2. Prosjektgjennomføring Resultater og resultatvurdering Videre planer Vedlegg... 6

Like dokumenter
Glem det! - En film om hørselshemmede elever i videregående skole

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

TA VARE PÅ HØRSELEN DIN

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

Januar. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

Prosjektrapport Skru ned lyden, ta vare på hørselen. Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2008/1/0107

Støy og hørsel. En kort beskrivelse av støy og støykilder. Hvorfor unngå disse?

Prosjektrapport Tinnitusturne. Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2009/1/0540

Lukker du ørene for skolens støy?

Epilepsi og kognisjon Rapport

SLUTTRAPPORT. Stopp volden - DVD på tegnspråk. «Du er ikke alene - en informasjonsfilm på norsk tegnspråk om vold i nære relasjoner»

Simulering av hørselstap

Prosjekt Støy i barnehagen

Januar. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

Hva skjer med oss nå? Sluttrapport. Forebygging 2015/FB8480 «Hva skjer med oss nå?» Cerebral Parese-foreningen

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

Søknad om midler. Referansenummer: R3J5TB Registrert dato: :03:45. Innledning Prosjektets varighet Antall år:

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent

Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542. Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244

Hjelp?! Mitt barn har epilepsi!

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Hørselvern. Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS

Fra baby til barnehagebarn til elev

Sluttrapport filmprosjektet. Maren og tallene

Aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge - et mer aktivt liv for tunghørte. Briskeby skole og kompetansesenter as

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL

Sluttrapport 2011 Et nytt liv. Om å få et barn med Down Syndrom

Møte med bedriftshelsetjenesten. Foredrag av Kenneth Wangen

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

dyktige realister og teknologer.

God lyd i barnehagen Prosjektleder i HLF: Nina Unn Øieren

Prosjektnavn: Barneraneren Prosjektnummer: 2016/FB77026 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Norges Røde Kors Finansiert av:

Våre verdier HLF. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak

Forebygging (2016) 2016/FB80881 Hvor er iris? Interaktiv øyequiz. Hvordan virker øyet og hva skjer når det er sykt? Bli med inn i øyet!

Sosial kompetanse og barn med hørselstap

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr

SLUTTRAPPORT. Tegninfo. Forebygging 2014/FBM9313. Prosjektleder Thomas Blix

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Grenseløs undervisning

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn

Nyt musikken livet ut

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen

Sluttrapport. «Jeg vil også være med!»

#13751 God lyd i barnehagen

Vi har to ører. Derfor er det en god ide å bruke høreapparater på begge ørene.

Vei i Vellinga! Informasjonsfilm. Prosjektleder Tone Østby Segtnan

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

«Å leve med tinnitus»

Lyttetrening etter CI

Høyt. BRUK en lydmåler - forebygg hørselskader!

Sosial kompetanse og barn med hørselstap

Nyt musikken livet ut

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Når noen du kjenner hører dårlig

Sluttrapport. Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna

Opplysningsmateriale om psykisk helse

Forebygging av hørselsskader

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Unge tanker om fattigdom. Sluttrapport

Ute på noe, NEFUbussen kjører igjen!

Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD)

Sluttrapport «Julesang på tegnspråk»

Ulike støypropper Ulike støybilder Ulike kundeønsker

Sluttrapport Ny NDF Informasjonsfilm om Dystoni

DITT VALG DINE MULIGHETER

Utdanningsdirektoratets vurdering av Statped oppfølging av Ny modell for deltidsopplæring og tilgrensede tjenester

Sluttrapport for prosjektet. Fotball og funksjonsnedsettelse. Norges Fotballforbund

Mål for prosjektet. Evaluering

HLF HLF. på fem minutter. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak

Sluttrapport Prosjektleder: Jorid Løkken Prosjektnr: 2015/RB4249

HLF BRISKEBYKONFERANSEN 2017

Barn og hørsel. Generell informasjon om barns hørsel og hørseltap

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Lyttetrening etter CI

Nedsatt lydtoleranse

Høyt. BRUK en lydmåler - forebygg hørselskader!

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

Prosjektrapport STØYPATRULJEN. Prosjektleder: SESILIE HALLAND Prosjektnummer: 2006/1/0138

Kunnskap, mot og trygghet distribusjon

SLUTTRAPPORT. Tegnreise. Rehabilitering 2012/3/0311. Prosjektleder Thomas Blix

SLUTTRAPPORT BILDE- OG LYDANLEGG MED TELESLYNGE PROSJEKT NR 2012/3/0087

Extrafilm på tegnspråk

HVORDAN KARTLEGGE. når man ikke finner brukeren?

-Hvordan skal åringer tilegne seg gode rutiner for vern av hørsel? -Er det mulig å drive undervisning i verksteder med hørselvern på?

Sluttrapport. Prosjekt nr.: 2010/1/0539. Dette prosjektet er finansiert med midler fra

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

Prosjektrapport. Russ mot Sus Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun Prosjektnummer: 2012/2/0139

Lydbilder. Kurs i å produsere lyd

FORORD. Se hele mennesket! var et bokprosjekt som handler om teater og drama for mennesker med bistandsbehov.

Sluttrapport Extrastiftelsen, forebygging prosjekt Mia Jacobsen

Prosjekt Forebygging 2008/1/0518 Veiledningssentre for pårørende

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Å forstå et hørselstap

Drammen Syd-Vest Rotary

Transkript:

Forord Det er lettere å forebygge en hørselsskade enn å reparere den. Dette var utgangspuktet for at vi startet med Null Sus -prosjektene, som nå har resultert i filmen Null Sus. Prosjektet ble påbegynt i januar 2008 og sluttført i desember 2008. Prosjektleder har vært Ellen Dannevig Straube og prosjektmedarbeider Aslaug Lunde. Filmproduksjon er ikke noe vi på Briskeby driver med til daglig. Det er derfor takket være det gode samarbeidet vi har hatt med videoprodusenten Strat & Toftenes AS at dette filmprosjektet har latt seg gjennomføre. En takk også til alle elever som har vært med som skuespillere og statister i filmen, og til alle medvirkende for øvrig. Til slutt vil vi takke skuespiller, Eirik Rugtvedt, elev ved Briskeby videregående skole for ypperlig fremstilling av hovedpersonen Thomas i filmen. Sammendrag I prosjektet Null Sus har vi laget en informasjonsfilm om hvordan støypåførte hørselsskader oppstår og hvordan man kan beskytte seg mot det. Filmen er laget for og med ungdom. I filmen følger vi blant andre hovedpersonen, Thomas, som har fått en hørselsskade etter å ha sovnet med pluggene til MP3-spilleren i ørene. Gjennom animasjoner ser vi hvordan lyden blir behandlet inne i øret, og vi får se hvordan hørselen blir ødelagt av den langvarige bruken av MP3-spilleren. I tillegg er det innslag og intervjuer med kjendiser som uttaler seg om hvordan de selv har fått hørselsskader og hvordan dette påvirker dem i hverdagen. Hovedhensikten er å motvirke at hørselsskader forårsaket av høy musikk blir en livsstilssykdom. Filmen Null Sus er ett av mange virkemidler og kampanjer som kan være med på å dempe denne utviklingen. Hovedmålsettingen med dette prosjektet, har vært å produsere en pedagogisk tilrettelagt film til bruk for elever i den videregående skolen og i ungdomsskolen. Samtidig skal den kunne ses utenfor klasserommet av så vel ungdom, lærere, pårørende og befolkningen generelt. Likeledes håper vi, gjennom filmen, å heve kompetansen om temaet hos fagpersoner som gjennom sitt arbeid har daglig kontakt med ungdom. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med videoprodusenten Strat & Toftenes AS og Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). I tillegg har elever fra flere videregående skoler innenfor Buskerud og Oslo bidratt under innspillingen og redigeringen av filmen. Prosjektet har pågått fra januar til desember 2008. Filmproduksjonen foregikk i vårhalvåret, og filmen hadde premier 8. oktober. Deretter ble en DVD-versjon sendt gratis til alle landets videregående skoler. Filmen er blitt godt mottatt av skolene. I forbindelse med premieren oppnådde vi god pressedekning. Dette førte til at andre grupper enn våre primærmålgrupper også har tatt kontakt for å få filmen.

Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 Fritidsstøy en kilde til hørselsskader... 3 Hørselsskader som livsstilssykdom... 3 Støyrelaterte hørselsskader øker hurtig blant ungdom... 4 Målsetting og målgrupper... 4 Samarbeidspartnere... 4 2. Prosjektgjennomføring... 4 3. Resultater og resultatvurdering... 5 4. Videre planer... 5 5. Vedlegg... 6 2

1. Bakgrunn for prosjektet Briskeby er en skole og kompetansesenter for hørselshemmede elever. Som audiopedagoger her har vi erfaringer med å møte tunghørt ungdom både i klasserommet og ute i felten. Vi vet derfor at de fleste tunghørte ungdommer strever med å delta fullt ut og på lik linje med normalthørende både i skolen, i studier, jobb og det sosiale liv. Selv om høreapparater og andre tekniske hørselsredskap fungerer bra som hjelpemiddel for mange med hørselsnedsettelser, er det ikke som å ta på seg en brille og se normalt igjen. Det er likevel en vidstrakt oppfatning blant befolkningen generelt at tunghørthet kan kureres med gode høreapparater. Dette hører vi stadig av både elever og lærere når vi i vår rådgivertjeneste er på skolebesøk rundt om i landet, noe som viser at det er nødvendig med informasjon og kunnskap om hva det innebærer å ha en hørselsskade, enten den er medfødt eller ervervet. Fritidsstøy en kilde til hørselsskader I vårt rådgivningsarbeid har vi de senere år merket en tiltakende strøm av ungdom som ønsker å snakke med oss om susing i ørene og/eller nedsatt hørsel, plager de har fått etter tilstelninger med ekstremt høy musikk. Mange sier også at de hører på MP3-spillere nesten døgnet rundt og at det må være sykt høyt for at de skal ha full glede av musikken. Fritidsstøy er et økende problem i samfunnet generelt, men det er særlig ungdommen som utsetter seg for de mest skadelige støykildene, ettersom de ofte og i lengre tid av gangen omgir seg med musikk med svært høy lydstyrke. Derfor jobber vi målrettet med forebyggende tiltak både i skoler og ute i felten. Et eksempel på dette er aksjonen Null Sus i 06 som vi gjennomførte i samarbeid med russen i Oslo og Akershus våren 2006. Målet var å forebygge hørselsskader forårsaket av høy musikk under diverse russearrangement. Virkemiddelet i aksjonen var utdeling av gratis ørepropper som førstehjelp. Vi var også tilgjengelig under hele arrangementet for de som ønsket å snakke med oss, og ble positivt overrasket over interessen russen viste for å skaffe seg mer kunnskap om hørselsskader. Dette ga oss ideen om å lage en informasjonsfilm. Med den ønsket vi å bidra til at temaet ble tilstrekkelig belyst, drøftet og bearbeidet av både elever, lærere, pårørende og andre. Hørselsskader som livsstilssykdom Hørselsskader som livsstilssykdom er sterkt økende i befolkningen, og særlig blant ungdom. Vi er omgitt av støy på alle kanter, og det blir stadig vanskeligere å skjerme seg mot den. På enkelte musikk- og rockefestivaler har man målt lydstyrken på anleggene til å ligge over 120 db, som tilsvarer støyen på et jetfly under avgang. På russestevner er det for eksempel konkurranse om hvem som har det sterkeste lydanlegget i bussen. Russen opplever det derfor vanskelig å skru volumet ned, samtidig som de klager over vondt i ørene. På treningsstudioer klager også stadig flere over at musikken er for høy, og selv på kino er lydvolumet gått så mye opp at det oppleves svært ubehagelig for mange. Til tross for at flere sier de får dotter i ørene og øresus etter å ha deltatt på arrangementer hvor lyden er ubehagelig sterk, ser det ut til at de fleste tror dette er plager som går over av seg selv. Trenden med MP3-spillere forsterker problemet ytterligere. Den digitale lyden er renere enn den gamle analoge, derfor kan volumet skrus kraftig opp uten at det oppleves som ubehagelig. Ved langvarig bruk av slike spillere kan man imidlertid senere få svært ubehagelige hørselsskader som ikke lar seg reparere. Med all denne lydeksponeringen har vi bare sett starten på problemet med hørselsskader blant ungdom. Selv om mange sier de vet at det er viktig å beskytte hørselen sin, gjør de det ikke. Vår erfaring fra kampanjen Null Sus i 06 viste oss at ungdommen tror at hørselsskader er 3

noe som eventuelt vil ramme dem når de blir gamle (les: 30 år). De sa videre at de kunne jo bare skaffe seg et høreapparat, og så ville hørselen igjen bli normal. De forstår med andre ord ikke hva det innebærer å få en hørselsskade og hvordan dette kan skape problemer for dem senere i livet og som nevnt, hemme dem både i studier, i arbeidslivet og i sosiale situasjoner. Kunnskap om og forebygging av hørselsskader er derfor god samfunnsøkonomi. Støyrelaterte hørselsskader øker hurtig blant ungdom Gjennom vårt arbeid med hørselshemmet ungdom ser vi at omfanget av støyrelaterte problemer er økende. Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) viser til liknende erfaringer og sier at det i dag er langt flere hørselsskader hos ungdom enn før. De viser spesielt til den farlige fritidsstøyen som ungdom møter på konserter og diskoteker. Det er derfor svært viktig å få informasjon og kunnskap ut til befolkningen og særlig til ungdommen. Men for at dette prosjektet skal nå ut til flest mulig, bør det settes trøkk på temaet ved å belyse det på flere måter samtidig. Vi mener at en film hvor ulike aktører deltar vil kunne føre til en bevisstgjøring og holdningsendring hos ungdommen og på sikt spare samfunnet for store helsemessige og økonomiske kostnader. Målsetting og målgrupper Målsettingen var å produsere en film til bruk for elever på 10. klassetrinn i ungdomsskolen og Vg1 i den videregående skolen, med utgangspunkt i Kunnskapsløftet (under kapittel om livsstilssykdommer i læreplan for naturfag) Vi ønsket også å nå ut med informasjonen til elever, lærere, pårørende og søsken over hele landet. I tillegg ville vi heve kompetansen hos fagpersoner ved kompetansesentra, PPT, NAV og i skolen for øvrig. Hovedmålgruppen besto av elever fra videregående skole, første år (Vg1.) Delmålgruppene besto av ungdom, lærere, pårørende og fagpersoner som jobber med ungdom. Samarbeidspartnere Strat og Toftenes AS, Videoproductions and Communications ved Terje Toftenes. Hørselshemmede elever ved Briskeby videregående skole og kompetansesenter as ved prosjektleder. Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) ved generalsekretær Geir Lippestad. Hørselshemmedes Landsforbund Ungdom (HLFU) ved ungdomskonsulent Sesilie Halland. Elever (brukerpanel) fra følgende videregående skoler i Buskerud fylke: St. Hallvard vgs, Åssiden vgs, Gol vgs og Ål vgs. Fra Oslo, Oslo Handelsgymnas. 2. Prosjektgjennomføring Ideen til handlingen i filmen utviklet seg i det innledende samarbeidet mellom videoprodusenten Strat og Toftenes AS og Briskeby skole og kompetansesenter as. Vi ville at filmens hovedperson skulle tilhøre hovedmålgruppen (elev på videregående skole). På dette grunnlaget utarbeidet videoprodusenten manuskriptet, som ble godkjent av prosjektledelsen. Som skuespillere valgte vi elever fra bl.a. Briskeby skole og kompetansesenter og St. Hallvard videregående skole. Opptakene til filmen foregikk i perioden februar-mai 2008. Råfilmen ble vurdert av et brukerpanel av elever fra fem videregående skoler i Buskerud og Oslo (se samarbeidspartnere). På bakgrunn av deres synspunkter ble filmen redigert til en foreløpig versjon, som senere ble justert til den endelige DVD-versjonen. 4

Filmen varer i 25 minutter. Den begynner med at hovedpersonen, Thomas, sovner med pluggene til MP3-spilleren i ørene, og våkner med tinnitus (øresus) og nedsatt hørsel. Vi får oppleve hvordan Thomas oppfatter lyd både med og uten høreapparat på skolen og i venneflokken. Animasjoner viser hvordan øret er bygd opp og hvordan lyden går fra lydkilden inn gjennom øret og opp til hørselssenteret i hjernen, der lyden tolkes. Animasjonene viser også hva som skjer inne i øret når det oppstår en støyskade. Ungdom og musikere forteller om hørselsplager de har fått etter å ha utsatt seg for høy musikk over lengre tid. Filmen har i tillegg innslag fra fagfolk som uttaler seg om støy og hørselsskader. Filmen er pedagogisk tilrettelagt for bruk både i ungdomsskolen og den videregående skolen. Filmen hadde premiere for Oslorussen 8. oktober 2008 i regi av Trygg Trafikk. Til premieren var også pressen invitert. Dette resulterte i omtale i NRK (Helsemagasinet Puls og Kveldsnytt), Budstikka (avis), Drammens Tidende (nettavis/tv), tidsskriftet Din hørsel (HLF), skolemagasinet Statped og VG. (se vedlegg). DVD-versjonen av filmen ble sendt til alle landets videregående skoler i oktober/november 2008. Sammen med filmen fulgte et orienteringsbrev om formålet med filmen og ideer om hvordan den kan brukes i skolen. Kostnadene ved produksjon og utsending av disse eksemplarene ble dekket av prosjektmidlene. Deler av filmen er lagt ut på internett (www.statped.no/briskeby/nullsus). Her finnes også veilednings- /arbeidshefte med oppgaver til bruk av filmen i skolesammenheng. 3. Resultater og resultatvurdering Etter premieren har vi besøkt flere videregående skoler og vist filmen. Elevene blir tydelig revet med av handlingen, og sier i intervjuer at de forstår at de daglig utsetter seg for støy som er mer skadelig enn de har visst om, og at de ønsker å gjøre noe med dette. Siden filmen nettopp er sendt ut til skolene, har vi foreløpig få tilbakemeldinger om bruken og nytten av den. Men vi har fått en rekke positive responser fra lærere som har sett filmen og ønsker å bruke den. Også andre institusjoner enn skoler har ønsket å bruke filmen, bl.a. PPTkontorer, NAV, helsestasjoner m.m. Etter presseomtalen har vi fått mange forespørsler fra ungdomsskoler som også ønsker å få filmen. Men ettersom våre prosjektmidler kun har dekket produksjon og utsendelser til de videregående skolene, søker vi nå Helse og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet om midler til produksjon og gratis utsendelser også til ungdomsskolene. Inntil videre har ungdomsskolene og andre interesserte fått tilbud om å kjøpe filmen til kostpris. Prosjektet ble gjennomført innenfor budsjettrammene. Underveis bestemte vi oss imidlertid for at filmen skulle tekstes. Ekstrautgiften til dette ble dekket av HLF. 4. Videre planer Vår DVD er ett virkemiddel av mange til forebygging av støypåførte hørselsskader. Vi ser at presse og publikum er mer oppmerksom på mulige hørselsskader nå enn tidligere, særlig 5

skader forårsaket av høy musikk og MP3-spillere. Vi vil derfor følge opp dette prosjektet på følgende måter: Vi søker om midler til å distribuere filmen også til ungdomsskoler. Søknaden går til Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Videre vil vi arbeide for at hørselvern i form av ørepropper skal være tilgjengelig på skoler og helsestasjoner uten kostnad for brukerne. På lengre sikt ønsker vi en landsdekkende folkeopplysningskampanje om forebygging av hørselsskader forårsaket av støy. Dette vil vi gjøre i samarbeid med HLF og HLFU. 5. Vedlegg 1. DVD-versjon av filmen Null Sus en film om ørene dine. 2. Veilednings- /arbeidshefte for lærere 3. Diverse presseoppslag i forbindelse med lanseringen av filmen 6