produsert av Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag

Transkript

1 Forestillinger om det norske produsert av Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag

2 Forestillinger om det norske Nasjonsbyggingen fra slutten av 1700-tallet, og frem til 1870 Nøkkelen til å forstå hva nasjonsbygging er, er å kunne skille mellom to begreper: stat og nasjon

3 Nasjonsbygging stat nasjon Et geografisk avgrenset område, med et sett juridiske regler Et forestilt fellesskap. Man tenker at alle som tilhører en nasjon deler visse fellestrekk - Felles historie, felles temperament, felles språk, felles skikker, etc

4 Nasjonsbygging Definisjon: En metafor for ting man gjør for å skape en forestilling om at en stat også er en nasjon.

5 De tre viktigste forestillingene om det norske 1. Nordmenn har røtter tilbake til norrøn tid 2. De norske bøndene har bevart folkesjelen 3. Den norske naturen er spesiell, og har formet nordmenn.

6 Tenk at det er tre faser du skal snakke deg gjennom Norske Selskab ( ) Claus Frimann, «En birkebeinersang» Nasjonalromantikken ( ) Maurits Hansen, «Luren» Bjørnstjerne Bjørnson, «Der ligger et land» Asbjørnsen og Moes eventyrsamling Ivar Aasen, «Gamle Norig» Tiedemand og Gude, maleriet Brudeferden i Hardanger Poetisk realisme ( ) Aasmund Olavsson Vinje, «Om Fantefølgja» (fra Ferdaminne frå sumaren 1860) Bjørnstjerne Bjørnson, Synnøve Solbakken

7 Norske Selskab i København

8 Norske Selskab i København En patriotisk selskapsklubb for norske studenter i Danmark Eksisterte fra Skrev humoristiske drikkeviser om Norge Var ikke separatister

9 Claus Frimanns dikt «En birkebeinersang» (1771) Diktet har seks strofer Hver strofe veksler mellom å si hva nordmenn typisk ikke gjør, og hva de gjør Det er underforstått at dette handler om forskjellen mellom nordmenn og dansker Poenget i diktet er at danskene er pinglete og feminine, mens nordmenn er barske, naturlige og mandige.

10 Claus Frimanns dikt «En birkebeinersang» (1771) forestillinger om det norske i diktet Nordmenn er annerledes enn dansker Nordmenn har røtter i vikingtiden (birkebeinerne) Nordmenn er ikke dekadente, slik som danskene er Nordmenn er hardføre og mandige De er et friluftsfolk som hører hjemme i naturen. Nordmenn er lojale mot (den danske) kongen

11 Nasjonalromantikken

12 Etter 400 år under danskene ble Norge et fritt land i noen måneder i Nasjonalromantikken

13 Nasjonalromantikken Etter 400 år under danskene ble Norge et fritt land i noen måneder i Sverige tok oss over nesten med én gang, men vi fikk beholde grunnloven.

14 Nasjonalromantikken Etter 400 år under danskene ble Norge et fritt land i noen måneder i Sverige tok oss over nesten med én gang, men vi fikk beholde grunnloven.

15 Nasjonalromantikken Etter 400 år under danskene ble Norge et fritt land i noen måneder i Sverige tok oss over nesten med én gang, men vi fikk beholde grunnloven. Vi var på en måte et ordentlig land, selv om vi hadde svensk konge.

16 Nasjonalromantikken Spørsmålet om identitet ble nå viktig. Hvem er vi? Hvor finner vi det ekte norske? Svaret fant man hos den norske bonden Nasjonalromantikken var i høy grad bonderomantisk.

17 1. Man mente at vikingblodet var bevart på landet. Hvorfor akkurat bonden?

18 Hvorfor akkurat bonden? 1. Man mente at vikingblodet var bevart på landet. 2. Johann Gottfried Herders tanker om folkesjelen

19 Herders idé: Det er to kulturer i et land folkekultur Spesifikk for hver nasjon eventyr folkemusikk folkedans Typisk for folk på landet, med liten utdannelse Mer kraftfull og spontan Et uttrykk for folkesjelen Felles europeisk romaner opera ballett høykultur / finkultur Typisk for urbane og skolerte folk i overklassen Bygger på regler og konvensjoner

20 Folkesjel (der Volksgeist) Ethvert folk har en iboende ånd/sjel (tysk: geist) som kommer til uttrykk i språk, diktning og skikker.

21 Hvorfor akkurat bonden? 1. Man mente at vikingblodet var bevart på landet. 2. Johann Gottfried Herders tanker om folkesjelen

22 Hvorfor akkurat bonden? 1. Man mente at vikingblodet var bevart på landet. 2. Johann Gottfried Herders tanker om folkesjelen 3. Rousseaus tanker om «den edle ville»

23 Hvorfor akkurat bonden? 1. Man mente at vikingblodet var bevart på landet. 2. Johann Gottfried Herders tanker om folkesjelen 3. Rousseaus tanker om «den edle ville» 4. Odelsretten

24 Hvorfor akkurat bonden? 1. Man mente at vikingblodet var bevart på landet. 2. Johann Gottfried Herders tanker om folkesjelen 3. Rousseaus tanker om «den edle ville» 4. Odelsretten 5. Montesquieus idé, at natur og klima setter sitt preg på hvordan folk er, og hvordan de tenker.

25 De romantiske forestillingene om den norske bonden Han viderefører verdifulle norske tradisjoner. Han har røtter tilbake til vikingtiden. Han er modig og edel, og ikke ødelagt av sivilisasjonen. Han er nasjonalt bevisst. Han er protestantisk kristen og ydmyk. Han har bodd på samme sted siden lenge før dansketiden.

26 Maurits Hansen ( )

27 Maurits Hansens novelle «Luren» Forestillinger om det norske i novellen Det egentlige Norge finner man på landet Det er bøndene som representerer norsk folkesjel Bonden Thord er personifikasjonen av «det norske» Navnet Thord er utpreget norrønt Han snakker dialekt Han bruker nasjonaldrakt Han er nasjonalt bevisst Han leser både Bibelen og Snorres kongesagaer Han nedstammer direkte fra Harald Hårfagre Han har holdt slekten «ublandet» Den norske naturen gjenspeiler idealet om hvordan den norske folkesjelen skal være

28 Maurits Hansens novelle «Luren» Det at Thord nedstammer direkte fra Harald Hårfagre kan forstås politisk Unionen med Sverige ( ) var upopulær Hvis den ekte kongeslekten er levende i Norge i dag har den svenske kongen ingen legitimitet.

29 Innsamlingen av folkekultur Inspirasjon fra Herder Folkekulturen på bygda er et uttrykk for folkesjela Asbjørnsen og Moes samlet folkeeventyr Inspirert av Brødrene Grimm i Tyskland Ivar Aasen samlet dialekter Magnus Landstad og Olea Crøger samlet folkeviser Ludvig Lindeman samlet folkemusikk Fiolinisten Ole Bull fant folkemusikere på bygda, og tok dem med til Kristiania Mest kjent er «Myllarguten», som spilte for 1500 embedsmenn i hovedstaden.

30 Asbjørnsen og Moe

31 Sjangertrekk i folkeeventyr Faste formler. Åpningsformular: «det var en gang», «once upon a time» Gjentagelser. En og samme hendelse gjentas flere ganger. Magiske tall: 3, 7, 12 Den sceniske totallsloven. Kun to personer kan handle eller samtale av gangen. Tvillingloven. Hvis det likevel er tre personer som handler av gangen, smelter to av dem sammen og blir til «en tvilling». Loven om bakvekt. I en serie av hendelser som gjentas, er det alltid den siste av dem som er den viktigste. Faste typer. Den onde stemoren, kongen, kongsdattera, Askeladden, brødrene hans. Personene har bare én eller noen få karaktertrekk. Personene er enten bare onde, eller bare grådige, eller bare snille, etc. Kampen mellom det gode og det onde. Det er ofte en moral. Belønning til slutt (prinsessa og halve kongeriket) Hjelpere er et vanlig innslag. Besjeling er et vanlig trekk. Dyr som kan snakke, vinden hjelper helten, etc.

32 Ivar Aasen ( )

33 Ivar Aasens dikt «Gamle Norig» (1863) Et nasjonalromantisk dikt Skrevet på Aasen-normalen Tre strofer, med hvert sitt nasjonalromantiske tema 1. Norges geografi og natur 2. klima og årstider i Norge 3. de norske bøndene

34 Ivar Aasens dikt «Gamle Norig» (1863) Forestillinger om «det norske» i diktet Norge er et gammelt land med lange tradisjoner Norge har en særpreget natur Naturen har herdet det norske folket Bøndene har videreført norske tradisjoner Dette kommer også frem gjennom måten diktet er skrevet på. Diktets form er en allusjon til norrøne eddadikt og kvad

35 Ivar Aasens dikt «Gamle Norig» (1863) allusjoner til norrøn poesi: 1. Diktet er skrevet med bokstavrim (allitterasjon) 2. Språket i diktet har kasusformer Du viser svært mye kompetanse ved å si dette. Vær bare helt sikker på at du forstår alt du sier!

36 Nasjonalromantisk billedkunst

37 Tiedemand og Gude Brudeferd i Hardanger (1848) Typisk norsk natur Norske bønder som ivaretar tradisjoner Bøndene har folkedrakter Bruden har en brudekrone En stavkirke i bakgrunnen Fri fantasi: Dette er ikke Hardangerfjorden Malt i Tyskland Maleriet er veldig likt mye annen nasjonalromantisk kunst fra Europa på samme tid

38 Adolph Tiedemand Bestemors brudekrone (1869) Idealisert fremstilling av norske bønder Bestemor er Mor Norge en personifikasjon av den norske nasjonen, tilsvarende Uncle Sam i USA. Mor Norge sitter på noe som ligner en trone Bunader og annet tradisjonelt håndverk Maleriet er allegorisk: Bøndene viderefører noe verdifullt fra slekt til slekt Etter 400 år med dansketid henter Mor Norge opp de gamle tradisjonene igjen fra kisten Hun gir dem videre til de unge i slekten (oss) Vi har hoppet over en generasjon, men forbindelsen bakover er på ingen måte brutt. Maleriet henger på Slottet

39 Poetisk realisme Overgangsfasen mellom romantikken og realismen. Idealene er bevart fra romantikken men man er nå klar over at virkeligheten ikke lever opp til idealene.

40 Bjørnstjerne Bjørnsons roman Synnøve Solbakken (1857) En av Bjørnsons mest berømte bondefortellinger. Romanen tegner et mer kritisk og sannferdig bilde av bøndene. Hovedpersonen, bondegutten Torbjørn Granlien, er brutal og barbarisk. Han har for mye temperament. For at han skal få gifte seg med Synnøve Solbakken, må han vise at han er en bra mann. Til slutt vokser han inn i idealet, noe som er typisk poetisk realisme. Vi leser et utdrag fra tidlig i romanen. Her mister han beherskelsen, og mishandler hesten sin. «Mens han med venstre hånd holdt bisselet, ga han den med høyre ned langs lendene av sin store svepe, slag i slag, slag i slag, så den ble rasende og satte forhovene på hans bryst. Men han holdt den fra seg, slo den verre enn før, av all sin makt, og brukte den tykke enden av svepen. Jeg skal lære deg, din trossige tamp! og han slo. Hesten vrinsket og skrek, han slo. Hei, her skal du kjenne en neve, som er sterk! og han slo. Hesten fnyste, så skummet rant nedover hånden hans; men han slo: Det skal være første og siste gang, din krøpling! Der! ennå et! Så! Hei, din fillegamp, du skal få prøve mannetukt! og han slo. Under dette hadde de snudd seg, hesten gjorde ikke lenger motstand, ristet og skalv under hvert slag, og bøyde seg vrinskende når den så svepen nærme seg i luften. Da ble Thorbjørn liksom litt skamfull; han holdt inne. I det samme ble han var en mann, som satt på grøftekanten, støttet på albuen, og lo av ham.»

41 Aasmund Olavsson Vinje ( )

42 Vinjes reisefortelling Ferdaminne frå sumaren 1860 Den første forfatteren som går over fra å skrive dansk til å skrive landsmål. I 1860 reiser han fra Kristiania til Trondheim, og skriver en reisefortelling om turen. Han beskriver bondesamfunnet han reiser gjennom Skildringene er mer sannferdige og realistiske enn i romantikken: uhygieniske forhold ensidig og usunt kosthold umoral og dårlig oppførsel

43 Vinjes reisefortelling Ferdaminne frå sumaren 1860 Vi leser kapitlet «Om fantefølgja» (om taterflokkene) Vinje kritiserer taterne for å behandle kvinner dårlig Eksempler fra teksten Først beskrives en taterfamilie, der kona må bære tungt selv om hun er gravid: «kona sleit og bar på barn og anna, og mannen gjekk som ein herremann, både betre kledd og med mindre bør på ryggen og i fanget; det var så sveitten sila og rann av den stakkars kona, og mannen gjekk liksom ein oppsynsmann, med ein børse i ein reim om skuldra»

44 Vinjes reisefortelling Ferdaminne frå sumaren 1860 Vi leser kapitlet «Om fantefølgja» (om taterflokkene) Vinje kritiserer taterne for å behandle kvinner dårlig Eksempler fra teksten «Slikt kvinneslit er noko av det fælaste ein mann kan sjå. Det er den verste strid mot naturen som finst. [ ] Dette sa eg til den eine fanten, som hadde kona si slik, og skjemde han ut fordi han let ho slite og bere slik, mens ho var i den tilstanden. Å, svarte han, ho ber nok like godt for det.»

45 Vinjes reisefortelling Ferdaminne frå sumaren 1860 Vi leser kapitlet «Om fantefølgja» (om taterflokkene) Vinje kritiserer taterne for å behandle kvinner dårlig Til slutt viser han at bøndene i Trøndelag er minst like dårlige Eksempler fra teksten «Men dessverre, vi treng ikkje gå til fantefolket for å sjå kvinner som blir sette til å slite og streve, og det sjølv mens dei er gravide. [ ] i desse trondheimske dalar [ ] såg eg kvinnfolka gå i slåttgang i lag med mannen [ ] på ein av dei større gardane såg ei gravid kone gå med ljåen og slå [ ] så kjefta eg på mannfolka, som let kvinnene slå og gjere slikt tungarbeid»

46 Vinjes reisefortelling Ferdaminne frå sumaren 1860 Vi leser kapitlet «Om fantefølgja» (om taterflokkene) Vinje kritiserer taterne for å behandle kvinner dårlig Til slutt viser han at bøndene i Trøndelag er minst like dårlige Han ser dette i sammenheng med trøndernes apokopemål Eksempler fra teksten «Er dette det gamle Trøndelagen, sa eg med ein sukk. Det er ikkje rart at de har mista dykkar infinitiv og alle fleirtalsmerka og kutta av alle ord både bak og framme, og gjort det gamle orgel, som dei gamle sagaene er skrivne i, til slikt eit lydlaust herkemål på den tunga som er blitt så sliten at ho liksom knapt kan røre seg. Den eine fattigdomen heng saman med den andre, må vite.»

47 Rettigheter: Jostein Christensen Asbjørn Odin Aag