NOTAT til instituttstyret 15.09.2011 Arne Bugge Amundsen Utlysningsplan for IKOS høsten 2011 På styremøtet 9. juni 2011 ble spørsmålet om en utlysningsplan for IKOS diskutert. Rammene for denne planen ble presentert i saksfremlegget: 1) Utlysningene må skje med hjemmel i IKOS stillingsplan 2009-2011, som er godkjent av HF, se: http://www.hf.uio.no/ikos/for-ansatte/organisasjon/strategi/stillingsplan/ 2) De økonomiske utsiktene for IKOS tilsier at IKOS har en økonomisk mulighet til å søke HF om å få lyse ut 2-4 vitenskapelige stillinger høsten 2011. 3) Utlysninger høsten 2011 vil utfra erfaring tilsi at stillingene vil være besatte våren eller høsten 2013. Under styrets diskusjon 9. juni ble det enighet om at en prioritering mellom mulige utlysninger måtte legge klare kriterier til grunn: HFs faglige prioriteringer, forskningspublisering, rekruttering, eksternt finansierte prosjekter, studiepoengproduksjon og personellavgang. Også forslaget fra forrige styreperiode om økt satsning på professor IIstillinger ble nevnt under diskusjonen. HFs faglige prioriteringer HF gjennomførte en omfattende prosess med faglige prioriteringer, en prosess som ble foreløpig avsluttet i 2008. De viktigste kriterier for å identifisere områder for faglig prioritering var basert på målbare resultater knyttet til forskningskvalitet: forskningspublisering, eksternt finansierte prosjekter og forskerrekruttering. For IKOS del ble resultatet at HF vedtok det som kalles språkbaserte områdestudier som faglig priorierte, og da med særlig vekt på Øst- og Sør-Asia. Samtidig identifiserte HF enkelte områder man mente hadde utviklingspotensial både innenfor religions- og kulturstudier og grenseflater mot medisin og naturvitenskap. Dette ble ikke identifisert gjennom bestemte HF-disipliner, men mer som tverrfaglige forskningsfelt. Fra HFs side er forutsetningen at alle fremtidige 1
utlysninger skal vurderes på bakgrunn av de faglige prioriteringene. IKOS stillingsplan 2009-2011 er gjennom kommentarer fra HF blitt vurdert på denne bakgrunnen. Forskningspublisering Det materialet som følger notatet dekker perioden 2005-2010, altså seks virksomhetsår ved IKOS. Dette er en såpass lang periode at det bør kunne fange opp noen tydelige hovedtendenser. Generelt har IKOS hatt en jevnt god forskningspublisering i hele perioden, med klare topper i 2007 og i 2010. I materialet er opplysningene ikke brutt ned på personnivå. Kulturhistorie, religionshistorie, MAF og Øst-Asia er imidlertid omtrent jevnstore med hensyn til antallet faglige ansatte. Materialet viser at det mellom disse fire fagmiljøene er klare forskjeller: REL, MAF og ØAS ligger ganske jevnt med snitt på mellom 14,7 og 17,3 PP/år, mens KULH har et snitt på 25,0 PP/år. Kulturhistorie er dermed det av de fire fagmiljøene som har markant høyest forskningspublisering. Rekruttering Også når det gjelder antallet stipendiater er det klare forskjeller mellom fagmiljøene. REL hadde lenge meget få stipendiater sett i forhold til størrelsen på fagmiljøet, men dette bildet har endret seg siden 2008. MAF har i hele perioden hatt jevn, men ikke spesielt stor tilgang på stipendiater. Her viser tallene en markant bedring i 2011. ØAS har heller ikke hatt spesielt mange stipendiater om man ser bort fra i årene 2007-2008, og situasjonen de seneste årene har ikke vist noen positiv utvikling. Sammenligningsvis har Sør-Asia en betydelig tilvekst av stipendiater og i praksis hatt flere stipendiater enn fast ansatte i hele perioden, men det er KULH som både har hatt det største antallet stipendiater og vist den mest markante og jevne økningen av antallet siden 2008. 2
Eksternt finansierte prosjekter Om inntekter fra eksternt finansierte prosjekter fordeles på de ulike fagmiljøene er det to miljøer som særlig utmerker seg med høyt volum over tid, nemlig MAF og KULH. Inntekter fra slike prosjekter blir stadig viktigere i instituttøkonomien samtidig som det viser resultater av aktivt samarbeid i fagmiljøene. Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjonen er en viktig indikator på undervisningsbehov og utnyttelse av undervisningsressursene. Samtidig begrenses studiepoengproduksjonen av blant annet opptakskvoter på våre programmer og studieretninger. Både REL og KULH har hatt en reduksjon i studiepoengproduksjonen gjennom flere år, selv om dette ser ut til å endre seg noe om man legger tallene for 2010 til grunn for en prognose. Samlet sett er studiepoengproduksjonen for REL betydelig større enn for KULH (for perioden 2008-2010 23990 mot 12550). Derimot er fordelingen mellom BA- og MA-studiepoeng betydelig jevnere på KULH enn på REL. Antallet studiepoeng på MA-nivå er samlet sett ikke veldig forskjellig mellom de to fagene (2008-2010 4870 på REL mot 3480 på KULH), men uansett er studiepoengproduksjonen klart høyere på REL. På MAF og ØAS er bildet noe annerledes. Studiepoengproduksjonen på BA-nivå er jevnt stor og økende på ØAS, mens den på MAF er gått ned. For begges vedkommende har studiepoengproduksjonen på MA-nivå økt på ØAS er den nær doblet i perioden 2005-2010. Imidlertid utgjør MA-delen av studiepoengproduksjonen på MAF og ØAS omkring 12-13 % for perioden 2008-2010, mens den til sammenligning var på 20 % på REL og 28 % på KULH i samme periode. Det indikerer rekrutteringen til MA-studiet på ØAS og MAF har et betydelig vekspotensial. 3
Når det gjelder samlet studiepoengproduksjon er KULH svakere enn både REL, MAF og ØAS. MAF og REL stiller forholdsvis likt i perioden 2008-2010 (23620 mot 23990), mens ØAS har den klart høyeste produksjonen, i alt 33440 i samme periode. Målt etter hvordan studiepoengproduksjonen er inntektsgivende for IKOS, må det til bildet føyes at studiepoeng på MA-nivå gir betydelig høyere inntekter enn studiepoeng på BA-nivå. Studieplasser og studentsøkning Studiepoengproduksjonen må imidlertid også ses på bakgrunn av studieplassene som er fordelt på de ulike studieretningene på våre studieprogrammer og på bakgrunn av antallet primærsøkere til våre studietilbud. Her er bildet helt entydig: Primærsøkertallene til AASprogrammet har økt merkbart siden 2006. Spesielt gjelder det til BA-studiene. Antallet studieplasser har også økt, men ikke like mye som antallet primærsøknader. Motsatt har antallet primærsøkere til RELKUL-programmet stagnert og antallet tildelte studieplasser er også redusert de senere årene. Det betyr at dersom denne tendensen vedvarer og mye tyder på at den vil det vil en prioritering av stillingsressurser særlig på MAF og ØAS kunne føre til muligheter for en økning i studiepoengproduksjonen. Personellavgang Når man skal beregne tilgang/avgang av vitenskapelig ansatte ved de ulike fagmiljøene på IKOS er ikke minst tidshorisonten viktig. Fagmiljøene har ikke noen historisk gitt eller klart definert størrelse. I denne sammenheng vil det være rimelig å legge perioden fra IKOS etablering i 2005 til grunn. Da blir bildet slik: KULH tilført 2 stillinger (Brenna, Naguib), 2,2 avganger p.t. (Pedersen, Christensen, Gustavsson), 1 stilling under ansettelse, 4 forventede avganger frem til 2016. Dvs. 6,2 avganger/forventede avganger mot 3 tilganger 2005-2016. 4
REL 3 avganger p.t. (Hjelde, Kværne, Vogt), 1 stilling under ansettelse (islam), 1 avgang frem til 2016 (Krogseth). Dvs. 4 avganger/forventede avganger mot 1 tilgang 2005-2016. MAF 2 avganger (Thiesen, Skattum), 1 stilling under ansettelse (persisk), 1,4 tilganger (2 20 % lektorer og en førsteamanuensis). Dvs. 2 avganger mot 2,4 tilganger 2005-2016. SAS 1 avgang (Schmidt), 1 tilgang (Hüsken) 2005-2016. (Hüsken etterfulgte imidlertid en avgått stillingsinnehaver, men denne avgangen skjedde før 2005). ØAS 1 avgang, 1,2 tilganger 2005-2016. Utfra perspektivet avganger og tilganger er det tydelig at det er KULH og REL som totalt sett har og kan forvente den største reduksjonen i antallet ansatte i perioden frem til 2016 dersom det ikke vedtas nye utlysninger i 2011: Netto 3,2 på KULH og netto 3 på REL. På SAS ble urdu-stillingen forsøkt besatt, men det lyktes ikke å engasjere den aktuelle kandidaten. Inntil videre regnes det som lite aktuelt å gjøre et nytt forsøk på utlysning. MAF har relativt sett blitt styrket stillingsmessig ved tilførsel av to 20 % lektorstillinger og en førsteamanuensis (Thorbjørnsrud). Avgangen i området frankofont Afrika sør for Sahara medførte at dette fagfeltet ikke ble videreført, men den kan ikke sies å ha ført til en netto reduksjon av stillingsvolumet på feltet Midtøsten/Nord-Afrika. På ØAS har det reelt sett vært en økning av stillingsvolumet gjennom ansettelsen av en 20 % lektor i japansk. Uten nyansettelser vil REL i 2016 ha 6,0 stillinger, KULH 6,0 stillinger, MAF 10,6 stillinger og ØAS 10,4 stillinger. Konklusjoner REL og KULH er de fagene som vil være gjenstand for størst reduksjon av stillingsvolumet de kommende årene dersom ytterligere nyutlysninger ikke finner sted. Sammenlignet med REL er KULH det faget som har høyest forskningspublisering, størst antall stipendiater og størst volum eksternt finansiert forskning. REL har derimot størst studiepoengproduksjon, 5
men mest på BA-nivået. Begge fag har i lengre tid hatt utfordringer i forhold til studentrekruttering. I forhold til dette kan hverken ØAS eller MAF sies å ha hatt noen reell reduksjon i stillingsvolum. MAF har imidlertid hatt en betydelig vekst i antallet stipendiater og volum av eksternt finansiert forskning. Både MAF og ØAS er ser ut til å bli vinnere i forhold til studentrekruttering, særlig på BA-nivå, noe som kan begrunne en prioritering av stillingsressurser til disse fagmiljøene. ØAS/SAS er omfattet av HFs faglige prioriteringer, men ifølge de kriterier som ble lagt til grunn da disse prioriteringene ble vedtatt, har ØAS/SAS utfordringer særlig med hensyn til forskningspublisering og eksternt finanisert forskning. Gitt disse observasjonene, er flere resonnementer og kombinasjoner av resonnementer mulige: 1) Med tanke på fremtidig instituttøkonomi, endringer i studentinteresser og behovet for økt tverrfaglighet må de stillinger prioriteres som kan bidra til å styrke forskning og undervisning på tvers av fagmiljøene. Dette er også i tråd med IKOS strategiske plan. 2) IKOS økonomiske utsikter tilsier en kombinasjon av utlysning av faste stillinger og professor II-stillinger. 3) HFs faglige prioriteringer og endrede studentinteresser kan begrunne at MAF og ØAS prioriteres. 4) Stort omfang på eller markert økning i forskningspublisering, eksternt finansiert forskning og rekruttering kan begrunne at MAF og KULH prioriteres. 5) Personellreduksjon på KULH og REL kan begrunne at dette i noen grad skal kompenseres ved nyutlysninger, men dette er ikke alene tilstrekkelig begrunnelse for prioritering. De stillingene som iht. stillingsplanen 2009-2011 ennå ikke er utlyst/besatt, er følgende (med noen avveininger i parentes): 6
MAF persisklektor 20% (her bør ansettelse i førsteamanuensisstillingen avventes) MAF religion og kultur i Midtøsten (har potensial for å styrke forskning og undervisning på tvers av fagmiljøene) KULH tidlig moderne europeisk kulturhistorie (har potensial for å styrke forskning og undervisning på tvers av fagmiljøene, særlig om den orienteres mot kulturmøtenes kultur- og begrepshistorie, slik fagmiljøet har foreslått) KULH kultur og mentalitet (har potensial for å styrke forskning og undervisning på tvers av fagmiljøene, særlig om den orienteres mot folkelig religiøsitet og trosforestillinger, slik fagmiljøet har foreslått) SAS urdu/sørasiastudier (bør avvente utlysning foreløpig) SAS urdulektor 20% (ditto) REL buddhisme i det moderne Kina (har potensial for å styrke forskning og undervisning på tvers av fagmiljøene, kan vurderes utvidet til religion i det moderne Kina ) REL religion og modernitet (har potensial for å styrke forskning og undervisning på tvers av fagmiljøene, særlig om den forankres i en region eller en tradisjon, slik REL har foreslått) Vedtaksalternativer: A) 3-4 faste stillinger lyses ut i nærmere prioritert rekkefølge B) 2-3 faste stillinger lyses ut i nærmere prioritert rekkefølge, i tillegg 1-2 professor IIstillinger etter nærmere prioritering C) 1-2 faste stillinger lyses ut i nærmere prioritert rekkefølge, i tillegg 2-3 professor IIstillinger etter nærmere prioritering 7