Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering

Like dokumenter
Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Manuduksjoner i rettskildelære

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

Om juridisk metode. Introduksjon

Strafferett for ikke-jurister dag III

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

RETTSKILDELÆRE- HVORDAN «BYGGE» ET VEDTAK? Eilert Eilertsen Advokat og styremedlem NKF byggesak

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

Grunnleggende juridisk metode

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Manuduksjoner i rettskildelære. Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten

Velkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Om juridisk metode. Introduksjon

Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen. 1. Presisering av oppgaven og begreper

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Forbud mot tilbakevirkende lover

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Foreløpig oppsummering

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Lovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub

DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern

Lov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG

Rettsdogmatisk metode

Rettskilder og juridisk metode

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.

1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15

Forelesninger i statsrett

a) Hva innebærer motstrid og hvordan fastlegger man om det foreligger motstrid i slike tilfelle?

JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE. 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen.

Forelesninger i statsrett JUS2111

JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

INNFØRING I RETTSSTUDIET

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet

INNFØRING I RETTSSTUDIET

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

INNFØRING I RETTSSTUDIET

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter for rettsinformatikk, UiO

Helsepersonell som behandlere og forvaltere gjennomgang av grunnlaget for taushetsplikten og unntakene fra denne

Førsteamanuensis ph.d. Harald Irgens-Jensen. Avtalerett JUS En oversikt

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V Disposisjon s. 1

«I dommen inntatt i Rt s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende: Den juridiske teori underbygger det jeg her har kommet til.

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 6: SAMMENFATNINGER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

INNFØRING I RETTSSTUDIET

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse

RETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen

Transkript:

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO

Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor harmonisere? 4. Hvordan harmonisere? 5. Følgende av harmonisering 6. Når harmonisering ikke er mulig

1. Hva er harmonisering? Språklig: En prosess der man forsøker å bringe noe i harmoni, dvs. forene eller samordne noe. Rettslig: Harmonisering er samordning av enten rettskildefaktorer eller rettsregler. Harmonisering Rettskildefaktorer Rettsregler

1. Hva er harmonisering forts. Faktorharmonisering Rettskildefaktorer som trekker i ulik retning vil man forsøke å harmonisere/samordne/vektes mot hverandre. Kunnskapen om at faktorene må harmoniseres/vektes, kan påvirke hvilke slutninger vi trekker fra faktorene. Regelharmonisering Rettsregler i tilsynelatende konflikt/motstrid vil man forsøke å harmonisere før reglene er «ferdig» fortolket. Kunnskapen om at reglene skal harmoniseres, kan lede til at rettsreglene ferdig fortolket får innskrenket sitt nedslagsfelt (innskrenkende fortolkning, alt. presiserende fortolkning)

1. Hva er harmonisering forts. Forholdet mellom faktorharmonisering og relevans, slutning, vekt Forholdet mellom faktorharmonisering og tolkning Forholdet mellom regelharmonisering og relevans, slutning, vekt Forholdet mellom regelharmonisering og tolkning

2. Hvem harmoniserer? 1. Lovgiver i. Stortingsrepresentanter? ii. Regjeringen (forslagsstiller)? iii. Jurister i forvaltningen 2. Rettsanvenderen i. Advokater ii. Dommere iii. Jurister i forvaltningen iv. Jurister i privat næringsliv v. Rettsvitenskapelige forskere vi. Andre (f.eks. media, privatpersoner, leger) Kort sagt alle som forsøker å løse et rettsspørsmål

3. Hvorfor harmonisere? Behov for en og bare en rettsregel som svarer på det samme rettsspørsmålet for de samme rettsfakta (et grunnleggende rettskildeprinsipp?) Rettsregel Fakta Rettsspørsmål Subsumsjon Konklusjon

3. Hvorfor harmonisere forts. En liten øvelse i logikk Hvis A, så X Hvis A, så Y der A utgjør det samme faktum, og der oppfyllelse av X (f.eks. rett til yrkesskadeerstatning) utelukker oppfyllelse av Y (f.eks. ingen rett til yrkesskadeerstatning). Det oppstår et behov for harmonisering i den hensikt å forsøke å eliminere motsetningsforholdet.

3. Hvorfor harmonisere forts. Logisk motstrid mellom regler Man pålegges flere plikter som ikke alle kan oppfylles uten at noen av de andre brytes Man pålegges en plikt, samtidig som man fritas for en plikt Man har kompetanse til noe etter en regel, som en annen regel sier man ikke har kompetanse til Regler motvirker hverandre Den ene regelen har til formål å oppfylle noe, som en annen regel ødelegger for Typisk vil formål om «bærekraftig utvikling» kunne komme i konflikt med krav til effektivitet, økonomisk optimalisering etc.

4. Hvordan harmonisere? Trinn 1: Tolke rettskildefaktorene «i harmoni» - hvis mulig. Trinn 2: Forsøke å vekte faktorene slik at rettsregelkonflikt ikke oppstår hvis mulig Trinn 3: Forsøke å tilpasse de potensielle/tilsynelatende rettsreglene (X og Y), slik at rettsreglene ikke kommer i konflikt hvis mulig.

4. Hvordan harmonisere forts. Harmonisering styres av ulike rettskildeprinsipper: Bare en rettsregel for samme rettsspørsmål Konsekvensbetraktninger (like tilfeller bør behandles likt) Konsekvensbetraktninger (ulike tilfeller bør behandles ulikt) Fra det mer til det mindre-betraktninger Språklig konsistens?

5. Følgende av harmonisering 1. Man har funnet en og bare en rettsregel. 2. Rettsreglene kan være tolket i. Innskrenkende ii. iii. iv. Utvidende Analogisk Antitetisk v. Presiserende 3. Motstrid mellom rettsregler inntreffer ikke. Rettsfakta A reguleres av enten X eller Y. Rettsregel X Rettsregel Y

5. Følgende av harmonisering forts. 4. Reglene kan være gjenstand for i. Avkortning (idealkonkurrens i strafferetten) ii. iii. Konsumsjon Kumulasjon - dette inntreffer dersom følgende av rettsreglene er likeartet. - eks. spørsmål om trygd, skatt, straff, erstatning

6. Når harmonisering ikke er mulig Det oppstår motstrid mellom rettsregler. X og Y X Y X Y Total eller Total-partiell eller Partiell Motstridslære: Lex superior Lex posterior Lex specialis

6. Når harmonisering ikke er mulig forts. Motstridslærens betydning for harmoniseringsprosessen: - Grunnloven som skranke og tolkningsmoment. - Den alminnelige lovens betydning for tolkningen av spesialloven.