Miljørapport Samfunn og Miljø 2010

Miljørapport Samfunn og Miljø 2010

Innhold Vår historie: 3 Samfunn: 4 Helse og Sikkerhet: 6 Kvalitetsstyring: 7 Miljøpolitikk: 8 Våre produkter: 11 Våre selskap: 13 Miljø og klima: 18 Miljørapport 2010 2 Tilbake til innhold

Vår historie Historie Franzefoss Bruk ble etblert i 1919 i Sandvika utenfor Oslo og startet opp med produksjon av kalksteinsmel til landbruket og knust stein til bygg og anlegg. I 1936 ble virksomheten omgjort til aksjeselskap eid av familien Markussen. I 2005 ble bedriften delt i to selvstendige konsern, fortsatt 100 % familieeid, men av ulike grener innen familien Markussen. Konsernet Franzefoss AS overtok pukk og gjenvinningsvirksomhetene og konsernet Franzefoss Minerals AS beholdt kalkvirksomheten. Organisering Franzefoss Minerals AS er organisert som et konsern med konsernledelse, stab og datterselskaper. Staben ivaretar tjenester innen økonomi, produktkvalitet, produktutvikling, HR/HMS og kvalitetsstyring. Hovedpilarene i konsernet er Franzefoss Miljøkalk, Verdalskalk og NorFraKalk. De to sistnevnte er rene produksjonsselskaper, mens Franzefoss Miljøkalk er et kombinert handels og produksjonsselskap. Franzefoss Miljøkalks salgsavdeling håndterer salg av produkter fra alle produksjonsselskapene. Olav Ingstadsv. 5 er konsernets eiendomsselskap. Franzefoss Minerals er deleier i Norsk Mijøstabilisering hvis kjernevirksomhet er miljøstabilisering av graver. FRANZEFOSS MINERALS AS Franzefoss Bruk AS 100 % Olav Ingstadsvei 5 AS 100 % NorFraKalk AS 50 % Norsk Miljøstabilisering AS 35 % Franzefoss Miljøkalk AS 100 % Verdalskalk AS 55 % Deleiere Verdalskalk AS: Faxe Kalk AS 35 % og Nordkalk Oy Ab 10 %. NorFraKalk AS: Nordkalk Oy Ab 50 %. Miljørapport 2010 3 Tilbake til innhold

Samfunn Vår historie er lang, mye ny virksomhet har kommet til gjennom årene og noe er etter hvert skilt ut igjen. I over 90 år har vi bestrebet oss på å være» samfunnets beste valg Vi er bevisst de belastninger vi påfører samfunnet, men vi vet også at samfunnet trenger kalk! I dette påhviler det oss et konstant ansvar for å være en ansvarlig samfunnsaktør og i best mulig grad bidra bærekraftig verdiskapning. Vi er avhengig av langsiktige og forutsigbare rammevilkår for å kunne forvalte våre ressurser i 100årsperspektiv. En tett dialog og nært samarbeid med lokale politikere og interessegrupper er avgjørende for at vi skal lykkes. Som bergverksbedrift og distriktsnæring, medfører vi også positive ringvirkninger for verdiskapningen hos underleverandører og i de lokalsamfunn vi har virksomhet. Franzefoss Minerals utøver sitt samfunns og miljøansvar ved at: vår virksomhet ikke medfører fare for liv og helse. de ansatte har trygghet for seg og sine familier. eiere, ledelse og medarbeidere er i sitt virke redelige, ansvarlige, langsiktige og ambisiøse. vår virksomhet skaper verdier for kunden, samfunnet og oss selv. miljøet har minst mulig belastning innenfor gitte tillatte rammer som samfunnet gir oss. leverandørene har en krevende kunde og samarbeidspartner. vi tar initiativ til omstilling og dialog med omgivelsene for å tilpasse oss endringer i omverdenen. Kalk i den kulturelle skolesekken I flere hundre år har kalkbrenning vært en viktig næring i Asker og Bærum. Med denne bakgrunn har Asker Museum, Asker og Bærum historielag, Franzefoss Minerals og en rekke frivillige etablert en kalkdag for alle åttendeklassinger i Asker og Bærum. I løpet av 4 uker, fordelt på vår og høst, får mer enn 2.000 ungdommer brenne kalk i egen kalkovn, lage mørtel, mure, lage kalktabletter, phjustere vann, forsøke seg på kalkmalerier og høre en historisk og geologisk forelesning. Miljørapport 2010 4 Tilbake til innhold

Utdanning og arbeidstrening (lærlingordning) Franzefoss Minerals har tro på verdien av å engasjere seg i forhold til institutt og utdanningssektoren for å sikre rekruttering og kunnskapsmessig tilvekst til våre fagområder. Det vil si at vi deltar på faglige arrangementer i egen og bransjens regi i forhold til skoleverket på ungdomsskole og videregående trinn. Våre bedrifter har lærlingordning der det er muligheter og ressurser for å ivareta den faglige oppfølgingen dette krever. Anlegget i Tromsdalen har i 2010/11 to lærlinger i Bergfaget, men vi er også godkjent for å ha lærlinger i Maskinførerfaget. Det er normalt to års læretid i bedrift for disse lærlingene. Vi hadde også en lærling innen automatikkmekanikerfaget og en lærling innen industrimekanikerfaget på vår kalkovn på Hylla. Hylla har hatt lærlinger de siste 20 årene. Verdalskalk er medlem i Opplæringskontoret for teknologifag (OTEK) i NordTrøndelag. NorFraKalk har også blitt godkjent som lærlingbedrift i løpet av denne perioden. Vi holder sterk fokus på HMS ovenfor lærlingene. Vi mener at de gjennom å delta aktivt i boring/ sprengning, maskinkjøring, drift vedlikehold og reparasjonsoppdrag i knusverkene, får en skikkelig innføring i HMS i praksis, i tillegg til å lære å beherske maskiner og utstyr rent praktisk. Kalkmølla Kulturstasjon Høsten 2006 ble stiftelsen Kalkmølla Kulturstasjon dannet under ledelse av Merete Markussen. Konsertlokalet holder hus i den gamle Franzefoss Kalkmølle, der det hele startet for over 90 år siden. Målet med kulturstasjonen er å skape en levende kammermusikkarena der musikkopplevelsen står i sentrum. Programmene spenner fra kammerkonserter til jazzkonserter. Etter flere suksessfullle konsertsesonger, er Kalkmølla Kulturstasjon godt etablert som en populær kulturscene og tiltrekker seg mange store musikere. Miljørapport 2010 Samfunn 5 Tilbake til innhold

Helse & Sikkerhet Vårt overordnete mål:» Alle skal komme hele og friske hjem hver dag Vi sier i vår overordnete HRPolitikk at gjennom aktivt HMSarbeid skal vi skape en sikkerhetskultur som gjør at vi når vårt mål om en skadefrekvens på 0, og at vårt arbeidsmiljø er tilfredsstillende for å sikre god helse og trivsel hos våre medarbeidere. Det innebærer at vi må lykkes i vårt arbeid med å bygge en Sikkerhetskultur hvor alle ansatte er bevisst sitt ansvar for egen sikkerhet og forstår betydningen av den sikkerhet som ligger i et trygt og godt arbeidsmiljø. Skadefrekvens (Hverdi) Ved utgangen av desember 2010 var det registrert 4 skader med fravær. Skadene har totalt resultert i 16 fraværsdager i 2010. Dette resulterte i en Hverdi pr. desember for konsernet (FMK, VK, NFK og FMI) på 16,8, noe som betyr at vi ligger langt over vårt mål om en Hverdi = 0. Totalt for 2010 er det registrert 5 skader uten fravær. Sykefravær Årets totale sykefravær for konsernet endte på 7,0 % mot 7,4 1 % i 2009. Korttidsfraværet ble i 2010 på 1,08 %, som er en liten nedgang fra året før. Vårt overordnede mål om et totalt sykefravær på < 5 % og vårt mål på korttidsfravær på 0,35 %, ble ikke nådd. HMShendelser I 2010 ble det registrert totalt 550 HMShendelser, av dem var 220 registrerte farlige forhold. I 2009 ble det registrert 406 HMShendelser og av dem var det 181 farlige forhold. Vi har de siste årene hatt et stort fokus på registrering av farlige forhold, fordi dette gir en positiv effekt på det forebyggende sikkerhetsarbeidet på anleggene. Vi har også i 2010 nådd vårt mål om å gjøre det bedre enn i fjor ved å øke antall registreringer innen HMS sammenlignet med fjoråret.. 1 Tallet som oppgir sykefravær for 2009 i fjorårets rapport, ble rapportert feil. %tallet for 2009 i denne rapporten er riktig. Miljørapport 2010 6 Tilbake til innhold

Kvalitetsstyring Vårt overordnede mål:» Å gjøre det bedre enn i fjor ISO 9001:2008 TQM, konsernets kvalitetsstyringssystem og hendelsesbehandlingssystem, er et av våre verktøy i arbeidet med å styre og lede prosessene i verdikjedene våre, slik at vi kan lykkes i å nå konsernets 3 overordnede mål. Totalt ble det registrert 1069 hendelser i 2010 (avvik, observasjoner og forbedringsforslag) mot 765 hendelser i 2009. Dette er fordelt på våre 4 selskaper og 110 ansatte. Vi har gjennom vår visjon, våre verdier og mål, lagt grunnlaget for hvordan styringssystemet vårt skal brukes til å holde et kontinuerlig fokus på forbedringsprosessen i verdikjedene. Våre fokusområder:» Sikkerhet, ytre miljø, optimalisering av ressurser, samt produksjon og salg Ved å kvalitetssikre våre verdikjeder, beskriver vi alle våre prosesser og enkeltaktiviteter gjennom mål, strategier, handlingsplaner, prosedyrer og rutiner. Dette for å sikre sporbarhet mellom forventet aktivitet og reell handling. S E R T I F I K A T www.nemko.com S E R T I F I K A T www.nemko.com S E R T I F I K A T www.nemko.com Franzefoss Miljøkalk AS Rud, Norge Verdalskalk AS Verdal, Norge Norfrakalk AS Verdal, Norge har implementert og vedlikeholder et kvalitetsstyringssystem som tilfredsstiller har implementert og vedlikeholder et kvalitetsstyringssystem som tilfredsstiller har implementert og vedlikeholder et kvalitetsstyringssystem som tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden NSEN ISO 9001:2008 NSEN ISO 9001:2008 NSEN ISO 9001:2008 Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Produksjonsstyring og salg av kalksteinsprodukter fra egne anlegg i Produksjonsstyring og salg av kalksteinsprodukter fra egne anlegg i Produksjon og salg av brentkalk samt tilhørende kalksteinprodukter Ballangen, Hamar og Hole Tromsdalen, Hylla og Verdal havn fra eget anlegg på Ørin industriområde i Verdal, samt produksjon i mølle og mikser ved Franzefoss anlegget i Sandvika inkludert utskipning av disse fra Verdal havn inkludert utskipning fra Verdal havn Kravpunkter i standarden som ikke er inkludert i sertifiseringen: Kravpunkter i standarden som ikke er inkludert i sertifiseringen: Pkt 7.3 Utvikling og konstruksjon Pkt 7.3 Utvikling og konstruksjon Oslo, 20110215 Oslo, 20110701 Oslo, 20110812 Pål Eddie Nemko AS, Certification Department Pål Eddie Pål Eddie Nemko AS, Certification Department Nemko AS, Certification Department Sertifikatnummer: 800494 Sertifikatnummer: 800063 Første gang utstedt: 19930601 Gyldig til: 20140601 Sertifikatnummer: 800321 Første gang utstedt: 19930601 Gyldig til: 20140601 Første gang utstedt: 20110214 Gyldig til: 20140214 Miljørapport 2010 7 Tilbake til innhold

Miljøpolitikk Vårt overordnete mål:» Vi skal bidra til bærekraftig utvikling Dette innebærer at vi som konsern skal sørge for god balanse mellom optimal verdiskapning og virksomhetens samfunns og miljøansvar. I henhold til ISO 14001:2004 stilles følgende krav til bedriftens miljøpolitikk: Som bergverksbedrift skal vi legge langsiktige strategier for vår virksomhet basert på ansvaret for å bidra til en bærekraftig utvikling. Med miljøansvar mener vi at et uttak av naturen skal: være akseptert av samfunnet. gi oss optimal verdi med minst mulig påvirkning sikre senere bruk av det berørte området. gjennomføres med full trygghet for liv og helse før, under og etter uttaket. medføre ansvar for kartlegging og uvikling av frem tidige ressurspotensialer. Vårt moderne samfunn baserer sin levestandard på teknologi og industriprodukter som er avhengig av leveranser av mange ulike industrimineraler. Kalk og dolomittprodukter er viktige innen kategorien industriprodukter, og har i tillegg til å være råstoff i ulike prosesser, også egenskaper som gir positive miljøeffekter i en rekke prosesser. Å fremstille disse miljøproduktene medfører uttak av ikkefornybare ressurser og prosessering med både energiforbruk og fare for utslipp mot våre omgivelser. Det er vårt ansvar at disse råvarer og produkter, som samfunnet er avhengige av, blir produsert på en miljøriktig måte, uten unødig bruk av energi og unødige miljøbelastninger. Miljørapport 2010 8 Tilbake til innhold

Utslippstillatelser Vi skal oppfylle kravene i våre utslippstillatelser, pålagte lover og rammevilkår. Våre virksomheter befinner seg i bransjer som er meget gjennomregulert av våre myndigheter, ved Klima og forurensingstilsynet (Klif), Bergmesteren, Fylkesmannen, Kommuner og Arbeidstilsynet.» Vi skal til en hver tid drive våre virksomheter i henhold til gjeldende lover og innenfor de utslippstillatelser som blir gitt oss Energioptimalisering Produksjonsanleggene skal arbeidet aktivt med energieffektiviserende tiltak i den utstrekning det er mulig, for å produsere til lavest mulig energiforbruk. Det skal tilstrebes et minimum drivstofforbruk av kjøretøy eller tunge maskiner, Ingen unødvendig forbruk av energi til oppvarming og belysninger. Forskriftsmessig vedlikehold av produksjonsutstyr skal gjennomføres for å minimere et økende behov for energi. Bruk av spillvarme til eget bruk skal utredes og vurderes der vi har slike energikilder tilgjengelig. I våre energikrevende prosesser, samt nye prosjekter, skal vi utrede og vurdere bruk av alternative og mer miljøvennlige energikilder. Vi stiller krav til våre leverandører av transport i forhold til moderne transportutstyr og optimale transportkombinasjoner. Utnyttelse av spillvarme I flere av våre prosesser har vi betydelige mengder spillvarme. Dette energipotensialet skal utredes og vurderes. Kriteriene skal vurderes opp mot vårt overordnede mål om å bidra til bærekraftig utvikling. Der det er bærekraftig ut fra et miljøøkonomisk perspektiv, er det et mål å utnytte disse muligheter. Miljørapport 2010 Miljøpolitikk 9 Tilbake til innhold

Retningslinjer og miljøfokus Vi fokuserer på hvordan vi skal øke vår Miljøkompetanse og våre prestasjoner i våre verdikjeder, det vil si på våre anlegg og hos våre leverandører av tjenester. Det skal gjennomføres risikoanalyse som tar for seg hvilken miljøpåvirkning prosessene i våre verdikjeder har ved: bryting av råvarer i våre dagbrudd og gruver. knusing av stein (råmaterial) i våre knuseverk. videreforedling til ferdigprodukter. interntransport til mellomlagre. pakking og håndtering, lagring, lasting av ferdigvarer. transport av produkter til kunder inkl. mellomlagring. lossing og annen håndtering på kundens brukersted. S E R T I F I K A T www.nemko.com S E R T I F I K A T www.nemko.com S E R T I F I K A T www.nemko.com Franzefoss Miljøkalk AS Rud, Norge Verdalskalk AS Verdal, Norge Franzefoss Miljøkalk AS Rud, Norge har implementert og vedlikeholder et miljøstyringssystem som tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden NSEN ISO 14001:2004 Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Produksjonsstyring og salg av kalksteinsprodukter fra egne anlegg i Ballangen, Hamar og Hole samt produksjon i mølle og mikser ved Franzefoss anlegget i Sandvika Oslo, 20110701 har implementert og vedlikeholder et miljøstyringssystem som tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden NSEN ISO 14001:2004 Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Produksjonsstyring og salg av kalksteinsprodukter fra egne anlegg i Tromsdalen, Hylla og Verdal havn inkludert utskipning av disse fra Verdal havn Oslo, 20110812 har implementert og vedlikeholder et miljøstyringssystem som tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden NSEN ISO 14001:2004 NorFraKalk AS Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: kommer høsten 2011 Produksjonsstyring og salg av kalksteinsprodukter fra egne anlegg i Ballangen, Hamar og Hole samt produksjon i mølle og mikser ved Franzefoss anlegget i Sandvika Oslo, 20110701 Pål Eddie Nemko AS, Certification Department Pål Eddie Nemko AS, Certification Department Pål Eddie Nemko AS, Certification Department Sertifikatnummer: 901148 Første gang utstedt: 20051205 Gyldig til: 20141205 Sertifikatnummer: 801056 Første gang utstedt: 20051205 Gyldig til: 20141205 Sertifikatnummer: 901148 Første gang utstedt: 20051205 Gyldig til: 20141205 Miljørapport 2010 Miljøpolitikk 10 Tilbake til innhold

Våre produkter» Kalk er naturenes eget rensemiddel Kalkstein brytes i dagbrudd eller i underjordiske gruver og foredles til produkter som brukes i industrien, landbruket og for å ivareta miljøet. De fleste av oss vet at man sprer kalk på åkrene for å minske surhetsgraden i jorden, men også for at den enkelte gårdbruker kan optimalisere driften og bruke mindre fullgjødsel. For å ivareta miljøet brukes kalk på samme måten for å nøytralisere surheten i elver og innsjøer. Dette gir bedre levevilkår for både fisk, undervannsdyr og annet liv i vannet. Luftforurensningen minsker når man renser røykgassen fra kullkraftverk med kalksteinsbaserte produkter slik som hydratkalk og brentkalk. Kalkstein brukes for at vårt drikkevann også skal ha det riktige kalsiuminnholdet, som igjen er med på å styrke menneskenes benbygning. Landbruk Industri Produktenes verdikjede. Miljørapport 2010 11 Tilbake til innhold

Uten bruk av kalk i en eller annen form, vil vårt samfunn stoppe opp Papirindustrien bruker kalkstein og brentkalk som råvarer i fyllmiddel, pigment og bestrykningsmiddel, i den hensikt å øke papirkvaliteten og å redusere fiberbehovet i papiret. Annen tungindustri bruker kalk for å rense/ spalte ut urenheter i ulike deler av sine produksjonsprosesser. Brentkalk er en viktig bestanddel i produksjon av stål. Kalk er de siste 15 årene vært brukt i utstrakt grad som phjustering av vassdrag, fjellvann, elver og bekker. Dette gjøres gjennom helikopterkalking, båtkalking og dosereranlegg. I tillegg er renseanlegg og drikkevannsleverandører et sterkt vosende marked for henholdsvis brentkalk, hydratkalk og filterkalk. Ved rensing av avgass fra røykgassanlegg, brukes hydratkalk og brentkalk for avsvovling og binding av tungmetaller. Kalkstein har gjennom tidene vært brukt som tilslags materiale for byggmateriale. Asfaltindustrien benytter kalkfiller for å gi asfalten økt stabilitet og levetid. Dolomitt et viktig tilslagsmateriale I fullgjødselproduksjon benyttes dolomitt på grunn av sitt høye innhold av magnesium. Malings, mørtel og sparkelindustrien benytter dolomitt som fyllstoff på grunn av dolomittens meget høye hvithet. Landbruket benytter dolomitt for å sikre nok magnesium i jorda, og at dyrene skal få et kvalitetsfôr som gir høy ytelse. Dolomitt benyttes som smøremiddel i produksjon av Leca, og i produksjon av glassull som brukes som isolasjon ved bygging av hus. Dolomitt har den store fordelen at den inneholder både kalsium og magnesium og dermed benyttes innen farmasi for kostholdstabletter og annet.» Kalken og dolomittens mange egenskaper sikrer bærekraftig utvikling av våre anlegg og sikrer våre kunder kvalitetsprodukter Miljørapport 2010 Våre produkter 12 Tilbake til innhold

Våre selskap Franzefoss Miljøkalk AS Våre miljøutfordringer i markedet Franzefoss Miljøkalk har egen avdeling som betjener salg og distribusjon av våre produkter ut i markedet. Vi har et kontinuerlig fokus på å redusere den miljømessige belastning dette utgjør i samfunnet. Vi frakter fortrinnsvis med båt for å spare miljøet. Vi bruker brede dekk på spredere og traktorer for å redusere marktrykk i landskapet. Vi bruker helikopter til kalking av fjellområder og ulendt terreng for å unngå å lage sår i naturen. Ved biltransport blir kalken fuktet for å unngå støv. Vi bruker transportører som benytter, i all hovedsak, aluminiumstanker for å få maks lastevolum. Produksjon / rammebetingelser Franzefoss Miljøkalk har fire produksjonsanlegg: Avd. Sandvika i Bærum kommune er et mørtelverk og mølleanlegg med et dagbrudd på Ringerike. Anlegget får råvarer fra flere anlegg for nedmaling. Det er ryddet mye rundt på anlegget gjennom 2010 både rundt anleggene, inne på anleggene og i lageret i fjellet, for å løfte anlegget til industristandard. Det har vært en gjennomgåelse og utbedring av eksiterende filter og nye støvmålinger viser at vi ligger godt under kravet. Ved dagbruddet på Ringeriket er følgende utbedret: vanndam nedre brudd fjernet, vanndam øvre brudd fjernet og gjerde rundt anlegget utbedret. Avd. Hole i Vestre Toten kommune er et kalkverk med eget dagbrudd i tilknytning til verket. Det har i 2010 vært en kampanje i forhold til støvreduksjon med å montere avskrapere på transportbånd for å redusere spill. Deler av filteranlegget ble oppgraderte, noe som har bedret støvkontrollen. Etter avholdt nabomøte ble man enig om å bruke sugebil på adkomstvei. Resultatet er merkbart mindre støv fra veien. Det er ryddet opp i utelagersystemet noe som har gitt redusert tap til lagerplanet. Avd. Hamar i Hamar kommune er et kalkverk med eget dagbrudd i tilknytning til verket. I 2010 ble avsugsanlegget på mølla ombygd, åpne siloer dekket over og det er en pågående kampanje for å redusere spill fra transportbånd og omlasterpunkt. Resultatet ble mindre diffuse støvutslipp og mindre søl generelt. Miljørapport 2010 13 Tilbake til innhold

Avd. Ballangen i Ballangen kommune i Nordland er et dolomittverk med egen gruve og dagbrudd i tilknytning til anlegget. Anlegget har i 2010 fortsatt arbeidet med montering av avskrapere på transportbånd, støvbelgen på utlaster ble montert og vi monterte et testparti med lavhastighetsstøvavsug, noe som har gitt verdifull kunnskap om videre utvikling av støvreduserende tiltak. Dette har bidratt til mindre søl og redusert støvutslipp. Utslippstillatelser De fire anleggene til Franzefoss Miljøkalk har følgende tillatelser: Sandvika: Hole: Hamar : Ballangen: Konsesjon og utslippstillatelse fra Fylkesmannen for dagbruddet på Ringerike. Utslippstillatelse for mørtelverk med rapporteringsplikt til Fylkesmannen. Konsesjon i henhold til Kalksteinsloven. Konsesjon i henhold til Kalksteinsloven. Konsesjon i henhold til Kalksteinsloven. Utslippstillatelse fra Klif. Verdalskalk AS Produksjon / rammebetingelser Verdalskalk AS har tre produksjonsanlegg: Tromsdalen, Verdal Havn og Hylla samt transportavdeling for intern transport mellom anleggene. Av de tre produksjonsanleggene har Tromsdalen og Hylla utslippstillatelse. Verdal Havn har ikke krav til utslippstillatelse da virksomhetens art og omfang ikke tilsier det, og det har beliggenhet i et industriområde. For anlegget i Tromsdalen, som driver med brytning og knusing av kalkstein, er det Fylkesmannen i Nord Trøndelag som er uslippsmyndighet. For anlegget på Hylla, er det Klif som er utslippsmyndighet. Dette skyldes at brenning av kalkstein, med bruk av spillolje som energibærer, er en slik type virksomhet som faller inn under Klif. Anlegget er også kvotepliktig. Marked Vår virksomhet er basert på kalksteinsforekomsten i Tromsdal, Verdal kommune. Dette er en forekomst som er både nasjonalt og internasjonalt viktig på grunn av sin størrelse og kvalitet. Kalksteinen er svært ren og inneholder lite forurensning av andre mineraler. Dette gjør den godt egnet til en rekke bruksområder. Vårt største enkeltmarked er papirproduksjon i NordEuropa. Vi leverer råvare i form av kalkstein som videreforedles av våre eiere før det inngår i papirproduksjon, og vi leverer halvfabrikata i form av brentkalk. Miljørapport 2010 Våre selskap 14 Tilbake til innhold

I tillegg til papirmarkedet har vi en rekke ulike markedsområder i Norge. Her varierer bruksområdene fra vassdragskalking til industriformål, rensing av drikkevann, tilslag til mørtel og betong med mer. Disse ulike markedene gir både god stabilitet og robusthet i vår markedssituasjon og de gir oss muligheten til å finne marked for så godt som alt vi produserer. Dette reduserer vårt deponibehov og gir en veldig god totalutnyttelse av den ikke fornybare ressursen vi forvalter. Miljøutfordringer Tromsdalen Miljøutfordringene for dette anlegget, er i hovedsak utslipp av støv og støy i forbindelse med utvinning og knusing av kalksteinen. I tillegg har vi krav om overvåkning av utslipp til vann. Anlegget ligger i et område som er en del brukt til friluftsliv. Området har også verneverdige arkeologiske lokaliteter, samt at det finnes sjeldne naturtyper og verna flora og fauna i området. I slutten av 2009 ble det nye grovknuseverket vårt satt i drift. Vi ser at støvbelastningene for naboene har blitt noe redusert etter at det nye anlegget kom i drift. Det er fremdeles behov for ytterligere støvreduserende tiltak ved anlegget, ikke minst for å sikre godt arbeidsmiljø for våre ansatte. Verdal Havn For dette anlegget er det i all hovedsak utslipp av støv som er utfordringen. Selv om anlegget er lokalisert i et industriområde, er støvflukt fra vårt område tidvis et problem. Industriområdet grenser også opp mot viktige rekreasjonsområder og naturvernområder. Vi har i et konstant fokus på våre utfordringer for å minimere støv fra anlegget. Vi jobber også aktivt sammen med kommunen og øvrig næringsliv for å unngå at det blir etablert støv og støyfølsom virksomhet i umiddelbar nærhet til vårt anlegg. Dette for å unngå fremtidige konflikter med naboskapet. Hylla For det lokale miljøet, er støvutslipp fra anlegget den største utfordringen. Det har gjennom flere år vært jobbet godt, blant annet er det montert nye filtere samt innbygging av støvpunkter, for å redusere støvutslippene fra anlegget. Dette har hatt god effekt, men det gjenstår ennå noe arbeid før vi er kommet ned på det nivået vi ønsker å være i forhold til våre naboer. Det slippes ut tungemetaller, CO 2 og andre miljøskadelige komponenter fra kalkovnen. Dette utslippet er godt overvåket, blant annet med kontinuerlig måling av en del nøkkelkomponenter i avgassene. Utslippene ligger stort sett innenfor de grenseverdiene som er satt i anleggets utslippstillatelse og jord og moseprøver fra nærområdet viser at forurensingen i grunnen omkring anlegget ligger godt under anbefalte normer. Vi har i 2010 og starten av 2011 hatt utfordringer med høye SO 2 verdier i avgassen fra ovnen. Vi har nå funnet frem til tiltak som normaliserer disse verdiene igjen på et nivå som ligger innenfor utslippsgrensene. De to anleggene som har utslippstillatelser, er pålagt en årlig egenrapportering til henholdsvis Fylkesmannen og Klif. I tillegg underrettes disse myndighetene dersom det har forekommet unormale utslipp. Miljørapport 2010 Våre selskap 15 Tilbake til innhold

Miljøkommunikasjon Det er i 2010 avholdt nabomøter ved alle bedriftens anlegg. I tillegg informeres berørte naboer pr. epost i de tilfeller det har vært unormale utslipp, eller når det er risiko for at slike utslipp kan oppstå. I løpet av året har Verdalskalk hatt en aktiv dialog med lokalsamfunnet for å skape en større forståelse og kunnskap om hvorfor vi er tilstede i Verdal, og hvilken nytteverdi samfunnet nasjonalt og globalt har av våre produkter. Vi har også startet en viktig prosess med kommunen i forhold til dennes arbeid med en revisjon av Kommunedelplanen for Tromsdalen, for å ivareta samfunnets behov for kalkstein av høy kvalitet i et 100 årsperspektiv. NorFraKalk AS Produksjon / rammebetingelser NorFraKalk fikk i mars 2009 den endelige tildelingen av klimakvoter (CO 2 kvoter) for inneværende femårsperiode som strekker seg over perioden f.o.m. 2008 t.o.m. 2012. NorFraKalk er en av 112 norske kvotepliktige bedrifter, dvs. bedrifter som må ha tillatelse til å slippe ut CO 2. Klif er utslippsmyndighet for driften ved NorFraKalk. Miljøutfordringer CO 2 Kalkbrenning innebærer CO 2 utslipp som en konsekvens av kjemisk dekomponering av kalkstein under brenningsprosessen. Dette resulterer i såkalt prosessutslipp som er en direkte følge av de grunnleggende kjemiske forhold. Videre genererer oljebrenning CO 2. Ca. 75% av CO 2 utslippene fra NorFraKalk er prosessutslipp. Gjennom kundens videre bearbeiding bindes all denne CO 2 opp igjen i vår kundes sluttprodukt. Kvikksølv og dioksiner Små mengder kvikksølv er naturlig forekommende i kalkstein. Dette vil frigjøres under oppvarming av stein i kalkovnen. Beregninger utført av Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) viser at konsentrasjonene av disse stoffene vil være minimale i lokalmiljøet. Med referanse til World Health Organization (WHO) sine grenseverdier for luftkonsentrasjon skriver de at bidraget fra anlegget til forurensning av kvikksølv er på 0,0042 % av grenseverdien. Anleggets utslipp av dioksiner bidrar med under 0,00001 % av tolerabelt daglig inntak angitt av WHO. Tungmetaller NorFraKalk er underlagt strenge krav til tungmetaller i avgassen. Utslippene er langt lavere enn kravene som stilles. Kalkstein benyttes bl.a. som rensemiddel fra kullfyrte kraftverk og kalkovnen er i noen grad selvrensende med hensyn til tungmetaller da disse bindes opp i brentkalk i ovnen. Miljørapport 2010 Våre selskap 16 Tilbake til innhold

Støv Utslipp av støv er en kontinuerlig utfordring i forbindelse med håndtering av stein og brentkalk. All håndtering av brentkalk er innebygd og det er stor grad av innkapsling også ved håndtering av kalkstein. Energi Den primære energibruken i NorFraKalk er i form av forbrenning av spillolje for varme til kalkovnen. Spillolje er et produkt som samfunnet må håndtere. NorFraKalk gjenvinner energien fra olje som tidligere har gjort en jobb, som for eksempel smøremiddel. All transport av brentkalk foregår på spesialskip. Transport av brentkalk til Sverige vil i 2011 overføres til jernbanenettet som følge av større investeringer i infrastruktur for dette. Jernbanesporet på Ørin industriområde er rustet opp, og NorFraKalk og kunde har investert i anlegg. Dette flytter transport til Sverige fra skip til togbane og reduserer utslippene fra logistikk betydelig. Ved brenning av kalken reduseres massen som må transporteres ut fra Verdal til nesten 50 % sammenlignet med transport av kalkstein. Lokal videreforedling til brentkalk resulterer dermed i reduksjon i energibruk i logistikkkjeden. Miljøkommunikasjon Nabokommunikasjon NorFraKalk ønsker å bidra til et godt naboskap i nærområdet. Et bidrag til dette er å informere naboer om bedriftens aktiviteter og bidra til en forståelse av de faktiske forhold. Bedriften ønsker å gjennomføre nabomøter og også holde bedrifter lokalisert på Ørin Industriområde i umiddelbar nærhet av vår bedrift oppdatert gjennom nabobrev. Dette for å informere om vår drift og produksjonsforhold med særlig fokus på forhold som kan påvirke naboer. Nabobrev legges også ut på nettsiden www.norfrakalk.no. Offentlig rapportering NorFraKalks produksjon er underlagt Klif sin overvåkning av kvotepliktige utslipp (CO 2 ) og andre utslipp omfattet av utslippstillatelsen. Klif fører kontroll med rapporteringen, blant annet gjennom inspeksjoner av bedriftenes rutiner for rapportering. Da NorFraKalk benytter spillolje som en energikilde, er bedriften underlagt avfallsforskriften. Denne forskriften skal sikre at bedrifter som tar på seg oppgaven med å håndtere avfall for samfunnet gjør dette på en forsvarlig måte. NorFraKalk må derfor overvåke et tjuetalls komponenter i avgassen fra anlegget og dokumentere at driften er i henhold til pålagte krav. Bedriften har kontinuerlig avgassmåling og det gjennomføres kontrollmålinger utført av uavhengig 3. parts firma for å dokumentere utslippene. Innrapportering viser at bedriften holder seg innenfor grenseverdiene satt av Klif. Miljørapport 2010 Våre selskap 17 Tilbake til innhold

Miljø og klima Klimarapportering alle selskap Franzefoss Miljøkalk AS Strømforbruk Oljeforbruk kwh/tonn 50 40 30 20 10 Ballangen Hamar Sandvika Hole 2007 2008 2009 2010 l/tonn 4 4 3 3 2 2 1 1 Ballangen Hamar Sandvika Hole 2007 2008 2009 2010 Verdalskalk AS Strømforbruk Oljeforbruk kwh/tonn 120 100 80 60 40 20 Tromsdalen Verdal havn Hylla 2007 2008 2009 2010 l/tonn 140 120 100 80 60 40 20 Tr.dalen Verdal havn Hylla Transp 2007 2008 2009 2010 Mineralsk støvnedfall Støvutslipp Hylla Snitt g/m 2 pr 30 dager 14 12 10 8 6 4 2 Tromsdalen Verdal havn Hylla 2007 2008 2009 2010 mg/nm 3 60 50 40 30 20 10 2007 2008 2009 2010 Kalkovn Hydratanlegg Grenseverdi kalkovn Grenseverdi hydratanlegg Miljørapport 2010 18 Tilbake til innhold

CO 2 utslipp Hylla 70 60 1000 tonn 50 40 30 20 10 2007 2008 2009 2010 Oljeprodukter Kalkstein NorFraKalk AS Strømforbruk Oljeforbruk kwh/tonn brentkalk 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 2007 2008 2009 2010 NorFraKalk l/tonn brentkalk 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 2007 2008 2009 2010 NorFraKalk Mineralsk støvnedfall Støvutslipp NorFraKalk Snitt g/m 2 pr 30 dager 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 2007 2008 2009 2010 NorFraKalk mg/nm 3 16 14 12 10 8 6 4 2 2007 2008 2009 2010 Kalkovn Grenseverdi kalkovn CO 2 utslipp NorFraKalk 250 200 1000 tonn 150 100 50 Oljeprodukter Kalkstein 2007 2008 2009 2010 Miljørapport 2010 Miljø og klima 19 Tilbake til innhold

Miljørapport 2010 For spørsmål angående Miljørapporten, kontakt: Hanne Markussen Eek, hanne@kalk.no www.kalk.no Innhold og layout: Franzefoss Minerals AS