Møteinnkalling Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested:, E-post Dato: 28.04.2017 Tidspunkt: 15:00 Godkjenning/melding om endring sendes på E-post senest 29.04.2017 1
2
Saksliste Utvalgssaksnr ST 9/17 ST 10/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Forslag til høringsuttalelse i sak om revisjon av konsesjonsvilkår for Kvænangen Kraftverk AS Forslag til høringsuttalelse til endring i forskrift om sykkel og organisert ridning på etablerte stier i Reisa Nasjonalpark og Ràisduottarhàldi 2017/3178 2017/3122 3
NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/3178-0 Saksbehandler: Magnus Barmoen Dato: 28.04.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre 9/17 28.04.2017 Forslag til høringsuttalelse i sak om revisjon av konsesjonsvilkår for Kvænangen Kraftverk AS Forvalters innstilling Nasjonalparkstyret kommer med følgende høringsinnspill til revisjon av konsesjonsvilkår for Kvænangen Kraftverk: Reisa nasjonalparkstyre er oppnevnt av Miljødirektoratet og består av representanter fra Nordreisa kommune, Troms fylkeskommune og Sametinget. Styret har tilknyttet to forvaltere som forestår den daglige driften og er sekretariat for styret. Nasjonalparkstyret har ansvar for forvaltning av Reisa nasjonalpark og Ráisdouttarhálti landskapsvernområde. Gjennom sitt arbeid skal styret sørge for at verneområdene forvaltes i tråd med nasjonale mål og lover samt internasjonale forpliktelser. Etter Forskrift om vern for Reisa nasjonalpark, Nordreisa er formålet med Reisa nasjonalpark «å bevare et vakkert og tilnærmet urørt fjell- og dalområde med dets plante- og dyreliv og geologiske forekomster, og å gi allmennheten adgang til friluftsliv i et slikt område». Siden revisjonen av konsesjonsvilkårene for Kvænangen Kraftverk AS gjelder tiltak som påvirker verneverdiene i nasjonalparken må den vurderes i henhold til verneforskriften. Det er derfor besynderlig at nasjonalparkstyret ikke har mottatt en melding om denne høringen. Reisa nasjonalparkstyret kommer med følgende høringsinnspill i saken om revisjon av konsesjonsvilkår for Kvænangen Kraftverk: Revisjonsdokumentet utarbeidet av Kvænangen Kraftverk er preget av at det finnes lite kunnskap om tiltakets påvirkning på Mollešjohka-vassdraget, og videre Reisaelva. Det er rimelig at konsesjonshaver bidrar med å forbedre dette, i tråd med at NVE har uttrykt at det «skal legges vekt på miljøforbedrende tiltak» i vilkårrevisjonen. Nasjonalparkstyret for Reisa vurderer forslaget til Nordreisa kommune, med å opprette et miljøfond, som fornuftig. Det er i nasjonalparken sin interesse at tilstanden i Mollešjohka-vassdraget kartlegges og overvåkes, slik at eventuelle forvaltningstiltak kan gjøres ved behov. Videre ser styret det som viktig at et bredt utvalg av lokale interessenter, i tråd med forslaget til kommunen, er representert i utvalget. Dette vil kunne øke interessen og kunnskapen til brukerne av området og dermed kunne bidra til hensynsfull bruk av områdene. 4
For å kunne etterfølge verneformålet til nasjonalparken trengs et godt kunnskapsgrunnlag. Et miljøfond vil kunne bidra til å oppnå dette. Det synes naturlig at konsesjonshaver skal ta rollen som økonomisk bidragsyter da tiltakshaver er ansvarlig for at tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag er på plass. Nasjonalparkstyret stiller seg derfor bak forslaget til kommunen fremmet i deres høringsuttalelse. Saksopplysninger Revisjonsdokumentet er tilgjengelig på Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine nettsider (se vedlegg). Stuora Mollešjavri ble regulert som en del av vannkraftutbyggingen av Abojohka i Kvænangen kommune etter tillatelse gitt 15. mai 1964. I tillatelsen ble revisjonstiden satt til 50 år. Fra 2014 kunne det derfor fremmes krav om revisjon av konsesjonsvilkår slik at vilkårene til konsesjonen kan behandles på nytt av NVE. NVEs utgangspunkt for en revisjon vil være å bedre miljøforholdene i de berørte vassdragene. Nordreisa kommunestyre vedtok å fremme krav om revisjon i sak 6/14 den 20. mars 2014. NVE fattet den 11. mars 2016 vedtak om å åpne sak om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringene i Abojohkavassdraget og Njemenjaikujåkkavassdraget i Kvænangen og Nordreisa kommuner i Troms. Kvænangen Kraftverk AS (KK) har skrevet revisjonsdokument, og NVE har sendt dokumentet på høring. I sitt vedtak om å åpne sak om revisjon har NVE skrevet: «Vi viser til at hovedformålet med en revisjon er å bedre miljø- og naturforholdene ved å avbøte ulemper og negative virkninger ved utbyggingen. Bestemmelser i konsesjonen om høyeste og laveste regulerte vannstand (HRV og LRV) samt overføringer kommer ikke inn under hva som kan revideres. Revisjonen åpner imidlertid for å vurdere endring i blant annet manøvreringspraksis, minstevannslipp, biotopjusterende tiltak og utsetting av fisk.» Kvænangen Kraftverk AS (KK) har utarbeidet et revisjonsdokument som går igjennom og vurderer de krav som er fremsatt fra Nordreisa kommune. Det er utført flere undersøkelser og beregninger av eksterne firma for å vurdere dagens tilstand, samt å se på virkning og konsekvens av foreslåtte tiltak. Nedenfor følger viktige momenter fra revisjonsdokumentet: Den øverste kilometeren av Mollešjohka er tørrlagt som resultat av at Stuora Mollešjávri er blitt overført nordover til Ábojávri magasin i 1967, og det ikke slippes minstevannføring til Mollešjohka. I dag er det først en god sammenhengende vannstreng etter cirka 5 km nedstrøms Stuora Mollešjávri. Ved målestasjonen Mollešfossen, som ligger cirka 7 km oppstrøms fossen, er det i gjennomsnitt en restvannføring i dag på 76 % av den vannføringen en ville hatt uten fraføring av Stuora Mollešjávri. Det overførte vannet utgjør en middelvannføring på 1,3 m³/s, hvilket utgjør en produksjon i Kvænangen Kraftverk på cirka 63 GWh. De øverste ca. 5,5 km av Mollešjohka er uegnet for fiskevandring og gyte- og dermed også som oppvekstområde for fisk. I den resterende strekningen ned til Mollešfossen regnes forholdene som gode. Det er finnes for øvrig lite data på fiskebestanden før tiltaket ble gjennomført. Nedenfor fossen har redusert vannføring sannsynligvis medført redusert rekruttering og oppvekstvilkår for laken. I undersøkelsene som er gjort på 5
tetthet av lakseunger har det vist seg at tettheten i Mollešjohka er god sammenliknet med både hovedelva og andre sideelver. En eventuell reduksjon av mengden lakseunger i Mollešjohka er uansett vurdert til å ha liten total betydning for Reisavassdraget, da det kun er 800 meter av Mollešjohka som er tilgjengelig for anadrom laksefisk. I Nordreisa kommunestyremøte den 20.04.2017 ble det vedtatt å komme med en høringsuttalelse. Denne inneholder et forslag hvor konsesjonshaver pålegges å bidra med 10 millioner kroner over 30 år til et «miljøfond for Reisavassdraget». Dette miljøfondet skal ha som formål å «bedre miljøtilstanden, øke kunnskapen, kompetanse, interesse og bred verdiskaping omkring natur, miljø, fisk og landskap som er berørt av utbyggingen og gi mer presis og sikker kunnskap i neste konsesjonsperiode» (30 år). Villaksen skal ha et særlig fokus i fondets virke. Vurdering Formålet med vernet til Reisa nasjonalpark er «å bevare et vakkert og tilnærmet urørt fjell- og dalområde med dets plante- og dyreliv og geologiske forekomster, og å gi allmennheten adgang til friluftsliv i et slikt område.». Vassdragsregulering påvirker verneverdiene negativt da det gjør området mindre «urørt». Når det gjelder Mollisfossen som en viktig turistattraksjon i nasjonalparken, så har vassføringen blitt redusert. KK estimerer at det er snakk om en reduksjon på 16,4 % i nedbørsfeltet. Spørsmålet er om dette gir en endring i den visuelle opplevelsen av fossen. KK har ikke inntrykk av at reguleringen oppleves som negativ for de fleste besøkende. For personer som derimot kjenner til Mollešjohkas historie vil imidlertid utbyggingen oppleves som negativ for opplevelsen av fossen. KK skriver at en innføring av minstevannføring vil bidra til en tilnærmet betydelig økning av vannføring i Mollešjohka, da aktuell minstevannføring er den beregna 5-persentilen for området, noe som tilsvarer 0,116 m3/s i dette tilfellet. Det vil føre til et krafttap på ca. 5.5 GWh (primært vinterkraft). Kostnaden med å innføre minstevannføring er estimert til ca. 9,4 millioner kr., ekskludert driftsutgifter. Dette alternativet virker derfor lite hensiktsmessig, og anbefales ikke av KK. Kommunen sitt forslag til et miljøfond legger opp til en forbedring av kunnskapsgrunnlaget. Det er tydelig i revisjonsdokumentet er preget at det i dag eksisterer lite kunnskap om tiltakets påvirkning på vassdraget. Det er rimelig at konsesjonshaver bidrar økonomisk i denne sammenhengen, i tråd med at NVE har uttrykt at det «skal legges vekt på miljøforbedrende tiltak» i vilkårrevisjonen. 6
NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/3122-0 Saksbehandler: Magnus Barmoen Dato: 26.04.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre 10/17 28.04.2017 Høringsuttalelse til endring i forskrift om sykkel og organisert ridning på etablerte stier i Reisa Nasjonalpark og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde Forvalters innstilling Styret sender følgende forslag høringsinnspill til Fylkesmannen i Troms om endring i forskrift om sykkel og organisert ridning på etablerte stier: Reisa nasjonalparkstyre fremmer denne høringsuttalelsen fordi en generell åpning for sykling og organisert ridning på stier i nasjonalparker og verneområder kan være utfordrende for bevaring og sikring av verneformål. Konsekvensene av sykling og ridning avhenger først og fremst av omfanget. Et økt omfang av sykling i Reisa nasjonalpark og Ráisduoattarhaldi landskapsvernområde vil kunne medføre behov for tiltak og kanskje også reguleringer, selv om det ikke har vært behov for bestemmelser om dette temaet i forskriften frem til i dag. Styret har derfor følgende innspill i saken: Miljødirektoratet fremmer, i brev av 06.06.2016 krav om at forvaltningsmyndigheten skal utføre sårbarhetsvurderinger av sti- og løypenett i verneområdene. Denne analysen skal være grunnlaget for å kunne forby sykling på definerte stier dersom behovet er der. Dette vil være svært ressurskrevende arbeid. Videre synes det at et forbud mot sykling på konkrete stier må ha grunnlag i sårbarhetsvurderinger og være forankret i verneforskriften som ikke å være i tråd med føre-var-prinsippet jf. naturmangfoldloven 9. I flere nasjonalparker og landskapsvernområder er barmarkskjøring (motorferdsel) i forbindelse med reindrift gitt dispensasjon basert på distriktsplaner næringen selv har utarbeidet. Dette skal være gjennomarbeidede planer med en utfyllende begrunnelse for behovet for motorferdsel. I tillegg skal de beskrive omfanget av kjøringen samt kartfeste hvor den vil foregå. Det vil kanskje virke som lite konsekvent å åpne for fri sykling på stier i de samme områdene. Sykling og bruk av ATV er ikke direkte sammenliknbart hverken formelt etter regelverket eller i form av effekter på terrengslitasje mv, men det er 7
likevel på sin plass å ta med i betraktningen at næringsaktører (reindrift, annen utmarksnæring) kan oppfatte dette som urimelig forskjellsbehandling. Det er verdt å merke seg at sykling i de nevnte områdene trolig vil følge det etablerte nett av spor og driftsveier. I den grad omfang av ridning og sykling øker, så kan det gi økt slitasje og økt fare for erosjon. Det er vanskelig å vurdere hvilke konsekvenser en generell åpning for sykkel på stier i nasjonalparker og landskapsvernområder vil få. Denne usikkerheten burde være grunnlag for at man får en hjemmel til å kunne treffe tiltak dersom man opplever slitasjeskader ut over det som er definert som akseptabelt. Begrepet «eksisterende stier» må defineres på en konkret og utfyllende måte. Uten en klar definisjon på hva en sti er så er det vanskelig å etterse og kontrollere om bruken er lovlig. Det vil være fornuftig å bare tillate sykling og organisert ridning på opparbeidede veier. Dersom sykling tillates på alle stier vil dette kreve betydelige ressurser til vedlikehold og forebyggende tiltak mot terrengskader. Saksopplysninger I Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv, Natur som kilde til helse og livskvalitet er det foreslått å åpne for sykling på veier og stier i nasjonalparker og landskapsvernområder. Fylkesmannen er bedt om å samordne høring for de aktuelle områdene. Nasjonalpark- og verneområdestyrene er bedt om å komme med forslag til forskriftsendring. Verneområder som ikke har en regulering for sykling og heller ikke bestemmelser om organisert ferdsel som skiller mellom kommersielle og ikke-kommersielle aktører, omfattes ikke av denne runden med forskriftsendringer. Verneforskriftene for Reisa nasjonalpark og Ráisduottarhàldi landskapsvernområde inneholder ikke bestemmelser om nevnte tema, og det er derfor ikke aktuelt å gjennomføre endringer i disse. Vurdering Verneforkriftene til Reisa nasjonalpark og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde har ingen reguleringer på sykling. Dette betyr ikke at å generelt tillate sykling på etablerte stier i verneområdene er uproblematisk. Det er vanskelig å forespeile hva en åpning for sykling i verneområdene vil medføre. Denne mangelen på kunnskap må peke på at det er behov for en hjemmel til å fatte forvaltningstiltak dersom behovet skulle oppstå. I tillegg vil det være kritisk å definere hva som er en sti, da det ellers blir vanskelig å både gjøre sårbarhetsvurderinger i fremtiden samt å håndheve hvorvidt syklingen foregår på etablert sti eller ikke. Videre vil det å tillate sykling på alle stier kunne gjøre det veldig vanskelig og arbeidskrevende å vedlikeholde og komme med forebyggende tiltak mot terrengskader. Derfor kunne det være mer hensiktsmessig å bare tillate sykling på etablert vei. Basert på denne vurderingen, vil det være hensiktsmessig å komme med en høringsuttalelse som belyser disse punktene, selv om hverken Reisa nasjonalpark eller Ráisduottarhàldi landskapsvernområde omfattes av denne runden med forskriftsendringer. 8