Sluttrapport Forebygging av diabetes hos innvandrere Forord OASEN er integreringsprogrammet til Norsk Folkehjelp Oslo og har diverse kurs, aktiviteter og samarbeidspartnere over hele Oslo. Hovedmålsettingen med OASEN har siden oppstarten i 2001 vært å styrke innvandrerkvinners deltakelse og mestring i samfunnet og familien. For å oppnå det har det vært viktig å etablere lokale møtesteder for kvinnene i nærmiljøet. Der har de fått anledning til å komme ut av sin isolerte tilværelse i hjemmet og bygge nettverk på tvers av nasjonal bakgrunn, religion og utdannelse. Gjennom samvær, motivasjonsopplegg, kurs og seminarer på disse møtestedene har vi erfart at kvinnene har fått mer kunnskap og selvtillit. Vår erfaring gjennom 15 år er at mange av våre deltakere har behov for tilrettelagt faglig informasjon om helse og forebygging. Derfor vi begynte å organisere kurset «Forebygging av diabetes hos innvandrere» fra 2013. Det har dreid seg om seminarer som har som viktig målsetting å gi faglig fundert informasjon om diabetes og forebygge diabetes hos utsatte gruppe. OASEN fikk i 2013 tre års støtte fra Extrastiftelsen til prosjektet Forebygging av diabetes hos innvandrere. Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Mange i Norge (særlig innvandrere) er i faresonen for utvikling av diabetes som følge av kostholdsvaner og lite fysisk aktivitet. Det kan også være arvelige faktorer som spiller inn. Den manglende fysiske aktiviteten henger sammen med at mange ikke har innarbeidet vaner for dette. I en del tilfeller gjør dårlig økonomi at trening og sunn mat virker for dyrt. Målsetting for prosjektet Gi faglig fundert informasjon om diabetes - forebygge diabetes hos utsatte grupper. Målgruppe for prosjektet Innvandrere og nordmenn, menn og kvinner, i alderen 18-75, som er i faresonen for å utvikle diabetes. Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet Foredragene holdes på flere steder i Oslo der Oasen har tilgang til lokaler. Per i dag har vi etablert samarbeid i bydeler Alna, Gamle Oslo, Grünerløkka, Søndre Nordstrand, Østensjø og Stovner. Dette samarbeidet gir oss, i tillegg til lokaler, gode muligheter for rekruttering til kursene. Kursene skal fokusere på bevisstgjøring, særlig om følgende temaer: kosthold (ernæring), matlaging, trening og fysisk aktivitet, etablering av vaner. For å oppnå reell og varig endring vil vi trekke på Oasens erfaringer med bevisstgjøring og holdningsarbeid. - Diskusjon med motivasjon (hvorfor - hvordan - hva) - Provokasjon som metode - Konsekvenser av diabetes - Presentere løsninger. 1
Fremdriftsplan for prosjektet - Rekruttering av deltakere - Rekruttere foredragsholdere/fagpersoner: - Susana og Giovanna (autorisert sykepleier) - Anis Shamji (sykepleier på Ullevål, samarbeider med Oasen) - Diabetesforbundet. - 24 foredrag og seminarer om ulike sider ved forebygging av diabetes på seks bydeler i Oslo, 25-30 personer på hvert møte. Total deltakere 600-720- Koordinering med samarbeidspartnere Prosjektets betydning og forventede resultater Diabetes som følge av levevaner er et voksende problem. (Finn statistikk fra Helsedirektoratet og FHI). Prosjektet vil motvirke dette problemet gjennom informasjon og motivasjon, noe som vil spre seg til familie og venner. 1.0 Bakgrunn for prosjektet / Målsetting 1.1 Bakgrunn for valg av metode og organisasjonsform I november 2001 ble det administrative ansvaret for OASEN underlagt Norsk Folkehjelp Oslo, som et ledd i arbeidet med å ta i mot og integrere flyktningfamilier. Den viktigste forandringen som inntrådte for prosjektet etter 2001 var at de nye arbeidsmetodene som var utviklet seg spredte seg gjennom Norsk Folkehjelp Oslos nettverk til mange bydeler i Oslo. Disse metodene hadde prosjektleder Erlinda Muñoz videreutviklet fra sitt arbeid med kvinners rettigheter i Peru, med tanker om gjensidighet, nettverksbygging og solidaritet. 1.2 Prosjektet Prosjektet «Faglig fundert informasjon om diabetes forebygging av diabetes» er utarbeidet med basis i erfaringer gjort av OASEN Kvinner Krysser Grenser i 2012. Gjennom erfaringen som prosjektet har fått, har vi funnet at det er stort behov for at faglig fundert informasjon om diabetes forebygging av diabetes, som gir informasjon og opplæring i flyktning- og innvandrermiljøet i Oslo og Akershus. Deltakerne skulle vare kvinner med innvandrerbakgrunn fra alle verdens hjørner med beskjedne til moderate norskkunnskaper. I samråd med Helsedirektoratet, folkehelseinstitutt og diabetesforbund sine hjemmesider ble vi enig at fundert faglig informasjon, forebygging av diabetes skal ta opp temaet sunt kosthold, fysisk aktivitet, benytte seg av fastlege for kontroll av blodsukkeret, forebyggende helsetiltak i hverdagen, benytte seg av diabetesforbund og helsedirektoratet internett hjemmesider. Mange av deltakerne er overvektig, har lite fysisk aktiv, har ikke nok bevisst kjennskap til sunt kosthold og lite venner nettverk og vil gjerne vite hva man gjør for å forebygge diabetes eller forsinke i så fall, mange vil vite mer om hvordan holde seg fysisk aktiv uten høye kostnader og spise sunnere eller lignende og hva dette kan hjelpe til langsiktig i deres liv. Norsk Folkehjelp Oslo, OASEN stiller med sine foredragsholder til rådighet til denne opplæringen. Målsetning Gi faglig fundert informasjon om diabetes til utsatte grupper Forebygge diabetes hos utsatte grupper. 2
2.0 Prosjektgjennomføring / Metode 2.1. Geografisk utbredelse I 2015 ble gjennomført 21 forebygging diabetesseminarer, to tre sesjoner hver, på følgende steder: - Syv diabetes seminarer, Oslo Voksenopplæring, Rosenhof, Trondheimsveien og Osterhausgate. - Fire seminarer, Hero kompetanse Ulvenveien 75 - To seminarer, Nordstrand Livsfrisksentralen - Langbølgen 2 A Lambertseter - Tre seminarer, Senter for Flyktninger og Innvandrere i Gamle Oslo, Alfa Miks Platousgate 16 - Ett seminar, Gamle Oslo kjernetid Utrop, Storgata 39 - Ett seminarer, Holmlia, NAV Jobbsjansen, Søndre Nordstrand - Ravnåsveien 1 - To seminar, Lambertseter, NAV Jobbsjansen - Nordstrand - Cecilie Thoresens vei 1 - Ett seminar, Mortensrud - Innvandrerforening i Søndre Nordstrand Mortensrundveien 11 2.2. Deltakerne Deltakerne var kvinner med innvandrerbakgrunn fra alle verdens hjørner med beskjedne til moderate norskkunnskaper. I samråd med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Diabetesforbundet ble vi enig i prosjektet at fundert faglig informasjon, forebygging av diabetes skal ta opp temaet sunt kosthold, fysisk aktivitet, benytte seg av fastlege for kontroll av blodsukkeret, forebyggende helsetiltak i hverdagen og benytte seg av Diabetesforbundets og Helsedirektoratets internett hjemmesider. Mange av deltakerne er overvektige, er lite fysisk aktive, har ikke nok bevisst kjennskap til sunt kosthold og lite nettverk og vil gjerne vite hva man gjør for å forebygge diabetes. Mange vil vite mer om hvordan holde seg fysisk aktiv uten høye kostnader og spise sunnere eller lignende og hva dette kan hjelpe til langsiktig i deres liv. Norsk Folkehjelp Oslo OASEN har stilt sine foredragsholdere til rådighet til denne opplæringen. 2.3. Typer kurs Kursene har inneholdt følgende elementer: 1. Faglig fundert informasjon om diabetes: Hva er diabetes, klassifisering, symptomer, konsekvenser m.m 2. Sunt kosthold Det har blitt undervist i enkel teori om ernæring, for eksempel det gode fettet og det dårlig fettet, spise balansert, drikke mer vann. Vi har undervist i enkel matlaging frukt/grønnsak salat, fruktkunst brødskive med blant annet mønster figurer som pålegg av grønnsaker, gått gjennom Helsedirektoratets anbefalinger når det gjelder nøkkelsymbolet, fem om dagen og generell hvordan sette sammen et fornuftig kosthold for hele familien, uten for mye sukker, salt og fett, men nok av alt det gode kroppen trenger. Her ble det brukt bilder som for å formidle budskapet på en klar og lettfattelig måte. Vi har motivert til å ta kontakt med fastlegen for å kontrollere helsetilstanden hva gjelder diabetes. 3
3. Motivasjonsarbeid og realitetsorientering om egen helse Den motiverende og realitetsorienterende dialogen med deltakerne er en viktig del av alle OASENs kurs og opplegg. Uten denne dialogen er det liten sjanse for at kursene fører til varig endring. I denne sammenheng har vi snakket om: - Hva er deltakernes mål og ønsker i eget liv og for families fremtid? - Hva er målene/drømmene deres når det gjelder helse, og hvilke betydning har helsen deres for dem selv og deres familier - Tiltak: Hvilke små grep/aktiviteter kan man gjøre i det daglig for å oppnå sitt mål? - Vurdering: Deltakerne har i fellesskap reflektert over og diskutert med hverandre hva de har oppnådd, hva har de vanskelig for å gjennomføre, hvordan kan de gjøre det bedre/løsninger. 4. Fysisk aktivitet Vi har hatt egne opplegg for fysisk aktivitet i eller i nærheten av kurslokalene. Det har vært en stor suksess fordi mange av deltakerne kjente hverandre, for eksempel fikk elevene på Oslo Voksenopplæring, Rosenhof bruke skolen lokaler til trening. I tillegg brukte vi uteområder nær skolen, som Botanisk hage. Det å bli trukket med av andre, eller at man hadde noen å trene sammen med var til stor betydning for deltakernes tiltakslyst og motivasjon. Treningsaktivitetene har med andre ord blitt gjennomført i samarbeid med frivillige og offentlig institusjoner i bydelene. 2.4. Praktiske arbeidsmetoder Teoretisk: Materiell som brukes er fra Helsedirektoratet, Diabetesforbund, Folkehelseinstitutt og OASEN tidligere erfaringer. 2.5 Bakgrunn for valg av metode og organisasjonsform For å oppnå reell og varig endring har brukt Oasens erfaringer med bevisstgjøring og holdningsarbeid, som er en del av vår metode i de fleste av våre aktiviteter og kurs. Metoden kan oppsummeres slik: Diskusjon med motivasjon (hvorfor - hvordan - hva) Provokasjon som metode Konsekvenser av diabetes Presentere løsninger Metode Deltakerne var personer med innvandrerbakgrunn fra alle verdens hjørner med beskjedne til moderate norskkunnskaper. Ut fra tidligere erfaringer med seminarer og faglige råd fra leger, sykepleiere, Helsedirektoratet, Diabetesforbundet, Folkehelseinstituttet, internett hjemmesider vet vi at innvandrere har behov og interesse for bestemte kunnskaper. Temaer som forebygging av diabetes - fysisk aktivitet, sunt kosthold og hva dette kan medføre langsiktig påvirkninger. Norsk Folkehjelp Oslo har egne foredragsholdere, foredragsholder lager tilrettelagte seminarer for innvandrere kvinner i samarbeidet med OASENs rådgiverne. Det vil si at språket forenkles nokså mye. Her har vi erfaring fra før med hva som er nødvendig for at målgruppen skal få utbytte av 4
seminarer. Også enkle fagbegreper må forklares, og deltakerne vil ha behov for informasjon som norske deltakere gjerne har tilegnet seg andre steder Det er også viktig at kursene tilrettelegges for kvinner. Enkelte av kursene er kun for kvinner. Dette har å gjøre med kulturelle normer hos enkelte grupper. Kvinner føler seg generelt også mer komfortable når det ikke er menn til stede, særlig i situasjoner der de i utgangspunktet er usikre, noe som f eks kan være tilfelle når de må bevege seg fysisk, dansetrening, uttrykke seg på et språk de ikke behersker så godt. Men det har også vært mulig å gjennomføre fysisk aktivitet med menn og kvinner. Også temaene det undervises i, er tilrettelagt målgruppen. (Se over) OASEN sørger alltid for å arrangere kurs der kvinner deltar uten barn, det får vi til ved å samarbeid for eksempel med voksenopplæringen, Jobbsjansen, eller skaffer selv barnepasser når det er mulighet for det. Dette vet vi av erfaring gjør at sjansen for at kvinnene møter opp, øker betraktelig. 2.6. Aktivisering og kompetanseheving Seminarene har bidratt ikke bare til å motivere til mer fysisk aktivitet, sunt kosthold og kontakt med fastlegene i forhold til diabetes, men også til at deltakerne har blitt mer bevisst på eget ansvar for egen helse for fremtiden for seg selv og sine kjære. Det som også har vært meget positivt, er at lærerne og fagpersoner er blitt mer engasjert, motivert, inspirert til helsefremmende arbeid for denne målgruppe gjennom for eksempel å tilpasse fysisk aktivitet i deres lokaler der deltakerne deltar i det daglig. En annen del av vår jobb var å forbedre det faglige opplegget, og bearbeide kursenes innhold i forhold til Helsedirektoratet og Diabetesforbundet anbefalinger. Vi har hele tiden i bakhodet at å drive med kurs for innvandrerkvinner om faglig informasjon om forebygging av diabetes krever spesiell tilpasning når det gjelder språk, tillit og det konkrete innholdet i kursene. Derfor har vi brukt mye ressurser på å skreddersy og å forbedre vårt tilbud. 2.7 Måloppnåelse i forhold til opprinnelig fremdriftsplan. På fremdriftsplan skrevet vi at vi skulle gjennomføre 24 seminarer med 30-40 deltakere, total 600-730 personer. I 2015 har vi gjennomført 21 seminarer, ca. 20-40 deltakere, 630 personer 2.8 Lokaler og medarbeidere - Prosjektleder har sitt kontor i hoved lokalene til Norsk folkehjelp Oslo - Lærerne og fagansvarlige konsulenter fungerer også som faglige samarbeidspartner for prosjektet, da denne målgruppe trenger mer repetisjon/gjentakelse enn gjennomsnittlige voksne kursdeltakere 3.0 Resultater og resultatvurdering 3.1. Oversikt over resultater og målsettinger i de ulike aktiviteter 5
Generelt: Totalt har det deltatt 20-40 personer per kurs, til sammen 630 personer på de 21 kursene. 3.2 Sammendrag av resultater hos deltakere og observatører utenfra Resultatene er at kvinnene har fått økt kunnskap om helse og økt motivasjon til å endre sine vaner, har fått et forenklet kurs som er tilrettelagte og forståelige. Samarbeidspartnere blir motivert til å forsette det forebyggende arbeidet og iverksette tiltak for økt fysisk aktivitet og sunnere kosthold hos målgruppa. Gjennom samarbeid med NAV, institusjoner for flyktninger og innvandrere og Frisklivssentralen vil vi kunne tilby seminarer til alle organisasjoner som jobber med helsefremmende arbeid for flyktninger og innvandrere i Oslo kommune. Lærerne på kursstedene vi samarbeider med, rapporterer at kursene er nyttig for elevene. De sier vi kommer med mange gode poeng og som treffer elevene. Lærerne har tatt opp igjen begrep som var vanskelig for noen elever, og det fungerte fint. Elevene har godt av å høre dette budskapet fra andre enn læreren. Det blir noe som skjer utenom vanlig timeplan, og det blir formulert på en annen måte enn læreren formidler til vanlig. Lærerne mener også at vi bruker fin form, "vi innvandrere drikker mye cola når vi kommer til Norge" f. eks. hadde klart budskap. Dansetrening fungerte fint, alle ble med, uten ekstra oppfordring. Frukten var populær. Noen elever med barn ble med på turene OASEN inviterte til (som foregikk i helgene). De var veldig begeistret og tok mange bilder fra turen. Barna likte turen godt. Lærerne mente at elevene hadde utbytte av opplegget. Elevene ga uttrykk for at de likte opplegget. Flere lærere forteller at elevene er opptatt av emnet og gjerne vil lære mer om dette. Andre lærere mente at elevene likte godt den praktiske delen med dans på slutten. Flere elever uttrykte, uten at jeg hadde spurt, at dette var viktig. På direkte spørsmål var de ganske enige om at det var bra å være med på det. Lærerne synes innleder var veldig flink til å få deltakerne i tale. Det kom mange spørsmål og de virket veldig engasjert. Andre tilbakemeldinger fra lærerne lød slik: «Innleder hadde solide kunnskaper og formidlet på en morsom måte med mange gode eksempler. Brukte seg selv ofte som eksempel - fint at hun selv er innvandrer.» «Opplevde det hele som et veldig bra tiltak. Håper hun kan komme tilbake med nye temaer.» «Tusen takk for at OASEN har inspirert både lærere og elever til å jobbe med dette viktige temaet! 6
Håper innleder har anledning til å komme tilbake igjen ved en senere anledning.» Én lærer fortalte at de brukte tid felles i klassen på å repetere og forklare en del av innholdet. De var også veldig begeistret for danse/ treningsopplegget hun hadde, så dette inspirerte lærer til å bruke mer tid på dette i klassen. Andre tilbakemeldinger gikk ut på at de likte godt dansingen og frukten, og gruppeoppgaven der deltakerne fikk i oppdrag å argumentere for/mot "mosjon", "sunn mat" o. l. Inspirasjon til samarbeidspartnere Vi har inspirert andre organisasjoner til å bruke fysisk aktivitet og motiverende råd i forhold til sunt kosthold når de organiserer aktiviteter, slik at de motiverer deltakere til mer bevegelse og sunne vaner i sine aktiviteter/fellessamlinger. Ideen har spredd seg ved en rekke anledninger har hatt fysioterapeuter som har utført fellessamlinger når vi hadde fysisk aktivitet opplegg. Noen deltakere har selv meldt seg som frivillig som danserleder for å forsette med fysisk aktivitet selv om vi ikke er lenge tilstede. Å styrke faglig fundert informasjon om forebygging av diabetes hos utsatte gruppe er meget viktig for den norske samfunnet og internasjonal. Kursene er viktige for å bidra til en god integreringsog inkluderingspolitikken og i å skape et trygt flerkulturelt samfunn, gjennom å gi kunnskap og informasjon til ulike sosiale og etniske grupper. Derfor er vi glade for at vi i samarbeid med Frisklivssentralen og NAV jobbsjansen i Nordstrand har utgitt en kokebok og opprettet en kvinnegruppe SOLID, deltakerne var innvandrer fra Bydel Nordstrand. Koke bok inneholde sunne oppskrifter fra hele verden, der deltakerne selv har laget sine oppskrifter med mat fra sitt hjemland med tips og støtte fra ernæringsfysiolog. Egentrening og holdningsskapende arbeid Deltakerne på kursene blir i løpet av kurset motivert til å danse og bruke naturen. Dette fungerer som avkobling fra hverdagens stress og bekymringer, som ofte kan være ekstra store for vår målgruppe. På denne måten har prosjektet bidratt til å gi deltakerne en god følelse og komme hjem med nye krefter og glede. Vi har drevet holdningsskapende arbeid parallelt med for eksempel fysisk aktivitet. Kurslederne gir råd til deltakere; for eksempel at det å bruke egen musikk og danse hjemme kan gjøre det lettere å komme i gang med og gjennomføre treningen minst 30 minutter hver dag og få dem til å glemme dårlige følelser. Hvis kvinnene ikke ønsker å danse foran andre på fellessamlingene, kan de allikevel bli inspirert og forstå at fysisk aktivitet gir bedre fysiske og psykiske helse. Mange av deltakerne har økt sin kunnskap om at fysisk aktivitet og sunt kosthold er ledd i forebygging av en rekke sykdomstilstander og diagnoser. Vi har også gitt gruppevis veiledning og motivasjon om hvorfor fysisk aktivitet og sunt kosthold er viktig og om hvordan man kan klare å etablere nye varige levevaner. Det ble tydelig for kurslederne at en del av deltakerne trenger en ekstra dytt og motivasjon for å tilegne seg nye levevaner. Det at treningen arrangeres i deltakernes bo område/ på deres arbeidsplasser ser vi at spiller stor rolle. 7
Videre har vi observert at de unge er mer fysisk aktive enn de voksne eller eldre, mange voksne og eldre opplyste at de var redde for å skade seg og trengte informasjon og veiledning om hvordan de kan holde seg fysisk aktive selv om de er voksne og eldre. Mange voksne og eldre opplyste også at de ikke har hatt treningsvaner som unge, men at fysisk aktivitet i kursene har hatt stor betydning for å skape nye vaner for fysisk aktivitet, eksempelvis at de har motivert hverandre for å forsette med fysisk aktivitet i det daglige. Flere av deltakerne ytret i løpet av kurset ønsket om å få mer fysisk og mentalt overskudd. Mange ble motivert til å forebygge helseproblemer som diabetes, eller gå ned i vekt. Mange formidlet til oss at de møter hindringer i hverdagen som gjør det vanskelig for dem å holde seg fysisk aktive, eksempelvis at de prioriterte familien framfor seg selv. Videre sa de at deres kulturelle vaner og religion hindret dem i å bruke vanlige treningsarenaer, mange mente blant annet at de kunne bli utstøtt av sine venner hvis de gjorde noe mot religionen eller kulturen. En kvinne sa det slik: Tusen takk for at vi fikk delta på deres kurs om forebygging av diabetes. Etter at jeg hadde vært på deres kurs, bestilte jeg en time hos min fastlege og han fant ut at jeg hadde diabetes type 2. Nå nå prøver vi å regulere blodsukkeret mitt med tabletter, sunt kosthold og trening. Vi har i treningsopplegget brukt lette treningsøkt. Deltakerne har gitt klar beskjed om at dette spiller stor en rolle, mange formidlet at utfordringer i en tidlig fase ville vært demotiverende. Mange av deltakerne hadde plager og sykdommer og mange mente at dette satte begrensninger for fysisk aktivitet. Innføring i enkle måter å lage sunn mat på, f eks brødskive med morsomme figurer av grønnsaker og kokebok med sunne oppskrifter fra diverse land der deltakere selv hadde med sine oppskrifter. De fikk tips fra ernæringsfysiolog, og vi arrangerte matkonkurranse der den som lagde den sunnest retten (etter ernæringsfysiolog vurdering), fikk første plass. Mange av disse kvinner var hjemmeværende, uføretrygd, langtidssosial klienter osv. Vi opplevde at en av motivasjonene hos dem var at de ønsker seg en god helse både fysisk og mental for å unngå å være en belastende pårørende for sine barn eller kjære og bevare sin selvtillit. 3.3 Oppsummering av de konkrete resultatene av prosjektet Mer enn halv parten av deltakere viser stor interesse for å vite mer om forebygging av diabetes og helserelaterte emner, og mange vil selv blir mer fysisk aktive og oppnå et sunt kosthold i hverdagen. Mange har fått styrket sin kompetanse i forhold til økt fysisk aktivitet, sunt kosthold og fastlege konferering i forhold til sin helsetilstand risikofaktorer. De forstår nå at forebygging av diabetes har en viktig betydning for dere fremtid for seg selv, familien og samfunnet. Det er oppmuntrende fordi de fleste kvinnene er oppvokst i samfunn hvor det 8
er ikke mye ressurser for å skape bevissthet om forebyggende helsearbeid forebygging av diabetes. Mange organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner har visst interesse for initiativet og blitt mer inspirert i forhold til forebyggende arbeid i samfunnet hos utsatte gruppe OASEN har kontakt med kvinner og menn fra 28 nasjoner. En del av de lokale frivillige og offentlig organisasjoner har i sine respektive lokalmiljøer begynt å vurdere muligheten for å utvide tilbud om forebygging av diabetes og gjøre det permanent. Etter kursene har vi fått mange henvendelser fra aktører som Oslo Voksenopplæring, Rosenhof som ønsker kurs i forebygging av diabetes. Bruk av lett norsk språk, bilder, film, humør, musikk og provokasjon som metode har vært gode kommunikasjonsmidler. Slik har vi klart å fange deltakernes interesse og påvirke deres holdning til å holde seg fysisk aktive og spise sunnere. Vi ser det veldig klart at kunnskap er en forutsetning for å forebygge diabetes hos utsatte grupper, men det er ikke en tilstrekkelig forutsetning. Derimot ser vi at en kombinasjon av kunnskap, motivasjon, bevisstgjøring og realitetsorientering kan bidra bedre til forebygging av diabetes hos innvandrere. 3.4 Vurdering av resultatene I søknaden skrev vi at de forventede resultatene var: Økt kunnskap om faglig fundert informasjon om diabetes hos målgruppa Økt kunnskap om innvandreres helse hos samarbeidspartnerne Som antydet ovenfor lar resultatene oppnådd gjennom kurs forebygging av diabetes seg ikke gjengi gjennom en punktvis eller skjematisk fremstilling alene. Det har å gjøre med våre utradisjonelle arbeidsmetoder, både når det gjelder rekruttering og gjennomføring av selve seminarer. Det finnes ikke så mye erfaring i norske organisasjoner og offentlig institusjoner om denne typen kurs rettet mot innvandrere kvinner. På mange måter har prosjektet «Forebygging av diabetes» derfor blitt et pionertiltak. Rekrutteringen av deltakere til seminarer har foregått gjennom vårt stadig ekspanderende nettverk av innvandrerkvinner i ulike institusjoner/skoler og statlige og kommunale tiltak og kurstilbydere. Gjennom tilbakemelding fra deltakerne, lærerne, helsefagpersoner (leger, fysioterapeut, ernæringsfysiolog, fagkonsulenter) i seminarer har vi imidlertid kunnet forbedre innholdene og omfanget av seminarer som skal holdes videre 3.5 Overføringsverdi og oppfølging Det finnes stor potensiell overføringsverdi både hva gjelder metoden og innholdet i kurset. Alle som driver eller vil drive med inkluderende arbeid for og av innvandrere rundt om i landet vil kunne dra nytte av våre erfaringer. Vi nevner her nyttig samarbeid med Norsk folkehjelp, Frisklivssentralen og NAV Jobbsjansen, samt intensjonsavtale med Diabetesforbundet og avisen Utrop til å forsette med seminarer 9
3.5.1 Overføringsverdi Metoden som ble brukt er utviklet for kvinner med høyst ulik bakgrunn og vil være nyttig å få innsikt i for alle som vil drive praktisk helsearbeid. Prosjektleder og prosjektmedarbeider har stått overfor en rekke utfordringer, hvorav de mest sentrale kan sammenfattes slik Hvordan komme i kontakt med og vekke interesse hos innvandrerkvinner som trenger helse informasjon herunder forebygging av diabetes kunnskap? Hvordan gjøre faglig fundert informasjon om forebygging av diabetes tilgjengelig for målgruppa? 3.5.2 Oppfølging De mange detaljerte og personlige svar er blitt gitt på spørsmålene i 3.4.1 kan ikke gjengis utfyllende her. Noen av svare er antydet ovenfor. I stedet vil vi peke på foreliggende planer om å formidle prosjektets resultater og metoder Det skal for det første skje i et hefte for alle som er interessert i å lære mer om eller selv å drive med helse informasjon og forebygging av diabetes. I manualen vil det legges mest vekt på å formidle de metodene som prosjektet har bidratt til å skape. I tillegg vil manualen inneholde en kort introduksjon om OASEN og om integrering generelt. 4.0 Oppsummering/Konklusjon/Videre planer OASENs seminarer har vist seg å være et tiltak med stort potensiale til å styrke innvandreres kunnskap om hvordan de kan forebygge diabetes. Tiltaket har også vært viktig for å styrke innvandrerkvinners levekår og muligheter i Norge særlig med tanke på deres helse. Det har vært et utstrakt samarbeid med en rekke lokale og andre organisasjoner, og dette vil fortsette. Det er en målsetning å kunne involvere flere nye organisasjoner årlig i hver bydel i OASENs forebyggende diabeteskurs. OASEN under Norsk Folkehjelp Oslo vil samarbeide med organisasjoner som er engasjert i kvalifisering av kvinner, for å kunne følge opp de kvinnene som trenger det. Kunnskap om helse er en forutsetning for integrering. På sikt endrer fungerer prosjektet ikke bare forebyggende for kvinnene, men også for barn og unge med innvandrerbakgrunn som får kunnskap om livsstil og lærer gode vaner av sine mødre. Oslo, januar 2016 10