ROALD AMUNDSEN VIDEREGÅENDE SKOLE INNEKLIMA AKUSTIKK FORPROSJEKT

Oppdragsgiver Akershus fylkesskommune Rapporttype Akustisk prosjektering 2012-11-26 ROALD AMUNDSEN VIDEREGÅENDE SKOLE INNEKLIMA AKUSTIKK FORPROSJEKT

2 (20) VIDEREGÅENDE SKOLE INNEKLIMA Oppdragsnr.: 1120667 Oppdragsnavn: Roald Amundsen VGS Inneklima Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001-RoaldAmundsenvgs-inneklima Revisjon 0 1 Dato 2012-11-06 2012-11-26 Utarbeidet av Beate Myrstad Beate Myrstad/Lars Boberg Hov Kontrollert av Lars B. Hov Lars B. Hov Godkjent av Lars B. Hov Lars B. Hov Beskrivelse Akustisk prosjektering Akustisk prosjektering Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 0 2012-11-06 Første utgave 1 2012-11-20 Mindre endringer og tillegg

3 (20) INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 2. KRAV... 5 2.1 Luftlydisolasjon... 5 2.2 Trinnlydnivå... 6 2.3 Etterklangstid... 7 2.4 Støy fra tekniske installasjoner... 8 2.5 Vern mot støy på arbeidsplassen... 9 3. SKILLEKONSTRUKSJONER... 10 3.1 Innervegg... 10 3.2 Dørforbindelse... 12 3.3 Sjaktvegger... 12 3.4 Lydtegninger... 13 4. AKUSTISK REGULERING... 14 4.1 Himlingsplan... 14 4.2 Undervisningsrom... 14 4.3 Kontorer, møterom og grupperom... 14 4.4 Arbeidsrom lærere... 15 4.5 Trapper... 15 4.6 Fellesarealer, vestibyle og kommunikasjonsvei... 15 4.7 Toaletter... 15 4.8 Kantine... 15 5. TEKNISKE INSTALLASJONER... 16 5.1 Generelt... 16 5.2 Ventilasjonsoppbygg... 16 5.3 Ventilasjon, kanaler og føringer... 17 FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrift, veileder og standard... 5 Figur 2 Prinsipp for plassering absorbenter i mindre undervisningsrom, Kilde NBI. 14 Figur 3 Opplagringspunkter ventilasjonsrom.... 16 TABELLOVERSIKT Tabell 1 NS8175, Lydklasser for skoler og bygninger til undervisningsforemål. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w... 5 Tabell 2 NS8175, Lydklasser for spesialrom i skoler og bygninger til undervisningsforemål. Laveste grenseverdier for veid lydreduksjonstall, R' w.... 6 Tabell 3 NS8175, Lydklasser for kontorer. Laveste grenseverdi for veid feltmålt lydreduksjonstall R w... 6 Tabell 4 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsforemål. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w... 6 Tabell 5 NS8175, Lydklasser for spesialrom i skoler og bygninger til undervisningsforemål. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w... 6 Tabell 6 NS8175, Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w... 7 Tabell 7 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsforemål. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T... 7 Ramboll

4 (20) Tabell 8 NS8175, Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T 7 Tabell 9 NS8175, Absorpsjonsklasser for arbeidslokaler. Laveste grenseverdier for midlere absorpsjonsfaktor, α... 8 Tabell 10 - Preaksepterte ytelser for romakustiske forhold... 8 Tabell 11 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsforemål. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå L p,afmax i brukstid... 8 Tabell 12 NS8175, Lydklasser for spesialrom i bygninger for undervisningsforemål. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå L p,afmax i brukstid... 8 Tabell 13 NS8175, Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå L p,afmax i brukstid... 8 Tabell 14 - Preaksepterte innervegger i lettvegg... 10 Tabell 15 - Beregnet forenklet himlingsplan ved Roald Amundsen VGS... 14 VEDLEGG vedlegg 1 definisjoner Vedlegg 2 - lydtegninger Rambøll

5 (20) 1. INNLEDNING Rambøll har gjort akustisk prosjektering ved Roald Amundsens VGS for Akershus Fylkeskommune. Denne rapporten tar for seg krav til nye innvendige skillekonstruksjoner, etterklangstid, og støy fra tekniske installasjoner for ombygging i eksisterende bygg ved skolen. Kravene i rapporten gjelder for nye skillekonstruksjoner (vindu, dør og vegg), nye ombygginger ved himlinger og lignende. Eksisterende skillekonstruksjoner og rom hvor det ikke gjøres endringer berøres ikke av denne rapporten. 2. KRAV Det stilles særskilte lydkrav til skoler og andre bygninger til undervisningsformål. I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2008 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Tabellene under er utdrag fra flere tabeller i NS8175. Samlet angir disse de viktigste kravene i prosjektet. Med hensyn til utendørs støy henviser NS8175 til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrift, veileder og standard 2.1 Luftlydisolasjon Luftlydisolasjon er en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Jo større tall dess bedre er konstruksjonen (tak, dekke, vegg, vindu) til å isolere mot luftlydoverføring. Angis med målestørrelsen feltmålt veid lydreduksjonstall, R w, og med enheten desibel (db). At målestørrelsen er feltmålt vil si at den også inkluderer flanketransmisjon mellom rom i ferdige bygg. Tabell 1 NS8175, Lydklasser for skoler og bygninger til undervisningsforemål. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w Type bruksområde Mellom undervisningsrom R w (db) 48 Mellom undervisningsrom og personalrom/fellesarealer/felles oppholdsrom, samt mellom personalrom og fellesgang uten dørforbindelse Mellom undervisningsrom og fellesgang/korridor med dørforbindelse 35 Ramboll

6 (20) Tabell 2 NS8175, Lydklasser for spesialrom i skoler og bygninger til undervisningsforemål. Laveste grenseverdier for veid lydreduksjonstall, R' w. Type bruksområde Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter, og andre undervisningsrom/personalrom/fellesarealer Mellom spesialrom som nevnt ovenfor, og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom musikkrom for elektrisk forsterket musikk, slagverksrom osv., og andre undervisningsrom o.l. Mellom spesialrom som nevnt ovenfor, og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom Mellom større undervisningsrom/auditorier, og fellesgang/korridor med dørforbindelse R w (db) 60 50 70 55 55 50 Tabell 3 NS8175, Lydklasser for kontorer. Laveste grenseverdi for veid feltmålt lydreduksjonstall R w Type bruksområde R w (db) Mellom kontorer 37 Mellom kontorer og fellesarealer (fellesgang, korridor) uten dørforbindelse Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang/korridor med 24 dørforbindelse Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse 44 Mellom møterom og andre rom/korridor med dørforbindelse 34 Mellom samtalerom, legekontorer, o.l. kontorer med behov for 48 konfidensielle samtaler, og andre rom Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor 34 med dørforbindelse 2.2 Trinnlydnivå En konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking og lignende i bygninger. Angis med målestørrelsen veid normalisert trinnlydnivå, L n,w, og med enheten desibel (db). Tabell 4 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsforemål. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w Type brukerområde Mellom to undervisningsrom/personalrom I undervisningsrom/personalrom fra fellesarealer/ felles oppholdsrom I undervisningsrom/personalrom fra fellesgang/korridor/trapperom L n,w (db) 63 58 Tabell 5 NS8175, Lydklasser for spesialrom i skoler og bygninger til undervisningsforemål. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w Type brukerområde Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter I undervisningsrom /personalrom/fellesarealer fra spesialrom (som over) I spesialrom som foran fra fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom L n,w (db) 53 58 48 Rambøll

7 (20) I spesialrom som foran fra fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom kontorer Mellom kontorer og møterom I kontorer fra fellesarealer/fellesgang/korridor I møterom fra fellesgang/korridor 53 63 58 Tabell 6 NS8175, Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w Type brukerområde Mellom kontorer Mellom kontorer og møterom I kontorer fra fellesarealer/fellesgang/korridor I møterom fra fellesgang/korridor L n,w (db) 63 58 2.3 Etterklangstid Den tiden det tar for lydtrykknivået å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Angis med målestørrelsen T og med enheten sekunder (s). Tabell 7 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsforemål. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T Type bruksområde T (s) I undervisningsrom 1), møterom 0,6 I sløydsaler og andre rom med støyende aktiviteter 0,6 I fellesarealer og korridorer 0,9 I trapperom 1,3 I større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og Fastlegges personalrom spesielt I undervisningslandskap 2) 0,4 Gymnastikksal 3) med volum V < 6000 m 3 1,5 Svømmehall 4) med volum V < 2000 m 3 2,0 1) I undervisningsrom for sang og musikk kan noe lenger etterklangstid være riktig 2) For personer med nedsatt fuksjonsevne (syn og hørsel) bør lydforholdene i undervisningslandskap tilpasses internasjonalt anbefalte retningslinjer. 3) For gymnastikksaler og andre idrettshaller som er større enn angitt volum, og som brukes til undervisning, kan etterklangstiden økes med 0,05 per 1000 m 3 opptil T=2,5 s som er øvre grenseverdi. 4) For svømmehaller som er større enn angitt volum, og som brukes til undervisning, kan etterklangstiden økes med 0,05 s per 1000m 3 Tabell 8 NS8175, Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T Type bruksområde T (s) I undervisningsrom 1), møterom 0,6 I sløydsaler og andre rom med støyende aktiviteter 0,6 I fellesarealer og korridorer 0,9 Ramboll

8 (20) Tabell 9 NS8175, Absorpsjonsklasser for arbeidslokaler. Laveste grenseverdier for midlere absorpsjonsfaktor, α Type bruksområde α Lokaler for industri, håndverk, forretning, kantiner, restauranter o.l. 0,2 I veiledningen til TEK10 er det gitt tilleggskrav der det er krav om universell utforming. Dersom grenseverdiene i tabell 10 avviker fra kravene gitt i NS8175:2008, skal de strengeste grenseverdiene legges til grunn. Tabell 10 - Preaksepterte ytelser for romakustiske forhold Type brukerområde Rom i byggverk der publikum har tilgang Midlere Maksimal Lydnivå absorpsjonsfaktor α etterklangstid T max(s) L p,afmax (db) 0,2 0,2 x romhøyde (m) 35 Rom i arbeidsbygning 0,2 0,2 x romhøyde (m) 35 Skolebygg kan være definert som et byggverk for publikum. 2.4 Støy fra tekniske installasjoner Med teknisk installasjon menes bygningsteknisk installasjon, utendørs eller innendørs, som ventilasjonsanlegg, heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumpe og andre lignende installasjoner som er nødvendige for bygningens drift. Lydnivået fra støykildene måles som A-veid maksimalt lydtrykksnivå, L p,afmax med enheten desibel (db). Tabell 11 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsforemål. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå L p,afmax i brukstid Type bruksområde I undervisningsrom/møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I undervisningsrom for personer med nedsatt funksjonsevne (syn og hørsel) fra tekniske installasjoner L p,afmax (db) 32 30 Tabell 12 NS8175, Lydklasser for spesialrom i bygninger for undervisningsforemål. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå L p,afmax i brukstid Type bruksområde L p,afmax (db) I saler/lydstudioer o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygning eller 25 1) annen bygning 1) I klasse A, B og C måles 1/1-oktavbåndnivåer, og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen. Bedømmelser utføres etter tillegg A. Tabell 13 NS8175, Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå L p,afmax i brukstid Type bruksområde I kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,afmax (db) 40 Rambøll

9 (20) 2.5 Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen, utgitt av Arbeidstilsynet, angir krav i 7: 7 Tiltaksverdier Tiltaksverdiene for støyeksponering er: a) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I: LEX,1h = 55 db b) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II: LEX,1h = 70 db c) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III: LEX,8h = 80 db d) øvre tiltaksverider: LEX,8h = 85 db og LpC,peak = 130 db For arbeidsforhold i gruppene I og II skal støy fra egen aktivitet ikke inngå i vurderingen i forhold til nedre tiltaksverdi såfremt arbeidstakeren kan avbryte støyen. For spise- og hvilerom skal kun bakgrunnsstøy fra installasjoner, tilstøtende lokaler og omgivelser inngå i vurderingen. I 4 sier forskriften følgende om de ulike gruppene: -gruppe I: arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom. -gruppe II: arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet og oppmerksomhet. -gruppe III: arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går innunder arbeidsgruppe I og II. Videre heter det i 5: Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot støy og slik at støybelastningen søkes redusert til lavest mulig nivå og minst 10 db lavere i forhold til nedre tiltaksverdier i 7. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt det er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at støyeksponeringen på annen måte begrenses i varighet og intensitet. Ramboll

10 (20) 3. SKILLEKONSTRUKSJONER 3.1 Innervegg En hver type vegg med lydkrav kan bygges på ulike måter. Dette avhenger av type produkter som velges og selve utførelsen. Beskrivelsen under er i så stor grad som mulig produsentuavhengig, men avvik i forhold til de ulike leverandørene vil forekomme. Det må også tas hensyn til gjennomføringer og effekten av disse ved dimensjonering av vegger. Normalt anbefaler vi derfor at det velges veggløsninger som er 2-3 db bedre enn kravet der det er gjennomføringer av betydning. Dersom ikke annet er spesifisert, er det forutsatt stenderavstand cc 600 mm, stålstendere med vanlig profilutforming og godstykkelse 0,56 mm, 13 mm gipsplater og normal flanketransmisjon. Med hensyn på mineralull er det forutsatt normal kvalitet av enten glassvatt eller steinull. Alle sprekker og tilslutninger må fuges ihht beskrivelse fra produsenter og NBI. Under er eksempler som holder kravene: Tabell 14 - Preaksepterte innervegger i lettvegg Vegger uten dørforbindelse Krav R'w Konstruksjon Illustrasjon Referanse Vegger med krav R' w = 37 db 13 mm gips 75 mm stålstendere med 45 mm mineralull i hulrom 13 mm gips NBI 524.325 Tabell 6a 13 mm gips 73 mm trestendere med 70 mm mineralull i hulrom NBI 524.325 Tabell 6a 13 mm gips Vegger med krav R' w = 45 db 2 x 13 mm gips med omlegg NBI 524.325 Tabell 6a 75 mm stålstender med 45 mm mineralull i hulrom 2 x 13 mm gips med omlegg Vegger med krav R' w = 48 db 2 x 13 mm gips med omlegg NBI 524.325 Tabell 6a 100 mm stålstendere med 70 mm mineralull i hulrom 2 x 13 mm gips med omlegg 2 x 13 mm gips med omlegg NBI 524.325 Tabell 6a 73 mm forskutte trestendere med 100 mm mineralull i 135 Rambøll

11 (20) Vegger med krav R' w = 55 db mm hulrom 2 x 13 mm gips med omlegg 2 x 13 mm gips med omlegg Dobbel trestenderverk 73 mm med hulrom 180 mm og 150 mm isolasjon. Mellomrom mellom stenderverk må være på minst 30 mm 2 x 13 mm gips med omlegg - 2 x 13 mm gips montert med omlegg - 2 x 75 mm separate stålstender med totalt 150 mm isolasjon i 180 mm hulrom - 2 x 13 mm gips montert med omlegg Bør velges dersom tekniske installasjoner føringer eller innfelte veggkontakter skal benyttes og R w = 52 db skal ivaretas. NBI 524.325 Tabell 6b NBI 524.325 Tabell 6b Vegger med krav R' w = 60 db - 3 x 13 mm gips montert med omlegg - 2 x 70 mm Gyproc XR70 med minimum 10 mm avstand og 2 x 70 mineralull - 3 x 13 mm gips montert med omlegg - Gyproc XR70(70 (450) 3-3 M140 tilfredsstiller R w = 60 db. Det kan ikke slås gjennom veggen med tekniske føringer, da dette vil forringe lydskillet. Gyproc Håndbok Gyproc Prosjektering (2012) Ramboll

12 (20) - 3 x 13 mm gips med omlegg - 100 mm stålstendere med 100 mm mineralull i hulrom - 10 mm hulrom - 100 mm stålstendere med 100 mm mineralull i hulrom - 3 x 13 mm gips med omlegg Der deler av veggløsninger skal bestå av glass, må leverandør av glassløsningene kunne dokumentere luftlydisolerende egenskaper. Det gjøres oppmerksom på at utstrakt bruk av glass kan gjøre det vanskelig å oppnå høye lydisolasjonsverdier. 3.2 Dørforbindelse Der det skal være vinduer eller dører i veggen, gjelder kravet for samlet luftlydisolasjon til konstruksjonen som helhet. Krav til skillekonstruksjon R w (db) Vegg-del R w (db) Dørskillekonstruksjonens areal (av totalt areal) 50 55 >20% 53 <20% 45 35 48 >30% 38 10-30% 33 <10% 27 34 44 >30% 38 <30% 33 24 37 40-100 % 27 <40% 25 Nødvendig dør R w (db) Merknad Verdiene til dørene er oppgitt i laboratoriemålte verdier, og selv ved god tetting og innsetting regner man med at den feltmålte verdien R w vil være minst 2-3 db lavere. Ved krav om dørforbindelse med R w > 40-45 db bør det benyttes to dører enten med to karmer i samme vegg eller med dempet sluse/gang i mellom. Produsenter av dører kan oppgi lyddata. 3.3 Sjaktvegger Normalt vil en sjaktvegg bestående av 2 lag 13 mm gips og 100 mm mineralull være tilstrekkelig for å ivareta krav til teknisk støy. Ihht byggdetaljblad 553.182 holder en slik sjaktvegg ca R w 25 db. Dette tilsier at krav er ivaretatt forutsatt at støy i sjakten ikke overstiger L pa,max 55 db. Rambøll

13 (20) 3.4 Lydtegninger Lydtegninger, etter NS8175 klasse C, er å finne som vedlegg til denne rapporten. Kravene er våre vurderinger ut fra slik vi forstår undervisningsarealene skal benyttes. Eventuelle endringer av dette vil kunne medføre andre krav. Lydtegningene gjelder for nye skillekonstruksjoner, funksjoner og tiltak. Ramboll

14 (20) 4. AKUSTISK REGULERING Generelt gjelder krav til maksimal etterklangstid for alle oktavbånd, med en aksept for inntil 40% overskridelse ved 125 Hz. 4.1 Himlingsplan Tabell 15 - Beregnet forenklet himlingsplan ved Roald Amundsen VGS Rom Alternativ Himling Vegg Beregnet Etterklangstid T(s) Undervisning 1 Heldekkende klasse A 0,6 Grupperom/Lærerarb eidsværelse 2 Heldekkende klasse B 25% klasse B 0,6 1 Heldekkende klasse A Enkelt lag gips 0,5 2 Heldekkende klasse B Enkelt lag gips 0,6 Fellesområde/gang 1 Heldekkende klasse B 0,6 Kontor 1 1 Heldekkende klasse B Enkelt lag gips 0,6 1 Avhenger av størrelse på rom. For kontorer under 10 m 2 vil det normalt ikke være nødvendig med akustiske tiltak. Som vist i tabell 10 er det et tilleggskrav i TEK10 at etterklangstiden skal være maksimalt 0,2 x h(m) i bygninger hvor det er krav om universell utforming. I rom med takhøyde i eksisterende bygg ved Roald Amundsen VGS vil de fleste krav til etterklangstid være gitt av den maksimale etterklangstiden gitt i veiledningen til TEK. 4.2 Undervisningsrom I undervisningsrom anbefales det heldekkende himling B og tilleggsabsorpsjon på vegg for å oppnå oppgitt krav i tabell 18. Tilleggsabsorpsjonen bør monteres på sidevegg/bakvegg for å begrense refleksjon fra taleposisjonen. Ved bruk av perforerte treplater må det påses at det er tilstrekkelig med absorpsjon ved lavere frekvenser. Forutsetning for beregning av himlingsplan ved undervisningsrom er arealer opptil 85 m 2. Figur 2 Prinsipp for plassering absorbenter i mindre undervisningsrom, Kilde NBI. 4.3 Kontorer, møterom og grupperom For kontorer er kravet til etterklangstid, mens det for møterom og grupperom er 0,6 sekunder. For kontorer under 10 m 2 vil det normalt ikke være behov for akustiske tiltak. Rambøll

15 (20) 4.4 Arbeidsrom lærere Arbeidsrommene og kontorer skal ha en maksimal etterklangstid på (0,2 x h (m)) 0,6 sekunder. Se tabell 15 for nødvendig mengde absorpsjon i himling og på vegger. Forutsetning for beregning av himlingsplan er arealer opptil 35 m 2. 4.5 Trapper Trapper og reposer bør enten opplagres på myke, elastiske gummiklosser, eller overflaten må ha trinnlyddempende belegg. Dette er spesielt viktig der trapper ligger inntil undervisning, møterom og liknende. 4.6 Fellesarealer, vestibyle og kommunikasjonsvei Ved lydtegning er kravene gitt i forhold til fellesområder og det bør monteres absorbenter i himling. Kravet til etterklangstid er gitt etter høyde på rommene. 4.7 Toaletter For toaletter som ligger med direkte tilknytning til gang/korridor, er det viktig med tette dører med terskel. Om toalettet bygges med kun avtrekk, må tilluftventil utføres som lyddempet ventil i vegg, ikke som slisse under dør. Dette for å øke privatfølelsen. Det anbefales å bruke dør med lydklasse 33 eller 38. 4.8 Kantine For kantine/restaurant og kjøkken er krav til etterklangstid T = 0,2 x h (m). Det må derfor benyttes heldekkende klasse A himling. I tillegg vil vi anbefale enkelte tiltak på vegg, eller møblering som begrenser uheldige refleksjoner eller flutterekko. Ramboll

16 (20) 5. TEKNISKE INSTALLASJONER 5.1 Generelt Maksimalt støynivå fra tekniske installasjoner forutsettes å bli tilfredsstilt av ventilasjonsrådgiver og -entreprenør og leverandør av heisutstyr. Kravene for A-veid maksimalt lydnivå målt i aktuelle rom fra støykilden er 32 db som gjengitt i Tabell 6. Ventilasjonsanlegg bør opplagres elastisk for å hindre lydforplantning til andre arealer. Opphengene for rør, kanaler m.m bør vibrasjonsisoleres for å unngå forplanting av lavfrekvent støy. Dette er spesielt viktig når det gjelder varmepumper og tilsvarende utstyr som inneholder kompressorer eller annet tungt roterende eller oscillerende maskineri. Sjaktvegger isoleres, avhengig av type avløpsrør og støynivå i sjakter. Avløpsrør av støpejern eller plast med lydisolerende fyllstoffer er en fordel. Dette vurderes som en helhet sammen med utførelse av sjaktvegger. Tekniske rom bør støyisoleres mot tilgrensende lokaler/rom. 5.2 Ventilasjonsoppbygg Det er planlagt et teknisk rom på taket av eksisterende bygg hvor ventilasjonsaggregat skal plasseres. Tiltak må gjøres for å forhindre forplantning av lyd nedover i bygget. Under er noen prinsipper som må følges. - Bæresystemet må vibrasjonsisoleres på oppleggspunkt mellom bærende vegg/søyler og bæresystem ventilasjonsrom. Når nøyaktig vekt på aggregater og ventilasjonsoppbygget er kjent må de seks kontaktpunktene dimensjoneres for størst mulig effekt. Tegning under viser opplagringspunktene. Figur 3 Opplagringspunkter ventilasjonsrom. Opplagringspunkt - Dersom det ikke benyttes dempere med tilstrekkelig isoleringseffekt må det som ekstra tiltak isolere søylene som fører ned lasten fra taket. - Plassering av selve ventilasjonsanlegg bør planlegges slik at minst mulig vibrasjoner overføres fra anlegg og i eksisterende bygg, og de bør dermed ikke plasseres nært opplagringspunkt. Rambøll

17 (20) 5.3 Ventilasjon, kanaler og føringer Det er viktig at skiller ikke kortsluttes ved at en stiv kobling (f.eks. en el.-føring) berører begge ytterplater i et skille. Dette gjelder alle rom med adskilt stenderverk. Elektrikerrør i vegg kan fint brukes, men det må sikres at rørene kun festes i stenderverket på den ene siden av veggen, ikke i begge sider. Ventilasjonskanaler mellom rom bør gå via korridor, for skiller med lydkrav R w 37 db må kanalene gå via korridor for å oppfylle lydkravene. Bruk av lydfeller begrenser lydgjennomgangen i kanalene. Mengde lydfeller beregnes av RIV. Ramboll

18 (20) VEDLEGG VEDLEGG 1 DEFINISJONER VEDLEGG 2 - LYDTEGNINGER VEDLEGG 1 - DEFINISJONER Rambøll

19 (20) Absorpsjonsfaktor, α A-veid Etterklangstid, T Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende. Angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Den tid det tar for lydtrykknivået å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Angis i sekunder (s). MERKNAD: Kort etterklangstid tyder på høy akustisk absorpsjon i rommet. I vanlig møblerte boligrom er T ofte lik ca. 0,5 s. L 5AF L p,aeq,t Angir grenseverdier for nye bygninger som tilsvarer intensjoner for minstekrav i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, og for ombygninger der det stilles samme krav som for nye bygninger (jf. plan- og bygningsloven (pbl) 87 nr. 2. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. L p,afmax Luftlydisolasjon Lydeffektnivå, L w Lydnivå (støynivå) Maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien En konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Angis i NS8175 med målestørrelsen veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w, og med enhet desibel (db). Frekvensavhengige lydeffektnivåer fra en lydkilde. Danner grunnlaget for å vurdere og/eller sammenlikne kilder og for å beregne lydnivået i rommet. Enhet desibel (db). Beskriver styrken av lyd (støy) i eller utenfor en bygning. Angis i NS8175 ved målestørrelsene A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L pa,eq,t, A-veid maksimalt lydtrykknivå, L pa,max, C-veid maksimalt lydtrykknivå, L pc,max eller oktavbåndnivåer, og med enhet desibel (db). Ramboll

20 (20) R w Veid, laboratoriemålt reduksjonstall (db). R w Veid, feltmålte reduksjonstall angis i db. Benyttes i forbindelse med krav til luftlydisolasjon mellom rom i ferdig bygning Teknisk installasjon Trinnlydnivå Bygningens faste installasjon, utendørs eller innendørs, som ventilasjonsanlegg, heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumper og andre lignende installasjoner som er nødvendig for bygningens drift, og som ikke kan kontrolleres av den berørte personen. En konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. i bygninger. Angis i denne standarden med målestørrelsen feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w, og med enhet desibel (db). Rambøll