1 Innledning... 2. 1.1 Bakgrunn... 2. 1.2 Formål... 2. 2 Bakgrunnsmateriale... 2. 3 Metodikk... 3. 4 Områdebeskrivelse... 4

Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Trondheim kommune 534853 Grunnundersøkelse i Vikerauntjønna [Revisjonsdato] Bernt Olav Hilmo HYDROLOGISKE OG GEOLOGISKE UNDERSØKELSER AV VIKERAUNTJØNNA INNHOLD 1 Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål... 2 2 Bakgrunnsmateriale... 2 3 Metodikk... 3 4 Områdebeskrivelse... 4 4.1 Topografi og geologi... 4 4.2 Vannkvalitet... 4 4.3 Hydrologiske forhold... 4 5 Resultatet av feltundersøkelser... 6 5.1 Georadarmålinger... 6 5.2 Sonderboringer... 7 6 Nedtapping av tjønna... 8 6.1 Vannvolumberegninger... 8 6.2 Beregning av nedtappings- og oppfyllingstider... 9 6.3 Metoder for nedtapping...10 7 Faren for kontaminering av rentvannstunnel via grunnvann...12 7.1 Tidligere undersøkelser...12 7.2 Mulig grunnvannsstrømning fra Vikerauntjønna til rentvannstunnel...14 Vedlegg: Utskrift av georadarprofil Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 1

1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Trondheim kommune skal utarbeide en søknad til Miljødirektoratet om tillatelse til rotenonbehandling av Vikerauntjønna med sikte på permanent bekjempelse av den svartelistede fiskearten mort. Vikerauntjønna ligger kun 250 m fra Jonsvatnets nedbørsfelt og spredningsfaren til drikkevannskilden vurderes som akutt. Det er en viss risiko for at mort vil kunne påvirke vannkvaliteten i Jonsvatnet negativt ved at den endrer de biologiske og kjemiske forholdene i vannet og derved vannets selvrensingsgrad. 1.2 Formål Miljødirektoratet har en kravliste for opplysninger som bør inngå i søknaden. Ulike delutredninger er nødvendig for å utarbeide en komplett søknad. Trondheim kommune ønsker bistand fra Asplan Viak for å beskrive følgende forhold: Informasjon om vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper o nedbørsfelt o innstrømningsforhold (overflatevann og grunnvann) o vanngjennomstrømning o utløp Informasjon om muligheten for å begrense volumet som skal behandles ved å tappe ned vannforekomsten. Det skal gjøres vannvolumberegninger ved forskjellige nivå for nedtapping. I tillegg ønskes en beregning av hvor lang tid det tar å tappe ned tjønna til ønsket nivå ut fra: o beregninger av normal vannføring fra tjønna o tjønnas størrelse og dybdeforhold o dimensjon på vannledning o trykkforskjell mellom inntak og uttappingspunkt Behovet for supplerende tiltak for nedtapping skal også vurderes (ekstra pumping, dypere inntak, flytting av uttappingspunkt lenger nedstrøms). Informasjon om grunnvann/drikkevann som kan kontamineres ved behandlingen. Faren for transport av rotenonholdig vann fra en nedtappet Vikerauntjønn til rentvannstunnelen gjennom Vikåsen via grunnvannet skal vurderes. I tillegg ønskes en vurdering av bunnforholdene i tjønna i og med at dette har betydning for gjennomføringen av rotenonbehandlingen og faren for utlekking til grunnvannet. Resultatet av dette arbeidet skal benyttes i en søknad om rotenonbehandling som skal være ferdig innen 1. mai 2014. 2 BAKGRUNNSMATERIALE I 2010 undersøkte Asplan Viak faren for at forurenset overflatevann skal lekke inn i rentvannstunnelen gjennom Vikåsen. Resultatet av disse undersøkelsene vil bli benyttet i dette oppdraget. I tillegg vil følgende bakgrunnsdata bli benyttet: Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 2

Geoteam 1989: Vanntunnel Vikåsen. Vurderinger av deler av sikringssonen. Oppdragsnr. 31735.01. Trondheim kommune 2006: Undersøkelse av rentvannstunnel Vikelva-Fortuna. Rambøll 2006: Oppsummering etter befaring i rentvannstunnel Vikåsen Fortuna. Notat nr. 3G. Rambøll 2010: Vurdering av tiltak og risiko langs Rønningsbekken. Notat nr. Geo-not- 002. Klifs database med forurenset grunn (www.klif.no, 2010) NGUs berggrunnskart (www.ngu.no) NGUs løsmassekart (www.ngu.no) NGUs hydrogeologiske database GRANADA (www.ngu.no) NVEs kartdatabase med hydrologiske data. Trondheim kommune: Dybdekart for Vikerauntjønna Diverse andre bakgrunnsdata fra Trondheim kommune (krav til søknad om rotenonbehandling, ledningskart for vannledning fra Vikerauntjønna, eksempler på søknad om rotenonbehandling) 3 METODIKK Oppdraget krever en kombinasjon av gjennomgang av eksisterende data og nye feltundersøkelser. Informasjon om vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper er hentet fra eksisterende datakilder og feltbefaring. Vannvolumberegninger og vurderinger av nedtapping er gjort ut fra eksisterende kart og datagrunnlag Trondheim kommune og NVE). Faren for grunnvannstransport fra Vikerauntjønna til rentvannstunnelen gjennom Vikåsen er vurdert ut fra en gjennomgang av nevnte bakgrunnsdata og egen undersøkelse av bunnforholdene i tjønna. Type og tykkelse av bunnsedimenter har stor betydning for eventuell avrenning fra tjønna via grunnvannet. Det er i tillegg lagt særlig vekt på bakgrunnsdata og undersøkelser som belyser mulig grunnvannsstrøm i fjell i området mellom tjønna og rentvannstunnelen. Før feltundersøkelsene på isen fikk vi assistanse fra Trondheim kommune til å bore opp hull med 20-30 m avstand i to kryssende profil. Dette ble gjort både for å vurdere om isen var siker og for senere boringer. Feltundersøkelsene har omfattet georadarmålinger, sonderboringer og nedsetting av en prøvebrønn for logging av grunnvannsstand og vurdering av løsmassenes hydrauliske ledningsevne. Georadarmålinger er en geofysisk målemetode som under gunstige forhold kan kartlegge vanndyp, løsmassetykkelse/type over fjell og eventuelle svakhetssoner i fjellet. Sonderboringene er benyttet for mer detaljert undersøkelse av løsmassetyper og løsmassetykkelser. Prøvebrønnen bestod av Ø32 mm damprør påmontert sandspiss bestående av oppslisset rør. Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 3

4 OMRÅDEBESKRIVELSE 4.1 Topografi og geologi Vikerauntjønna ligger like på sørsiden av Jonsvannsveien mellom Dragvold og Jonsvatnet. Området rundt tjønna består av skog, myr, vei og bebyggelse. Tjønna ligger på kote 183 moh som er like over marine grense på 179 moh. Løsmassene rundt tjønna er kartlagt som tynt morenedekke og myr. Ca. 600 m sørvest for tjønna i dalgangen mot Estenstadhytta er det kartlagt en liten breelvavsetning. Berggrunnen i nærområdet består av grønnstein, gråvakke, fyllitt og soner med marmor. 4.2 Vannkvalitet Tjønna har blitt brukt til lokal drikkevannsforsyning. Vannet er påvirket av den kalkrike berggrunnen i nedslagsfeltet. Selv om det er mye myr og skog rundt tjønna, er fargetallet overraskende lavt (< 10). Vannet har også relativ høy konduktivitet (> 20 ms/m) noe som kan tilskrives høyt kalkinnhold. I forbindelse med kartlegging av lekkasjevann i rentvannstunnelen gjennom Vikåsen i 2010 ble det tatt vannprøver av Rønningsbekken som renner ut fra Vikerauntjønna. Disse vannanalysene bekrefter vannkvalitetsdataene fra tjønna da vannprøvene har konduktivitet på ca. 22 ms/m, kalsiuminnhold på i overkant av 30 mg/l og en ph-verdi på omkring 8. Det kan ikke utelukkes at vannkvaliteten i tjønna er påvirket av innstrømning av grunnvann direkte inn i tjønna. 4.3 Hydrologiske forhold Vikerauntjønnas nedbørsfelt består av ca. 85 % utmark, ca. 10 % bebygd areal og ca. 5 % vann (se figur 1). Utmarka er dominert av skog men med noe myr rundt selve vatnet. Data om nedbørsfeltet er vist i tabell 2. Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 4

Figur 1 Kart over Vikerauntjønnas nedbørsfelt Tabell 1 Data for Vikerauntjønnas nedbørsfelt Høyde nedbørsfelt 183-350 moh Areal nedbørsfelt 0,629 km 2 Areal Vikerauntjønna 0,036 km 2 (5,7 % av totalt nedbørsfelt) Vanndyp Vikerauntjønna 0-17 m Vannvolum Vikerauntjønna 188 000 m 3 Gjennomsnittlig vanndyp 5,3 m Gjennomsnittlig avrenning 18 l/s pr km 2 Gjennomsnittlig avrenning fra tjønna 11,3 l/s Det meste av nedbørsfeltet ligger sørvest for tjønna, og det meste av avrenningen fra dette samles i to bekker som renner ut i vestenden av tjønna. En del av avrenningen skjer via myrmasser. Med unntak av enkelte flomløp er det ikke registrert bekkeløp på nord- eller østsiden av tjønna. Ut fra geologi og terrengforhold er det mulig at noe av tilrenningen til tjønna skjer via grunnvannet. Vannkvaliteten med lavt fargetall og høy konduktivitet er en indikasjon på grunnvannsbidrag. En nærmere vurdering av grunnvannsforholdene vil bli gjort på bakgrunn av feltundersøkelsene. Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 5

Utløpet fra tjønna går i en bekk med avrenning nordover på vestsiden av Vikåsen. 5 RESULTATET AV FELTUNDERSØKELSER Det ble til sammen utført 4 georadarprofiler, 12 sonderboringer og satt ned en peilebrønn for måling av grunnvannets trykknivå i et gruslag under bunnen av tjønna. Kartet i figur 2 viser plasseringen av georadarmålinger og boringer. G 1 Sb 1 Sb 2 Sb 3 Sb 12 Sb 11 G3 Sb 4 Sb 10 G 2 Sb 8 Sb 9 Sb 5 Sb 6/P1 Sb 7 G4 Figur 2 Dybdekart over Vikerauntjønna med inntegning av georadarprofiler og sonderboringer. 5.1 Georadarmålinger Resultatet av georadarmålingene er vist i vedlegg 1. I profilene er resultatet av sonderboringene tegnet inn for å lette tolkningen av målingene. Kvaliteten på profilene er relativt dårlige noe som skyldes høy elektrisk ledningsevne på vannet i tjønna, samt at laget med silt/leire i bunnen av tjønna har høy ledningsevne og dermed demper georadarsignalene. Et lag med vannmettet gytje på bunnen av tjønna gjør tolkningen av vanndyp vanskelig. I alle profilene er opptakene best inn mot land hvor man ser løsmassene som tydelige lag under bunnen. Mot sør og øst i tjønna er det antydning til skrålag som kan indikere breelvavsatte sand- og grusavsetninger. Inn mot land er det mulig å følge en reflektor som trolig er fjelloverflaten. Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 6

5.2 Sonderboringer NOTAT Ved hver sonderboring ble vanndypet målt først. Det var vanskelig å bestemme eksakt vanndyp fordi underliggende gytje er såpass løs at sonderboret sank lett ned gjennom gytjelaget ved egen vekt. Det ble derfor i tillegg benyttet peilebånd for å bestemme vanndypet. Det ble registret gytje i hver sonderboring. På grunn av stort vanndyp var det vanskelig å sonderbore ned i fastere sedimenter i Sb 4,5 og 9. Tykkelsen på underliggende sedimenter er ikke bestemt for disse brønnene. Under laget med gytje ligger det marin silt/leire med størst tykkelse mot nordvest og øst. 0-2 Sb 1 Sb 2 Sb 3 Sb 4 Sb 5 Sb 6 Sb 7-4 -6-8 -10-12 -14 Fjell Morene Sand/grus Silt/leire Gytje Vann -16-18 -20 Aksetittel Figur 3 Resultatet av sonderboringer 1-7 langs georadarprofil 1. Under laget med marine sedimenter ligger det stedvis morene (Sb 1, 3 og 8) eller sand/grusmasser (Sb 6 og 11) over fjelloverflaten. Det kan også finnes slike løsmasser i andre sonderboringer, men stort vanndyp gjorde det umulig å bore gjennom silt/leirmassene. I Sb 6 ble det satt ned en observasjonsbrønn med filter ned i grusmassene. Det ble notert middels-god vanngjennomgang i sand-grusmassene mellom 15 og 18 m. Grunnvannets trykknivå ble målt til 3 cm høyere enn vannstanden i tjønna. Dette betyr av grunnvannet strømmer ut i tjønna. Ved nedtapping av tjønna vil utstrømningen av grunnvann fra sand/grusmassene øke i en periode like etter nedtapping. Det er viktig å være klar over dette ved rotenonbehandlingen fordi fisk kan overleve i lengre tid i slike utstrømningsområder. Fordelen med at grunnvannet har litt høyere vanntrykk enn tjønna er at det er svært liten fare for at vann strømmer fra tjønna via grunnvannet. Ved nedtapping av tjønna vil trykkforskjellen bli større og det er dermed ingen fare for avrenning fra tjønna via grunnvannet. Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 7

0 Sb 8 Sb 9 Sb 4 Sb 10 Sb 11 Sb 12-5 -10-15 Fjell Morene Sand/grus Silt/leire Gytje Vann -20-25 Figur 4 Resultatet av sonderboringer 8-12, samt 4 langs georadarprofil 2. 6 NEDTAPPING AV TJØNNA 6.1 Vannvolumberegninger I forbindelse med rotenonbehandlingen ønsket Trondheim kommune beregninger av vannvolum som skal behandles. Følgende alternativer skal volumberegnes: 0. Naturlig nivå (kote 183,36) 1. Nedtapping til 3 m (kote 180,36) 2. Nedtapping til 7 m (kote 176,36) 3. Nedtapping til 12 m (kote 171,36) Volumberegningene er utført av Harald Huse, Asplan Viak ved bruk av dybdekartet vist i figur 2. Vannstandskurvene er digitalisert og lagt inn i modeller. Vannvolumene er beregnet med bruk av verktøyet FME. Modellene er kjørt med en oppløsning på 1 meter både i planet og i høyde. Det ble også testet med 0,5 meter oppløsning, uten at dette ga særlige forbedringer i resultatene i og med at inndataene er relativt grove. Tabell 2 Vannvolumberegninger Nedtapping Vannstand (moh) Vannvolum (m 3 ) 0 (naturlig nivå) 183,36 (naturlig nivå) 188 366 3 m 180,36 103 125 7 m 176,36 38 221 12 m 171,36 6 474 Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 8

6.2 Beregning av nedtappings- og oppfyllingstider Gjennomsnittlig tilrenning er beregnet til 11,3 l/s. Ved nedtapping av tjønna må det tappes med en vesentlig større vannmengde enn dette. I tabell 3 er det beregnet hvor lang tid det tar å tappe ned tjønna til hhv. kote 176,36 og 171,36 med 4 forskjellige kapasiteter på tappeledningen og 3 forskjellige tilrenningsforhold (tørrværsituasjon 5 l/s, normalnedbør 11,3 l/s og våteste september i løpet av de 30 siste år, 35 l/s. Tabell 3 Beregning av nedtappingstid ved nedtapping av 85 000 m 3, 150 000 m 3 og 182 000 m 3 vann til hhv. kote 180,36 (3m), 176,36 (7 m) og 171,36 (12 m). Beregningene er gjort ut fra 4 forskjellige tappemengder og tre forskjellige tilrenningsforhold (tørrværsituasjon 5 l/s, normal vannføring 11,3 l/s og ekstremnedbør med vannføring 35 l/s). Tappemengde Tilrenning Tappetid 3 m Tappetid 7 m Tappetid 12 m (l/s) (l/s) nedtapping (døgn) nedtapping (døgn) nedtapping (døgn) 25 5 49 87 105 50 5 22 39 47 100 5 10 18 22 200 5 5 9 11 25 11,3 72 127 154 50 11,3 25 45 54 100 11,3 11 20 24 200 11,3 5 9 11 25 35 umulig umulig umulig 50 35 66 116 140 100 35 15 27 32 200 35 6 11 13 Som tabellen viser vil det ta lang tid å tappe ned tjønna med en tappemengde på mindre enn 50 l/s. Ved ekstremnedbør som er definert ut fra våteste september i løpet av siste 30 år, er gjennomsnittlig tilrenning 35 l/s, og da sier det seg selv at tappemengden må være vesentlig større enn 35 l/s. Med en tappemengde på 100 l/s vil nedtappingstiden bli mindre enn 32 døgn avhengig av mengde tilrenning og nivå for nedtapping. Ved en tappekapasitet på 200 l/s har den naturlige tilrenningen lite å si i og med at tappemengden uansett blir mye større enn tilrenningen. Det anbefales likevel å unngå nedtapping i svært nedbørsrike perioder. Nedtapping med for stor vannmengde kan skape erosjonsproblemer nedenfor utløpet av tappeledningen. En nedtapping med en vannmengde på 200 l/s tilsvarer 18 ganger normalvannføringen og kan karakteriseres som en flomvannføring. Det anbefales derfor ikke større tappemengde enn 200 l/s. Under møte med oppdragsgiver ble det enighet at man bør unngå for stor nedtapping av tjønna. Stor nedtapping har flere ulemper: Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 9

- Lang nedtappingtid. - Vanskelige forhold rundt tjønna med problematisk adkomst. - Store arealer med tørrlagt gytje noe som vanskeliggjør rotenonbehandlingen i og med at fisk kan overleve i lengre tid nedgravd i gytja. - Dårligere skråningsstabilitet langs Jonsvannsveien på grunn av mindre mottrykk og fare for erosjon i skråningsfot. Fordelen med nedtapping er at man er sikker på at rotenonholdig vann ikke strømmer ut av tjønna via overflateavrenning. Nedtappingen bør også være såpass stor at tjønna ikke fylles for fort etter rotenonbehandlingen. Det bør gå en måned til tjønna fylles. I tabell 4 er oppfyllingstiden beregnet for 3, 7 og 12 m nedtapping og under tre forskjellige klimatiske forhold; tørrværsituasjon, normalnedbør og våteste september i løpet av de 30 siste år (203 mm nedbør) som gir en avrenning på 35 l/s. Tabell 4 Beregning av oppfyllingstid ved nedtapping av 85 000 m 3, 150 000 m 3 og 182 000 m 3 vann til hhv. kote 180,36 (3m), 176,36 (7 m) og 171,36 (12 m). Beregningene er gjort ut fra tre forskjellige tilrenningsforhold (tørrværsituasjon 5 l/s, normal vannføring 11,3 l/s og høy vannføring 35 l/s). Tilrenning (l/s) Oppfyllingstid 3 m nedtapping (døgn) Oppfyllingstid 7 m nedtapping (døgn) Oppfyllingstid 12 m nedtapping (døgn) 5 197 347 421 11,3 87 154 186 35 28 50 60 På bakgrunn av tabellene 3 og 4 og nevnte fordeler og ulemper med nedtapping, anbefales opptil 3 meter nedtapping før rotenonbehandlingen. Vi ser at selv ved ekstremnedbør i september vil oppfyllingstiden bli på bortimot 1 måned ved 3 meters nedtapping. Dette er tilstrekkelig til å oppnå en god rotenonbehandling uten å risikere at rotenonholdig vann renner ut i Rønningsbekken. Hvis det mot formodning skulle oppstå en situasjon med fare for avrenning av rotenonholdig vann, kan bekken legges i rør ved å forlenge utløpsrørene til nedenfor rentvannstunnelen. Man unngår da enhver fare for at rotenonholdig vann fra bekken kan sive inn i tunnelen. 6.3 Metoder for nedtapping Nedtappingen bør gjøres med en vannmengde på opp mot 200 l/s. Nedtappingen kan da skje i løpet av 5-6 dager. Nedtapping med bruk av større vannmengder enn 200 l/s kan gi problemer med erosjon og oversvømmelse i bekkeløpet nedenfor utløpet av tappeledningene. Eksisterende vannledning fra Vikerauntjønna er på ca. 100 mm. Dette er alt for liten dimensjon til at ledningen kan benyttes til nedtapping. Tapping ved bruk av hevert vil i dette tilfelle kreve en minst 500 m lang vannledning for å få tilstrekkelig trykkforskjell. Ved uttapping av 200 l/s og bruk av hevert med en trykkforskjell på 10 m må man ha minst 2 x 400 mm vannledninger. Vi anbefaler derfor en nedtapping ved bruk av pumper. Det vil da være tilstrekkelig med 1stk. 400 mm eller 2 stk. 315 mm pumpeledninger. For å kunne tappe ned 3 m må inntaket legges ca. 50 m ut i tjønna. Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 10

Inntaksledningen forankres i bunn og holdes oppe ved hjelp av flottør. Utløpet føres ut mot dam på motsatt side av Jonsvannsveien. Det er viktig at utløpet legges minst 10 m fra veien for å hindre erosjon i veiskråning (se figur 5). Figur 5 Pumpeledning for nedtapping Pumpeledning på ca. 130 m legges over Jonsvannsveien, mens røret hvor bekken renner gjennom veifyllinga tettes med blåse. Før nedtappingen vil det være fornuftig å gjennomføre en er test av metodikk og utstyr. Under testen vi det være tilstrekkelig å pumpe i ca. 6 timer. Dette vil med en tappemengde på 200 l/s gi en nedtapping på ca. 15 cm. Under testen registreres følgende: Vannstandsreduksjon i tjønna. Vannstandsøkning i dam ved utløp. Utpumpet vannmengde. Pumpetid. Eventuelle erosjon- og flomskader på bekkeløpet nedover Rønningsbekken. Erfaringene fra denne testen vil kunne gi grunnlag for vurdering av justeringer av utstyr, metodikk, tappemengde og nedtappingsnivå. Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 11

7 FAREN FOR KONTAMINERING AV RENTVANNSTUNNEL VIA GRUNNVANN 7.1 Tidligere undersøkelser Det er gjort flere undersøkelser og vurderinger av faren for kontaminering av rentvannstunnel via grunnvannet (Geoteam 1989, Rambøl 2006 og 2010 og Asplan Viak 2010). Grunnvannsstrømning i fjell skjer gjennom sprekker og svakhetssoner. Berggrunnen som er dominert av grønnskifer og fyllitt, består av forholdsvis myke bergarter, og sprekkene som er utviklet i slik berggrunn er ofte lite utholdende. Under dagfjellssonen regnes fjellet som svært tett. Dette er basert på registreringer gjort i forbindelse med oppføring av idrettshall ved Nedre Vikåsen og erfaringer fra etableringen av E6-tunnelen ved Grillstadhaugen. Her ble det ikke observert noen betydelige drypplekkasjer, kun jevn fukting av tunnelhengen. Under driving av selve rentvannstunnelen ble det påvist et godt og tørt fjell i store deler av tunnelen, men noe lekkasje forekom i de ytre 200 meterne ved hver ende av tunnelen. Geoteam (1989) konkluderer med dette, at sannsynligheten for innlekkasje er størst ved aktiviteter nærmest tunnelens påhugg og utslag. Rambøll konkluderer også med at tunnelen er mest sårbar overfor innlekkasje de første 150-200 meterne i hver ende (2006). Rambøll estimerte lekkasjemengden til 2-4 l/s på denne strekningen. Vanngjennomgangen i fjell i dette området kan også vurderes ut fra rapportert kapasitet på borebrønner i området (NGUs brønnboringsdatabase). Kapasiteten på 14 nærliggende brønner boret i samme bergartstyper varierer fra 0 til 1200 l/t og med en medianverdi på 300 l/t. Dette er litt under middels for norske fjellbrønner, og det gir en indikasjon på at fjellet i dette området har sprekker med relativt lav hydraulisk ledningsevne. På oppdrag fra Trondheim kommune vurderte Asplan Viak i 2010 faren for at rentvannstunnelen gjennom Vikåsen kan kontamineres med forurenset overflatevann, og særlig om vann fra Rønningsbekken kan renne inn i tunnelen. På flybildet i figur 6 er de mest fremtredende svakhetssonene som kan gi innlekkasje fra Rønningsbekken og Vikerauntjønna inntegnet. Som figur 6 viser er den mest sannsynlige strømningsveien fra Rønningsbekken og ned i tunnelen via forkastningssoner merket med rødt i figuren. Feltbefaringen viste at forkastningssonene stort sett er drenert. En grop i terrenget like over tunnelen var drenert ut. Eneste naturlige forklaring på dette er en drenering fra forkastningssonen og ned i tunnelen. Figuren viser også det mest kritiske området der bekken renner rett over den mest markerte forkastningssonen. Det ble også foretatt inspeksjon av nedtappet rentvannstunnel med vannprøvetaking av synlige punktlekkasjer. Lekkasjevannet var av samme kjemiske sammensetning som bekkevannet, men har likevel en typisk grunnvannskarakter. Lekkasjemengden ble anslått til mindre enn 0,5 l/s, noe som var vesentlig mindre enn Rambølls anslag på 2-4 l/s. Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 12

Forkastningssone r Rentvannstunnel Kritisk område Rønningsbekken Vikerauntjønna Figur 6: Flybilde over tunneltrase, forkastningssoner, Rønningsbekken og Vikerauntjønna. Ut fra våre undersøkelser i 2010 ble det derfor konkludert med at det finnes en mulig strømningsvei for (forurenset) vann fra Rønningsbekken og til rentvannstunnelen. Fjellsprekkene har imidlertid såpass lav hydraulisk konduktivitet at transporttiden blir svært lang (over ett år?). Ingen av de tidligere undersøkelsene har konkludert med særlig fare for grunnvannsstrømning direkte fra Vikerauntjønna og til rentvannstunnelen. Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 13

7.2 Mulig grunnvannsstrømning fra Vikerauntjønna til rentvannstunnel Sannsynligheten for direkte grunnvannsstrømning fra Vikerauntjønna til rentvannstunnel er vurdert ut fra følgende forhold. Hydrauliske forhold Grunnvannsstrømning i fjell Grunnvannsstrømning i løsmasser Bunnforhold i Vikerauntjønna Følger av nedtapping 7.2.1 Hydrauliske forhold Vanntrykket i rentvannstunnelen er på ca. kote 145 moh, mens 3 meters nedtapping av Vikerauntjønna gir et vannspeil på ca. 180 moh. Med en avstand på knapt 700 m blir den hydrauliske gradienten ca. 5 %. Hvis det finnes åpne sprekker som gir hydraulisk kontakt er gradienten mer enn tilstrekkelig til å kunne gi en grunnvannstrømning fra tjønna og mot tunnelen. 7.2.2 Grunnvannsstrømning i fjell Det er ikke kartlagt markerte svakhetssoner mellom tjønna og tunnelen, men det er mulig at en sone krysser like vest for tjønna (fig. 6). Tidligere undersøkelser har vist relativt tette fjellmasser med lav hydraulisk ledningsevne. Liten innlekkasje i andre fjellanlegg i nærheten og relativt lav kapasitet på nærliggende fjellbrønner støtter opp om dette. Dette bekreftes av lave lekkasjemengder inn i rentvannstunnelen (Rambøll 2-4 l/s, Asplan Viak < 0,5 l/s). 7.2.3 Grunnvannstrømning i løsmasser Det er påvist vannførende sand- og grusmasser under bunnen av tjønna. Disse gir et bidrag av grunnvannsstrømning inn i tjønna. Hvor stort dette bidraget er i forhold til total innrenning er vanskelig å beregne, men ut fra vannkvaliteten i tjønna med lavt fargetall, svak basisk ph og relativt høy konduktivitet og hardhet, kan grunnvannstilstrømningen utgjøre en betydelig del av tilsiget. Grunnvannsstrømning inn i tjønna er ikke til hinder for grunnvannsstrømning ut fra tjønna såfremt det finnes en naturlig strømningsvei med tilstrekkelig gradient (jmf. 7.2.1). De geologiske undersøkelsene av forholdene i og rundt tjønna utelukker at denne grunnvannsstrømningen kan skje via løsmasser i og med at det ved utløpet fra tjønna er kartlagt silt/leire over fjell. 7.2.4 Bunnforhold Hele bunnen er dekt av gytje over finkornige sedimenter av silt/leire. Gytjelaget øker i tykkelse fra 0-0,5 m i kantene og til over 5 m i det dypeste partiet. Under gytjelaget er det påvist 1-6 m silt/leire i alle boringene. Disse løsmassene gir en meget tett bunn med svært lav hydraulisk ledningsevne. I tillegg vil dette tette løsmasselaget utgjøre et effektivt filter for eventuell strømning av rotenonholdig vann fra bunnen av tjønna og ned i fjellsprekker. Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 14

7.2.5 Følger av nedtapping To-tre meters nedtapping vil neppe gi store endringer på de hydrauliske forholdene i og omkring tjønna. Nedtappingen vil gi en økning i grunnvannsstrømming inn i tjønna på grunn av økt gradient, og en tilsvarende reduksjon i en eventuell grunnvannsstrømning fra tjønna på grunn av redusert gradient. 7.2.6 Oppsummering Selv om det teoretisk er mulig med en grunnvannsstrøm mellom Vikerauntjønna og rentvannstunnelen, viser alle undersøkelser og vurderinger at dette må dreie seg om svært små vannmengder (maks. 0,1 l/s). Dette begrunnes med berggrunn med lav hydraulisk ledningsevne, liten registrert innlekkasje i tunnel og løsmasser i tjønna som gir så å si tett bunn. Eventuell grunnvannsstrømning vil sannsynligvis bruke flere år på strekningen mellom tjønna og tunnelen. Dette gir en stor fortynning av rotenonholdig vann i tjønna. Samtidig vil filtrering/adsorbsjon og kjemisk/biologisk nedbryting fjerne alt innhold av rotenon lenge før dette eventuelle grunnvannssiget når rentvannstunnelen. Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 15

Vedlegg 1 Georadarmålinger P1 1 2 3 4 5 6 7 1 Fjell? P2 8 9 10 11 12 13 Fjell? Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 16

P3 Vann Løsmasser Fjell? P4 Vann Løsmasser Fjell? Notat: Hydrologiske og geologiske undersøkelser av Vikerauntjønna Side 17