klager har hatt grunn til å tro at det var nødvendig å engasjere bistand i saken. Spørsmålet i saken er for det første om alle sakskostnadene knytter seg til arbeid med å få endret vedtaket, herunder om sakskostnadene har vært nødvendige og for det andre om de pådratte sakskostnadene er unødvendig store. Skattekontoret vil innledningsvis vise til at etterberegningsvedtaket er på litt over 2 sider, hvorav avsnittet "Begrunnelse for vedtaket" utgjør 1 side og den rettslige begrunnelsen utgjør 5 linjer. Av disse 5 linjene omhandler 2 setninger at virksomheten har vært feilaktig registrert på 18

grunn av at klager ikke har hatt omsetning over kr 50 000 og 1 setning at en a-konto faktura anses som betaling for halvferdig oppdrag. Et vedtak med en så avgrenset begrunnelse skulle ikke under noen omstendigheter nødvendiggjøre en klage på 12 sider. I denne forbindelse vises vi til at det er vedtaket som er gjenstand for overprøving, ikke skattekontorets varsler. Skattekontorets avkortning kan for det første begrunnes med at en stor del av arbeidet ikke har vært nødvendig for å få endret vedtaket. Det vises i det hele til skattekontorets vedtak, hvor det nærmere er redegjort for dette spørsmålet. Det fastholdes i den forbindelse at saken ikke vedrørte det forhold om klager sin virksomhet ble drevet i næring. Skattekontoret vil i den forbindelse vise til Klagenemnda for merverdiavgift sin avgjørelse, hvor flertallet gir klager medhold hensett til at det ikke var skjedd en feilregistrering på tross av at lovens krav om omsetningsgrensen på over kr 50 000 (ordlyden) ikke var oppfylt og på tross av at det ikke var skjedd en endelig fakturering. Flertallet i Klagenemda for merverdiavgift går ikke nærmere inn i vurderingen av om klager sin virksomhet ble drevet i næring. Det konstateres bare at det kan synes som om at skattekontoret ikke mener det dreier seg om næringsvirksomhet, men at det ikke sies noe om det. Mindretallet konkluderer at det foreligger forsøk på seriøs næringsvirksomhet (vår fremheving). Det er derfor ikke mulighet for å foreta etterberegning. Flertallet synes å legge til grunn at en næringsvurderingen ikke er av betydning (dette diskuteres hverken i innstillingen eller i flertallets uttalelse) og mindretallet konkluderer med at virksomheten ikke ble drevet i næring, men bare forsøk herpå. Skattekontoret har derfor vanskelig ved å se at klager sine anførsler om næringsvirksomhet har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Skattekontoret er kjent med Sivilombudsmannens årsmelding fra 1983 s. 57 (på s. 58) som er påberopt av klager. Av årsmeldingen kommer frem at det ikke kreves at anførslene i klagen faktisk har vært avgjørende for å få endret vedtaket: Reindriftsstyret har nå uttalt at forvaltningslovens 36 første ledd ikke krever at anførslene i klagen faktisk har vært avgjørende for at vedtaket ble endret. Jeg er enig i dette.. I hvilken grad advokatens arbeid med klagen har vært av betydning for det endelige 19