Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR 1396/17 Vår saksbehandler Åse Bollingmo -30 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Heggstad, 199/110 m.fl., detaljregulering, r20120051 Byplansjefen har etter delegasjon fattet følgende vedtak: VEDTAK Byplansjefen vedtar å legge forslag til detaljregulering av Heggstad, 199/110 m.fl. ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring. Reguleringsplanforslaget er vist på kart i målestokk 1:1000, merka Rambøll Norge AS datert 30.11.2016 sist endra 23.12.2016, i bestemmelser sist endra 11.7.2017 og beskrevet i planbeskrivelsen, sist endra 11.7.2017. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven 12-11 og etter Trondheim kommunes delegasjonsregler. SAKSFRAMSTILLING Planforslaget er utfyllende beskrevet i vedlagte planbeskrivelse. Innledning Det innsendte planforslaget er utarbeidet av Rambøll Norge AS som plankonsulent, på vegne av forslagstiller Trondheim kommune, Eierskapsenheten. Vi mottok komplett planforslag 30.3.2017. Hensikten med planen Et knapt 410 daa stort område på Heggstadmoen skal videreutvikles, basert på de virksomhetene som er lokalisert der i dag, samt for å etablere nye områder for næring. Reguleringsplanen skal gi bedre arealutnytting og et estetisk løft innenfor eksisterende næringsområder, med nye arealer til Renholdsverket, nye vegløsninger og nye næringsarealer. Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Postboks 2300 Torgarden 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: +47 72542500 Organisasjonsnummer: NO 989 091 409 E-postadresse: byplan.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse: www.trondheim.kommune.no/byplan/
Side 2 Tidligere vedtak og planpremisser I kommuneplanens arealdel (KPA) er Heggstadmoen avsatt til næringsbebyggelse, omgitt av grønnstruktur. Området er klassifisert som C-område, og bør tilrettelegges for arealkrevende virksomheter, med tilstrekkelig plass for oppstilling og manøvrering av tyngre kjøretøy og utendørs lager. Området dekkes av fire reguleringsplaner, og er i hovedsak regulert til kommunalteknisk virksomhet og industri/lager. I oktober 2012 avgjorde kommunen at det ikke skulle kreves planprogram og konsekvensutredning (KU) for dette planarbeidet. Begrunnelsen var at - planen var i tråd med KPA - en hadde allerede oversikt over aktuelle utredningstema for miljø og samfunn - utredning av konsekvensene ville bli ivaretatt i planarbeidet Spørsmålet kom opp på nytt i mars 2016, da sorteringsanlegget SESAM, med drøyt 11 000 m 2 grunnflate, ble lansert inn i reguleringsplanen. Utredningsarbeidet var godt i gang. Kommunen har avgjort at tillegget i planlagt bebyggelse ikke tilsier at planprosessen må restartes. SESAM representerer ikke andre utredningstema, enn de som allerede var kjent i 2012. Planområdet Planområdet på knapt 410 daa ligger 14 km sør for Trondheim sentrum, mellom Dovre-/ Rørosbanen og E6. Det strekker seg over flere eiendommer. Den største er 199/110. Trondheim kommune er hovedgrunneier. Området rommer i dag sorteringsanlegg for avfall, lagerområder knytta til denne virksomheten, motorsportsbane, dyrka mark, skogholt, ubebygde tomter samt nærings- og lagerområder. Bebyggelsen har lite helhetlig preg. Det er potensial for bedre utnytting av arealene. I området er det en terrengformasjon, som er tolka som et eksempel på leirskredgrop, en rødlista naturtype i kategorien nært trua. Det er ikke registrert rødlistearter av planter eller dyr der. Heggstadmoen er generelt lite eksponert for omgivelsene. Et unntak er den østligste bebyggelsen på Katten, som har betydelig grad av innsyn. Fra Klett med omgivelser skjermer skogvegetasjon mot innsyn til selve planområdet. Samtidig er mye av den eksisterende næringsbebyggelsen øst for planområdet godt synlig fra Klett. Grunnforholdene er til dels krevende, med kvikkleire og gammel søppelfylling, som fortsatt setter seg. Det er forurensa grunn, særlig på det tidligere avfallsdeponiet. Det forventes at sigevann fra fyllinga inneholder svært mange typer forurensning. Beskrivelse av planen Området reguleres til renovasjonsanlegg, næringsbebyggelse, to idrettsområder, grønnstruktur, avløpsanlegg og veger. Det blir etablert et vegsystem til området fra vegen Heggstadmyra. Planen legger til rette for fleksibilitet i plassering og føring av internveger innenfor hvert delområde. Internveger vil bli planlagt etter hvert, i takt med de enkelte byggeprosjektene. Gang- og sykkelveger reguleres offentlige. I prosessen er det vurdert hvor mye av ulike typer virksomheter området tåler, sett i forhold til forskjellige virkninger av planforslaget. Deler av området har kvikkleire og/eller gammel søppelfylling. Bebyggelse, veger og andre tiltak i planen er tilpassa de krevende grunnforholdene. Grunnforholdene legger begrensninger på hvilken bebyggelse og andre tiltak som er aktuelle på de
Side 3 enkelte tomtene innenfor planen. Selv med utstrakte stabiliserende tiltak, vil grunnflate, etasjetall og mulighet for parkeringskjeller avhenge av grunnforholdene. Et anna forhold som påvirker byggehøyder og plassering, er hva som kan aksepteres av landskapsvirkninger. Det er særlig fjernvirkningene fra Kattem og Gauldalen/Klett som har vært tema i planprosessen. Virkninger Planen vil bidra til fortetting samt estetisk og funksjonell forbedring av et allerede bebygd nærings- og industriområde. Videre bygger planen opp under intensjonene i KPA om rett virksomhet på rett sted. Det er positivt. Nærvirkningene blir i hovedsak bedre, mens de nærmeste boligene på Heggstad får en dårligere situasjon på grunn av nye bygninger i øst og nordøst. Fra Kattem vil den nye bebyggelsen gjøre Heggstadmoen mer synlig enn i dag. Den situasjonen vil bestå til ny skjermvegetasjon har fått tilstrekkelig omfang. Fjernvirkningen fra Gauldalen/Klett blir mer omfattende enn i dag, men det er diskutabelt hvor betydelig endringen er. Naturmiljøet blir lite berørt. Viltkorridoren vil være intakt, med unntak av 2 daa i nord-spissen av planområdet, som også er grønnstruktur i KPA. Med unntak av en forekomst av fiskemåke (nært trua) ved Heggstadrønningent er det ikke registrert rødlistearter av dyr eller planter i planområdet. Et trolig godt bevart eksempel på den rødlista landskapstypen leirskredgrop vil bli noe berørt av planen. Bunnen blir utnytta, mens skråningene kan stå urørt. Gjennomføring av planen vil bidra til å bedre områdestabiliteten for et større område. Sandmoenkrysset får økt trafikkbelastning. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Det er positivt for byens samla klimaregnskap å kanalisere rett virksomhet til rett sted, slik denne reguleringsplanen bidrar til. Planen gir et tilskudd til utbudet av næringstomter for plasskrevende virksomheter. Fortetting av eksisterende næringsområder er mer forsvarlig enn å ta i bruk dyrka mark til formålet. Vurdering Planen har fått god utforming og holder faglig god kvalitet. Det er knytta usikkerhet til etablering av sorteringsanlegget SESAM. Derfor burde en vurdere å endre reguleringsformålet på o_ren2 til blanda formål renovasjon/næringsbebyggelse. Det vil gi fleksibilitet i bruken av tomta, i tilfelle det skulle bli bestemt at SESAM skal lokaliseres i en annen kommune enn Trondheim. Økt utnyttingsgrad innebærer samtidig at området blir mer eksponert fra noen vinkler. Fjernvirkningen fra Kattem og Klett Gauldalen endres. Bevisst fargebruk på ny bebyggelse, og skogplanting i randsonen er avbøtende tiltak. De 2 daa av N5 som er satt av til viltkorridor i KPA, er ikke avgjørende for gjennomføring av planen, og kan vurderes regulert til grønnstruktur, istedenfor til næringsbebyggelse.
Side 4 Avveiing av konsekvenser Planen er et bidrag til å oppfylle intensjonene i KPA om å legge rett virksomhet til rett sted. Videre vil gjennomføring av planen innebære et estetisk løft (nærvirkning) og stabilisering av til dels krevende grunnforhold. Planen øker mangfoldet i næringstomter for plasskrevende virksomheter. Det har lenge vært politisk oppslutning om å bevare det grønne og landlige preget av det store landskapsrommet rundt Klett og nederst i Gauldalen. I virkeligheten har byen allerede passert det som skulle være grensa mot bygda. Mye bebyggelse på Heggstadmoen er godt synlig sørfra. Fordelene med fortetting av området bør veie tyngre, enn hensynet til fjernvirkningen fra Gauldalen/Klett og hensynet til rasgropa (rødlista naturtype, nært trua). Økonomiske konsekvenser for kommunen Kommunen eier selv det meste av grunnen i planområdet. Regulering av nye offentlige veger, grøntområder og idrettsområder medfører økte anleggs-, drifts- og vedlikeholdskostnader for kommunen. Medvirkningsprosess Det er lagt opp til forsvarlig prosess med berørte myndigheter, virksomheter og enkeltpersoner. Innspill til planarbeidet så langt, tar opp mange ulike forhold. De mest sentrale temaene er trafikkforhold, vanskelig naboskap til Renholdsverket, effektiv arealutnytting, skredsikkerhet og naturmangfold. Innspillene er ivaretatt i planforslaget. Konklusjon Byplansjefen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Før sluttbehandling skal følgende endringer og vurderinger gjøres: - plankartet påføres korrekt plannavn, Heggstad gnr 199 bnr 110 m.fl. - av hensyn til viltkorridoren skal 2 daa av N5 (grønnstruktur i KPA) vurderes tatt ut av planen - med tanke på mer fleksibilitet i planen skal det vurderes om o-ren2 isteden bør reguleres til blanda formål renovasjon/næringsbebyggelse TRONDHEIM KOMMUNE Hilde Bøkestad byplansjef Åse Bollingmo saksbehandler Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift
Side 5 Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3 Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Vedlegg 9: Vedlegg 10: Vedlegg 11: Vedlegg 12: Planbeskrivelse Reguleringskart Reguleringsbestemmelser ROS- analyse Geoteknisk vurdering Støyutredning Overordna VA-plan Landskapsanalyser Trafikkanalyse Notat vurdering av nye industribygg Notat forurensa grunn Notat naturmiljø