SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 19.01.2016 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 16/57 HØRING - FORSLAG TIL INNRETNING AV HAVBRUKSFONDET 2/16 16/158 HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE 3/16 16/64 HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE 4/16 16/184 FORSLAG OM FELLES FORLIKSRÅD I ALTA OG LOPPA 5/16 16/305 UTREDNING AV KOMMUNESAMMENSLÅING - VIDERE PROSESS 6/16 16/223 SKUTERLØYPE TIL HALDDE 7/16 16/420 MERVERDIAVGIFT - AVTALE OM RETT TIL JUSTERING OG OVERFØRING AV DISPOSISJON AV MVA TIL PRIVAT Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00

Side 2 av 48 8/16 16/173 POLITISKE VERV - FRITAK OG SUPPLERINGSVALG 2015-2019 9/16 16/173 POLITISKE VERV - FRITAK OG SUPPLERINGSVALG 2015-2019 10/16 16/172 JUSSHJELPA I NORD-NORGE - DRIFTSSTØTTE 11/16 16/181 Unntatt off. ofl 13 SAMARBEID ALTA KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET AS 2016 Saksdokumenter til sak 11/16 Unn.off kan hentes hos Politisk Sekretariat. Orienteringer: Utfylling Alta Lufthavn - vedlagt Anmodning om økonomisk støtte ifm anke fra Statnett over dom om eiendomsskatt på nettanlegg vedlagt Sluttrapport Alta Nærsykehus Ettersendes: Revisjon flyktningeplan og anmodning om økt bosetting Referatsak: Rovdyrforliket Alta, 13.01.16 Monica Nielsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

Sak 1/16 HØRING - FORSLAG TIL INNRETNING AV HAVBRUKSFONDET Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: U41 &13 Arkivsaksnr.: 16/57 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 02.02.2016 1/16 Formannskapet 19.01.2016 1/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 11.01.2016 Innstilling fra siste behandling: Alta kommune er positiv til at det etableres havbruksfond finansiert av proveny fra produksjonsvekst i havbruksnæringen. Alta kommune forutsetter at havbruksfondet ikke skal erstatte framtidig arealavgift. Veksten i havbruksnæringen må være miljømessig bærekraftig. For øvrig har Alta kommunen følgende innspill til innretningen av fondet: 1. Det etableres et havbruksfond for hvert produksjonsområde. 2. Inntektene fra salg av produksjonsrettigheter fordeles i sin helhet på kommunene i det aktuelle produksjonsområdet. 3. Lokalitets- MTB brukes som fordelingsnøkkel ved utbetaling fra fondet til kommunene innenfor produksjonsområdet. 4. Inntektene fra fondet fordeles til kommunene umiddelbart etter at salgsvederlaget for produksjonsveksten er mottatt. 5. Statens skal ikke ha andel av havbruksfondet. Havbruksfondet er statens virkemiddel for å skape vekst i havbruksnæringen og det er urimelig at staten skal ha andel av fondet hvor aktiviteten utelukkende utøves i distriktene. 6. Fylkeskommunene skal ikke ha utbytte fra havbruksfondet. Fylkeskommunen er myndighet i forhold til lokaliteter, vekst og konsekvensutredninger. Dersom fylkeskommunen også skal ha «provisjon» for veksten, kan det reises spørsmål om dette er tilfredsstillende forvaltningspraksis. 7. Innføring av arealavgift er nødvendig for å gi kommunene forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen, og samtidig sikre at kommuner som ikke kan ta ut vekst blir sikret et tilfredsstillende inntektsgrunnlag. Arealavgift vil sikre kommunene inntekter etter at veksten reduseres eller stopper opp. HNDM ber om at sak 1/16 Høring Forslag til innretning av havbruksfondet behandles i Formannskapet og Kommunestyret. Administrasjonens innstilling: Side 3 av 48

Sak 1/16 Alta kommune er positiv til at det etableres havbruksfond finansiert av proveny fra produksjonsvekst i havbruksnæringen. Alta kommune forutsetter at havbruksfondet ikke skal erstatte framtidig arealavgift. Veksten i havbruksnæringen må være miljømessig bærekraftig. For øvrig har Alta kommunen følgende innspill til innretningen av fondet: 1. Det etableres et havbruksfond for hvert produksjonsområde. 2. Inntektene fra salg av produksjonsrettigheter fordeles i sin helhet på kommunene i det aktuelle produksjonsområdet. 3. Lokalitets- MTB brukes som fordelingsnøkkel ved utbetaling fra fondet til kommunene innenfor produksjonsområdet. 4. Inntektene fra fondet fordeles til kommunene umiddelbart etter at salgsvederlaget for produksjonsveksten er mottatt. 5. Statens skal ikke ha andel av havbruksfondet. Havbruksfondet er statens virkemiddel for å skape vekst i havbruksnæringen og det er urimelig at staten skal ha andel av fondet hvor aktiviteten utelukkende utøves i distriktene. 6. Fylkeskommunene skal ikke ha utbytte fra havbruksfondet. Fylkeskommunen er myndighet i forhold til lokaliteter, vekst og konsekvensutredninger. Dersom fylkeskommunen også skal ha «provisjon» for veksten, kan det reises spørsmål om dette er tilfredsstillende forvaltningspraksis. 7. Innføring av arealavgift er nødvendig for å gi kommunene forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen, og samtidig sikre at kommuner som ikke kan ta ut vekst blir sikret et tilfredsstillende inntektsgrunnlag. Arealavgift vil sikre kommunene inntekter etter at veksten reduseres eller stopper opp. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den 11.01.2016: Behandling: Følgende forslag fremmet: Frp v/odd Erling Mikalsen: Nytt pkt 7: Innføring av produksjonsavgift er nødvendig for å gi kommunene forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen, og samtidig sikre at kommuner som ikke kan ta ut vekst blir sikret et tilfredsstillende inntektsgrunnlag. Produksjonsavgift vil sikre kommunene inntekter etter at veksten reduseres eller stopper opp. En produksjonsavgift er å foretrekke fremfor en arealavgift fordi en produksjonsavgift vil gjenspeile havbruksnæringens aktivitet og en god produksjon vil gi både kommuner og oppdrettsaktør inntekter. En arealavgift vil være uheldig for havbruksnæringen i perioder med lav produksjon. Forslaget falt med 2 mot 6 stemmer. Forslag fra V v/kjersti Bang: Side 4 av 48

Sak 1/16 1. Alta kommune ønsker ikke at det etableres et havbruksfond finansiert av proveny fra produksjonsvekst i havbruksnæringen. 2. Alta kommune ønsker at det innføres et havbruksfond som baserer seg på produksjonsavgift som i sin helhet tilfaller kommunene. Dette er nødvendig for å gi kommunene forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen. 3. Lukkede anlegg har halv produksjonsavgift. 4. Produksjonsavgiften settes til 0,25 kroner pr kg produsert laks. Produksjonsavgiften skal kompensere for økt miljøbelastning, leie av arealer og være et økonomisk bidrag til lokalsamfunnet. 5. Alta kommune ønsker ikke vekst i biomasse og nye arealer i havbruksnæringen, før næringen har gått over til lukka anlegg. Forslaget falt med 2 mot 6 stemmer. Felles forslag fra Ap, SVog Mdg: HNDM ber om at sak 1/16 Høring Forslag til innretning av havbruksfondet behandles i Formannskapet og Kommunestyret. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen vedtatt med 6 mot 2 stemmer. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den 11.01.2016: Alta kommune er positiv til at det etableres havbruksfond finansiert av proveny fra produksjonsvekst i havbruksnæringen. Alta kommune forutsetter at havbruksfondet ikke skal erstatte framtidig arealavgift. Veksten i havbruksnæringen må være miljømessig bærekraftig. For øvrig har Alta kommunen følgende innspill til innretningen av fondet: 1. Det etableres et havbruksfond for hvert produksjonsområde. 2. Inntektene fra salg av produksjonsrettigheter fordeles i sin helhet på kommunene i det aktuelle produksjonsområdet. 3. Lokalitets- MTB brukes som fordelingsnøkkel ved utbetaling fra fondet til kommunene innenfor produksjonsområdet. 4. Inntektene fra fondet fordeles til kommunene umiddelbart etter at salgsvederlaget for produksjonsveksten er mottatt. 5. Statens skal ikke ha andel av havbruksfondet. Havbruksfondet er statens virkemiddel for å skape vekst i havbruksnæringen og det er urimelig at staten skal ha andel av fondet hvor aktiviteten utelukkende utøves i distriktene. 6. Fylkeskommunene skal ikke ha utbytte fra havbruksfondet. Fylkeskommunen er myndighet i forhold til lokaliteter, vekst og konsekvensutredninger. Dersom fylkeskommunen også skal ha «provisjon» for veksten, kan det reises spørsmål om dette er tilfredsstillende forvaltningspraksis. 7. Innføring av arealavgift er nødvendig for å gi kommunene forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen, og samtidig sikre at kommuner som ikke kan ta ut vekst blir sikret Side 5 av 48

Sak 1/16 et tilfredsstillende inntektsgrunnlag. Arealavgift vil sikre kommunene inntekter etter at veksten reduseres eller stopper opp. HNDM ber om at sak 1/16 Høring Forslag til innretning av havbruksfondet behandles i Formannskapet og Kommunestyret. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Høring av forslag til innretning på havbruksfond Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Regjeringen vil legge til rette for videre vekst i oppdrettsnæringen, hvor en av forutsetningene for vekst er tilgang på tilstrekkelig og egnet areal. Regjeringen vil at kommuner som stiller areal til rådighet for havbruksnæringen, skal oppleve større positive ringvirkninger fra aktiviteten. I Meld. ST. 16 (2014 2015)»Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett» presenterer regjeringen et nytt system for justering av kapasiteten i oppdrettsnæringen basert på miljøindikatorer, handlingsregler og inndeling av kysten i produksjonsområder. I tilknytning til behandlingen av denne meldingen har næringskomiteen i sin høringsuttalelse, bedt regjeringen om i 2016 å opprette et havbruksfond som skal sikre en rimelig fordeling av kommunal sektors andel av konsesjonsvederlaget på alle fylkeskommuner og kommuner med oppdrettsvirksomhet. Næringskomiteen foreslår følgende fordelingsnøkkel for vederlag for produksjonsvekst og nye konsesjoner: o 20 % tilfaller staten o 10 % tilfaller fylkeskommunen o 70 % tilfaller kommunen Høringsnotatet drøfter følgende problemstillinger: 1. Fordelingsnøkkel mellom stat, fylke og kommune 2. Størrelse og frekvens på utbetalinger fra fondet 3. Administrasjon av fondet. Høringsfristen er satt til 18.februar 2016. Departementet kommenterer i høringsbrevet at havbruksfondet skal: Side 6 av 48

Sak 1/16 sikre en rimelig fordeling på alle kommuner med oppdrettsvirksomhet stimulere kommunene til å gi næringen tilgang på egnede lokaliteter enkel ordning å administrere sikre kommunene mest mulig forutsigbare inntekter Departementet uttaler videre: kun kommuner med oppdrett av laks, ørret, regnbueørret i sine sjørarealer bør ha krav på del av havbruksfondet. Kommuner med kun landbasert oppdrett skal ikke ha krav på andel av fondet. Proveny fra utviklingskonsesjoner vil inngå i havbruksfondet. Vederlag for 5 % kapasitetsøkning skal inngå i fondet. Departementet reiser spørsmål om det skal være nasjonalt eller regionalt havbruksfond. I havbruksmeldingen legges til opp til å dele landets kyststripe inn i 11 13 produksjonsområder hvor vekst skal vurderes annethvert år. Departementets oppfatning er at konsesjonsinntektene bør fordeles på alle, uavhengig om kommunen ligger i et område hvor kapasiteten økes, reduseres eller holdes uendret. Stortinget har lagt til grunn at alle kommuner skal få andel av fondet ikke bare kommuner som tilrettelegger for nye lokaliteter. Kommuner som blir vertskap for branngater altså oppdrettsfrie områder som barriere mot spredning av parasitter og sykdom mellom produksjonsområder, bør etter departementets syn tilgodesees med en andel av inntektene fra fremtidig kapasitetsøkning. Det foreligger ikke forslag om etablering av branngater. Hvor store inntekter skal fordeles til kommunene? Størrelsen på inntektene til havbruksfondet vil avhenge av hvor stor produksjonsvekst som blir tildelt og hvilken pris som oppnås for produksjonsøkningen / nye konsesjoner. Departementet har i høringsnotatet vist en tabell som viser at inntektene til fondet kan variere fra 45 mill kr til 3.187 mill kr i år 1. Fordelingsnøkkel mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Næringskomiteen har forutsatt en fordeling med 20 % til staten, 10 % til fylkeskommunene, og 70 % til kommunene. Det foreligger ingen begrunnelse for at 20 % av vederlaget skal tilfalle staten. Departementet oppfatter bred enighet om at hoveddelen av kommunal sektors andel bør tilfalle kommunene. Samtidig har fylkeskommunene en viktig rolle knyttet til samordning av arealplaner og andre fellestiltak, som tilsier at de også bør få en viss andel (10%). Fordelingsnøkkel mellom kommuner: Store forskjeller i oppdrettsvolum i de ulike kommunene gjør at departementet vurderer lik fordeling til alle kommunene vil gi urimelige utslag, og gir heller ingen incentiver til nye arealer til oppdrettsformål. Fordeling etter lokalitets-mtb sikrer at kommuner med mest oppdrett også får størst andel av inntektene fra havbruksfondet. Denne modellen er enkel og forutsigbar. Side 7 av 48

Sak 1/16 Fordeling basert på fysisk arealbeslag vil etter departementets syn gi samme avkastning som fordeling etter lokalitets-mtb. Fordeling basert på slaktevolum er etter departementets syn en dreining fra arealbeslag til verdiskaping, og departementet vurderer dette som uhensiktsmessig. Økonomiske konsekvenser: Av høringsnotatet framgår det at Alta kommune kan få utbetalinger i størrelsesorden 10-40 mill kr annethvert år. Størrelsen på utbetalingen avhenger på den ene side av hvilken pris oppdrettsselskapene er villig til å betale for produksjonsvekst, og på den annen side om kravet til miljømessig bærekraftig vekst blir oppfylt. Av høringsdokumentet framgår det at kommunens inntekter fra havbruksfondet vil være frie midler som kommunene står fritt til å disponere slik de ønsker. Vurdering: Alta kommune har gjennom 30 år lagt til rette for- og vært vertskap for havbruksnæringen. Gjennom 3 generasjoner av kommuneplanens arealdel har kommunen fulgt opp næringen med utvikling av gode lokaliteter. Lokalitetsutviklingen har gått fra mange små lokaliteter til færre og større lokaliteter. I gjeldende kommuneplan er det samlet sett satt av drøyt 20 kvadratkilometer til oppdrettsformål. Alta er i dag landets 4 største oppdrettskommune målt i lokalitets-mtb. I forhold til størrelse på lokaliteter vil lokaliteten Mortensnes som søkes økt til 7200 tonn, bli en av landets største lokaliteter dersom søknaden blir innvilget. Oppdrettsnæringen var fram til år 2000 lokalt eid. Etter år 2000 har det lokale eierskap gradvis blitt utvannet, og i dag er eierskapet enten nasjonalt eller internasjonalt. Endringer i eierstruktur skaper gjerne debatter om ringvirkninger og hva som er akseptable fotavtrykk fra næringen. For Altas vedkommende er det avgjørende at næringens fotavtrykk er akseptabelt i forhold til villaksen. Alta kommune er positiv til etablering av havbruksfond men forutsetter at det også blir etablert arealavgift som skal sikre kommunen stabile inntekter fra næringen over tid. HAVBRUKSFOND OG AREALAVGIFT Departementet tar til ordet for at kommunenes årlige inntekt fra havbruksfondet langt vil overstige inntektene kommunene ville fått med arealavgift. Etter administrasjonens vurdering er dette i beste fall misvisende. Det har sammenheng med at finansiering av havbruksfondet utelukkende kommer fra produksjonsvekst. Dersom det av ulike årsaker ikke Side 8 av 48

Sak 1/16 blir produksjonsvekst eller at betalingsviljen for produksjonsvekst ikke er til stede, blir det ikke noe utbytte til kommunene fra havbruksfondet. I motsetning havbruksfond, vil en arealavgift være en årlig inntekt til kommunene som ikke er vekstavhengig, men som kompenserer faktisk bruk av sjøarealer. STYR HAVBRUKSFONDET TIL VEKSTOMRÅDER Departementet mener at havbruksfondet bør deles på alle havbrukskommuner uavhengig av om det er vekst i havbruksnæringen i den enkelte kommune. Dette standpunktet er Alta kommune uenig i. For å gi kommunene incentiv til å stille tilstrekkelige og egnede arealer til disposisjon for vekst i havbruket, må havbruksfondets midler i sin helhet styres til kommuner som legger til rette for vekst. Etter administrasjonens vurdering bør det etableres havbruksfond for hvert produksjonsområde. Inntektene fra fondet fordeles til kommunene i produksjonsområdet, hvor lokalitets-mtb legges til grunn som fordelingsnøkkel. Denne løsningen vil ramme kommuner hvor det av forskjellige årsaker ikke er mulig å ta ut vekst. Dette kan være kommuner som over lang tid har lagt til rette for havbruksnæringen, har stor lokal MTB og vurderer arealbeslaget som stort nok med eksisterende produksjon. Hele ordningen er imidlertid basert på vekst og da må pengene styres dit hvor veksten kommer. Havbruksfondet er vekstbasert og kan ikke erstatte arealavgiften. Arealavgiften vil over tid være en viktigere kompensasjon til kommunene enn avkastningen fra havbruksfondet. For kommunene er det viktig at inntektskildene fra havbruksnæringen blir todelt havbruksfondet som er vekstavhengig og arealavgift som er vekstnøytral, men knyttet til faktisk bruk. I Vest-Finnmark ble det i 2015 produsert ca 90.000 tonn laks. Dersom skissert arealavgift på 0,17 kr pr kg hadde vært en realitet, ville kommunen i Vest-Finnmark mottatt til sammen 15,3 mill kr i arealavgift for 2015. Dette er som nevnt inntekter som ikke avhenger av vekst og havbruksfondet kan derfor ikke komme til erstatning for framtidig arealavgift. FORDELINGSNØKKEL MELLOM STAT, FYLKE OG KOMMUNE Forslag til fordelingsnøkkel mellom stat, fylke og kommune er etter Rådmannens vurdering urimelig. Vekst i havbruksnæringen er nasjonal politikk, hvor havbruksfondet skal brukes som virkemiddel for gjennomføring av vedtatt vekststrategi. Statens finansiering skjer normalt gjennom skattesystemet. Det blir derfor urimelig at staten også skal ha andel av vederlaget for produksjonsrettigheter som utelukkende utøves i distriktene. Det er tilgang til areal i havbrukskommunene som er hovedhensikten med etablering av fondet, og da bør også inntektene i sin helhet tilfalle havbrukskommunene. Side 9 av 48

Sak 1/16 Det kan diskuteres om i hvilken grad fylkeskommunens samordningsfunksjon rettferdiggjør fylkeskommunens rett til utbytte fra havbruksfondet. Fylkeskommunen er myndighet i forhold til lokaliteter, MTB og konsekvensutredning. Dersom fylkeskommunen skal ha «provisjon» for vekst i havbruksnæringen, kan det stilles spørsmålstegn om dette er en tilfredsstillende forvaltningspraksis sett i forhold til myndighetsutøvelsen. FORDELINGSNØKKEL MELLOM KOMMUNENE Administrasjonen støtter departementet i vurderingen av at lik fordeling mellom kommunene gir urimelig utslag. Prinsippet bør være at oppdrettskommunene får uttelling fra havbruksfondet basert på lokalitets-mtb. UTBETALING FRA FONDET I høringsnotatet drøftes ulike ordninger for utbetaling fra fondet. Etter administrasjonens syn bør midlene utbetales til kommunene straks salgsvederlaget for produksjonsveksten er mottatt. Administrasjon av fondet styres sentralt og midlene utbetales til kommunene umiddelbart etter at midlene har kommet inn. Side 10 av 48

Sak 2/16 HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: N40 Arkivsaksnr.: 16/158 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/16 Formannskapet 19.01.2016 Administrasjonens innstilling: Prosessen tilknyttet innføring av flypassasjeravgiften har vært fraværende. Alta kommune ber derfor departementet utsette ikrafttreden av flypassasjeravgiften inntil konsekvensene av forholdet til miljøeffekt og konkurransesituasjonen er utredet. For Finnmark som er et vidstrakt fylke, er fly det eneste alternativ for lengre reiser internt i fylket, internt i landsdelen og til landet for øvrig. Vi har ikke tog som alternativt miljøriktig transportmiddel og da blir bil løsningen. Sett i et klimaperspektiv er dette lite ønskelig. Slik høringsnotatet framstiller flyseteavgiften i forhold til transitt- og transferpassasjerer vil avgiften være konkurransevridende og ikke minst fordyrende for alle som på en reise må benytte flere flyselskaper. I den grad avgiften skal innføres må den innrettes slik at det kun betales en avgift for en reise, uavhengig av hvor mange delstrekninger, flybytter og flyselskaper som er involvert for å kunne gjennomføre reisen. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Høringsnotat endring av særavgiftsforskriften flypassasjeravgift 2. Høringsuttalelse fra Alta Næringsforening 3. Høringsuttalelse fra NHO Luftfart Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Side 11 av 48

Sak 2/16 Stortinget gjorde 14.12.2015 følgende vedtak: Stortingsvedtaket følges nå opp av Toll- og avgiftsdirektoratet gjennom høringsnotat endring av særavgiftsforskriften flypassasjeravgift. Stortingsvedtaket innebærer i hovedtrekk en gjeninnføring av avgift som var på flyging av passasjerer frem til april 2002. Høringsfristen er satt til 21. februar, og avgiften trer i kraft 1.april 2016. Høring/merknader: Alta næringsforening og NHO Luftfart har gitt høringsinnspill og disse vedlegges. Vurdering: Side 12 av 48

Sak 2/16 Bakgrunn for innføring av avgiften: I en tidlig fase var det en miljørelatert begrunnelse for innføring av passasjeravgiften. Sentrale politikere gav uttrykk for at flybillettene var for billige i Norge, og at flyreiser måtte avgiftsbelegges for å få reisende til å velge mere miljøvennlige transportmidler. Etter hvert har miljøperspektivet blitt tonet. I utgangspunktet er luftfarten underlagt et nokså omfattende avgiftsregime. Av høringsnotatet framkommer det at alle flyturene er belastet med følgende avgifter: Co2 avgift Svovelavgift Co2 kvote NOx avgift Startavgift Sikkerhetsavgift Passasjeravgift Avisingsavgift I tillegg kommer vedtatt passasjeravgift pluss alle avgifter og kostnader tilknyttet drift av flyet. Prosess og konsekvens I tilknytning til innføring av nytt avgiftssystem burde det vært gjennomført en grundig prosess hvor berørte parter hadde blitt konsultert. Som et minimum burde det vært gjort en utredning av konsekvensene avgiften har for konkurransesituasjonen innen luftfarten, miljøaspektet, prisaspektet og ringvirkningene for de som blir rammet av passasjeravgiften. Høringsdokumentet slår fast at «Det må forventes at enkelte kommersielle ruter som har lav lønnsomhet i utgangspunktet og ruter hvor etterspørselen er prissensitiv, kan bli påvirket, enten ved færre avganger eller nedleggelse. Det kan for eksempel omfatte ruter i distriktene som ikke er omfattet av ordningen med statlig rutekjøp». Det er uansett uakseptabelt at innføring av miljøavgift som har tilnærmet null virkning for miljøet skal bidra til færre flyruter i distriktene. Stortinget kan umulig ha hatt dette som tilsiktet virkning når vedtak om flypassasjeravgift ble gjort. Utredning av konsekvensene av avgiften bør gjøres før avgiften trår i kraft. Stortingsvedtaket åpner også for slik utsettelse gjennom formuleringen i vedtakets 1 som lyder: Fra den tid departementet bestemmer.. Transitt- og transferpassasjerer / konkurransevridende: Side 13 av 48

Sak 2/16 I forskriften foreslås utfyllende regler om fritak for flypassasjeravgift for transitt- og transferpassasjerer. Transittflyging er påfølgende flyging med samme fly, mens transferflyging er påfølgende flyging med et annet fly. Av høringsnotatet framkommer følgende utsagn om hensikten med fritak for transitt- og transferpassasjerer: «Hensikten med fritaket er at det kun skal betales en avgift for hver reise, selv om reisen består av delstrekninger, der passasjerene lander en eller flere ganger og eventuelt foretar et bytte av luftfartøy før reisen går videre» Ut fra administrasjonens vurdering innebærer dette at dersom en reise går fra Alta til Bergen via en rekke flyplasser og med flere flybytter, så skal det etter hovedregelen betales et gebyr på kr 88 inkl.mva. MEN hovedregelen gjelder kun dersom flygingen er å anse som sammenhengende. Sammenhengende reiser defineres som avtale med en part (luftbefordrer = flyselskap), og denne luftbefordreren har ansvaret for at transportavtalen blir overholdt, uavhengig av om flygingen rent faktisk foretas av vedkommende eller en samarbeidspartner. SAS og Widerøe har slik samarbeidsavtale, mens Norwegian ikke har samarbeid med SAS / Widerøe. Konsekvensen er at dersom man på en reise fra Alta til Bergen flyr med SAS og/ eller Widerøe vil det kun bli belastet ett gebyr. Dersom man på strekningen Alta Bergen flyr med Widerøe til Tromsø, Norwegian fra Tromsø til Oslo, og SAS eller Widerøe fra Oslo til Bergen vil denne reisen bli belastet med 3 gebyrer. Dette er urimelig og konkurransevridende og kan neppe være tilsiktet virkning av Stortinget. For å opprettholde nødvendig konkurranse om rutene i Nord Norge må det gjøres endringer som medfører at det kun skal betales en avgift på en reise uavhengig av hvor mange flyselskap som er involvert for å få reisen gjennomført. Miljøeffekt/klimatiltak I høringsnotatet framgår det at avgiften kan medføre en reduksjon i antall passasjerreiser med inntil 10 %. NHO Luftfart har beregnet reduksjon i klimagassutslipp til å utgjøre 65.000 tonn. Dette utgjør 1,2 promille av samlede klimagassutslipp i Norge. Sammenholdes reduksjon i klimagassutslipp med inntekten fra flypassasjeravgiften vil reduksjonen i klimagassutslipp koste ca. kr 18.500.- pr tonn. Dagens kvotepris for klimakvoter er kr 80.- pr tonn. For Finnmark som er et vidstrakt fylke, er fly det eneste alternativ for lengre reiser internt i fylket, internt i landsdelen og til landet for øvrig. Vi har ikke tog som alternativt miljøriktig transportmiddel og da blir bil løsningen. Sett i et klimaperspektiv er dette lite ønskelig. Side 14 av 48

Sak 2/16 Konklusjonen i forhold til hovedformålet med flypassasjeravgiften er at avgiften har mikroskopisk effekt på klimautslippene samtidig som avgiften er lite kostnadseffektiv som klimatiltak. Tap av arbeidsplasser NHO Luftfart peker på at avgiften kan berøre 4 5000 arbeidsplasser innen luftfarten som settes i fare. I tillegg pekes det på at en ansatt i luftfarten gir 4,4 arbeidsplasser totalt i Norge. Dersom dette stemmer vil avgiften kunne berøre ca 20.000 arbeidsplasser i Norge. Sett i forhold til økende arbeidsledighet som følge av omstillingen i oljeindustrien har Stortinget neppe noe stort ønske om å måtte takle stor ledighet som følge av innføring av en lite overveid flypassasjeravgift. Infrastruktur til naturressursenes sentrum Finnmark ligger i naturressursenes sentrum, men likevel i en befolkningsmessig periferi. Alta Næringsforening påpeker at vi sliter med flytilbudet spesielt i vintermånedene, noe som slår sterkt ut for Alta som vinterdestinasjon. Alta har en stor reiselivsnæring og nordlysturismen er et svært viktig marked for vårt næringsliv. Høye billettpriser og lav frekvens gjør at Alta taper marked i forhold til destinasjoner i landsdelen med bedre flytilbud. De viktigste nasjonale satsingsområder som petroleum, havbruk, fiskeri og bergverk utøves i landets distrikter. Det synes ikke å være sammenheng mellom regjeringens «vekststrategier» og de faktiske handlinger slik de framkommer i denne saken. Innenfor olje/gass, mineraler, havbruk og reiseliv har ulike regjeringer gang på gang fremhevet særlig Nord Norge som det området med størst potensiale for vekst. Da burde man forventet en tilrettelegging for bedre infrastruktur, og ikke svekke infrastrukturen gjennom innføring av nye avgifter. Det er noe underlig at Stortinget med viten og vilje gjennomfører tiltak som resulterer i dårligere kommunikasjon til områdene hvor ressursene hentes ut. Dette henger i liten grad sammen med regjeringens høyt profilerte nordområdesatsing! Side 15 av 48

Sak 3/16 HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/64 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 02.02.2016 3/16 Formannskapet 19.01.2016 Administrasjonens innstilling: Alta kommune forutsetter at dagens ordning med differensierte satser på Nord- Norgestilskuddet ivaretas og videreføres med minst samme sats i nytt inntektssystem fra 2017. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Høring Forslag til nytt inntektssystem Høringsnotat - Forslag til nytt inntektssystem Andre saksdok.: Bakgrunn: I kommuneproposisjonen for 2016 ble det varslet at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og at forslag til nytt inntektssystem skal presenteres i kommuneproposisjonen for 2017. Det ble understreket at denne gjennomgangen av inntektssystemet også skal sees i sammenheng med kommunereformen. Inntektssystemet til kommunene består av flere elementer; innbyggertilskudd, inkludert kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen, de regionalpolitiske tilskuddene og de ulike skatteelementene. I høringsnotatet redegjøres det for konkrete forslag til endringer i kostnadsnøkkelen, og det gis en omtale av endret innretning på de regionalpolitiske tilskuddene. I tillegg drøftes forholdet mellom kommunenes skatteinntekter og inntektssystemet, uten at det i høringen foreslås konkrete endringer. Det er lagt opp til at kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen skal oppdateres om lag hvert fjerde år, høringen er en oppfølging av dette. Side 16 av 48

Sak 3/16 Høring/merknader: Alta kommune vil gi høringsinnspill på følgende elementer i høringen: Dagens ordning med differensierte satser på Nord-Norgestilskuddet må ivaretas i nytt inntektssystem. Økonomiske konsekvenser: Det er først når kommuneøkonomiproposisjonen i mai legges frem at vi vil få en endelig bekreftelse på hvordan et nytt inntektssystem vil slå ut for Alta kommune fra 2017. Foreløpig er det ikke publisert en ny prognosemodell (KS) som ivaretar alle endringene som ligger i denne høringen. Denne er ventet fra KS før høringsfristens utløp som er 1. mars. Vurdering: Endringen i de regionalpolitiske tilskuddene: Det foreslås å samle de tre tilskuddene Nord-Norge- og Namndalstilskuddet, distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet i to nye tilskudd; ett for Nord-Norge og ett for Sør- Norge. Dagens satser på Nord-Norges tilskuddet er differensiert mellom de nordligste fylkene, i tillegg skilles det mellom kommuner innenfor og utenfor tiltakssonen i Troms. Etter konferanse med KS synes det ikke avklart om ordningen med differensierte satser for Nord- Norgetilskuddet skal videreføres eller ikke. I 2016 er satsene for Nord-Norgetilskudd fordelt slik: Nordland og Namdalen 1 689 kr pr. innbygger Troms (utenfor tiltakssonen) 3 239 kr pr. innbygger Tiltakssonen i Troms 3 816 kr pr. innbygger Finnmark 7 909 kr pr. innbygger For 2016 vil Alta kommune motta 157 mill. kr. i Nord-Norges tilskudd. Dette som en del av rammetilskuddet. Departementet ønsker å videreføre hovedtrekkene i dagens Nord-Norges tilskudd, men ønsker også å endre innretningen på de regionalpolitiske tilskuddene. Det er ikke nevnt noe i høringen om endringer i de differensierte satsene. For Alta kommune er det svært avgjørende at ordningen med differensierte satser videreføres slik som i dag. Ordningen med å innføre ett tilskudd for Nord-Norge er historisk begrunnet og det er ingen vesentlige hendelser som har endret på dette forhold. Endringer av vektingen av kriteriene i utgiftsutjevningen: Hovedkilden til forslagene til omvekting av kostnadsnøklene er at kommunenes samlede ressursbruk har blitt endret fra regnskap 2011 til regnskap 2014. Side 17 av 48

Sak 3/16 Det som slår kraftigst ut for Alta kommune er at kostnadsnøkkelen for grunnskole vektes ned. Vi har muntlig fått opplyst fra KS at endringen av vektingen av grunnskole vil gi Alta kommune en reduksjon i utgiftsutjevningen på 311 kroner per innbygger, eller ca. 6,2 millioner. Kriteriet PUH 16 år og over (hvor Alta kommune har flere enn en gjennomsnittskommune) blir også vektet ned. De kriteriene som vektes OPP er i hovedsak kriterier der Alta kommune ligger UNDER landsgjennomsnittet, og som derfor gir oss trekk i utgiftsutjevningen. I sum er det anslått at Alta kommune vil tape 489 kroner per innbygger på omleggingen av kostnadsnøklene. Vi går fra å være ca. 2,5 % dyrere å drive enn en gjennomsnittskommune, til å regnes som marginalt billigere å drive enn en gjennomsnittskommune. I sum anslås utgiftsutjevningen til å bli redusert med 10 millioner kroner. Innen kommunestyrets møte er vi lovet en modell fra KS som dokumenterer virkningene av omvektingen. Dokumentasjon vil bli ettersendt så snart den er mottatt. I forbindelse med kommunereformarbeidet så vet vi at kommuner som slår seg sammen vil få et beregnet inndelingstilskudd med utgangspunkt i inntektssystemet for 2016. I inndelingstilskuddet får kommunene beholde basistilskudd og eventuelle regionalpolitiske tilskudd de mister som følge av sammenslåingen i 15 år uavkortet etter sammenslåingen, før tilskuddet trappes ned over 5 år. Dette vil gi forutsigbarhet og god tid til omstilling for kommunene. I tillegg får kommunene reformstøtte og dekning av engangskostnader ved sammenslåingen. Viser til egen økonomiutredning og rapport fremstilt av PwC. Side 18 av 48

Sak 4/16 FORSLAG OM FELLES FORLIKSRÅD I ALTA OG LOPPA Saksbehandler: Kari Jørgensen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/184 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 02.02.2016 4/16 Formannskapet 19.01.2016 Administrasjonens innstilling: 1 Alta kommunestyre vedtar at det opprettes et felles forliksråd for Alta kommune og Loppa kommune. Det nye forliksrådet får navnet «Forliksrådet i Alta og Loppa» og trer i kraft fra 01.01.17. 2 Sekretariatet for Forliksrådet i Alta og Loppa legges til Alta lensmannskontor. 3 Valg av medlemmer til Forliksrådet i Alta og Loppa foregår slik: Alta kommunestyre oppnevner to faste medlemmer, herunder leder og to varamedlemmer. Loppa kommunestyre oppnevner ett fast medlem og ett varamedlem. Valget skal være foretatt innen 15.10.2016 4. Valg av møtefullmektiger til Forliksrådet i Alta og Loppa foregår slik: Alta kommune v/ rådmannen oppnevner fire møtefullmektiger til forliksrådet. Loppa kommune v/ rådmannen oppnevner en møtefullmektig til forliksrådet. Valget skal være foretatt innen 15.10.2016 SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Brev fra politiet i Vest-Finnmark politidistrikt, datert 20.11.15 Side 19 av 48

Sak 4/16 Bakgrunn: Kommunene i Vest-Finnmark har i brev av 20.11.15 mottatt en henvendelse fra Vest- Finnmark politidistrikt hvor politiet foreslår at det opprettes et felles forliksråd for kommunene Alta og Loppa og et felles forliksråd for kommunene Hammerfest, Kvalsund, Hasvik og Måsøy. Politiet har erfart at kompetansen og oppfølgingen i de lokale forliksråd er varierende da noen forliksråd har få saker i løpet av et år. Politiet vurderer at en sammenslåing av forliksråd i hovedsak vil ha positive virkninger. Det vil bidra til økt kompetanse hos forliksrådets medlemmer, forenkling av rutiner og reduserte driftskostnader mv. Et felles forliksråd med et felles sekretariat vil også skape bedre oppfølging og kompetanse hos politiet og samtidig frigjøre ressurser hos politiet til andre oppgaver. Politiet foreslår at Alta og Loppa slås sammen med virkning fra 1/1-2016. Det foreslås at forliksrådssekretariatet legges til Alta lensmannskontor. Alta lensmannskontor er i dag sekretær for Alta forliksråd mens Loppa lensmannskontor er sekretariat for forliksrådet i Loppa. Politiet foreslår at leder av forliksrådet bør være bosatt i Alta for å sikre en god dialog mellom sekretariat og leder da flere av sakene som behandles i forliksrådet behandles av leder alene. Vurdering: Det er i dag et forliksråd i hver kommune i Vest - Finnmark. Disse består av 3 valgte legdommere og like mange varamedlemmer. Medlemmene i forliksrådet velges av kommunestyrene for fire år av gangen. Forliksrådene er både en domstol og en meklingsinstans. De fleste sakene i forliksrådet dreier seg om uenighet om gjeld i ulike sammenhenger, særlig knyttet til kjøp av varer og tjenester. Forliksrådet vurderer om det er rom for et forlik mellom partene, for eksempel kan partene bli enige om en betalingsplan el. Et forlik har samme virkning som en rettskraftig dom. Oppnås ikke enighet kan saken avsluttes ved at forliksrådet avsier dom eller innstiller saken. Alle dommer må bygge på norske lover og gjeldende rett. Dersom det ikke ankes til tingretten blir en dom som er avsagt av forliksrådet endelig. Politiet/ lensmann overtok i 2006 sekretariatsfunksjonen for forliksrådene. Denne lå tidligere i kommunene. Sekretariatene for forliksrådene utfører de oppgaver og støttefunksjoner som naturlig ligger til sekretariatsoppgavene for en domstol, herunder mottak av forliksklager, journalføring, beramming av saker, innkalling av parter, deltakelse i forliksrådets møter, lage utkast til fraværsdsommer mv. Sekretariatet fører også regnskap for forliksrådet og skal attestere og besørge anvisning av utbetalinger til forliksrådets medlemmer. Mange kommuner har i dag valgt å ha felles forliksråd. Rådmannen har forståelse for politiets ønsker og begrunnelser for felles forliksråd og er positiv til at forliksrådene i Alta og Loppa slås sammen og at et felles forliksrådssekretariat legges til Alta lensmannskontor. Side 20 av 48

Sak 4/16 Statistikk over saksutviklingen i Alta og Loppa viser at det har vært en nedgang i antall saker i begge kommuner. Alta hadde 468 saker til behandling i 2014 og Loppa hadde 11 saker. Fra forlikrådssekretariatet i Alta opplyses det at ca 10 % av innkomne saker blir behandlet som møtesaker. De andre sakene resulterer i fraværsdommer mv. Et felles forliksråd vil ha kapasitet til å håndtere innkomne saker fra begge kommuner. Et felles forliksråd vil også enklere kunne sikre at seg mot at det oppstår habilitetsproblemer i enkeltsaker ved at man har medlemmer fra to kommuner å velge blant. Alta kommune og Loppa kommune sokner til Alta tingrett og alle forliksrådsdommer som påankes blir behandlet av Alta tingrett. Et felles forliksråd vil bidra til lik saksbehandling innenfor samme domssogn. Valg av medlemmer til et felles forliksråd: Inneværende valgperiode for forliksrådsmedlemmer/ dommere går fra 1. januar 2013 til 1. januar 2017. Valg av nye forliksrådsmedlemmer skal i utgangspunktet være foretatt av den enkelte kommune innen 15. oktober 2016, jfr. domstolloven 57. Samtidig sier domstolloven 27, 7 ledd at man kan opprette et felles forliksråd uavhengig av funksjonsperioden etter 57: «Kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn kan med tilslutning av 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte å ha felles forliksråd dersom kommunene er enige om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at det både blant medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn. Felles forliksråd kan opprettes uavhengig av funksjonsperioden etter 57». Det er det enkelte kommunestyre som oppnevner medlemmer til forliksrådet. Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn, jfr. domstolloven 27, 1.ledd. Ved valg av medlemmer til forliksrådet må det også påses at de som velges oppfyller vilkårene i domstollovens 53 og 56, jfr bla. krav til særskilt egnethet, vederheftighet, alder (ml 25 og 70) og medlemmene må beherske norsk skriftlig og muntlig godt. Rådmannen støtter politiets forslag om at leder av forliksrådet bør tilhøre den samme kommune som sekretariatet ligger i. Det foreslås at Alta kommunestyre oppnevner to faste medlemmer (herunder leder/ formann) og to varamedlemmer og at Loppa kommunestyre oppnevner ett fast medlem og ett varamedlem. Det tilrås at dagens forliksråd opprettholdes for inneværende valgperiode og at det nye felles forliksrådet trer i kraft fra 01.01.2017. Møtefullmektiger: Ved hvert forliksråd skal det være utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet, jfr. forliksrådsforskriften 3. En møtefullmektig vil møte i forliksrådet på vegne av en part i de Side 21 av 48

Sak 4/16 tilfeller hvor en part er forhindret fra å møte selv. Det skal være minimum tre medlemmer i utvalget og det er en fordel at møtefullmektigene har noe kunnskap om forliksrådets arbeid. Det er ikke et krav om at en møtefullmektig skal være bosatt i kommunen. Politiet ønsker et større antall møtefullmektiger enn dagens tre på grunn av erfaring med frafall. Fullmektigene oppnevnes for 4 år av gangen og rådmannen har foretatt slik oppnevning etter delegasjon fra kommunestyret. Rådmannen vil foreslå at det i et felles forliksråd oppnevnes fem møtefullmektiger og at fire av disse oppnevnes av rådmannen i Alta og at en møtefullmektig oppnevnes fra Loppa kommune ved rådmannen i Loppa. Side 22 av 48

Sak 5/16 UTREDNING AV KOMMUNESAMMENSLÅING - VIDERE PROSESS Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 030 &23 Arkivsaksnr.: 16/305 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 02.02.2016 5/16 Formannskapet 19.01.2016 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar tilrådningene i rapport «Kommunereformen Alta, Kautokeino, Kvænangen og Loppa Utredning av kommunesammenslåing» til orientering. Alta kommune ønsker å starte sammenslåingsdrøftinger med kommunene Loppa og Kvænangen. Dette under forutsetning av positive vedtak i de respektive kommunestyrene. Endelig standpunkt til en eventuell sammenslåing gjøres innen utgangen av juni 2016. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Rapport «Utredning av kommunesammenslåing» endelig versjon Bakgrunn: Kommunene Alta, Kautokeino, Loppa og Kvænangen har tatt initiativ til en felles utredning av kommunesammenslåing. Arbeidet er utført av PWC. Utredningen skal være en del av beslutningsgrunnlaget når kommunene skal ta beslutning om ny kommunestruktur. Rapporten danner i tillegg grunnlaget for en eventuell videre prosess fram mot en intensjonsavtale om kommunesammenslåing. Formålet med utredningen er å vurdere konsekvenser, fordeler og ulemper ved en sammenslåing av kommunene Alta, Kautokeino, Kvænangen og Loppa. Rapporten gir en bred analyse av de ulike faktorene som anses relevant for en mulig sammenslåing. Kommunene har i prosessen ønsket å prioritere hvilke konsekvenser en sammenslåing vil kunne ha for innbyggerne og har vektlagt at dette har større interesse en regjeringens 10 kriterier for en robust kommunestruktur. Økonomiske konsekvenser: Side 23 av 48

Sak 5/16 Som det fremgår av utredningen vil en sammenslått kommune i henhold til dagens inntektssystem komme positivt ut, samt at det vil bli utbetalt et betydelig engangsbeløp i reformstøtte. I desember sendte regjeringen ut et høringsdokument vedrørende nytt inntektssystem for kommunene. I dette høringsdokumentet redegjøres det for noen endringer blant annet innenfor de regionalpolitiske virkemidlene. Kommuneøkonomiproposisjonen for 2017, som kommer i mai 2016, vil være mer konkret om konsekvensene av endringene i inntektssystemet for Alta kommune. Etter rådmannens vurdering kan Alta kommune sikre seg mot negative endringer ved å slå seg sammen med minst en kommune. Dette vil gi oss forutsigbarhet i 15 + 5 år. Dvs. at vi får beholde dagens regionalpolitiske virkemidler inkludert Nord-Norge tilskuddet. Rådmannen viser for øvrig til egen sak vedrørende høringsuttalelse på det nye inntektssystemet for kommunene. Vurdering: PWC har gjennom utredningen kommet med følgende konklusjoner og anbefalinger; Utredningen har etter ønske fra kommunene vurdert et stort antall problemstillinger knyttet til sammenslåing av kommunene Alta, Kautokeino, Kvænangen og Loppa. For å lykkes økonomisk er kommunene avhengig av å lykkes med å hente ut effektiviseringsgevinster. Dette gjøres enklest innenfor administrasjon, men bør også i en viss grad være mulig i selve tjenesteproduksjonen. I seg selv er ikke de økonomiske gevinstene tydelige nok til at de alene er et godt nok argument for en kommunesammenslåing. Samtidig bør kommunene være bevist endringene som er varslet i kommunenes inntektssystem. Sannsynligheten er stor for at små kommuner som Kautokeino, Kvænangen og Loppa vil få vanskeligere økonomiske rammevilkår når det nye inntektssystemet for kommunene trer i kraft fra 2017. Det eneste som kan sikre kommunene samme forutsigbare inntektsnivå som i dag er faktisk at de slår seg sammen. De viktigste positive konsekvensene ved en sammenslåing vil være større fagmiljø i hver enkelt tjeneste, tilgang på mer spesialisert kompetanse, større økonomisk fleksibilitet og muligheten til å bli en sterkere regional aktør. På den andre siden vil også sammenslåingen kunne medføre svakere politisk representasjon fra distriktene og opplevelse av større avstand til politikere og saksbehandlere. Vurderingen er imidlertid at ulempene med en sammenslåing kan forebygges gjennom nærdemokratiske tiltak, satsing på digitalisering, en grad av funksjonsdeling og lokale servicetorg. Den største utfordringen i en sammenslåing med Alta, Kautokeino, Kvænangen og Loppa antas å være det samiske perspektivet, noe som primært er en utfordring for Kautokeino. Dette anbefales fulgt opp med en egen utredning som belyser problemstillinger rundt dette mer konkret. Samtidig antas det regjeringsoppnevnte «Pedersenutvalgets» rapport i februar å avklare noen av disse spørsmålene. Side 24 av 48

Sak 5/16 Sammen med samisk språk og kultur er også det demokratiske perspektivet ved en sammenslåing svært utfordrende for Kautokeino. Partisammensetningen og innbyggertallet gjør at store deler av dagens partiflora i Kautokeino knapt vil få innflytelse i en sammenslått kommune. Disse utfordringene er det med dagens tilgjengelige virkemidler ingen tilfredsstillende løsninger på. Kommende endringer i kommunens inntektssystem kan imidlertid tenkes å gjøre det uoverkommelig for Kautokeino å bestå som egen kommune. Sett fra et økonomisk ståsted vil en sammenslåing være fornuftig, men fra et språklig, kulturelt og demokratisk perspektiv framstår det hverken som realistisk eller rasjonelt. Ut fra dagens kjente informasjon vurderer PWC derfor, for Kautokeinos del, ulempene med en sammenslåing å være større enn fordelene. For Alta, Kvænangen og Loppa anser PWC fordelene med en sammenslåing å være større enn ulempene. Hvor stor de positive og negative konsekvensene med en sammenslåing blir, vil i stor grad påvirkes av hvilke valg kommunene tar i den videre prosessen fram mot sammenslåing og driften av en ny kommune. Sammen kan disse tre kommunene skape en ny og robust kommune som vil bli et sterkt og naturlig tyngdepunkt i Finnmark og i Nord-Norge. PWC anbefaler at utredningen følges opp i en ny prosess med Alta, Kvænangen og Loppa. Formålet med den videre prosessen bør være utarbeidelse av en intensjonsavtale om sammenslåing, som igjen kan ligge til grunn for reelle forhandlinger og prosess fram mot endelig beslutning innen juni 2016. Rådmannen viser for øvrig til utredningsrapporten. Side 25 av 48

Sak 6/16 SKUTERLØYPE TIL HALDDE Saksbehandler: Jon-Håvar Haukland Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 16/223 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 02.02.2016 6/16 Formannskapet 19.01.2016 5/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 11.01.2016 Innstilling fra siste behandling: 1. Med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 4a og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 med endring av 14. juli 2015 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a vedtar kommunestyret «Forskrift om snøskuterløype til Haldde, Alta kommune, Finnmark.» Snøskuterløypa går fra eksisterende snøskuterløype nr. 2 ved Holmvatna og øst til Halddetoppen og framgår av kart i målestokk 1:50000, datert 7.1.2016. 2. Alta kommune påtar seg ansvar for sikkerhet i løypa, og kommunestyret ber rådmannen utarbeide rutiner for å ivareta sikker ferdsel for de som bruker løypa. Rådmannen bes om å bygge opp nødvendig kompetanse om snøskred, og gjøre avtale med kompetent skredfaglig bedrift om beslutningsstøtte for ivaretagelse av sikkerhet. 3. Med bakgrunn i krav i naturmangfoldloven 8 til kunnskapsgrunnlaget i offentlige beslutninger som berører naturgrunnlaget og samme lov 11 at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, plikter Alta kommune å påkoste undersøkelser for å overvåke naturtilstanden mht. hekkende rovfugl. 4. I tråd med innspill fra Finnmark fylkeskommune skal Alta kommune utføre undersøkelse blant de som driver friluftsliv i området om hvordan situasjonen etter oppretting av skuterløypa oppleves. 5. For drift av skuterløypa til Haldde styrkes budsjettet til Miljø, park og idrett med kr 65.000,- pr år. Endringen gjennomføres for 2016 ved førstkommende budsjettregulering. 6. For etablering av løypa opprettes nytt investeringsprosjekt kalt «Skuterløype til Haldde» Etableringen finansieres med lånopptak og inntas i budsjett for 2016 ved førstkommende budsjettregulering med kr. 150.000,- 7. Administrasjon forespør aktuelle bedrifter om hvor mye de vil/kan bruke løypen etter det som har kommet fram i utredningen med tanke på skredfare, terreng, vær osv til kommunestyret. 8. Det gjennomføres en evaluering om bruken av løypen etter 2 år. Side 26 av 48

Sak 6/16 Administrasjonens innstilling: 1. Med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 4a og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 med endring av 14. juli 2015 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a vedtar kommunestyret «Forskrift om snøskuterløype til Haldde, Alta kommune, Finnmark.» Snøskuterløypa går fra eksisterende snøskuterløype nr. 2 ved Holmvatna og øst til Halddetoppen og framgår av kart i målestokk 1:50000, datert 7.1.2016. 2. Alta kommune påtar seg ansvar for sikkerhet i løypa, og kommunestyret ber rådmannen utarbeide rutiner for å ivareta sikker ferdsel for de som bruker løypa. Rådmannen bes om å bygge opp nødvendig kompetanse om snøskred, og gjøre avtale med kompetent skredfaglig bedrift om beslutningsstøtte for ivaretagelse av sikkerhet. 3. Med bakgrunn i krav i naturmangfoldloven 8 til kunnskapsgrunnlaget i offentlige beslutninger som berører naturgrunnlaget og samme lov 11 at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, plikter Alta kommune å påkoste undersøkelser for å overvåke naturtilstanden mht. hekkende rovfugl. 4. I tråd med innspill fra Finnmark fylkeskommune skal Alta kommune utføre undersøkelse blant de som driver friluftsliv i området om hvordan situasjonen etter oppretting av skuterløypa oppleves. 5. For drift av skuterløypa til Haldde styrkes budsjettet til Miljø, park og idrett med kr 65.000,- pr år. Endringen gjennomføres for 2016 ved førstkommende budsjettregulering. 6. For etablering av løypa opprettes nytt investeringsprosjekt kalt «Skuterløype til Haldde» Etableringen finansieres med lånopptak og inntas i budsjett for 2016 ved førstkommende budsjettregulering med kr. 150.000,- Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den 11.01.2016: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra MDG v/miriam Akkouche: Tillegg: Administrasjon forespør aktuelle bedrifter om hvor mye de vil/kan bruke løypen etter det som har kommet fram i utredningen med tanke på skredfare, terreng, vær osv. til kommunestyret. Forslaget vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Forslag fra Frp v/odd Erling Mikalsen: Tillegg: Det gjennomføres en evaluering om bruken av løypen etter 2 år. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Side 27 av 48