Cermaq Norway AS/ Ballangen Sjøfarm AS

Cermaq Norway AS/ Ballangen Sjøfarm AS C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten 31297 Gammelveggen, 2015. Akvaplan-niva AS Rapport: 8019.01

Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no Rapporttittel / Report title Cermaq Norway AS/Ballangen Sjøfarm AS. C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Gammelveggen, 2015. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Steinar Dalheim Eriksen Akvaplan-niva rapport nr / report no APN-8019.01 Dato / Date 07.07.2016 Antall sider / No. of pages 14 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Cermaq Norway AS Ballangen Sjøfarm Oppdragsg. referanse / Client s reference Frode Holmvåg Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C (NS 9410:2007) ved oppdrettslokaliteten Gammelveggen i desember 2015. I nærsonen var sedimenter og bunndyrsamfunn påvirket i form av høyt organisk innhold og faunaforstyrrelse. Det ble ikke påvist entydige belastningseffekter i sedimenter eller bløtbunnsamfunn i overgangssonen eller i fjernsonen til oppdrettslokaliteten. Forekomster av forurensningsindikatoren Capitella capitata kan likevel tyde på en viss påvirkning i fjernsonen. Oksygenforholdene var gode i hele vannsøylen. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Steinar Dalheim Eriksen Hans-Petter Mannvik 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn og formål... 3 1.2 Drift... 3 1.3 Tidligere undersøkelser... 4 2 MATERIALE OG METODE... 5 2.1 Faglig program... 5 2.2 Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering... 5 2.3 Hydrografi og oksygen... 6 2.4 Geokjemiske analyser... 6 2.4.1 Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling... 6 2.4.2 Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu)... 6 2.4.3 Redoks- og ph målinger... 7 2.5 Bunndyr... 7 2.5.1 Om organisk påvirkning av bunndyrsamfunn... 7 2.5.2 Innsamling og fiksering... 7 2.5.3 Kvantitative bunndyranalyser... 7 3 RESULTATER... 9 3.1 Hydrografi og oksygen... 9 3.2 Geokjemiske analyser... 9 3.2.1 TOC, kornfordeling og ph/eh... 9 3.2.2 Total fosfor, sink og kobber i sedimenter... 10 3.3 Bunndyr... 10 3.3.1 Kvantitative bunndyrsanalyser... 10 4 SAMMENFATTENDE VURDERINGER... 13 4.1 Sammendrag... 13 4.2 Konklusjoner... 13 5 REFERANSER... 14 6 VEDLEGG... 15 Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister... 15 Vedlegg 2. Analysebeviser... 23 C-undersøkelse Gammelveggen, 2015. Akvaplan-niva AS Rapport nr 8019.01 1

Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse type C på oppdrettslokaliteten Gammelveggen. Lokaliteten ligger i Narvik kommune, Nordland fylke. Oppdragsgiver har vært Cermaq Norway AS og Ballangen Sjøfarm AS. Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra lokaliteten og som ledd i søknad om endring lokalitetens MTB. Følgende personer har deltatt: Steinar Dalheim Eriksen Akvaplan-niva Feltarbeid, rapport, prosjektleder. Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyranalyser. Rapport. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinering bunndyrsortering. Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering geokjemiske analyser. Akvaplan-niva AS vil takke Gammelveggens mannskap og driftsleder Knut Inge Nicolaisen for godt samarbeid i gjennomføringen. Akkreditert virksomhet: Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC 17025. Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av TOC, P-total, kobber og sink. Tromsø, 07.07.2016 Steinar Dalheim Eriksen Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2 www.akvaplan.niva.no

1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål I anledning av at Cermaq Norway AS og Ballangen Sjøfarm AS ønsker å søke om endring på lokalitetens biomasse (MTB), var det ønskelig å gjennomføre en C-undersøkelse tilknyttet lokalitet Gammelveggen. Lokaliteten ligger i indre del av Ofotfjorden i Narvik kommune, Nordland fylke (Figur 1). Virksomhetene bestilte denne undersøkelsen i november 2015. Ut fra arbeid med revidert miljøstandard NS9410, var denne ikke klar på undersøkelsestidspunktet 10.12.2015. Etter en vurdering ble derfor arbeidet foretatt etter NS9410:2007 med tilpasninger iht rapport etter ny standard (NS9410:2016) der dette har latt seg gjennomføre. Figur 1. Oversiktskart Gammelveggen som ligger indre del av Ofotfjorden. Lokalitet avmerket på kart ved rød pil. Kartkilde: www.fiskeridir.no. 1.2 Drift På undersøkelsestidspunktet var generasjon 2014 (G14) i anlegget. Laksen ble satt ut i perioden 27.04. - 25.07.2014, totalt 1356747 stk., fordelt på 11 merder i anlegget. Sommeren 2015 ble fire merder flyttet ut etter påvekst til annen lokalitet for videre produksjon. I juli 2015 ble 510000 stk. flyttet inn fra annen lokalitet fordelt på seks merder. Like før tidspunkt for C- undersøkelsen, ble ytterligere to merder flyttet ut til lokalitet Tjukkeneset for videre produksjon. På undersøkelsestidspunktet var stående biomasse 2515 tonn. Gammelveggen var utslaktet 01.06.2016. Neste utsett ved lokalitet er planlagt 01.05.2017. Dette gir en brakklegging på nesten ett år. Lokaliteten består av en rammefortøyning med totalt 16 bur og det er benyttet merder av to størrelser: 120 m og 100 m omkrets. Alle bur har vært i bruk under produksjon av G14. Fôrforbruk og produksjon iht G11 og G14 er oppsummert under (pers med, Nicolaysen). C-undersøkelse Gammelveggen, 2015. Akvaplan-niva AS Rapport nr 8019.01 3

1.3 Tidligere undersøkelser Dato prøvetaking Type undersøkelse Rapportnummer Biomasse (tonn) Lokalitetstilstand 03.07.2015 B-undersøkelse 28.03.2014 B-undersøkelse 10.07.2013 B-undersøkelse 31.01.2013 B-undersøkelse 20.11.2012 B-undersøkelse 05.08.2016 B-undersøkelse APN-7771.02 (Steffensen, 2015) APN-6977.01 (Bye, 2014) APN-6554.01 (Bye, 2013a) APN-6308.01 (Bye, 2013b) APN-6218.01 (Bye, 2012a) APN-6036.01 (Bye, 2012b) 2371 1 Brakk 2 Brakk 2-3 2300 3 2000 3 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4 www.akvaplan.niva.no

2 Materiale og metode 2.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 9410 (2007). En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 1. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO 5667-19. Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665. Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410:2007. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Tabell 1. Faglig program på stasjonene ved Gammelveggen 2015. TOC = total organisk karbon, TOT- P = total fosfor, Zn = sink, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjon / sone C1 / nærsone C2 / overgangssone C3 / fjernsone Type undersøkelse Kvantitativ bunndyranalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. ph/eh Kvantitativ bunndyranalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2.. ph/eh Kvantitativ bunndyranalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. ph/eh Feltarbeidet ble gjennomført 10.12.2015. 2.2 Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Lokaliteten ligger på vestsiden av Herjangsfjorden, Narvik kommune i Nordland. Anlegget ligger langs land med skråning sør for anlegget. Bunnen skråner relativt bratt ut fra land og videre slakere gjennom anleggslokaliseringen med 74 131 meters dyp. Videre skråner bunnen brattere ut mot dyp på rundt 240 m sentralt i Herjangsfjorden. Under anlegget består bunnen i hovedsak av leire med noe stein og grus. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og fjordens sentrale dypområde. En oversikt over stasjonsdyp og GPS koordinater er gitt i Tabell 2. Stasjonsplasseringene er vist i Figur 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Gammelveggen 2015. Stasjon C1 C2 C3 Dyp (m) 93 110 99 GPS 68 29,079 17 19,855 68 28,864 17 19,507 68 28,986 17 19,629 C-undersøkelse Gammelveggen, 2015. Akvaplan-niva AS Rapport nr 8019.01 5

Figur 2. Stasjonskart, Gammelveggen 2015 med stasjonene C1, C2 og C3 inntegnet inkl strømrose for spredningsstrøm lokalitet, 53 meters dyp. 2.3 Hydrografi og oksygen Det ble gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde. 2.4 Geokjemiske analyser 2.4.1 Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble innhold av totalt organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god 20-27 II God 27-34 III Mindre god 34-41 IV Dårlig > 41 V Meget dårlig 2.4.2 Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Prøven for total fosfor ble tørket ved 105 C. Mengde tørrstoff i prøven ble bestemt gravimetrisk. Etter Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6 www.akvaplan.niva.no

dekomponering av prøven bestemmes P2O5 ved hjelp av spektrofotometri. P-total beregnes fra P2O5. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl., 1997. Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (fra Bakke m.fl., 2007). Zn mg/kg Cu mg/kg < 150 Tilstandsklasse I Bakgrunn < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn 150-360 Tilstandsklasse II God 35-51 Tilstandsklasse II God 360-590 Tilstandsklasse III Moderat 51-55 Tilstandsklasse III Moderat 590-4500 Tilstandsklasse IV Dårlig 55-220 Tilstandsklasse IV Dårlig > 4500 Tilstandsklasse V Svært dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig 2.4.3 Redoks- og ph målinger På samtlige stasjoner ble det utført en kvantitativ kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus. 2.5 Bunndyr 2.5.1 Om organisk påvirkning av bunndyrsamfunn Utslipp av organisk materiale fra oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyranalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold i nærheten av utslippspunkt kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. 2.5.2 Innsamling og fiksering Alle bunndyrprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment. 2.5.3 Kvantitative bunndyranalyser På alle tre stasjonene ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410:2007. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individantall C-undersøkelse Gammelveggen, 2015. Akvaplan-niva AS Rapport nr 8019.01 7

Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI1 0.9-0.82 0,82-0.63 0.63-0.49 0.49-0.31 0.31-0 H 5.7-4.8 4.8-3.0 3.0-1.9 1.9-0.9 0.9-0 ES 100 50-34 34-17 17-10 10-5 5-0 ISI 2012 13-9.6 9.6-7.5 7.5-6.2 6.1-4.5 4.5-0 NSI 31-25 25-20 20-15 15-10 10-0 DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8 www.akvaplan.niva.no

3 Resultater 3.1 Hydrografi og oksygen Vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning på C2 ved Gammelveggen 2015 er vist i Figur 3. Det ble registrert et svakt sprangsjikt på ca. 70 meters dyp. Temperaturen i overflaten og ved bunnen var 7 C, med en liten temperaturøkning mot 10 C like under sprangsjiktet. Saliniteten lå forholdsvis jevnt på 32-33 fra overflate til bunn. Oksygenmetningen i overflaten var i underkant av 100 % og 80 % ved bunnen. Figur 3. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på stasjonene ved Gammelveggen 10.12 2015. 3.2 Geokjemiske analyser 3.2.1 TOC, kornfordeling og ph/eh Nivåer av organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOC-nivået var forhøyet i sediment fra C1 (tilstandsklasse III) og lavt i sediment fra C2 og C3 (tilstandsklasse I). Redoksmålingene viste negativ verdi på C1 og naturlige positive verdier på C2 og C3, mens ph verdiene var naturlige i sediment fra alle tre stasjonene. Tabell 3. Sedimentbeskrivelse, TOC, kornfordeling (pelittandel = % <0,063 mm) og ph/eh. Gammelveggen 2015. St. Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl.* Pelitt (finstoff) ph/eh C1 C2 C3 Leire. Noen stein. Sverting og noe lukt. Lite dyr. Olivengrønn kompakt leire. Ingen lukt. Lite dyr. Kompakt leire. Noe sverting og lukt 22,6 33,0 III Mindre god 42,5 7,94 / -86 9,9 14,6 I Meget god 74,2 7,99 / 202 8,3 17,7 I Meget god 47,5 7,94 / 198 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < 0.063 mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993). C-undersøkelse Gammelveggen, 2015. Akvaplan-niva AS Rapport nr 8019.01 9

3.2.2 Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Nivåene av total fosfor, sink og kobber er presentert i Tabell 4. Ingen av de undersøkte sedimentene var belastet med fosfor, sink eller kobber, men de høyeste nivåene ble målt i sediment fra C1. Konsentrasjonene av kobber og sink lå på bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I) på alle tre stasjonene. Tabell 4. Sedimentanalyser. Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu), alle i mg/kg TS, Gammelveggen 2015. St. TOT-P Zn Tilst.klassif. Zn Cu Tilst.klassif. Cu C1 2040 132,0 I Bakgrunn 20,2 I Bakgrunn C2 1270 68,5 I Bakgrunn 18,6 I Bakgrunn C3 1330 61,5 I Bakgrunn 15,4 I Bakgrunn 3.3 Bunndyr 3.3.1 Kvantitative bunndyrsanalyser 3.3.1.1 Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyranalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI på grunn av høyt individantall på stasjonene, noe som gjør DI uegnet. På C1 ble det registrert 201 individer fordelt på 16 arter. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, viste økologisk tilstandsklasse IV, mens diversitetsindeksene H og ES100 ga klasse III. På C2 ble det funnet 273 individer og 47 arter. Her ga de fleste indeksene, inkludert neqr, klasse II, mens diversitetsindeksene viste økologisk tilstandsklasse III. På C3 var det 609 individer fordelt på 62 arter. Her ga NSI klasse III, mens neqr og de øvrige faunaindeksene viste økologisk tilstandsklasse II. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrsamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var relativ jevn på alle stasjonene med jevnhetsindekser fra 0,63 (C1) til 0,75 (C2). Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Gammelveggen, 2015. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J C1 201 16 2,18 11,5 0,43 5,85 11,88 0,375 0,05 4,747 0,63 C2 273 47 2,43 15,5 0,74 8,63 23,64 0,645 0,86 0,955 0,75 C3 609 62 3,65 22,3 0,64 8,56 17,18 0,627 0,43 3,372 0,69 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig 3.3.1.2 Geometriske klasser Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10 www.akvaplan.niva.no

Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for C1 viste faunaforstyrrelse ved å starte utpreget lavt på y aksen. Kurvene for C2 og C3 startet høyere og ingen av dem strakk seg nevneverdig langt ut mot høyere klasser. De to sistnevnte kurveforløpene viste ingen entydige tegn på faunaforstyrrelser. Figur 4. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrstasjonene ved Gammelveggen, 2015 (pr. 0,2 m 2 ). 3.3.1.3 Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 5. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrsamfunnet. Faunasammensetningen på C2 og C3 hadde 53 % likhet, mens sammensetningen på C1 var 24 % lik de to førstnevnte. Figur 5. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Gammelveggen, 2015. C-undersøkelse Gammelveggen, 2015. Akvaplan-niva AS Rapport nr 8019.01 11

3.3.1.4 Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 6. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På C1 dominerte forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark) med 45 % av individene. De tre neste artene på topp-ti listen var opportunister. Ellers var det en blanding av tolerante og nøytrale arter. På C2 dominerte børstemarken Owenia polaris, hvor den utgjorde 47 % av individmengden. Arten har ikke kjent økologisk gruppering, men familien Owenidae indet. er gruppert i EG III (tolerant). De øvrige artene var enten tolerante eller nøytrale. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-ti. På C3 var forurensningsindikatoren C. capitata mest tallrik. Sammen med opportunisten Heteromastus filiformis (børstemark) utgjorde de 35 % av individene. Det ble også funnet en relativ rik forekomst av den opportunistiske muslingen Thyasira sarsi. De øvrige artene blant topp-ti var tolerante eller nøytrale. Tabell 6. Antall individer, kumulert prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Gammelveggen 2015. ik = ikke kjent gruppe. C1 Ant. Kum. EG C2 Ant. Kum. EG Capitella capitata 92 45 % V Owenia polaris 135 47 % ik Ophryotrocha sp. 64 76 % IV Proclea graffii 18 53 % II Mytilus edulis 11 82 % IV Prionospio cirrifera 12 58 % III Heteromastus filiformis 7 85 % IV Ophiuroidea indet. juv. 11 62 % II Eriopisa elongata 5 88 % II Diplocirrus glaucus 10 65 % II Galathowenia oculata 5 90 % III Euchone sp. 10 69 % II Thyasira sarsi 5 93 % IV Galathowenia oculata 8 71 % III Ophiuroidea indet. juv. 3 94 % II Chirimia biceps 6 73 % II Thyasira sp. 3 96 % III Abra nitida 4 75 % III Labidoplax buskii 2 97 % II Dialychone sp. 4 76 % ik C3 Ant. Kum. EG Capitella capitata 125 20 % V Heteromastus filiformis 100 35 % IV Galathowenia oculata 95 50 % III Owenia polaris 49 58 % ik Thyasira sarsi 40 65 % IV Prionospio cirrifera 30 69 % III Ophiuroidea indet. juv. 25 73 % II Euchone sp. 15 76 % II Diplocirrus glaucus 14 78 % II Labidoplax buskii 11 79 % II *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling 2013. 3.3.1.5 NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnene i nærsonen. I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden i nærsonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet (se kapt. 6.7 i NS 9410:2007). Bunndyrsamfunnene på C1 (nærsonen) ble klassifisert til miljøtilstand 2 "God" (Tabell 7). Data for antall arter og dominerende taksa på nærsonestasjonene er hentet fra Tabell 5 og Tabell 6. Tabell 7 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnene på st 1 (nærsonen) ved lokaliteten Nord Gåsvær, 2015. Stasjon lokalitet Ant. arter Dominerende taksa Miljøtilstand-NS 9410 C1 Gammelveggen 16 Capitella capitata 45 % 2 God Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12 www.akvaplan.niva.no

4 Sammenfattende vurderinger 4.1 Sammendrag Resultatene fra miljøovervåkingen (type C) ved Gammelveggen i 2015 kan sammenholdes som følger: Det ble ikke registrert oksygenkritiske nivåer i noen del av vannsøylen i desember. Oksygenmetningen i overflaten var i underkant av 100 % i overflaten og 90 % ved bunnen TOC-nivået var forhøyet i sediment fra nærsonen (tilstandsklasse III) og lavt i sediment fra overgangs- og fjernsonen (tilstandsklasse I). Ingen av de undersøkte sedimentene var belastet med fosfor, sink eller kobber. Konsentrasjonene av kobber og sink lå på bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I) på alle tre stasjonene. I nærsonen viste de fleste faunaindeksene, inkludert neqr, økologisk tilstandsklasse IV, mens diversitetsindeksene H og ES100 ga klasse III. NS 9410 klassifisering ga imidlertid miljøtilstand 2 (God). I overgangssonen og fjernsonen viste neqr og de fleste faunaindeksene økologisk tilstandsklasse II. 4.2 Konklusjoner I nærsonen var sedimenter og bunndyrsamfunn påvirket i form av høyt organisk innhold og faunaforstyrrelse. Det ble ikke påvist entydige belastningseffekter i sedimenter eller bløtbunnsamfunn i overgangssonen eller i fjernsonen til oppdrettslokaliteten Gammelveggen i desember 2015. Forekomster av forurensningsindikatoren Capitella capitata kan likevel tyde på en viss påvirkning i fjernsonen. Oksygenforholdene var gode i hele vannsøylen. C-undersøkelse Gammelveggen, 2015. Akvaplan-niva AS Rapport nr 8019.01 13

5 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B. og Walday, M., 1993. Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport 1990-91. Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/2007. 12 s. Bye, B.E., 2014. Miljøundersøkelse type B, Gammelveggen mars 2014. APN-rapport 6977.01 Bye, B.E., 2013a. Miljøundersøkelser type B, Gammelveggen juli 2013. APN-rapport 6554.01. Bye, B.E., 2013b. Utvidet miljøundersøkelse type B, Gammelveggen januar 2013. APN-rapport 6308.01. Bye, B.E., 2012a. Miljøundersøkelser type B, Gammelveggen november 2012. APN-rapport 6218.01. Bye, B.E., 2012b. Miljøundersøkelser type B, Gammelveggen august 2012. APN-rapport 6036. 01. Direktoratgruppen, 2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02:2013. 263 s. ISO 5667-19, 2004. Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, 2005. Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97:03. 36 sider. NS 9410:2007. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. NS 9410:2016 Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg (utkast rev). Rygg. B. & K. Norling, 2013. Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO 6475-2013. 48 p. Steffensen, K., 2015. Gammelveggen, B-undersøkelse juli 2015. Drift. APN-rapport 7771. 02 Pers med: Knut Inge Nicolaysen, driftsleder Gammelveggen. Ballangen Sjøfarm AS Kart: www.fiskeridir.no/kart Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14 www.akvaplan.niva.no

6 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H ' der s i1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot C-undersøkelse Gammelveggen, 2015. Akvaplan-niva AS Rapport nr 8019.01 15

klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k 1 n k 1 X ( X ki ki X X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, Cs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, 1957. An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27:325-349. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16 www.akvaplan.niva.no

Hurlbert, S.N. 1971. The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameteres. Ecology 52:577-586. Pielou, E. C. 1966. Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, 370-383. Rygg, B. 2002. Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO 4548-2002. 32 p. Shannon, C.E. & W. Weaver, 1949. The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. C-undersøkelse Gammelveggen, 2015. Akvaplan-niva AS Rapport nr 8019.01 17

Statistikk resultater Gammelveggen, 2015: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. C1 C2 C3 no. ind. 1083 201 273 609 no. spe. 82 16 47 62 Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. C1_01 C1_02 C2_01 C2_02 C3_01 C3_02 no. ind. 1083 95 106 268 5 350 259 no. spe. 82 16 7 47 3 52 28 Shannon-Wiener: 2,7 1,7 3,5 1,4 4,4 2,9 Pielou 0,67 0,60 0,63 0,86 0,76 0,61 ES100 16 7 28 3 29 16 SN 1,83 1,26 2,24 2,31 2,24 1,94 ISI-2012 6,08 5,61 9,46 7,81 8,83 8,30 AMBI 4,484 5,009 0,709 1,2 2,706 4,037 NQI1 0,50 0,37 0,86 0,63 0,71 0,56 NSI 12,5 11,2 24,3 23,0 20,2 14,1 DI 0,072 0,025 0,378 1,351 0,494 0,363 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. C1 C2 C3 Shannon-Wiener: 2,18 2,43 3,65 Pielou 0,63 0,75 0,69 ES100 11,5 15,5 22,3 SN 1,55 2,27 2,09 ISI-2012 5,85 8,63 8,56 AMBI 4,747 0,955 3,372 NQI1 0,43 0,74 0,64 NSI 11,88 23,64 17,18 DI 0,05 0,86 0,43 Tilstandsklasse neqr *) 0,375 0,645 0,627 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI Geometriske klasser int. C1 C2 C3 1 7 21 29 2,3 2 13 12 4-7 4 7 9 8-15 1 4 6 16-31 0 1 1 32-63 0 0 2 64-127 2 0 3 128-255 0 1 0 256-511 0 0 0 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18 www.akvaplan.niva.no

Artsliste Gammelveggen C-und. 2015 Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum Stasjonsnr.: C1 ANNELIDA Polychaeta Spionida Capitellida Prionospio cirrifera 1 1 Prionospio plumosa 1 1 Capitella capitata 44 48 92 Heteromastus filiformis 4 3 7 Opheliida Scalibregma inflatum 1 1 Phyllodocida Syllis cornuta 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 1 1 Eunicida Ophryotrocha sp. 19 45 64 Oweniida Galathowenia oculata 3 2 5 Terebellida Proclea graffii 1 1 Sabellida Euchone sp. 1 1 CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Eriopisa elongata 4 1 5 MOLLUSCA Bivalvia Mytiloida Mytilus edulis 6 5 11 Veneroida Thyasira sarsi 3 2 5 Thyasira sp. 3 3 BRYOZOA ECHINODERMATA Ophiuroidea Stasjonsnr.: C2 FORAMINIFERA Holothuroidea Apodida Bryozoa indet. -1-1 Ophiuroidea indet. juv. 2 1 3 Labidoplax buskii 2 2 Maks: 44 48 92 Antall: 17 9 18 Sum: 203 SIPUNCULIDA Foraminifera indet. -1-1 Golfingia sp. 1 1 Phascolion strombus 1 1 ANNELIDA Polychaeta Spionida Sipunculida indet. juv. 1 1 Prionospio cirrifera 11 1 12 C-undersøkelse Gammelveggen, 2015. Akvaplan-niva AS Rapport nr 8019.01 19

Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum CRUSTACEA Ostracoda Caulleriella killariensis 1 1 Chaetozone sp. 1 1 Capitellida Heteromastus filiformis 2 2 Chirimia biceps 6 6 Praxillella praetermissa 3 3 Phyllodocida Pholoe assimilis 1 1 Nereimyra punctata 1 1 Exogone verugera 1 1 Ceratocephale loveni 1 1 Nephtys paradoxa 1 1 2 Eunicida Nothria hyperborea 1 1 Oweniida Galathowenia oculata 8 8 Owenia polaris 132 3 135 Flabelligerida Diplocirrus glaucus 10 10 Terebellida Glyphanostomum pallescens 2 2 Sabellides octocirrata 4 4 Lanassa venusta 3 3 Phisidia aurea 2 2 Polycirrus norvegicus 2 2 Proclea graffii 18 18 Terebellidae indet. 3 3 Terebellides sp. 1 1 Sabellida Dialychone sp. 4 4 Chone sp. 2 2 Euchone sp. 10 10 Sabella pavonina 1 1 Ostracoda indet. 1 1 Malacostraca Tanaidacea Tanaidacea indet. 1 1 Amphipoda Ampelisca sp. 1 1 Eriopisa elongata 4 4 Oediceropsis brevicornis 1 1 Harpinia pectinata 1 1 Isopoda Gnathia sp. 2 2 MOLLUSCA Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis 2 2 Yoldiella lenticula 4 4 Yoldiella lucida 4 4 Mytiloida Mytilus edulis 1 1 Veneroida Adontorhina similis 1 1 Mendicula ferruginosa 2 2 Thyasira equalis 1 1 Macoma calcarea 2 2 Abra nitida 4 4 Myoida Hiatella sp. 1 1 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Ophiocten affinis 1 1 Ophiuroidea indet. juv. 11 11 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20 www.akvaplan.niva.no

Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum Echinoidea Stasjonsnr.: C3 FORAMINIFERA Spartangoida Spatangoida indet. juv. 1 1 Maks: 132 3 135 Antall: 51 3 51 Sum: 285 NEMERTINI Foraminifera indet. -2-2 SIPUNCULIDA Nemertea indet. 2 2 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Golfingia sp. 1 1 Phascolion strombus 1 1 Leitoscoloplos mammosus 4 2 6 Scoloplos armiger 1 1 Levinsenia gracilis 2 2 Aricidea catherinae 1 1 Paradoneis lyra 1 1 Dipolydora coeca 1 1 Prionospio cirrifera 30 30 Pseudopolydora paucibranchiata 9 9 Caulleriella killariensis 2 2 Chaetozone sp. 1 1 2 Capitella capitata 29 96 125 Heteromastus filiformis 53 47 100 Petaloproctus tenuis 4 4 Chirimia biceps 4 1 5 Euclymene oerstedi 7 7 Praxillella praetermissa 5 5 Opheliida Ophelina acuminata 1 1 Scalibregma inflatum 1 1 Phyllodocida Pholoe assimilis 4 4 Nereimyra punctata 1 1 Nephtys ciliata 1 1 2 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 1 2 3 Oweniida Galathowenia oculata 60 35 95 Owenia polaris 32 17 49 Flabelligerida Diplocirrus glaucus 13 1 14 Pherusa sp. 1 1 Terebellida Cistenides hyperborea 3 1 4 Glyphanostomum pallescens 1 1 Melinna cristata 1 1 Sabellides borealis 1 1 Amphitritides gracilis 1 1 Lanassa venusta 1 1 Phisidia aurea 1 1 Proclea graffii 7 7 Streblosoma intestinale 2 2 C-undersøkelse Gammelveggen, 2015. Akvaplan-niva AS Rapport nr 8019.01 21

Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum Sabellida Chone sp. 1 1 Euchone sp. 14 1 15 Sabella pavonina 2 2 CRUSTACEA Malacostraca Tanaidacea Tanaidacea indet. 1 1 Amphipoda Ampelisca sp. 1 1 Eriopisa elongata 5 1 6 Oedicerotidae indet. 1 1 Harpinia pectinata 1 1 Caprellidae indet. 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet. 2 1 3 Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui 2 2 Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp. 2 2 Cylichna alba 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis 4 5 9 Yoldiella lucida 2 2 Veneroida Adontorhina similis 1 1 Axinulus croulinensis 1 1 Thyasira equalis 1 1 Thyasira sarsi 11 29 40 Astarte crebricostata 1 1 Macoma calcarea 3 6 9 Myoida Hiatella sp. 1 1 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Ophiocten affinis 1 1 Holothuroidea Apodida Ophiuroidea indet. juv. 21 4 25 Labidoplax buskii 9 2 11 Maks: 60 96 125 Antall: 54 29 64 Sum: 632 TOTAL: Maks: 135 Sum: 1120 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22 www.akvaplan.niva.no

Vedlegg 2. Analysebeviser C-undersøkelse Gammelveggen, 2015. Akvaplan-niva AS Rapport nr 8019.01 23

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24 www.akvaplan.niva.no