BKSAKNR 201005697-34 Utskrift av lydopptak fra høring 020910 - TTT-anskaffelsen i Bergen kommune. Innleding Klokken er 08.31 og jeg foreslår at vi starter. Mitt navn er Hilde Onarheim, jeg er leder av finanskomiteen og skal prøve å gjennomføre denne høringen da på et forhåpentligvis tilfredsstillende møte. Først velkommen til komiteens medlemmer og spesielt da til de som er her nå og som er invitert til høringen. Tema for denne høringen er prosessen rundt TTT anskaffelsen. Og som vedtaket fra finanskomiteen sier så er formålet å få belyst om byrået eller enkelt byråder har i verksatt eller bidratt til alvorlige regelbrudd, har kjent til alvorlige regelbrudd eller har praktisert styringsprinsipp, rutiner og organisering som har gjort det enklere å utføre alvorlige regelbrudd. Og siden dette er et formelt møte i finanskomiteen så skal vi begynne med det navneopprop. Tilstede: fra Høyre: Hilde Onarheim Geir Kaland Charlotte Spurkeland Kenneth Fjell (vara for Anette Strand som er inhabil) Ingrid Solheim (vara for Anne L Riise som er på reise) fra Arbeiderpartiet: Terje Ohnstad Margunn Rognås Jørn Eggum fra Fremskrittspartiet: Gunnar Bakke Helge Stormoen Halstein Aadland (vara for Monica Nilsen) fra Sosialistisk Venstreparti: Tina Åsgård fra Kristelige Folkeparti: Ragnhild Heradstveit (vara for Terje Walter Gilje) fra Venstre: Anders Skoglund fra Rødt: Mathias Hunskår Furevik (vara for Terje G Valen) fra Senterpartiet: Ove Sverre Bjørdal fra Pensjonistpartiet: Frank W. Hansen. Dette er en sak hvor komiteens medlemmer har fått tilgang til dokumentasjon som er unntatt offentligheten. Det er kanskje unødvendig, men jeg vil likevel understreke at dette også gjør at medlemmer som har fått tilgang på dokumentasjon har et ansvar som hviler på hver enkelt representant. Det er hver enkelt representant sitt ansvar og selvsagt ikke å referere taushetsbelagt eller annen informasjon unntatt offentlighet i dette åpne møte. Jeg er overbevist om at alle er sitt ansvar bevisst. Foran komiteens medlemmer og de som skal bli hørt, er det lagt en liste over navn over de som er berørt. Og deres rolle og tittel i selve anbudsprosessen. Vi ber da om personvern hensyn, at når man skal referere til sentrale personer i prosessen kun bruker deres rolle, eventuelt arbeidstittel. Komiteen har fått utdelt et ark hvor dette står og likelydende til de som skal høres. Jeg ber og om at representantene som stiller spørsmål begrenser seg til korte spørsmål og at de som svarer prøver å gi korte svar. Dette for å unngå at vi ikke brenner inne med spørsmål, for vi må prøve å holde vårt tidsskjema. Det er slik at det vil bli stilt
hovedspørsmål fra noen av komiteens medlemmer til de enkelte. Og hvem som stiller hovedspørsmålene er allerede bestemt, og vi har satt en tidsramme på ca 5-7 minutter, litt avhenging av hvor lange svarene blir. Men det er selvsagt og fullt mulig for de andre medlemmene av komiteen å stille spørsmål deretter. Men som sagt vi er nødt til å holde tidsrammen så godt som mulig, og det påhviler jo meg et stort ansvar der. De som blir hørt har og fått informasjon om hva komiteen spesielt ønsker å belyse, og jeg vil gi mulighet til dem innledningsvis, før spørsmål stillingen, og si noe kort til saken hvis man ønsker. Så har jeg og behov for å nevne at denne høringen blir tatt opp på bånd slik at det er dokumenterbart i ettertid, og lydbåndene vil slettes når utskrift er gjort. Så er det slik at høytalere har vi alle sammen, to og to må dele. Det som er viktig at når man har hatt ordet, så må høytaleren skrues av. Men det er og slik i dette systemet, hvis man glemmer det så vil den automatisk skrudd av når neste tar ordet. Men likevel må man prøve å huske å skru på den hvite eller den sorte knappen. Og selvsagt så må altså våre mobiltelefoner være skrudd av eller stå på lydløst. Så da er det bare å stille spørsmål. Er det noen som har noen spørsmål til det rent praktiske så langt? Det er det ikke. Da er det slik at den som er først ute, og som man holder på å rigge til, det er kommuneadvokat Helge Strand. Han har en powerpoint presentasjon som han vil gå gjennom om selve prosessen. Den tar ca 20 min. Innlegg fra Helge Strand Jeg er blitt bedt om å gi en presentasjon av historikken i denne saken, med vekt på det vi fant ved vår interngransking som ble gjennomført i fjor sommer, sommeren 2009. Og opptakten til den granskingen det var da altså at det kom en varsling fra en ansatt som deltok i en kommunal anskaffelsesprosess, den såkalte TTT konkurransen. Med bakgrunn i den varslingen, som etter noe tid kom frem til kommunaldirektøren, så besluttet hun som sagt å gjennomføre en intern gransking med intervjuer og innsamlinger av dokumentasjon om hva som egentlig hadde pågått. Jeg skal komme tilbake til innholdet i den granskingen så vidt, den forutsettes kjent av komiteen. Hele saken har altså sin bakgrunn i kommunens anskaffelse av telekommunikasjon. Bergen Kommune hadde opprinnelige en kontrakt med TDC om disse tjenestene. Den løp ut i 2009, slik at på vårparten i 2008 måtte man beslutte om man skulle benytte en opsjon på å forlenge eksisterende avtale eller gjennomføre en ny konkurranse. Og beslutningen fra byrådet ble altså det siste, å gjennomføre en ny konkurranse og man startet prosessen med det med å nedsette en styringsgruppe for dette prosjektet, som bestod av fem medlemmer. En leder, en prosjekteier, innkjøpssjefen var med, leder for portalorganisasjonen i SKU og leder for IKT drift. Under denne styringsgruppen hadde man da organisert en prosjektgruppe som skulle utføre det praktiske arbeidet. Til å lede prosjektgruppen hadde man med seg en konsulent fra TDC som var innleid derfra. Han var prosjektleder, og så bestod dette da av to medlemmer fra innkjøpsavdelingen, Tufte da som var teknologisjef for IKT forretningsutvikling, og så var det medlemmer fra brukerne, som byrådsavdeling for barnehage/skole og helse/omsorg samt med teknologikompetanse fra IKT drift, Per Arne Hoff, og IKT forretningsutvikling hadde også et medlem til. Fra denne prosjektgruppen så utgikk da en forhandlingsgruppe som hadde den umiddelbare kontakten med deltagerne i konkurransen og forhandlet med disse. Og det var da i hovedsak de fire øverste og delvis Hylmo som deltok i noe utstrekning i et av de siste møtene tror jeg. Den innledende fasen av anskaffelsen tok til i høsten 2008 med en prekvalifisering. Der meldte det seg ni interessenter, men bare tre ble valgt ut til å delta i selve konkurransen og det var da: Atea, det var leverandørkonstellasjon av dette, Telenor hadde også underleverandører, men Atea, tidligere Mento, hadde da med seg BKK og Telenor som underleverandør. Ergo- Group hadde med seg TDC som underleverandør, og Telenor hadde vel med seg Atea som underleverandør. Det var også flere underleverandører enn de som er nevnt her. Men selskapene gikk igjen i flere av tilbyderkonstellasjonen. Tilbudsfristen var satt til 24. januar 2009. Og anskaffelsen bestod da av disse del-elementene, transportnettverk og internett 2 av 80
Access. 1 B teletrafikktjenester. Man hadde med videokonferanse, ekspedientstøtte og kontakt anropssenter, administrasjonssystem for mobil og terminaler, plattform for elektronisk id, samordnet kommunikasjon, telefonidrift og digital tvinnhold. Volumet på disse ulike tjenestene varierte sterkt, og da var da slik at 1A og 1B til sammen stod for 60 % av forventet årlig kostnad ved kommunens anskaffelse. Telefonidrift ville stå for ca 20 % slik at 1A og 1B og 1H var de store anskaffelsene, og de andre av mer underordnet betydning. Det er jo flere som skal høres her, hvis dere er litt nysgjerrig på hva som er innholdet i disse her, så jeg tror dere må spørre andre av dem som er innkalt her. Så var konkurransen da bygget opp rundt tre evalueringskriterier. Konkurrentene ble evaluert på pris, kvalitet og funksjonalitet, med en vekting på 1/3 på hver. Det var lagt inn i konkurransegrunnlaget en rom for å justere litt på denne vektingen, opp ned 10 %. I den dokumentasjonen som er fremskaffet så ser man antydninger om at man har vært inne på de tanker å justere litt på dette underveis. Det som er viktig å være oppmerksom på hvis det skulle bli en diskusjon, det er det at i en konkurranse så stilles det nokså strenge krav til forutberegnlighet. Slik at hvis en offentlig innkjøper ønsker å justere på slike vektingsjusteringer, så er man nødt for å gi beskjed til konkurrenten om dette her slik at de får anledning å justere tilbudene sine i henhold til en eventuell ny vekting fra oppdragsgiver. Man kan ikke bare underveis bare si at: nå justerer vi på dette ute fra de tilbudene vi har. Det vil være i strid med kravet for forutberegnlighet for en konkurranse. Tilbudene kom inn i januar. I februar ble det holdt en tilbudspresentasjon som ikke var forhandlinger, men da en muntlig presentasjon ovenfor Bergen kommunes forhandlingsgruppe. Og første forhandlingsrunde ble gjennomført i uke 11 og 12 i mars 2009. Det var omtrent samtidig som Bergensavisen omtalte Byrådets eierskapsmelding. Den er vel dere kjent med alle sammen hvilken betydning denne saken skulle få for anskaffelsen. Det som jeg da fremover omtales som BKK saken har da sitt utspring i at Bergen Kommune er en stor eier i BKK, Bergens halvøy kommunale kraftselskap. Samtidig så var BKK Marked, et datterselskap til BKK, en underleverandør i Ateas tilbud. I Ateas tilbud var det innebygget en utbygging av fibernett til 98 % av kommunale bygg, som innebærer en stor investering for BKK. Dette er en utmerket teknologi. Dagens teknologi består da av kobbertråder, og en overgang til fiber vil teknologisk sett være et klart fremskritt. Men i denne konkurransen så vil dette tilbudet fra BKK Marked og Atea om fiber ikke være et konkurransefortrinn. Det var ganske enkelt fordi Bergen Kommune ikke hadde etterspurt fiber. De hadde ikke presisert om dette skulle være fiber eller kobber. Det man hadde etterlyst var en kapasitet og en funksjonalitet, og det eksisterende kobbernettet oppfylte de kravene. Så det var ikke nødvendig å bygge ut fibernett for å vinne denne konkurransen. Det var da tilbudet fra Atea med BKK, og det kom da samtidig som Byrådet nylig hadde behandlet en innstilling til Bystyret om den såkalte eierskapsmeldingen. Kommunens forvaltning av sine eierinteresser i aksjeselskaper. Altså ikke bare BKK, men det er klart at BKK er en av de store eierposisjonene kommunen har. Og som eier i BKK, innstilte da Byrådet ovenfor Bystyret at man skulle søke å begrense BKK`s satsing på bredbåndsutbygging. Byrådet mente at BKK heller burde satse på sin kjernevirksomhet, kraftproduksjon og linjer, og at disse aktivitetene ga for liten avkasting. Altså et helt politisk legitimt interesse, men som det selvfølgelig kan være motsatt oppfatninger om. Og måten kommunen kan påvirke disse prosessene i selskapet er å utøve aksjonærrettigheter, det vil si å møte på generalsamling og eventuelt å pålegge styret og legge ned visse satsningsområder. Det har generalsamlingen myndighet til gitt at man får det nødvendige flertall. Men det er klart dette skapte jo et dilemma, for her hadde man med den ene hånden i kommunen utlyst en konkurranse og BKK var deltager og det forutsatt da en betydelig investering og utbygging av fiber, mens kommunen samtidig som eier ønsket å legge ned dette her. Det er jo da to motstridende interesser som her møtes, så man står ovenfor et dilemma hva skal man gjøre med dette her. Da ble det en del møtevirksomhet i Rådhuset rundt denne situasjonen. Jeg går ut i fra at dere etterpå har tenkt å stille meg noen spørsmål, for jeg deltok jo også på noen møter rundt dette her. Prosjekteier, som man da skal omtales i 3 av 80
denne sammenheng, sammen med leder for prosjekteringsgruppen og leder av styringsgruppen produserte en del utkast til politiske saksdokumenter. De var gitt i ulike form disse utkastene, men også som utkast til Byrådsnotater. Et av disse er datert 25.3.2009, men noenlunde tilsvarende innhold finnes i enkelte andre dokumenter. Det som vi merkes oss i vår interngransking, var for så vidt ikke det at man ville orientere Byrådet om situasjonen som oppstod, det var naturlig, at man ville ligge frem hva som var i ferd med å skje. Men det vi merket oss var at man gikk langt i disse dokumentene i å konkludere med at Atea var det beste tilbudet. Og grunnen til at vi merket oss med det, var dels det som skjedde senere i saken, men også i seg selv dette at det var et veldig tidlig tidspunkt, som jeg har vist. Man hadde nettopp påbegynt forhandlingene - en forhandlingsrunde. Det var planlagt i alle fall tre forhandlingsrunder. Og man var ikke kommet særlig langt å utvikle tilbudene fra leverandøren. Dette er en konkurranse med forhandling, og det skiller seg helt klart på et punkt fra en anbudskonkurranse. Ved anbud er det ikke lov å forhandle. I en konkurranse med forhandling skal det forhandles, og den forhandlingsprosessen skal innrettes på å optimalisere tilbudene i forhold til bestillers uttrykte behov gjennom konkurransegrunnlaget. Man kan ikke gå utenfor konkurransegrunnlaget, men innenfor det så skal man optimalisere tilbudene og det må gies gjennom tilbakemeldinger på hvor de kan forbedre seg eventuelt hvor de har prestert for mye. Altså trenger de ikke en Mercedes på noe hvor man kan nøyes med en vanlig personbil. Det ble gjort forsøk på løse denne BKK saken, og vi ble kontaktet, og på bakgrunn av den henvendelsen så ga vi en anbefaling om at forhandlingsgruppen til Atea måtte gjøres oppmerksom på kommunens eierskapsmelding. Det hadde stått i media, men utefra alminnelig prinsipper angående opplysningsplikt og lojalitetsplikt i kontraktsforhold, så burde vi si dette uttrykkelig slik at det ble en del av saken, og gjøre oppmerksom på hvilke hensikter kommunen kunne ha, Bystyret hadde vel ennå ikke behandlet saken. Og samtidig anbefalte vi da at Atea ble forespurt om tilbudet foresatt at Bergen Kommune opptrådte på noen bestemt måte i forhold til å utøve sine aksjonærrettigheter i BKK. Den henvendelsen gikk da ikke til forhandlingsgruppen, den gikk til ledelsen i Atea. Og det var altså ikke det som hadde vært vårt råd, men det var slik det var blitt gjort. Her er tidsplanen før BKK saken dukket opp i konkurransen. Man tok sikte på å være ferdig i slutten av april. Samtidig med denne henvendelsen hvor vi gjorde oppmerksom på eierskapsmeldingen, ble det sendt da en tilbakemelding til leverandørene hvor de ble utfordret på noen ting i tilbudene. Det ble også gitt åpning for å forbedre prisen i tilbudene. Det ble satt en frist til 22./23. april 2009 for å komme med en slik tilbakemelding. Det fikk man fra samtlige leverandørkonstellasjoner (Telenor, Atea og Ergo). Allerede i begynnelsen av april så hadde da styringsgruppen behandlet sak hvor man vurderte å utelukke Telenor videre fra konkurransen utefra at de lå såpass langt etter at de neppe ville være konkurransedyktig. Styringsgruppen mente at de kunne være med en runde til. Men ved denne korsveien etter 22./23. april så fases Telenor ut, rett og slett fordi de hadde for høy pris. Men i denne tilbakemeldingen ga Atea et ganske betydelig prisavslag. Og prosjekteier sa da til teknologisjefen, Tuftedal i prosjektgruppen, at nå var det på tide å avslutte konkurransen, han ville ha en innstilling hvor Atea ble utpekt som vinner. Dette ble da begrunnet med et styringsmessig imperativ, det er omtalt i G-partners rapport. Men Tuftedal klarte da å overtale leder av styringsgruppen og leder av prosjektgruppen til å omgjøre denne beslutningen, slik at man ikke fikk en avslutning. Vi mente og G -partner har ment, at det ville være en åpenbar saksbehandlingsfeil å avslutte konkurranse på et så tidlig tidspunkt av flere grunner. Det ene er forutberegnlighet, at de bør vite når konkurranse går mot slutten. Det andre er det at man knapt nok hadde forhandlet på kvalitet og funksjonalitet. Og man har da en plikt som bestiller til å gjennomføre forhandlinger. Hvor langt denne plikten går, er det selvfølgelig et rom for skjønn, men G-partner som altså hadde en bredere bevisgrunnlag å vurdere saken på, har jo konkludert veldig klart på at man neppe hadde oppfulgt plikten til å forhandle på dette tidspunkt. Man unngikk altså en saksbehandlingsfeil her ved Tuftedals inngripen. 4 av 80
Det innkalles til et andre forhandlingsmøte istedenfor, det skjer 28. april. Vi merket oss da vi gjennomgikk saken at her hadde man et betydelig hastemoment med hensyn til å avslutte konkurransen. Man skrev i innkalling til Ergo Group, og det fremgår av annen dokumentasjon e-poster og andre referater at man tok sikte på å ha klar en innstilling den 30. april. Og en slik beslutning om å ha klar en innstilling til 30. april, altså 2 dager etter andre forhandlingsmøte, legger klare begrensinger på forhandlingene. Det å produsere en innstilling i en slik sak er et stykke saksbehandlerarbeid, og det er nokså åpenbart at man vil ikke kunne forhandle på kvalitet og funksjonalitet etter at andre forhandlingsmøte var 28. april og innstillingen skulle ligge på Byrådets bord den 30. april. Så uten at dette ble presentert for styringsgruppen eller at vi har funnet noen formell beslutning på det, så ser det ut for at forhandlingsgruppen bare har innsett at her er eneste utvei å forhandle på pris. Skulle man forhandle på kvalitet og funksjonalitet, så måtte leverandørene få tid til å gjennomgå tilbudene på nytt etter møte og presentere en revisjon av tilbudene sine. Og tiden ga ikke rom for dette her, slik at i møte 28. april veiledet man leverandørene på at de var omtrent likeverdige på kvalitet og funksjonalitet, og prisen ville bli avgjørende. Det ble fortalt oss at Ergo-Group ikke var særlig begeistret over denne fremgangsmåten. De syntes de hadde fått for lite forhandlingsrom på disse andre kriteriene, men tok til etterretning bestillers valg, og de forholdt seg til fristen som ble gitt til 29. april kl 10, altså dagen etter forhandlingene, for å gi sitt siste tilbud. Atea var ikke så overrasket, sies det, den vending konkurransen tok. I forhandlingsmøte den 28. april ga de der og da i møte en betydelig rabatt over bordet, men fikk også en frist kl 10 neste dag for å gi sine siste tilbud. Og denne fristen gikk ut kl 10 den 29. april og her kom Ergo-Group med en betydelig uventet stor prisreduksjon. Atea som hadde presentert prisavslaget i møte dagen før ga kun kr 100 000 ekstra i forhold til det de hadde gitt i forhandlingsmøte. Ergo-Group sitt tilbud kom inn et minutt før kl 10, og Atea kl 10.01 eller noe slik er det registrert i e-post meldingen. Ut på formiddagen 29. april så sender da prosjektgruppens leder en epost til Atea og ber de legge disse kr 100 000 ekstra som ble gitt kl 10, inn i et prisevalueringsskjema som ble benyttet, et Excel regneark, for å vise på hvilken del av disse A til H denne prisreduksjonen ville komme. Det har litt relevans i forhold til at kommunen kjøper mer på disse vedlegg A, B og H enn de øvrige tjenestene, og rabatten ville da få størst utslag på de store tjenestene. Samtidig så merket vi oss i vår undersøkelsen, til tross for at man hadde veiledet konkurrentene på at de var likeverdig på kvalitet og funksjonalitet, så jobbes det videre med evaluering av tilbudene den 29. april. I følge Tuftedal`s varslingsmelding, som er skrevet den 30. april dagen etter, da heter det altså at i påvente svarene arbeider prosjektleder på egenhånd med evalueringsskjema. Prosjektsleder er da prosjektgruppens leder. Og på telefon til undertegnede blir det antydet at disse er blitt justert til å gi Atea ledelsen, ikke i tråd med diskusjonene i prosjekt, men utefra et oppfattet ønske fra oppdragsgiver. Og for å si det enkelt, hvis dette er riktig så er det et alvorlig grovt brudd på anskaffelseslovens regler og jeg antar det finnes andre bestemmelser i vårt lovverk som ikke tillater slik adferd. Så første gang jeg leste dette, så må jeg medgi at jeg ble forskrekket. Og etter å ha lest dette så var jeg aldri i tvil at det var en riktig beslutning å starte en interngransking for dette kunne ikke ligge i saken. Ut fra vårt ståsted, på det kontoret jeg leder, fordi at denne type prosesser regelmessig havner i retten med at en av tilbyderne er misfornøyde med avgjørelsen i en konkurranse. Og ligger det slike påstander så er ikke dette å leve med for en kommune uten at man i alle fall finner ut om det er noe hold i dette her. Det ligger en indikasjon om at dette er en evaluering i strid med de faglige evalueringene. Det er jo i seg selv alvorlig og grovt. En grov forsømmelse. Ikke minst når man dagen før har sagt at man er likeverdig på disse kriteriene så er det en dobbel forsømmelse. Det er jo andre ting som skjer utover dagen. Det er før vi mottar det neste tilbudet. Det kommer altså inn kl 16.21. På bakgrunn av de henvendelser som gikk fra kommunen hvor man ba om at rabatten på kr 100 000 legges inn i regnearket, så kommer det kl 16.21 inn et revidert tilbud fra Atea med en ytterligere rabatt på fem millioner kroner. De skriver i e- posten: ved å velge Atea sammen med Telenor og Trio vil Atea motta inntekter på Bergens 5 av 80
Kommunes im telefonnummer 05556. Størrelsen på dette beløpet vil variere med antall på minutter som blir terminert, og Atea estimerer en årlig inntekt innen dette området på 4,7 mill NOK. Atea vil uavhengig elterminert trafikk garantere Bergen Kommune 5 mill NOK årlig. Dette vil bli kreditert Bergen Kommune etterskuddsvis. Altså en rund sum rabatt, den er helt uavhengig av disse tjenesteområdene, men garanterer da en rabatt på kr 5 mill. Det er da flere omstendigheter rundt dette pristilbudet som kommer sent som man har stusset på. Og det er da også bakgrunn for denne varslingsmeldingen som kommer fra Tuftedal, dagen etter, sendes til styringsgruppens leder og prosjektleder, hvor han stiller en del kritiske spørsmål til konkurransens gjennomføring. I prosjektorganisasjonen holdes det litt møter på tvers av styringsgruppe og prosjektgruppe, og man diskuterer hva gjør man videre med dette tilbudet. Det fremkommer litt ulike synspunkter på dette her. Først beslutter man at prosjektgruppen skal skrive en innstilling. Så for styringsgruppen å vurdere om de vil videre med dem. Noen ønsket å avgjøre konkurransen på grunnlag av 16.21 tilbudet, mens prosjektgruppen med unntak av prosjektleder, ønsket å forkaste dette tilbudet. 07. mai holdes det nytt forhandlingsmøte. Dette er da tredje forhandlingsrunde. Her møter Ergo-Group, er svært aggressive, de er kritisk til måten konkurransen er gjennomført på. Og gjennom sine spørsmål så viser de da at de har en kunnskap om at det er kommet inn et tilbud etter fristen. De ber om forsikringer på at de veiledes på konkurransen slik den stod kl 10 den 29. De synes også å ha en oppfatning av størrelsen på denne rabatten som kom kl 16.21 og at det greier seg om en rund sum rabatt. De synes i alle fall å ha inngående kunnskaper om dette her, og det inntrykket formidles fra flere som satt i forhandlingsmøte. På mange punkter er det sprikende forklaringer, men på dette punkt forklarer alle kommunens forhandlere seg nokså likt. Det oppstår mistanke internt om informasjonslekkasje til Ergo-Group. Møte med Atea forløper enklere også i denne forhandlingsrunden. Men 08. mai 2009, altså dagen etter forhandlingsmøte, så innkommer Ergo med et nytt tilbud med ytterligere kr 5 millioner i rabatt. Da er de igjen i ledelsen slik de hadde vært mellom kl 10 og kl 16.21 den 29. Utviklingen i tilbudene ser vi her. Den 29. kl 10 Atea 32 mill og Ergo 28 mill. Og den 29. kl 16.21 så ser vi at Atea ligger ca 1 million foran. En ting jeg vil nevne er at i G-partners gjennomgang fremkom det et regneark som var sendt kl 15.07, altså vel en time før 16.21 tilbudet. Og her sitter deltager for Bergen Kommunes organisasjon, medlem av styringsgruppen, med et regneark hvor Atea ligger inne med en tilbudspris som er 4 millioner kroner lavere enn det tilbudet som ble inngitt kl 10.01. Dette forholdet sammen med den del andre forhold som jeg har pekt på underveis gjør jo at det foreligger en mistanke om at også Atea kan ha sittet på tilbudsspesifikk informasjon, som vi sier, da de innga dette tilbudet kl 16.21. Jeg har forsøkt underveis å påpeke de funnene vi gjorde. Det er en ting til som jeg så vidt har vært innom og det går på evaluering av tilbudene, som er et vanskelig tema i denne saken fordi det oppstod en uenighet mellom teknologisjef Tuftedal og leder av prosjektgruppen om prinsippene for evaluering. Og dette er omtalt i G-partners rapport. Det er viktig for forståelsen av helheten i saken å ha det med seg, men jeg tror eventuelt dere får forsøke å få dette belyst av andre hvis det er ting der som dere ønsker å komme inne på. Spørsmålsrunde fra komiteen til kommuneadvokat Helge Strand: Terje Ohnstad: Jeg har tre spørsmål til kommuneadvokaten. De skal være veldig enkel og grei å svare på. Det første spørsmålet er: Hva mener kommuneadvokaten er det mest kritikkverdige som har skjedd med TTT anskaffelsen Helge Strand: - Det mest kritikkverdige - altså jeg skal plukke ut et av disse forholdene. Hvis jeg skal forenkle det slik, vil jeg si at jeg synes jeg ser et handlingsmønster som starter opp i 6 av 80
mars fra de som styrer denne anskaffelsen administrativt og de synes å ha en preferanse for den ene leverandøren Atea. Og hvor vi gjennom våre undersøkelser både internt og ved G-partners hjelp ikke har fått noe rasjonale for hvorfor man hele veien synes å ville utpeke Atea som vinner av konkurransen. Altså hvorfor man vurderer Atea som best i mars før man egentlig har startet en forhandling. Hvorfor man vil avslutte konkurransen etter 22. april. Når Ergo er i ledelsen kl 10, den 29. april, er man innstilt på å fortsette konkurransen. Mens straks Atea er i ledelsen så er det ønskelig å avslutte. Som sagt så har vi ikke fått noen forklaring på som gir fornuft, for mitt vedkommende, på hvorfor vi ser dette handlingsmønsteret og det bekymrer meg. Terje Ohnstad: - Hva mener kommuneadvokaten om rollefordelingen mellom den politiske ledelsen i Byrådet og administrasjonen i denne saken i forhold til anbudsprosessen? Helge Strand: - Hvis jeg skal si noe om den rollefordelingen så må jo det da være utefra de deler av dette som jeg selv har sett og erfart. Og jeg ble som det er beskrevet i flere rapporter her innkalt til et møte på kort varsel. Det vil si at jeg skulle bare gå fra telefonen og måtte komme med en gang til et møte i 13. etasje i midten av mars. Hvor jeg ble presentert for denne problemstilling i et møte med Byrådsleder, Christine Meyer var vel der også, leder av styringsgruppen var der, det kan ha vært et par andre også uten at jeg husker alle. Det var da første gangen jeg ble presentert for dette dilemma man stod ovenfor med en eierskapsmelding som sa at BKK burde slutte med bredbånd samtidig som vi hadde utlyst en konkurranse hvor BKK deltok som underleverandør og som forutsatte en betydelig utbygging av fibernett. Det var ingen tvil at dette ville bli en enorm investering for BKK, og det var da to motstridende interesser man stod ovenfor og hva skulle man gjøre. Der og da var ikke jeg i stand og, i møte, si så veldig mye hva vi kunne gjøre, så jeg sa dette her må jeg få litt tid til å tenke meg om på. Og jeg gikk da ned til mitt kontor, kalte sammen noen kollegaer og vi diskuterte saken. Og vi kom altså da frem til den konklusjonen som er gjengitt i saksdokumentene, om at vi burde opplyse om dette her og at vi burde samtidig høre med Atea om det lå noen forutsetninger i tilbudet i forhold til kommunens eierrolle. Det har jo i denne saken her versert en del utsagn om politisk instruksjon. Og nå har jo da politiske overordnete organ anledning til å instruere administrasjonen, det er deres plikt til å gjøre det. Dette er jo ikke problematisk med mindre man instruerer noen å gjøre noe ulovlig. Og jeg for mitt vedkommende oppfattet aldri oppdraget som jeg fikk som noen bestilling på at de her skulle bryte noen regler. Tvert imot jeg forutsatte som vanlig er at jeg skulle utrede det lovlige handlingsrommet. Og da vil jeg også si at det er ikke uvanlig at vi som kommunens juridiske rådgivere blir koblet på i saker hvor våre politiske overordne kan uttrykke politiske ønsker som ikke alltid ligger innenfor det legale handlingsrommet. Og politikerne er ikke jurister og det er vår plikt som administrasjon å fortelle politikerne hva som er det legale handlingsrommet. Så i den grad det kommer politiske ønsker og ytringer om å gjøre noe som viser seg å være ulovlig, så skal altså vi fortelle at her går grensene. Du kan gjøre sånn og sånn, men utenfor dette så er det ulovlig. Og i den grad man da en politisk instruks skulle være problematisk i denne saken, så må jo det være fordi man eventuelt er blitt instruert om å gjøre noe ulovlig. Altså hvis man blir instruert om å utelukke BKK i konkurransen i 7 av 80
strid med anskaffelsesreglene. Noen slik bestilling har jeg aldri fått. I møte i mars så var det ikke tvil om de ikke var bekvemme eventuelt og måtte ende opp i en konkurranse med å gi BKK en kontrakt på utbygging av fibernett, for det ønsket jo ikke Byrådet. Men jeg oppfattet for min del aldri noen bestilling at de skulle utelukkes fra konkurransen i strid med konkurranse og anskaffelsesreglene. Men som sagt jeg var koblet på i et møte. Jeg var på samme tid opptatt med en helt annen sak, så vi hadde ikke anledning og kapasitet til å gå dypt inn i dette. Men vi ga vår tilbakemelding til styringsgruppens leder og prosjekteier på hva vi mente var løsningen på saken. Disse to personene som deltok i disse diskusjonene, altså det var fra politisk nivå og vi var der. Men det var disse to personene som da fikk informasjonen fra alle sider. Og i hvilken grad det vi sa ble direkte formidlet videre til de politiske overordnede, vet ikke jeg. Men jeg mener i alle fall å huske at jeg i en samtale med Monica Mæland, i dette tidsrommet, i en telefonsamtale som dreide seg om noe helt annet, nevnte i forbifarten at vi har sett videre på den og den saken og der mener vi sånn og sånn. Og det svarer jeg fikk fra henne da var at da er det sånn. Terje Ohnstad: - Normalt sett så er jo det slik at administrasjonen lytter på det som kommuneadvokaten kommer med, i alle fall når gjelder juridiske råd. Spørsmålet mitt er hvorfor lyttet man ikke til ditt råd i forhold til Atea om å ta en forhandlingsrunde i forhandlingsgruppen å avklare forholdet med BKK, men istedenfor valgte å sende et brev. Helge Strand: - Det vet jeg ikke. Vårt klare råd, og det står i den e-posten vi sendte og, var at dette burde tas mellom kommunens forhandlingsgruppe og Ateas forhandlere. Men man valgte istedenfor å la dette gå fra kommunaldirektør til direktøren for Atea. For meg ser det ut som om beslutningen om å gjøre det der eller initiativet til det må ha kommet fra styringsgruppens leder og prosjekteier. Men diskusjonen om det ble ikke vi dradd med i. Geir Kaland: - Jeg har et lite oppfølgingsspørsmål først på det du svarte på spørsmål nr 2 fra Terje Ohnstad. Jeg oppfatter det du svarte der at byrådene var veldig klar på at de ønsket et råd innen for det som var innenfor det som var gjeldene lover og regler og at det ikke forelå noen form for instruks fra deres side. Er det korrekt oppfattet? Helge Strand: - Nei, det er ikke sånn at Monica Mæland eller andre presiserer til meg at de skal ha rådet innenfor de legale rammer. Det er en klar forutsetning for all kommunikasjon som går til meg, men man gjentar det ikke hver gang. Poenget var at det ble ikke sagt det motsatte at man her skulle gå over noen grenser. Så det var bare en vanlig bestilling, hva er handlingsrommet og slike bestillinger får vi regelmessig. Og vi har jo mange ganger kommet med uttalelser med anskaffelser eller salg av eiendommer osv. at vi peker på at her ligger det noen regelverk som gir føringer for vår handlefrihet, og vi må følge lov om offentlig anskaffelse, og vi må unngå å gi statstøtte når vi overdrar fast eiendom osv. Normalt så følges de rådene. Det er få eksempler på det motsatte. Men det ene er vel den saken som jeg holdt på å jobbe med samtidig, som gjorde at vi ikke hadde tid til å gå inn med full tyngde i denne prosessen 8 av 80
her på det tidspunktet. Nemlig saken om kontrollutvalget. Der ble vår innstilling ikke fulgt, men ellers så pleier den å gjøre det. Geir Kaland: - Kan du forklare oss hvorfor du finner forklaring til IKT forretningsutviklingsteknologisjef mest troverdig? Helge Strand: - Hvis jeg skal svar kort på det så er det at han gir en sammenhengende forklaring som synes i hovedsak å stemme overens med den skriftlige begivenhetsnære dokumentasjonen som vi sier. Altså det som finnes av e-poster og dokumenter som er produsert på de aktuelle tidspunktene. Han svarer konkret på spørsmålene. Og mitt inntrykk er at han forsøker ikke å unndra seg vanskelige spørsmål. Geir Kaland: - Etter at intern rapporten var klar, synes det at man hadde fått flere spørsmål enn svar. Deler du denne oppfatningen og kan du utdype hva du etter fremlegg av intern rapporten mente det var riktig å gjøre i den videre prosess? Helge Strand: - Altså hvorfor vi mente det var nødvendig med en videre prosess? Etter vår gjennomgang så så vi at her forelå det saksbehandlingsfeil og at man var nær ved å ha begått saksbehandlingsfeil. Det var betydelig uro rundt evaluering av tilbudene. Man stod i en situasjon hvor man egentlig ikke kunne avgjøre denne konkurransen på et forsvarlig vis. Hvis man hadde avlyst konkurransen, det kan innebære risiki. Men vi mente klart at man har saklig grunn og da skal normalt ansvar for positiv kontraktsinteresse være uaktuell. Man kan eventuell få søksmål på negativ kontraktsinteresse, men det kan ha mer begrenset økonomisk risiko. Samtidig så var vi jo forurolighet av risikoen for en informasjons lekkasje. Knyttet da særlig til Ateas tilbud kl 16.21 og det lå da også i Tuftedal`s forklaring at noen visste mer om dette enn det vi hadde klart å få frem. Det er eventuelt så alvorlig at det burde belyses nærmere og G-partner har heller ikke kommet til bunns i dette. Men det fremkom mange nye bevis som ikke har gitt grunnlag for å svekke beskyldningen. Geir Kaland: - Jeg har et siste spørsmål bare. Byrådet valgte å gå fra intern til ekstern gransking. Var du involvert i beslutningen om å gå til ekstern gransking og ikke til direkte anmeldelse? Helge Strand: - Ja, det kan vi jo si. Fordi vi hadde jo gjort uformelle henvendelser til politi/påtalemyndighet for å se om ikke dette var noe som de burde se på. Men der ble vi jo avvist for å si det slik. Slik at det da ikke syntes å være noen utvei. Og Byrådet begynte jo allerede før vi hadde avgitt vår rapport å drøfte. Det var diskusjoner for oss hvor jeg ble involvert om vi ikke måtte ha en ekstern gransking etterpå her. Av flere grunner. Det ene var jo det at vi ikke var kommet til bunns i saken, men også det at en ekstern gransking gir en annen avstand til det og vil gi en annen autoritet. 9 av 80
Mathias Furevik: - Jeg har et spørsmål som gjelder dette møte den 16. mars. Jeg forstår det slik at du er på mange møter med Byrådet og gir de råd om mange ting, og det er flott. Men er du på mange møter der det er underordnete fra administrasjonen tilstede og det kommer på en måte styringssignaler eller blir holdt drøftelser. Er det vanlig at sånne møter ikke protokolleres, at man ikke skriftlig nedfaller hva som blir besluttet eventuelt blir drøftet? For det virker å være en total mangel på skriftlighet i forhold til dette. Jeg skjønner at om du har et møte med Monica Mæland så skriver man ikke referat, men når man da har andre fra administrasjonen er det vanlig å gjøre det på den måten? Helge Strand: - Slik som denne saken kom opp der og da. Dette var nok ikke et formelt Byrådsmøte, men det er klart at byrådene ser jo hverandre og treffer hverandre utenom de formelle møtene. Akkurat som politikere fra bystyresiden går jeg også utefra har sine diskusjoner i korridorene som en forfatter skrev. I og med at dette ikke var et formelt møte, det var fordi at det plutselig hadde dukket opp en problemstilling som man måtte utrede nærmere, så er det ikke vanlig nei fra den type møter som dette var, inne på Monica Melands kontor, å ta et møtereferat fra det nei. Tina Åsgård: - Tuftedal har jo reagert på flere ting og det er mange elementer som er ramset opp i varslingen. En av de tingene er jo da som jeg vil spørre om er dette her om at prosessen blir forsinket pga forsøkene for å få Atea til å skifte hest. Det at man gjør forsøk på å skifte underleverandør hos en av leverandørene, er det vanlig i sånne prosesser eller vil det være et brudd på loven om offentlig anskaffelser i så fall? Helge Strand: - Nå deltar jo ikke vi vanligvis i anskaffelser hos kommunen. Så vi kobles inn hvor det oppstår problemer, så jeg vil jo tro at svaret på det første om det er vanlig er klart nei. Man pleier ikke å gjøre det. Men om det er ulovlig å gjøre det, kommer jo an på hvordan man går frem. Nå ble jo vi rådspurt om dette her, og jeg holder fast på den vurderingen om det rådet som vi ga den gangen. Med de midler vi foreslo var dette lovlig. For man stod utvilsomt i et dilemma, Man kan være politisk enig eller uenig i det dilemma, men utefra det sittende Byråd sin politiske oppfatning var jo dette åpenbart dilemma og uten at det i seg selv var noe ulovlig. Og så kunne jo man da ønske seg at verden så annerledes ut, men dette blir jo ikke ulovlig uten at man bruker ulovlige midler. Det er ikke alltid slik at det i seg selv å ha en hensikt innebærer noe ulovlig. Som oftest så kommer det an på hvilke midler man bruker for å oppnå sine mål, og jeg kan ikke si at det var noe ulovlig fra Byrådets side hvis de ønsket at Atea skiftet underleverandør. Og da blir altså spørsmålet, hva gjør man for å oppnå det. Og vi sa at her for man bare å gjøre oppmerksom på eierskapsmeldingen. Man må høre om det er knyttet noen forbehold til dette tilbudet. For hvis da Atea kom tilbake og sa at de forutsetter at kommunen oppdrar sånn og sånn i generalforsamling for å følge opp denne konkurransen, så er jo det klart det ville ha en kostnad for Bergen Kommune i den utstrekning at det kunne få betydning for den avkastning man fikk fra BKK. Igjen vet jeg at det er politisk ulike oppfatninger om det, men det er ikke noe ulovlig å ønske seg høy avkastning som aksjonær i et selskap. Så middelet man 10 av 80
bruker, og jeg har ikke påpekt noen annen feil i dette enn henvendelsen burde gått mellom forhandlingsgruppene og ikke på overordnet nivå. Det er en saksbehandlingsfeil. Og som G-Partner har skrevet: informasjon rundt denne bak kanalen, som de kaller det, er så mangelfull at det skaper en ekstra usikkerhet og uklarhet i konkurransen. Hvilket er altså i strid om dette prinsippet om gjennomsiktighet som er et grunnprinsipp. Man skal i ettertid kunne dokumentere alt som er gjort av kommunikasjon mellom tilbydere og bestiller. Og den gjennomsiktigheten forsvinner når det foregår den type uformelle kontakter mellom prosjekteier og en leder i Atea. Hilde Onarheim: Vi ønsker velkommen til Bjart Andresen fra ERGO-group. Før vi stiller spørsmål, ønsker du innledningsvis å si noe kort om selve saken? Bjart Andresen: - Har ikke noe egentlig behov for å si annet enn at jeg synes den rapporten G-partner har lagt frem og for så vidt gjort også den redegjøringen kommuneadvokaten nå har gitt gir et veldig godt bilde av hvordan vi opplevde deler av prosessen. Vi ble overrasket over omfanget når det kom frem. Hilde Onarheim: ok da tror jeg vi bare går på spørsmålene. Hallstein Aadland: - Jeg har et spørsmål; hvilken kontakt hadde Ergo med prosjektets involverte? Bjart Andresen: - Vi hadde vår hovedkontakt med prosjektleder. Den innleide prosjektlederen var vår hovedkontakt. Det ble formidlet helt i starten i prosessen om at dialog med prosjektet i form av mail eller telefoner var igjennom prosjektleder. Og vi ble også oppfordret til å stille spørsmål og be om avklaringer hvis vi følte behov for det. Så var det også noe kontakt senere i prosessen hvor vi da følte at vi fikk veldig dårlige tilbakemeldinger fra Bergen Kommune på fremdrift hvor svaret hele tiden var at en jobber med en innstilling. Det var liksom svaret 2-3 måneder. Da prøvde vi å finne ut av status i det arbeidet. Var for så vidt dialog med både prosjekteier og leder av styringsgruppen uten å få noe svar på. Det var de kontaktflatene vi hadde. Hallstein Aadland: - I henhold til utsagn fra blant annet leder av styringsgruppen, hentet fra G-partners rapport, opplevde de at Ergo satt med konkret informasjon om Ateas tilbud under siste forhandlingsmøte. Hvordan vil du kommentere det? Bjart Andresen: - Det var vel tredje forhandlingsmøte den 7. mai. Jeg registrerer også at det insinueres at vi satt med informasjon. Jeg har forståelse for at vi opplevde som til en viss grad aggressiv i det møte for vi hadde en dårlig magefølelse for prosessen. Vi hadde en sterk mistanke om at det hadde skjedd ting mellom 29.april kl 10 og da i det møte vi var i 7.mai som ikke var positivt for oss. Den mistanken bygde på flere ting, men den bygde ikke på informasjon fra noen involverte i Bergen Kommune som ga oss indikasjoner om det. Men det var informasjon eller beslutninger som vi fikk i møte 28.april om at prosessen måtte forseres og en innstilling skulle gjøres i løpet av samme 11 av 80
uke, altså rundt 30.april. Der var vi veldig klare på at vi synes det var en feil beslutning i og med at vi ikke hadde vært noe særlig igjennom evalueringskriteriene på kvalitet og funksjonalitet. Og så tidligere i prosessen var det en klar beskjed til oss om at det skulle vi igjennom på et eller annet tidspunkt. Det reagerte vi på, men aksepterte at kunden måtte ha litt makt i sånne prosesser og kan beslutte selv uten at vi kan påvirke det. Så det bygde seg opp en litt sånn uggen magefølelse på at her var det ting som ikke skjedde og det kan jeg for så vidt bare si at i forkant av møte 7.mai var dette her spørsmål som vi hadde tenkt igjennom. Vi gikk ikke i det møte uten på en måte å være bevisste på at her ønsker vi et klart svar fra prosjektgruppen. Og vi var også klar over at både leder av styringsgruppen og prosjekteier ville stille på det forhandlingsmøte. Det var vi gitt informasjon i innkallelsen av møte. Så vi stilte der for å få bekreftet eller avkreftet at ting var skjedd eller ikke skjedd. Og vi opplevde jo i det møte at vi fikk bekreftet våre mistanker. Hallstein Aadland: - Har dere aktiv bidratt til å opplyse saken til G-partner og svart på de spørsmål G- partner har hatt? Bjart Andresen: - Ja det vil jeg si. Alle som G-partner har hatt ønske om å intervjue i vår konstellasjon har stilt opp, og vi har stilt opp her, og vi stiller opp i vitneavhør til politiet. Så vi har ingen problemer med å stille opp slike ting. Og svare på de spørsmål som blir stilt. Hallstein Aadland: - På rapporten til G-partner på side 214 står det sitat: trass flere forespørsler fra G- partner har ingen av deltagerne fra Ergo-Group alliansen vært villig til å opplyse om hvem kilden i Telenor-systemet var. Bjart Andresen: - Det er kun en i den konstellasjonen som vet hvem den personen er. Og det er den personen det er referert til i rapporten. Jeg vet ikke hvem den personen er. Jeg respekterer at han ikke vil ut med navnet fordi at i denne bransjen, eller for oss som leverandør, så samarbeider vi med ulike aktører i ulike kretser. Og dette har litt med og ikke utsette relasjoner for unødvendig støy uten at de trenger det. Jeg skjønner at dette er interessant informasjon, og det vi har sagt er at dersom politiet går etter denne saken, så skal vi informere om det. Men vi ønsker ikke å gjøre det nå i denne fasen. Mathias Furevik - Jeg har et litt mer generelt spørsmål som går på kontraktsformen, altså omfanget. Man hadde her tv-tjenester og man hadde elektronisk ID. Er det vanlig å pakke inn sånne typer tjenester i en sånn stor kontrakt? Bjart Andresen: - Det er ikke uvanlig. Det er litt utefra strategien til enkelte kunder. Noen kunder velger å konkurranseutsette større deler av egen it infrastruktur og egen it-avdelinger. Da er det naturlig at man legger mye inn i en avtale og bruker en systemventilator som leverandør. Mens andre kunder har store interne it avdelinger og opererer mer med enkelt avtaler. Innledningsvis i denne prosessen så fikk vi informasjon fra Bergen 12 av 80
Kommune om at strategien til Bergen var på et eller annet tidspunkt var å vurdere outsourcing av It-avdelingen. Og sånn sett så ville en sånn beslutning helt i tråd med gå ut så bredt som de gjorde. Og det passet oss som systemintrikator godt, så vi var for så vidt positivt til en sånn bredde på forespørselen. Mathias Furevik: - Kan du si noen om hvilket rykte Bergen Kommune hadde i markedet. Altså i den perioden anskaffelsen pågikk, 2008/2009? Bjart Andresen: - Jeg hadde ikke noe oppfatning at de hadde verken et udelt positivt eller negativt rykte i markedet. Nå skal det sies at jeg kjenner ikke Bergen Kommune så godt, jeg jobber og bor i Oslo, og kjenner de lokale forholdene i Bergen litt mindre. Men underveis i prosessen eller avslutningsvis i prosessen og nå også i etterkant, så er det jo enkelte saker som blir bemerket. Mathias Furevik: - Kan du nevne eksempler? Bjart Andresen: - Det er jo først og fremst denne avtalen her. Og så har det vært en del kommentar rundt Microsoft lisensavtale eller noe sånt. Ove Sverre Bjørdal: - Vi har jo vært inne på her i fra Helge Strand dette rundt BKK, og at de ønsket at konkurransemotparten skulle skifte hest. Hvordan opplevde dere den som konkurrent? Bjart Andresen: - Dette var ikke vi klar over. Altså under forhandlingene og under prosessen, så var ikke vi klar over det spillet som pågikk i bakkant. Vi registrerte jo at det var mye støy rundt BKK i april/mai i perioden. Og vi gjorde jo våre tanker om hvordan det kunne påvirke konkurranseforholdet og prosessen. Vi hadde en mistanke om hvilke konstellasjoner vi konkurrerte med. I etterkant kan vi jo si at den mistanken stemte. De vi antok inngikk i konstellasjoner de stemte med det vi trodde. Vi konkluderte egentlig motsatt av enn det Byrådet i Bergen gjorde da. Vi trodde kanskje at det ville være positivt for Bergen Kommune om BKK ble valgt som leverandør. Så vi trakk en annen konklusjon enn det finansbyrådet i Bergen gjorde, uten at det hadde noe å si. Vi skjønte at det kunne være en problemstilling. Ove Sverre Bjørdal: - Jeg har også lyst til å komme litt inn på TDC som dere hadde som underleverandør. Det har jo vært fra diverse hold sagt som et synspunkt på at en valgte og ikke fortsette med den avtalen de hadde, og fra andre kilder at man ikke var fornøyd med den leverandøren fra Bergen Kommune sin side. Kjente dere til den eller opplevde noe spesielt rundt den? Bjart Andresen: - Ja, vi kjente til at det kunne være et issue ja. Vi ble juni 2008, hadde jeg og en av lederne mine et møte med leder av styringsgruppen der han informerte i forkant at Bergen Kommune gikk ut i markedet med denne prosessen, så informerte han oss om 13 av 80
at Bergen Kommune ville gå ut med en forespørsel. Vi opplevde som en slags markedsføring av konkurransen for å sikre at potensielle aktører ble med. Da var vi for så vidt klar over at det kunne være issue rundt opplevelsen av TDC sin leveranse til Bergen Kommune. Vi spurte rett ut i møte om et eventuelt samarbeid med TDC for vår del ville være ødeleggende for oss, og fikk en tilbakemelding at det ville det ikke være. De opplevde eksisterende leverandør TDS som absolutt en potensiell kandidat til å levere videre. Terje Ohnstad: - Jeg har et spørsmål knyttet opp til om dere har en formening om hvem som dere følte styrte prosessen i anbudsrunden i Bergen. Mente dere det var forhandlingsgruppe som gruppe, var det leder av forhandlingsgruppen, var det prosjekteier eller var det leder av styringsgruppen? Altså i forhandlinger så har jo Ergo Group sannsynligvis innsikt i hvordan man skal forholde seg til de ulike personer her og gruppen. Bjart Andresen: - Frem til og med det møte vi hadde 28.april, anbefalingsmøte, så opplevde vi at det var prosjektgruppen ved prosjektleder som styrte prosessen. De var de eneste vi hadde dialog med i forhandlingene knyttet til avklaringer på spørsmål som Bergen Kommune stilte oss. Noe på sikkerhet, noe på kvalitet og funksjonalitet, men hovedsakelig på pris da. Etter det andre forhandlingsmøte 29.april, og spesielt etter at leder av styringsgruppen og prosjekteier kom inn i prosessen ved tredje forhandlingsmøte 7.mai, så endret det seg. Da opplevde vi at det var styringsgruppen som styrte prosessen. Og styringsgruppen for vår del, var leder for styringsgruppen og prosjekteier. Vi hadde aldri fått informasjon om de tre andre som satt i styringsgruppen. De så vi ikke. Det var for så vidt de to aktørene. Men vi hadde dialogen med prosjektleder fremdeles, som vi var instruert til som det skulle gå gjennom. Der opplevde vi prosjektleder som et verktøy for prosjekteier og leder for styringsgruppen. En sånn kommunikasjonskanal mot oss da. Mathias Furevik - Jeg har et spørsmål som gjelder da prosessen etter den tredje forhandlingsrunden. Kan du fortelle litt om hvordan dere opplevde det, hvilke inntrykk satt dere igjen med og hvilken oppfatning hadde dere om det som skjedde? Bjart Andresen: - Vi ga jo klart uttrykk i det tredje forhandlingsmøte om vår mistanke om at har var det skjedd ting som ikke burde ha skjedd. Det resulterte i en del skriftlig korrespondanse i etterkant av møte der vi foreslo en oppsummering i et møtereferat, eller i alle fall innspill til møtereferat, og det er fremdeles en ulike oppfatning av som egentlig ble bekreftet og avkreftet i det møte. Etter det møte så hadde jeg oppfølging mot Bergen Kommune. For prosjektgruppen ga jo oss informasjon om at det skulle tas en beslutning eller gjøres en innstilling, og ga oss noen indikasjoner på når i tid den innstillingen skulle bli tatt. Vi hadde en opplevelse at det burde være ganske greit å gjøre en innstilling i og med at vi var like på kvalitet og funksjonalitet og det kun var pris det skulle gjøres vurdering på. I vårt hode er pris ganske objektivt. Det var en prismodell som ga en sluttsum. Vi var jo litt sånn overrasket over at ting dro ut i tid. 14 av 80