SPRÅKHISTORIEN PÅ 1800-TALLET

læreplanmål Du skal kunne «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet»

Tre sære ting med norsk språk i dag 1. At et så lite språksamfunn har to skriftspråk. 2. At vi har mye variasjon innad i hvert av de to skriftspråkene. 3. At dialektene har så høy status i Norge. Forklaringen på dette ligger i språkhistorien på 1800- og 1900-tallet.

Språksituasjonen tidlig på 1800- tallet Skriftspråket var dansk. Man kalte det «modersmålet» Norsk var noe man snakket, ikke noe man skrev. Overklassen snakket «dannet dagligtale» til hverdags. Dannet dagligtale lå ganske nært opptil dansk, men uttalen var norsk 80 % var bønder, og snakket en eller annen bygdedialekt. For bøndene var dansk et vanskelig fremmedspråk

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Etter gjentatte ganger å ha forsømt skolearbeidet og stadig tiltagende dårlige karakterer fra lærerne, løp Wollert den 7. august om formiddagen bort fra latinskolen. Natten til den 8. august lå han hele natten under noen bjelker i gården, uten at vi fant ham. Omsider hørte min kone ham og fikk han hjem om kvelden.

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Etter gjentatte ganger å ha forsømt skolearbeidet og stadig tiltagende dårlige karakterer fra lærerne, løp Wollert den 7. august om formiddagen bort fra latinskolen. Natten til den 8. august lå han hele natten under noen bjelker i gården, uten at vi fant ham. Omsider hørte min kone ham og fikk han hjem om kvelden.

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Store bokstaver i substantivene

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Dobbeltkonsonant inne i ord, men aldri i slutten.

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Bokstaven i brukes istedenfor j

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. langformer som blive, tage, lade (for bli, ta, la)

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Da han senere verken kunde komme inn paa Realskolen eller blive paa Latinskolen, maatte vi tage ham hiem og lade ham arbeide paa Contoiret. langformer som blive, tage, lade (for bli, ta, la)

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Gammeldagse ord: Aften istedenfor kveld Stedse istedenfor gjenntatte nogle istedenfor noen

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Bløte konsonanter b,d,g istedenfor p,t,k

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Nd istedenfor dobbelt n

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Doble vokaler

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Doble vokaler ( å blir offisielt først i 1917)

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Bokstaven C brukes i fremmedord istedenfor K

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet Da han senere verken kunde komme inn paa Realskolen eller blive paa Latinskolen, maatte vi tage ham hiem og lade ham arbeide paa Contoiret. Bokstaven C brukes i fremmedord istedenfor K

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. Syntaksen: lengre setninger Denne éne setningen deles opp i tre på moderne norsk.

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. 1818 Etter gjentatte ganger å ha forsømt skolearbeidet og stadig tiltagende dårlige karakterer fra lærerne, løp Wollert den 7. august om formiddagen bort fra latinskolen. Natten til den 8. august lå han hele natten under noen bjelker i gården, uten at vi fant ham. Omsider hørte min kone ham og fikk han hjem om kvelden.

Et eksempel på skriftspråket på første halvdel av 1800-tallet 1818 Efter giæntagen Forsømmelse og stedse tiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaarden uden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen. 1) Stor bokstav i substantiv 2) Enkeltkonsonant i slutten av ord 3) i istedenfor j 4) Langformer: blive, tage (bli, ta) 5) En del gammeldagse ord 6) Bløte konsonanter 7) Nd istedenfor nn 8) Doble vokaler 9) C istedenfor k i fremmedord 10) Syntaksen: lange setninger

Språkdebattens tre hovedfaser Fase 1 (1830 og -40-tallet) Språkdebatt og språkinnsamling Welhaven, Wergeland, P.A. Munch, Asbjørnsen og Moe Fase 2 (1850 og -60-tallet) Ivar Aasen og Knud Knudsen Fase 3 (1870-1900) Språkdebatten blir storpolitikk. Husk stortingsvedtakene i 1878, 1885 og 1892

Språkdebatten på 1830-tallet På 1830-tallet fikk vi en debatt om skriftspråket. Tre retninger pekte seg ut: 1. Vi kan fortsette å skrive dansk Johan Sebastian Welhaven 2. Vi kan fornorske dansken Henrik Wergeland 3. Vi kan skape et helt nytt skriftspråk, basert på en norsk dialekt P.A. Munch

Fortsette å skrive dansk Johan Sebastian Welhaven er den viktigste å huske. Welhavens argumenter Selv om unionen var brutt, ville han bevare den kulturelle kontakten med Danmark. Danmark representerte høykultur, og Welhaven ville at Norge skulle være en ordentlig kulturnasjon De i Norge som hadde behov for å kunne skrive, mestret dansk. Man hadde allerede et skriftspråk som fungerte. Det mest praktiske var derfor å beholde skriftspråket som det var.

Fornorske dansk Henrik Wergeland brukte en del særnorske ord og uttrykk når han skrev. Han mente vi burde gjøre skriftspråket gradvis mer norsk Tre argumenter 1. Et nasjonalt argument 2. Et demokratisk argument 3. Et kunstnerisk argument Et demokratisk argument Et kunstnerisk argument Det nasjonale argumentet Hvis Norge skal være en egen nasjon på linje med Danmark og Sverige, må vi ha vårt eget skriftspråk

Fornorske dansk Henrik Wergeland brukte en del særnorske ord og uttrykk når han skrev. Han mente vi burde gjøre skriftspråket gradvis mer norsk Tre argumenter 1. Et nasjonalt argument 2. Et demokratisk argument 3. Et kunstnerisk argument Et kunstnerisk argument Det demokratiske argumentet Det var få som kunne lese skikkelig i Norge, og enda færre kunne skrive. Mye av grunnen til dette var at dansken var et vanskelig fremmedspråk for folk flest. Hvis skriftspråket ble mer norsk, ville det derfor bli lettere for vanlige folk å delta i samfunnslivet. Dette ville igjen gi mindre klasseskille.

Fornorske dansk Henrik Wergeland brukte en del særnorske ord og uttrykk når han skrev. Han mente vi burde gjøre skriftspråket gradvis mer norsk Tre argumenter 1. Et nasjonalt argument 2. Et demokratisk argument 3. Et kunstnerisk argument Det kunstneriske argumentet Som poet har man et behov for å kunne beskrive norsk natur med norske ord. Det norske ordet «foss» klinger på en annen måte enn det danske «vandfald». Det norske ordet «fjell» klinger på en annen måte enn det danske ordet «bjerg»

Fornorske dansk Henrik Wergeland brukte en del særnorske ord og uttrykk når han skrev. Han mente vi burde gjøre skriftspråket gradvis mer norsk Tre argumenter 1. Et nasjonalt argument 2. Et demokratisk argument 3. Et kunstnerisk argument Wergelands fornorsking er første skritt på veien mot det som blir bokmål senere.

Lage et helt nytt skriftspråk basert på én norsk dialekt P.A. Munch Forslaget: Velge den norske dialekten som har utviklet seg minst fra norrønt, og så begynne å skrive slik. Innflytelse fra Herder Et språk som samsvarer med folkesjelen Forslaget er veldig nasjonalromantisk, og veldig lite praktisk Han ville egentlig ha to skriftspråk: Til hverdags ville han at vi skulle fortsette å bruke dansk Det nye språket skulle brukes til høytider til oversettelse av sagaer og kvad 17.mai-taler andre festlige nasjonale sammenhenger

1840-tallet: språkinnsamlingens tiår Asbjørnsen og Moe samler eventyr Ivar Aasen samler dialekter

Asbjørnsen og Moes eventyrsamling De fortsatte Wergelands prosjekt å fornorske dansken Skrevet på «eventyrstilen» Dobbel bestemmelse «den hurtige hesten» dansk: «den hurtige hest» «den slemme stemoderen» dansk: «den slemme stemoder»

Asbjørnsen og Moes eventyrsamling De fortsatte Wergelands prosjekt å fornorske dansken Skrevet på «eventyrstilen» Dobbel bestemmelse Etterstilt eiendomspronomen «moderen min» dansk: «min moder»

Asbjørnsen og Moes eventyrsamling De fortsatte Wergelands prosjekt å fornorske dansken Skrevet på «eventyrstilen» Dobbel bestemmelse Etterstilt eiendomspronomen De gjentok pronomen i slutten av setninger «Du er jammen rask, du»

Asbjørnsen og Moes eventyrsamling De fortsatte Wergelands prosjekt å fornorske dansken Skrevet på «eventyrstilen» Dobbel bestemmelse Etterstilt eiendomspronomen De gjentok pronomen i slutten av setninger Folkelige norske ord «gråben» istedenfor «ulv» «gutt» istedenfor «dreng»

Asbjørnsen og Moes eventyrsamling De fortsatte Wergelands prosjekt å fornorske dansken Skrevet på «eventyrstilen» Dobbel bestemmelse Etterstilt eiendomspronomen De gjentok pronomen i slutten av setninger Folkelige norske ord Dette kan man si er det andre skrittet på veien mot bokmål

Ivar Aasen Aasen var født som en fattig bondegutt på Vestlandet. Lærte seg norrønt, tysk og språkvitenskap nærmest på egen hånd. Fikk tilbud om sponset universitetsutdannelse. Takket nei, ville være lojal mot sin bondeklasse. I 1842 fikk han stipend til å reise rundt og samle inn dialekter.

Aasens reise på 1840-tallet Reiste fra Vestlandet, via Sørlandet, til Kristiania, opp til Trondheim, og videre til lengst sør i Nordland Han gikk utenom byene Mente at påvirkningen fra andre språk som dansk og tysk var størst der. Ville finne dialekter hvor mest mulig av det norrøne var bevart. Han er en purist Ville skape et nytt norsk skriftspråk på bakgrunn av disse.

Aasens viktigste bøker 1848: Det norske Folkesprogs Gramatik 1850: Ordbog over det norske Folkesprog Disse to er studien av de norske dialektene fra reisen hans

Aasens viktigste bøker 1848: Det norske Folkesprogs Gramatik 1850: Ordbog over det norske Folkesprog 1853: Prøver af Landsmaalet i Norge Denne er den viktigste å huske. Dette er førsteutgaven av nynorsk. En oppdiktet samtale mellom to bønder, som snakker på det nye skriftspråket han har laget Aasens første versjon av landsmålet kalles Aasen-normalen.

Aasens viktigste bøker 1848: Det norske Folkesprogs Gramatik 1850: Ordbog over det norske Folkesprog 1853: Prøver af Landsmaalet i Norge 1863: Diktsamlingen Symra En samling dikt skrevet på landsmålet. «Gamle Norig» «Nordmannen»

Aasens viktigste bøker 1848: Det norske Folkesprogs Gramatik 1850: Ordbog over det norske Folkesprog 1853: Prøver af Landsmaalet i Norge 1863: Diktsamlingen Symra

Aasens prinsipper Hvilke prinsipper fulgte Aasen da han lagde landsmålet? Eller, stilt på en annen måte: Hva var hovedpunktene i Aasen-normalen?

Aasens prinsipper Hovedpunktene i Aasen-normalen 1. Luke bort tyske lånord 2. Ikke bruke så mange fremmedord 3. Språket skal være mest mulig samlende for alle deler av landet 4. Hvis i tvil om hva du skal velge se til norrønt 5. Ingen valgfrie former 6. Kun bruke moderne, eksisterende dialekter. Han er en purist Han vil ha et rent, ekte norsk språk. Ikke tyske ord som begynner med AN og BE, og slutter på HET og ELSE angripe bekrefte kjærlighet innrømmelse franske og latinske ord som «fraudulent» og «incest» vil han heller ikke ha.

Aasens prinsipper Hovedpunktene i Aasen-normalen 1. Luke bort tyske lånord 2. Ikke bruke så mange fremmedord 3. Språket skal være mest mulig samlende for alle deler av landet 4. Hvis i tvil om hva du skal velge se til norrønt 5. Ingen valgfrie former 6. Kun bruke moderne, eksisterende dialekter. Derfor valgte Aasen for eksempel ordet «ikkje». Dette ordet finnes på mange flere steder i landet enn ordene ikke, ente, itte, ittj, osv.

Aasens prinsipper Hovedpunktene i Aasen-normalen 1. Luke bort tyske lånord 2. Ikke bruke så mange fremmedord 3. Språket skal være mest mulig samlende for alle deler av landet 4. Hvis i tvil om hva han skulle velge, så han til norrønt 5. Ingen valgfrie former 6. Kun bruke moderne, eksisterende dialekter. Derfor valgte Aasen for eksempel ordet «eg». «Eg» ligger nærmere det norrøne «ek» enn andre dialektord som «je», «jæ», «I», etc. En konsekvens av dette blir at tyngdepunktet i landsmål ble på Vestlandet. Det er der dialektene har bevart norrøne trekk best.

Aasens prinsipper Hovedpunktene i Aasen-normalen 1. Luke bort tyske lånord 2. Ikke bruke så mange fremmedord 3. Språket skal være mest mulig samlende for alle deler av landet 4. Hvis i tvil om hva du skal velge se til norrønt 5. Ingen valgfrie former 6. Kun bruke moderne, eksisterende dialekter. Valgfrihet gjør det bare vanskeligere å lære et språk. I Aasen-normalen er det bare én gyldig form av hvert ord.

Aasens prinsipper Hovedpunktene i Aasen-normalen 1. Luke bort tyske lånord 2. Ikke bruke så mange fremmedord 3. Språket skal være mest mulig samlende for alle deler av landet 4. Hvis i tvil om hva du skal velge se til norrønt 5. Ingen valgfrie former 6. Kun bruke moderne, eksisterende dialekter. Landsmålet skulle kun baseres på dialektene som ble talt i Norge på 1840-tallet. Misforstå derfor ikke punkt 4: Han tar ikke inn norrøne ord i landsmålet.

Aasens prinsipper Hovedpunktene i Aasen-normalen 1. Luke bort tyske lånord 2. Ikke bruke så mange fremmedord 3. Språket skal være mest mulig samlende for alle deler av landet 4. Hvis i tvil om hva du skal velge se til norrønt 5. Ingen valgfrie former 6. Kun bruke moderne, eksisterende dialekter.

Hva motiverer Aasen? Det er vanlig å anta at han har tre grunner En bondepolitisk grunn En nasjonalromantisk grunn En personlig grunn Landsmålet hans er basert på bøndenes språk Hvis bøndenes språk ble det virkelige norske språket, ville bøndene stå sterkere politisk. Det ville bli lettere for bønder å lære å lese og skrive. Det ville igjen gjøre det lettere å skaffe seg makt.

Hva motiverer Aasen? Det er vanlig å anta at han har tre grunner En bondepolitisk grunn En nasjonalromantisk grunn En personlig grunn En selvstendig nasjon må ha et eget språk. Han vil at Norge skal ha et skriftspråk som er i tråd med den norske folkesjela.

Hva motiverer Aasen? Det er vanlig å anta at han har tre grunner En bondepolitisk grunn En nasjonalromantisk grunn En personlig grunn Aasen har én stor interesse i livet: språk. Uten dette lar det seg ikke forklare.

Hva motiverer Aasen? Det er vanlig å anta at han har tre grunner En bondepolitisk grunn En nasjonalromantisk grunn En personlig grunn

Knud Knudsen De tre viktigste stikkord: fornorskingslinjen dannet dagligtale ortofoni

Knud Knudsen viktigste navn i bokmålets historie fortsette Wergelands fornorskingslinje reformere det danske skriftspråket, gjøre det mer likt dannet dagligtale følge det ortofone prinsipp:

Knud Knudsen viktigste navn i bokmålets historie fortsette Wergelands fornorskingslinje reformere det danske skriftspråket, gjøre det mer likt dannet dagligtale følge det ortofone prinsipp: skrive ordene slik man uttaler dem. resulterte etter hvert i riksmål den konservative forløperen til bokmål

Ortofoni er to ting hver språklyd kun ett tegn ingen stumme tegn

1862 ortofoni i praksis Myndighetene vedtar noen av Knudsens ortofoni-forslag Stum E avskaffes Dobbel vokal avskaffes C, Q og CH skrives som K troe tro faae faa (bokstaven Å kommer senere)

1862 ortofoni i praksis Myndighetene vedtar noen av Knudsens ortofoni-forslag Stum E avskaffes Dobbel vokal avskaffes C, Q og CH skrives som K Miil Mil Meel Mel Huus Hus

1862 ortofoni i praksis Myndighetene vedtar noen av Knudsens ortofoni-forslag Stum E avskaffes Dobbel vokal avskaffes C, Q og CH skrives som K Characteer Karakter Consul Konsul qualm kvalm

1862 ortofoni i praksis Myndighetene vedtar noen av Knudsens ortofoni-forslag Stum E avskaffes Dobbel vokal avskaffes C, Q og CH skrives som K PH blir til F Philosoph Filosof

Hvorfor akkurat dannet dagligtale? dannet dagligtale den enkeltdialekt som flest brukte og forsto i Norge uttale som finnes over hele landet talespråk med høy prestisje

1869 konferansen i Stockholm Nordmenn, svensker og dansker møttes for å drøfte en samordning av rettskrivningen i de to skriftspråkene. De to språkene = dansk og svensk en del av skandinavismen på denne tiden Ibsen og Knud Knudsen var der. Man blir enige om å innføre å istedenfor aa. offisielt innført først i 1917

1869 konferansen i Stockholm Nordmenn, svensker og dansker møttes for å drøfte en samordning av rettskrivningen i de to skriftspråkene. De to språkene = dansk og svensk en del av skandinavismen på denne tiden Ibsen og Knud Knudsen var der. enige om å innføre å istedenfor aa. offisielt innført først i 1917

Litteraturspråket forfattere som støttet Aasens Landsmål forfattere som støttet Knudsens variant Aasmund Olavsson Vinje Arne Garborg Henrik Ibsen Bjørnstjerne Bjørnson

Språksituasjonen i Norge 1870- og 80-tallet Det var fremdeles tre veier å gå 1. Dansk (offisielt) Ble kalt «Det almindelige bogsprog» Embedsmannsklassen ønsket å beholde dette 2. Aasens landsmål Ble stadig med populært blant vanlige folk 3. Knudsens variant (senere kalt riksmål) Var lenge upopulært blant overklassen Betraktet som «fordervet dansk» Får mer støtte etter hvert som landsmålet truer dansken Tar over for dansk i 1907. Heter da Riksmål

Språksituasjonen i Norge 1870- og 80-tallet partiet Venstre formelt stiftet 1884 radikale Kjempet bøndenes sak på Stortinget Valgte seg landsmålet som symbolsak konservative partiet Høyre Kjempet overklassens sak på Stortinget Ville ha dansk («Det almindelige bogsprog»)

Tre viktige stortingsvedtak

Tre viktige stortingsvedtak 1878: Vedtaket om barnas eget talemål 1885: Jamstillingsvedtaket 1892: Målparagrafen Gjelder dialektenes plass i skolen Undervisningen skal foregå på barnas eget talemål Lærerne skal tilpasse seg elevene dialekt, og ikke omvendt

Tre viktige stortingsvedtak 1878: Vedtaket om barnas eget talemål 1885: Jamstillingsvedtaket 1892: Målparagrafen Viktigste språkvedtak noensinne Sier at Landsmål og Det almindelige bogsprog (dansk) nå skal være sidestilte i skolen og det offentlige. Innført av partiet Venstre. Fra 1885 er altså landsmål et offisielt norsk språk.

Tre viktige stortingsvedtak 1878: Vedtaket om barnas eget talemål 1885: Jamstillingsvedtaket 1892: Målparagrafen Et skolepolitisk vedtak: De enkelte skolestyrene kan selv få avgjøre om de ville bruke landsmål eller riksmål i skolen. Målparagrafen gjør at landsmålet får kolossal vekst utover bygdene. Frem mot andre verdenskrig blir det stadig flere som skriver landsmål/nynorsk.

Full språkforvirring på slutten av 1800-tallet Skolebarna leste Nordal Rolfsens lesebok. Leseboken fulgte Knudsens ideer om ortofoni, mens det ble forventet at elevene skulle skrive tilnærmet likt dansk. Tekstene var spesialskrevne av forfatterne, og språket var ulikt fra tekst til tekst. Dette skapte full forvirring: mange elever snakket dialekt de leste varianter av Knudsen-mål de skulle skrive dansk Når elevene skrev det språket som sto i lesebøkene, ble det kalt «Rolfsen-feil». Forvirringen gjorde at det ble behov for noen faste reformer på begynnelsen av 1900-tallet.