v GRUE kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Formannskapet Grue rådhus, formannskapssalen Mandag 10.03.2014 Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Informasjon: o Ordfører o Varaordfører o Rådmann Saksnr. 0tUt4 0t2lt4 0t3lt4 0r4lt4 Innhold Retningslinjer - tilskudd idrettsformåi, lag og foreninger og kulturstipend Pensjonsordning for folkevalgte Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selsvstyret Politisk organisering i Grue kommune Eventuelt andre saker kan bli ettersendt. Kirkenær, 03.03.2014 Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann
GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 14180 Anne Grete Bråten 24.02.2014 Retningslinjer - tilskudd idrettsformåi, lag og foreninger og kulturstipend Utvalqssaksnr. Utvale Møtedato 0rut4 Formannskapet 10.03.2014 Innstilling: Rådmannen rår formannskap til å fatte slikt vedtak Det fremlagte forslaget til oppgradering av retningslinjene godkjennes. Sakens dokumenter: Herav som vedlegs 1. Eksisterende retningslinjer for aktivitetstilskudd. 2. Retningslinj er for Kulturstipend (kommunestyrevedtak 05 9/0 8 Forslag til retningslinjer: 3. Retningslinjer for aktivitetstilskudd til idrettsformåi. 4. Retningslinjer for aktivitetstilskudd til frivillige lag og organisasjoner. Saksopplysninger: Grue kommune deler årlig ut midler til kommunens lag, organisasjoner eller til enkeltpersoner etter søknader. Retningslinjene for tildeling av kulturstipend er av nyere dato, men de øvrige er trolig fra 1970-tallet. Retningslinjene, utenom de til kulturstipend, er nå oppgradert slik at de samsvarer bedre med dagens lag og organisasjoner. Tilskuddsordningene er delt på to kostnadssteder under Kultur og fritid. Av den årlige potten foreslås det å avsette et beløp (inntil kr. 10 000,-) til idrettsstipend. Og evt. et beløp til Idrettsrådet som skal gå til gode formål som gagner idretten i Grue. Resterende beløp fordeles på idrettslagene etter kommunens retningslinjer og i samarbeid med Idrettsrådet og deres fordelingsnøkkel. Idrettsstipendet tildeles ved en større sammenkomst, f.eks. Gruegallaen. For andre lag og organisasjoner er det ikke budsjettert med fast beløp. Men også her tildels midler etter søknader fra de ulike lag og organisasjoner. Retningslinjene for kulturstipend, aktivitetstilskudd og tilskudd til øvrige lag og organisasjoner forslås å samles i et dokument. Retningslinjene og søknadsskjemaet kunngjøres samlet på kommunenes hjemmeside, og med henvisning dit fra andre medier.
Vurdering: Med bakgrunn Grue kommunes vedtatte kommuneplan - Samfunnsdelen 20ll- 2023 sä fremkommer behovet for en oppgradering av retningslinjene. Retningslinjene er et styringsverktøy som bidrar til at pkt 8. Kultur, idrett og friluftsliv i kommuneplanen enklere kan ivaretas.
GRUE kommune Pensj onsordning for folkevalgte Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-150 t3/399 Turid J. Bjerkestrand 24.02.2014 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 0r2l14 Formannskapet 10.03.2014 Kommunestyret 24.03.20t4 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling 1. Folkevalgte i Grue kommune som frller kravene for innmelding i pensjonsordning skal fra 1.I.2014 opptjene sine pensjonsrettigheter i KLPs ordinære tjenestepensjonsordning. 2. Folkevalgte tilmeldes ordningen med tilsvarende egenandel Q%) som øwige ansatte. 3. Nedre grense for innmelding i ordningen settes til30% stilling. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/lVlottaker t6 r 3Lt020r3 KLP Tittel Ny pensjonsordning for folkevalgþ fra I jarruar 2014 Herav som vedlegg: 16 r 31.10.2013 KLP Ny pensjonsordning for folkevalgte fra I januar 2014 SAMMENDRAG Arbeidsdepartementet vedtok i desember 2012 en&inger i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Dette medfører at dagens pensjonsordning for folkevalgte opphører og kommunestyret må ta stilling til hva slags ordning de ønsker for folkevalgte som fyller kravene til en pensjonsordning. Kommunestyret kan velge mellom to altemative modeller: 1. Alderspensjon beregnes som netto livsvarig årlig ytelse - Stortingsordningen 2. Innmelding i den ordinære offentlige pensjonsordning - Fellesordningen Opptjening i dagens pensjonsordning stopper, dog slik at opptjente pensjonsrettigheter opprettholdes. Denne saksframstillingen er et felles saksfremlegg for alle kommunene i Glåmdal. Saksopplysninger:
Arbeidsdepartementet vedtok i desember 2012 endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Dette innebærer at pensjonsordningen for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner blir tilsvarende pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Den nye ordningen gjelder fra 01.01.2014. Dette medfører at dagens pensjonsordning for folkevalgte opphører og kommunestyret må ta stilling til hva slags ordning de ønsker for folkevalgte som fyller kravene til å ha en pensjonsordning. Kommunestyret kan velge mellom to alternative modeller: l. Alderspensjon beregnes som netto livsvarig årlig ytelse - Stortingsordningen 2. Innmelding i den ordinære offentlige pensjonsordning - Fellesordningen Alternatív I - Stortingsordningen Hovedtrekk i alternativ I: r Basert på samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 eller senest fra75 är o Uttak av pensjon kan fritt kombineres med inntektsgivende arbeid o Alderspensjonen beregnes som netto livsvarig årlig ytelse Kommer i tillegg til andre pensjoner, herunder ytelser fra folketrygden (ingen samordning) Pensjonen skal levealderjusteres og reguleres etter samme prinsipp som i folketrygden. Opptjeningsgrunnlaget er den faste godtgjørelsen begrenset opp til l2g o Hvert år tjenes opp 6,03 Yo av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,lG Mellom 7,1 - l2g:24,13 yo For uførepensjon og etterlattepensjon innebærer forslaget i stor grad en videreføring av dagens regler. Kravet til opptjeningstid vil imidlertid øke fra dagens krav om 16 til 30 års opptjeningstid når fratredelsen skjer direkte fra medlemsberettiget stilling. Alternativet innebærer nær en halvpart av kostnadene sammenlignet med dagens ordning. Den nye ordningen gir lavere pensjon for folkevalgte, og den er mer forutsigbar for kommunen med hensyn til kostnadene. Alternativ 2 - fellesordningen : Den nye forskriftens $ l, andre ledd sier: Alternativet til en særskilt pensjonsordningforfolkevalgte i samsvar medforslcriften her, er den ordinære tjenestepensjonsordningen som kommunens eller fylkeskommunens ansatte er omfattet av. Dette altemativet gir de samme rettigheter/ plikter som de ansatte i kommunen har. Full opptjeningstid utgjør 30 ar og pensjon utgør 66 %o av pensjonsgrunnlaget. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonen forholdsmessig i forhold til full pensjon. I denne ordningen vil også alle verv bli sett på under ett slik at både kommunale og fylkeskommunale verv legges sammen. Denne pensjonsordningen gir rett til Avtalefestet pensjon (AFP). Dagens ordning med ventepenger utgar. AFP beregnes som pensjon etter folketrygdens regler fra62 til 65 år, deretter beregnes AFP etter tjenestepensjonsreglene (66 Yo, som ordinær alderspensjon). Uttak av AFP forutsetter at man fratrer sitt verv helt eller delvis. AFP reduseres forholdsmessig ved arbeidsinntekt over kr. 15.000 i året. Ved uførhet inntrer pensjon etter ett års sykemelding og medlemstiden blir justert automatisk fram til dato for aldersgrensen.
Også denne ordningen innebærer lavere kostnader for kommunen enn dagens ordning. Forholdet til gammel ordning. Opptjening i dagens ordning stopper, dog slik at oppdente alderspensjonsrettigheter forblir bruttorettigheter. Ingen omregning til ny modell. o Fra virkningstidspunktet 1.1.2014 starter opptjening etter ny ordning o Folkevalgte beholder sine allerede opptjente rettigheter etter gjeldende ordning, og pensjonen beregnes på vanlig måte etter disse reglene. Opptjenes det også rettigheter i den nye pensjonsordningen, beregnes og utbetales denne pensjonen i tillegg. o Dersom folkevalgt har opptjening etter både gammel og ny modell skal alderspensjonen maksimeres som om all opptjening var i gammel ordning. Hvis samlet pensjon fra gammel og ny ordning ovetstiger maksimal pensjon, skal pensjon fra ny ordning settes ned. Innmeldte i pensjonsordningen ì Grue Ordfører er innmeldt 100 % på folkevalgtordningen. Økonomí Begge de aktuelle ordningene skiller seg fra dagens folkevalgtordning ved at opptjeningstiden blir betydelig lengre enn tidligere. Ä sammenligne de to aktuelle ordningene er komplisert, idet Fellesordningen samordnes med folketrygden, mens Stortingsordningen er en nettopensjon uten samordning. Eventuelle beregningseksempler vil da måtte forutsette en gitt opptjening i folketrygden, noe som vil være avhengig av den enkelte opptjening i en samlet yrkeskarriere. on utarbeidet av KLP PensionseksemDler l0o Vo stillins l0o Vo stillins l0o o stillins Opptjening 14 år 8år 8år Født (alder) 196l (s3 år) 1984 (30 ar) 1984 (30 år) Pensjonsgrunnlag 650 000 800 000 I 000 000 Ä,rlig pensjon fellesordningen 6s 961 48 387 66 97s,4,rlig pensjon stortingsordning 41 855 36 923 58 265 Eksemplene viser at fellesordningen generelt gir en høyerc pensjon. Stortingsordningen kommer gunstigere ut ved høyerc lønnsnivå, og lang opptjeningstid. Lønnsomhet for fo lkevalgte og kommune Fellesordningen er gunstigste løsning for de folkevalgte i de aller fleste tilfeller. Det kan imidlertid forekomme tilfeller hvor stortingsordning kan være gunstigere, ut over det som nevnt over. I de tilfeller en folkevalgt allerede har full opptjening som ansatt i offentlig sektor og videre avslutter yrkeskarrieren som ansatt i offentlig sektor, kan stortingsordningen være mest lønnsom. Dette skyldes at stortingsordningen er en nettoordning som kommer i tillegg til opptjening i annen offentlig tjenestepensjon. Folkevalgte utgjør en dyrere gruppe (høyere lønn og alder) enn gjennomsnittet for ansatte i fellesordningen. I denne ordningen er premien basert på en gjennomsnittlig og utjevnet premie, og derfor blir premien for de folkevalgte lavere enn i stortingsordningen. Denne ordningen som har en dårligere ytelse skulle i utgangspunktet være billigere, men dette oppveies av at denne ordningen vil ha et risikofellesskap bestående av færre personer, og kun av folkevalgte. Ved awikling av nåværende pensjonsordning for folkevalgte i KLP, blir medlemmene automatisk meldt inn i fellesordningen i KLP. Iløpet av 1. kvartal2014 må de kommuner/
fylkeskommuner som ønsker at de folkevalgte skal være medlemmer av ny pensjonsordning for folkevalgte beslutte dette. Opprettelsen av stortingsordningen fordrer en minimumstilslutning fra så mange kommuner/ fylkeskommuner at det kan dannes et forsikringsteknisk risikofellesskap. Premienivået i en slik ordning vil ikke kunne beregnes eksakt uten kjennskap til de personene som inngår i risikofellesskapet. Krav tìl minímumstíd for opptjeníng Tidligere var det krav til innmelding i pensjonskassen at medlemmet hadde 1/3 stilling. Dette kravet har falt bort. I praksis kan kommunestyret vedta at alle som mottar godtgjørelse også skal meldes inn i pensjonsordningen. Det bør settes en nedre grense for stillingsprosent for innmelding. Ved å ikke sette krav til stillingsprosent, vil alle som mottar godtgjørelse har krav på innmelding. I tillegg til å være uhåndterbart, vil det ikke være hensiktsmessig mhp at mange av de som mottar møtegodtgjørelse er ansatte som har egen pensjonsordning, pensjonister eller på annet vis ikke vil opparbeide seg pensjonsrettigheter av betydning med den nye ordningen. Et fornuftig nivå kan være20 % stilling (1 dag pr. uke), eller som i dag med 1/3 stilling. Stillingsprosenten bør settes så hø at de som i dag mottar vanlig møtegodtgjørelse faller utenfor ordningen. Ordningen bør rettes inn mot de som utøver very mer som en del av et ukesverk. Glåmdal regíonråd Glåmdal regionråd drøftet spørsmålet om pensjonsordning for folkevalgte i møte den 20. februar 2014. Regionrådet sluttet seg til at fellesordningen bør anbefales som ordning i kommunene i regionen. Pensjonsrettigheter bør opparbeides ved en fastsatt størrelse på vervet, og regionrådet mener denne kan være ll 3 av fulls arsverk. Regionrådet mener også folkevalgte bør opparbeide seg rettigheter til AFP på samme måte som ansatte i kommunen. Regionrådet har ikke vedtaksmyndighet og innstillingen er derfor kun veiledende for kommunene. ALTERNATIVE HANDLEMÅTER Forslag til vedtaksformuleringer: Alternøtiv I - Stortíngsordningen Folkevalgte i Grue kommune som fyller kravene for innmelding i pensjonsordning skal fra 1.1.2014 opptjene sine pensjonsrettigheter i det som omtales som Stortingsordningen. Innmelding skjer på like vilkar som folketrygden med netto livslang arlig ytelse. Alternatív 2 - Fellesordnìngen Folkevalgte i Grue kommune som fl'ller kravene for innmelding i pensjonsordning skal fra 1.1.2014 opptjene sine pensjonsrettigheter i KLPs ordinære tjenestepensjonsordning. Folkevalgte tilmeldes ordningen med tilsvarende egenandel (2 %) som øwige ansatte. Nedre grense for innmelding i ordningen settes til 30 % stilling. Vurdering: Økonomisk vil begge ordningene gi besparelser for Grue kommune da innbetalingspremien er lavere enn dagens ordning. Rådmannen mener det er problematisk å vurdere den ene ordningen opp mot den andre. Bakgrunnen er at pensjonsutbetaling vil variere fra individ til individ. Det er også vanskelig å gjøre vurderingene ut fra de som i dag har krav på pensjon da ordfører har noe etter gammel ordning og noe etter ny ordning. Rådmannen mener valg av pensjonsordning bør bygge på en
prinsipiell avgjørelse, fremfor hvordan den slar ut for de personene som er meldt inn i pensjonskassen i dag. Kommunestyrets valg av ordning er forutsatt å skulle være et varig valg. Når det gjelder valg av pensjonsordning mener rådmannen argumenter som taler for at fellesordningen velges er: o Fellesordningen er KLP's ordinære pensjonsordning som gjelder for ansatte i Grue kommune. Det gir en ensartet pensjonsordning for de som har pensjonsrettigheter i Grue kommune. o Fellesordningen har mer oversiktlige vilkår enn Stortingsordningen. o En ensartet pensjonsordning forenkler administreringen av pensjonsordningen. Forhold som taler for at kommunestyretbør velge stortingsordningen er:. Pensjonsordningen kommer som tillegg til andre pensjonsordninger og blir følgelig nøyiral for de som ønsker å være kandidat til et folkevalgt verv med godtgjørelse og innmelding i pensjonskassen. o Uttak av pensjonen kan fritt kombineres med inntektsgivende arbeid. Ansatte trekker 2 Yo av lønnen som egenandel til pensjonsordningen i KLP. Kommunestyret bør ved valg av pensjonsordning vurdere om tilsvarende bestemmelse skal legges på folkevalgte som meldes inni ordningen. På bakgrunn av dette vil rådmannen innstille på å velge altemativet med å melde inn i fellesordningen - altemativ 2.
GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-033 tt/467 Hans G. Kalleberg 17.02.2014 Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selsvstyret Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 0r3l14 Formannskapet 10.03.2014 Kommunestyret Innstilling: Ordføreren rår formannskapet til å fremme slik innstilling: Kommunestyret slutter seg til følgende uttalelse til stortingsrepresentatene om grunnlovfesting av det lokale folkestyret: "Det lokale folkestyret er en grirnnstein i et levende og aktivt demokrati. Grunnloven av 1814 ivaretok ikke hensynet til at et fullverdig nasjonalt demokrati også må komme til uttrykk på det lokale planet. Manglende regulering av lokaldemokratiet står fortsatt som et hull i konstitusjonen. Forslag om grunnlovfesting har tidligere vært foreslått av representanter fra alle partiene på Stortinget, men hittil har ingen fått det nødvendige flertall. Ved markeringen av Grunnlovens 2OO-prsjubileum er det på tide å tette dette hullet. Stortinget skal nå stemme over tre ulike forslag om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre/lokaldemokrati. Vi oppfordrer stortingsrepresentantene på det sterkeste til at det nå blir et nødvendig flertall for et av disse forslagene. Sakens dokumenter: Brev av 29.01.2014 fra KS til alle landets ordførere og fylkesordførere. Notat fra KS til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite datert 29.03.2012. Herav som vedleqg: Notat fra KS til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite datert 29.03.2012 Saksopplysninger: I brev fra Kommunesektorens organisasjon (KS) datert 29.01.14 vises til kommunalpolitisk toppmøte 1. april 2014 med tittel "Lokaldemokratiet - fiernstyrt eller folkestyrt." KS planlegger på dette toppmøtet å overbringe en sterk henstilling fra kommunene og S'lkeskommunene til Stortinget om å grunnlovfeste det lokale folkestyret i løpet av Grunnlovens jubileumsar.
Vurdering: For å få mest mulig tyngde bak en slik henstilling, framgar det i brevet fra KS at det er avgjørende at mange kommuner og fylkeskommuner har vedtatt en uttalelse om grunnlovfesting av det lokale folkestyre, slik Hovedstyret i KS har anbefalt. Det ligger nå tre forslag til grunnlovfesting av det lokale folkestyret i Stortinget. De fleste partiene på stortinget står bak et eller flere av forslagene. Stortinget foretar nå en sprfülig gjennomgang av Grunnloven, og vil til høsten starte behandlingen av de ulike andre grunnlovsforslagene. Av ordførerens innstilling framgår forslaget til uttalelse om grunnlovsfesting av det lokale folkestyret. I vedlagt notat fra KS til Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite vedrørende høring av grunnlovsfesting av lokaldemokratiet datert 29.3.2012, framgar ytterligere bakgrunn. Dette notatet omhandler forslaget som lå til behandlingi2012, men det bemerkes fra KS at det gjerne kan brukes i forhold til de nåværende forslagene i Stortinget. KS ber kommunene sende sine vedtak til Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget innen 28.03.2014.
GRUE kommune Politisk organisering i Grue kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FEt2/585 Turid J. Bjerkestrand 17.02.2014 Utvalgssaksnr. Ufvalg Møtedato 0t4lt4 Formannskapet 10.03.2014 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling 1. Forslaget til politisk organisering som beskrevet under vurdering vedtas. 2. Koordineringsutvalget legges ned og erstattes av en ordning hvor komitelederne møter i formannskapet ved behov. Sakens dokumenter: Utredning om politi sk organi serin g februar 20 4 Herav som vedlegg: Utredning om politisk organisering februar 2014. Saksopplysninger: Det vises i sin helhet til rapporten fra arbeidsgruppen. Formannskapet fortsetter som planutvalg. Det videreføres en komitemodell med to komiteer. Komitenavnene foreslås uendret. Til møter i komiteene fremlegges ferdige saker med innstilling videre til formannskapet (ved økonomiske konsekvenser) eller direkte til kommunestyret (uten direkte økonomiske konsekvenser). Rådmannen fremmer innstilling. I møte kan innstilling selvfølgelig endres. Dagens koordineringsutvalg foreslås lagt ned. Arbeidsgruppen presenterer to alternative modeller som avløser dette. Det ene alternativet er foreslått av representant Drazkowski og innebærer å etablere et samarbeidsforum som består av ordfører,varaordfører, opposisjonsleder, rådmann, komiteleder. Forumet møtes 4 ganger pr. år og drøfter ulike saker og skal være en støttespiller for komitelederne. Det andre alternativet er fremmet av representant Hanestad og går ut på at komitelederne møter i formannskapet ved behov. Vurdering:
Saken er nå justert i tråd med vedtaket om adminstrativ organisering. Følgende modell er foreslått av utvalget: Se kapittel 3 i vedlegget. Organisasjonsmodell: Alternativ 1 To alt GRUE kommune Arbeidsutvalget foreslår denne modellen som ny politisk organisasjonsmodell. I tillegg har utvalget vurdert to ulike løsninger for å erstatte koordineringsutvalget. Det ene altemativet er å etablere et samarbeidsforum som består av ordfører, varaordfører, rådmann, komiteledere og gruppeleder opposisjon. Alternativet er foreslâttt av representant Drazkowski. Samarbeidsforumet møtes 4 ganger pr år og drøfte.l. ulike saker og skal være en støttespiller for komiteledeme. Det andre altemativet går ut på at komiteledeme møter i formannskapet ved behov. Dette forslaget ble fremmet av representant Hanestad. Uansett foreslar arbeidsgruppen at dagens koordineringsutvalg legges ned. Ingen av de to skisserte alternativene gir vesentlige økonomiske konsekvenser i og med møtene legges til dager med formannskap smøter.
Innstilling: Uavhengig av hvilken politisk organisasjon kommunestyret velger ønsker arbeidsgruppa at innstillingsretten endres slik at det er rådmannen som innstiller i alle saker. Begrunnelsen er hensynet til ressurser og økonomi og kompetanse knyttet til selve formuleringen av innstillingen i de ulike sakene. Uansett kan politikerne endre innstilling i møte. Det utarbeides ferdige sakslister med innstilling i alle saker til de respektive utvalg. Koordineringsutvalget: Det foreslås å awikle koordineringsutvalget. Saker fremmes til komiteene i tråd med de oppgavene og arbeidsområdene de aktuelle komiteene skal ha. Dette må harmoneres med endelig valg av administrativ organisasjonsmodell. Se beskrivelse av altemative forslag over.
Gjennomgående representasjon : Det er i ordførers mandat bedt om en vurdering knyttet til gjennomgående representasjon. Gjennomgående representasjon betyr at alle i kommunestyret også sitter i enten formannskapet, kontrollutvalget eller i en av komiteene. Det trekkes ikke inn øvrige personer fra det politiske liv inn i komiteene. Dersom kommunestyret ønsker ä gâ for en modell hvor antall representanter i komiteene øker fra 5 til 7 må systemet med gjennomgående representasjon endres. Det forutsettes at dagens komitemodell bortfaller og at komiteene i dette tilfellet får seg forelagt ferdige sakslister med innstilling fra rådmannen. Dersom man opprettholder dagens modell foreslås at man viderefører systemet kommunen har i dag hvor medlemmene kun utgar fra kommunestyret. Awik fra gjennomgående representasjon har også en kostnadsside ved at utgiftene øker med 40 % ifht komitearbeidet. Arbeidsgruppen går enstemmig inn for at dagens antall komitemedlemmer opprettholdes med 5 personer og at systemet med gjennomgående representasjon videreføres. Saksordfører oppnevnes i alle saker som skal til kommunestyret og i forhold til komiteene oppnevnes dette av komiteen. Komitearbeidet og bruk av de lovpålagte utvalgene. I større grad enn i dag forutsettes at komitearbeidet vitaliseres og at komiteene trekkes inn i de ulike prosessene som skjer. Det er også viktig at Barne- og ungdomsrådet, Eldrerådet og Rådet for likestilling av funksjonshemmede involveres undervegs i de aktuelle prosessene hvor disse kan bli berørtogbør uttale seg.