Rapport for miljø- og samfunnsansvar 2010/2011.

Rapport for miljø- og samfunnsansvar 2010/2011.

Miljøprogrammet Godt Valg Innhold Sparer kilowatt i sentrene Steen & Strøm har nådd det ambisiøse målet om energireduksjon på sentrene, men jakten på kilowattene stopper ikke! Lavere energibruk er både god økonomi og godt for miljøet. 08 Fremtidens kjøpesentre er selve pulsen i byen Steen & Strøm vil bidra til bærekraftig stedsutvikling rundt nye kjøpesentre. 18 Steen & Strøm.. er representert i 3 land.. drifter 42 kjøpesentre.. har 400 ansatte.. har 5000 leverandører.. har 3.000 butikker Fjerner hindre for funksjons hemmede I Sverige har Steen & Strøm innført skilting for synshemmede i sine sentre. 15.. har 22.000 ansatte i butikkene.. foretar 30.000 innkjøp årlig.. har 12 store utviklingsprosjekter på gang.. besøkes av 160 millioner kunder på sentrene årlig 2

Miljøprogrammet Godt Valg Miljøbevisste medarbeidere deler kunnskap Miljøtenkning fører til nyskaping i Klépierre, Steen & Strøms største eier. Nå deles erfaringene på tvers av grensene i konsernet. 28 Slipper ikke miljøfokuset Miljø og samfunnsansvar står sentralt i alt arbeid overfor kunder, leietakere og ansatte, rapporterer Steen & Strøms skandinaviske ledere. 23 32 Gode råd Steen & Strøm utfordrer leietakere til å bidra aktivt i miljøarbeidet. Utgiver: Steen & Strøm AS Ansvarlig redaktør: Jan Ove Holmen Redaksjon: Stein Thorstensen og Tove Lise Foss Prosjektleder: Frank Tangen, Cox Design: Anne-C. Holm, Cox Hovedfotograf: Jan Lillehamre, Cox Tekst: Frank Tangen, Sissel Fornes, Torunn Dillan Pedersen, Berit Anderson og Lina Skandevall Trykk: Grøset Opplag: 5 000 04 Vår visjon står fast! 06 Program for miljø- og samfunnsansvar 08 Byutvikling med handel som motor 11 Sentrale sentre er mer miljøvennlige 12 Fashion med grønt fokus 13 Grønne mænd i danske shoppingcentre 14 Nyt lys lokker kunderne ind 15 Tillgänglighet för alla 16 Lystbetont læring 17 Fremmer energieffektive løsninger 18 Jakter kilowatt 23 18 tips og råd 24 Sertifisering på løpende bånd 26 Grønn bevissthet med Grønt Punkt 28 Lokalt og globalt ansvar i Klépierre 30 Lokalt og globalt lagspill 31 Deler kunnskap på tvers av grensene 32 Ledelsesforankring 36 Nøkkeltall og resultater 42 20 tiltak for Godt valg 46 Fremtidens møteplasser 3

Godt Valg Strategi Policy Steen & Strøm har utarbeidet følgende Corporate Responsibility (CR) policy: Steen & Strøm skal... tilrettelegge sin virksomhet for å tilby trygge og sikre kjøpesentre. ta sikte på å redusere miljørisiko, effektivisere ressursbruk og minimalisere miljøbelastning. Vår visjon står fast! Steen & Strøm skal være ledende i bransjen innen miljøog samfunnsansvar, sier Jan Ove Holmen, konserndirektør i Steen & Strøm, og bekrefter at bedriften er godt på vei til å nå visjonen. skape gode møteplasser, bidra til god stedsutvikling og utvikle handels plasser med gode est etiske kvaliteter. samarbeide med lokale initiativ og organisasjoner. arbeide for et godt innemiljø med fokus på inneklima og universell utforming. arbeide for et godt og inkluderende arbeidsmiljø. arbeide målrettet og langsiktig med samfunnsansvar. Arbeidet skal forbedres kontinuerlig, og det skal sikres deltagelse fra hele virksomheten. Ledelsen skal gå foran i miljøarbeidet. sikre at medarbeidere får opp læring i miljø- og samfunnsansvar. vise åpenhet og engasjement, samt informere og rapportere om miljøarbeidet både internt og eksternt. legge til rette for at leietakere, leverandører og samarbeidspartnere skal kunne være med å ta et felles miljø- og samfunnsansvar. foretrekke leietakere, leverandører og samarbeidspartnere som tar miljø- og samfunnsansvar. bidra positivt til samfunnets økonomiske utvikling som arbeidsgiv er, skattebetaler og innkjøper av varer og tjenester. Holmen tiltrådte stillingen i Steen & Strøm 1. september 2010, etter mange år som konsernsjef i Rambøll Norge AS. Han har bakgrunn som dr. ing. fra NTNU, og fra Rambøll har han solid erfaring med raskt voksende internasjonale virksomheter. - Miljøsatsingen i Steen & Strøm er i dag godt integrert i hele virksomheten, slår Holmen fast. Vi har tatt tak i de områdene i driften som opplagt fører til både økonomiske og miljømessige gevinster, men det handler også om å bidra i stedsutvikling ved å være en god samfunnsaktør. Vi satser tungt i Skandinavia fremover med et offensivt investeringsprogram hvor vi planlegger utvikling av helt nye kjøpesentre samt oppgraderinger og utvidelser av 30 av våre eksisterende sentre, inkludert flere større byutviklingsprosjekter. Vi er nøye med å ivareta miljøaspektet allerede fra idéstadiet. Viktig samfunnsaktør Konsernsjefen ser at arbeidet med samfunnsansvar kan innebære noen utfordringer. Men all samfunnsutvikling er bygget på handel. Det gjelder både bysentre og småsteder langs kysten, der livsgrunnlaget tradisjonelt har vært handel med lokale råvarer eller industriproduksjon. Derfor mener vi at vår oppgave er å gjøre miljøbelastningen så liten som mulig, samtidig som vi bidrar til lokal verdiskapning. Planene for stedsutviklingen på Økern i Oslo er et godt eksempel på dette. De gode valgene I 2007 satte Steen & Strøm i gang bransjens mest omfattende program for miljø- og samfunnsansvar: Godt Valg. Årets rapport for miljø- og samfunnsansvar presenterer målene og resultatene så langt. Mye er oppnådd, som økt kildesorteringsgrad, 20 prosent reduksjon i energiforbruket og innkjøp av miljøvennlig energi. - Vi er spesielt stolte over at 35 av våre sentre nå er miljøsertifisert, sier Jan Ove Holmen. Det er en fantastisk bragd og det er lagt ned et betydelig arbeid fra senterledelsene, ansatte og leietakerne. En del av hverdagen Holmen er opptatt av at miljøarbeidet ikke bare skal handle om tradisjonelle miljøtiltak, men at det også handler om holdninger. - Sertifisering er en bekreftelse på at miljøaspektet er en naturlig del av det daglige arbeidet. Vi dreier oppmerksomheten mot riktige og viktige miljømål, strukturerer arbeidet og dokumenterer at vi handler riktig, sier Holmen, og understreker at sertifiseringsprogrammet også har bidratt til at mer enn 300 leietakere nå er sertifisert. - Disse ringvirkningene er vårt aller største bidrag til en miljøriktig fremtid, understreker han. Steen & Strøm har som målsetting å sertifisere virksomheten i henhold til ISO 14001- standarden. I tillegg skal Steen & Strøms fremtidige sentre også sertifiseres etter den internasjonale BREEAM-standarden, i likhet med alle Klépierres kjøpesentre. 4

Godt Valg Strategi Miljø- og samfunnsansvar skal være en naturlig del av det daglige arbeidet Det er gledelig at våre eiere, Klépierre og ABP, har minst like stort fokus på miljø- og samfunnsansvar som vi har i Steen & Strøm. Vi kan lære mye av hverandre og gjøre hverandre gode. Fremover vil vi ytterligere styrke dette samarbeidet og koordinere felles miljøtiltak. Slår seg ikke til ro På mange områder er det lett å dokumentere at miljø- og samfunnsansvar også er lønnsomt på kort sikt. Optimalisert energibruk og avfallshåndtering gir både god økonomi og redusert miljøbelastning. Andre tiltak i våre handlingsplaner er ikke like målbare på den kortsiktige økonomiske bunnlinjen, men på lang sikt er det samfunnsmessig lønnsomt. - Vi mener det uansett er lønnsomt å bidra til en positiv samfunnsutvikling. Betydningen av miljøriktige kjøpesentre er viktig i dag og blir enda viktigere fremover. Vi er kommet i gang, men hviler ikke på laurbærene. I fremtiden blir det satt enda større krav til miljøriktig drift, og vi skal ta de grepene som er nødvendig, slår Jan Ove Holmen fast. 5

godt valg program Program for miljø- og samfunnsansvar Samfunnsansvar i Steen & Strøm innebærer både miljømessige, sosiale og økonomiske aspekter. Hvert delområde har klart definerte mål som skal bidra til kontinuerlig forbedring av våre prestasjoner. miljømessige mål sosiale mål Energibruk Det samlede energiforbruket i konsernet skal reduseres med 10 20 % innen 2015. Det samlede energiforbruket i konsernet skal være 10 % lavere enn bransjen forøvrig. Energi og CO2 utslipp Steen & Strøm skal ar beide systematisk for å holde egne CO 2 - utslipp på et så lavt nivå som mulig. Steen & Strøm skal på sikt bestrebe å bli en mer klimanøytral virksomhet. Avfall Minst 75 % av konsernets avfallsmengder skal kildesorteres. Transport og klima Steen & Strøm skal ha god oversikt over transport til å fra sine sentre og hvilken betydning det har for miljøet. SST skal arbeide systematisk for å bidra til at miljøkonsekvensene ved transporten blir så liten som mulig. Innkjøp Steen & Strøm skal etterspørre miljøvennlige varer og tjenester, samarbeide med bedrifter som er gode på miljø og kreve dokumentasjon på at miljøkrav er oppfylt. Estetikk Steen & Strøm skal bedre sin estetiske standard både ved eksisterende sentre og i nye utviklingsprosjekter. Sikkerhet Det skal være trygt for publikum å besøke sentrene til Steen & Strøm. Steen & Strøm skal arbeide målrettet med brannvern og etterleve lover og for skrifter Steen & Strøm skal arbeide systematisk for å redusere både risiko og konsekvens av brann slik at sikkerhet for mennesker og verdier er best mulig. Kriminalitet og terror Steen & Strøm skal samarbeide med lokale myndigheter. Steen & Strøm skal bekjempe alle former for kriminalitet ved sentrene slik at det er trygt for publikum å oppholde seg der. Korrupsjon Det skal ikke forekomme tilfeller av økonomisk kriminalitet og korrupsjon innen Steen & Strøm. Arbeidsmiljø og HMS Steen & Strøm har som mål å være blant de fremste innen helse, miljø og sikkerhet. Vi skal arbeide systematisk med å forebygge uønskede forhold og hendelser, både på det menneskelige og det materielle plan. Kunnskap, lojalitet og aktiv medvirkning skal danne fundamentet i en kontinuerlig prosess mot et stadig bedre arbeidsmiljø. Sosialt engasjement Steen & Strøm skal være en sosialt engasjert bedrift med hjerte for både små og store saker, lokalt så vel som globalt. Vi skal være en positiv bidragsyter i lokalmiljøene og åpne våre sentre som arena for å bringe kunst og kultur ut til publikum. Vi skal bidra til å gi våre kunder reelle muligheter til å handle miljøvennlig og etisk. økonomiske mål Verdiskaping Vi skaper verdier for vår eiere, men også for ansatte, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig. Vi styrker lokalt næringsliv hos våre samarbeidspartnere og leietakere, bidrar med investeringer i offentlig infrastruktur, sysselsetter lokalt, bidrar til de ansattes velferd og bidrar til verdiskapning i samfunnet gjennom skatter, avgifter og tilskudd. Etiske retningslinjer og medarbeiderskap Vi følger strenge etiske retningslinjer som er forankret i hele organisasjonen. Som basis for vår forretningsdrift gjelder klare regler for personlig atferd, en inkluderende arbeidskultur, høy integritet og respekt for lover og regler. 6

7

Bærekraftig utvikling Byutvikling med handel som motor Steen & Strøm mener at fremtidens kjøpesentre vil være selve drivkraften for utvikling av byer og tettsteder. Ved planlegging av nye sentre er det derfor fokus på miljø i alle ledd for å bidra til en bærekraftig stedsutvikling. Når Steen & Strøm utvikler nye kjøpesentre ønsker man å skape gode og levende møteplasser, hvor det er trygt å treffes og hvor folk trives også i sosiale sammenhenger. Selvfølgelig skal miljøet ivaretas i alle ledd fra idéstadiet til ferdig utviklet senter. Men samfunnsansvar sees på som mye mer enn bare miljøriktig bygging. Det er handler om å ta en del av ansvaret for total stedsutvikling. Handel er bare ett av mange tilbud, og må tilpasses nærområdet på en god måte. Det innebærer god integrasjon med kollektiv tilbud og øvrige kultur- og fritidstilbud, å skape varige arbeidsplasser for regionen, stille høye krav til arkitektur og estetikk og ikke minst ha tett dialog med myndigheter og øvrig næringsliv. Utviklingsprosjekter i Steen & Strøm-regi følger tre rettesnorer; Det skal være et fremtidsrettet sted. Det skal være bærekraftig samfunnsmessig og miljømessig. Det skal være en sterk og gjennomførbar finansiell investering. Vi har svært høye ambisjoner på miljøsiden, sier Corporate Development Director Henrik Larsen i Steen & Strøm, og bekrefter at visjonen også for nybygg er å være best i bransjen innen miljø- og samfunnsansvar. Steen & Strøm har to hovedfokusområder for utviklingsprosjekter; det ene er miljøriktig lokalisering og det andre er miljøriktig bygging. Begge deler er vesentlige for å legge til rette for videre miljøriktig drift av sentrene på lang sikt. Miljøriktig lokalisering Det er i dag en tydelig tendens til sterkere regionalisering og tilflytting til sentrum også på mindre steder, noe som gir oppblomstring for sentrumshandel. Da handler det om å skape velfungerende og trivelige steder med mer innhold enn handel, men med handelen som pulsen og i sentrum for stedet. Stedsutvikling i regi av Steen & Strøm har som mål å berike nærområdet ved å ha større innslag av næringsdrift, boliger, ulike service tilbud og kulturtilbud. Det er stadig mer fokus på en effektiv hverdag og folk vil gjerne bo og leve i gangavstand til handels- og servicetilbudene. Kjøpesenterkonseptet, basert på tilgjengelighet, effektivitet og trivsel vil i seg selv ikke endres mye. Uttrykket og mangfoldet derimot, vil stadig utvikles i takt med samfunnstrendene. Det handler om å skape steder som kan brukes på flere måter og ved flere anledninger. Helst bør senteret være tilknyttet andre tilbud man har behov for i hverdagen. Nye sentre lokaliseres der hvor det allerede finnes en veletablert infrastruktur, ofte i nærheten av kollektive knutepunkter. Handelen blir lagt i nærheten av der hvor folk bor. Det gir effektive og tilgjengelige handelstilbud. Kort vei og etablert infrastruktur gjør transportbehovet mindre, både for kunder og for varelevering, forklarer Larsen. Miljøriktig bygging Et kjøpesenter har bedre forutsetninger for å skape synergi mellom lokalene når det gjelder energibruk, kildesortering, materialvalg og nye miljøtiltak enn frittstående enkeltbutikker. Når vi bygger nytt, etterstreber vi klimagassnøytralt prosjekt og satser utelukkende på grønne energikilder som jordvarme, bioenergi og lignende. Vi etterstreber effektive energiløsninger hvor synergien mellom de ulike funksjoners energibehov utnyttes fullt ut, blant annet hvor overskuddsvarme fra en leietaker benyttes til å varme opp en annen del av senteret. Vi stiller klare krav innen kildesortering, energibruk, transport og innkjøp. Alle samarbeidspartnere involveres i forhold til de krav som stilles i miljøprogrammet, forklarer utviklingsdirektøren. Vi vil ligge helt i forkant når det gjelder å ta vare på miljøet. Derfor har vi tydelige kriterier for miljøriktig prosjektering og vi jobber aktivt med å involvere leietagere og samarbeidspartnere for å skape bedre miljøresultater, poengterer Larsen. Stedsutvikling har som mål å berike nærområdet. 8

Bærekraftig utvikling Steen & Strøm har i dag flere omfattende byutviklingsplaner alle er gode eksempler på miljøriktige prosjekter som er lokalisert ved kollektivknutepunkt og der folk bor og ferdes. After Økern Sentrum, Oslo. Planer for total transformasjon av stedet Økern fra et gigantisk veikryss til et urbant og fremtidsrettet bysentrum i Groruddalen. Åpen bystruktur med store utearealer og romslige torg, møteplasser og flotte grøntarealer med mangfoldig tilbud som badeland, kino, boliger, kultur samt et lokalsenter med 55.000 kvm handel. Åsane, Bergen. 11 Planer for stedsutvikling av en ny levende bydel i Bergen. Et stort og aktivt torg omkranset av kafeer, boliger og kontorer, 57.000 kvm handel og med et levende kulturhus som bydelens hjerte, inkludert offentlige og private servicetilbud. Bilfritt miljø og stort torg med rom for aktiviteter. 17 9

Bærekraftig utvikling Fields, København. Skandinavias største kjøpesenter er utviklet som et naturlig møtested i Ørestaden utenfor København. Planer innebærer blant annet utvidelse av kulturtilbud med kinokompleks, hotell og kontor-arbeidsplasser. Odense sentrum. Vegg i vegg med sentralbanestasjonen på den ene siden og gågaten på den andre siden, har Steen & Strøm kjøpt en tomt for å utvikle bysentrumets kjøpesenter på 45 000 kvm. Kjøpesenteret er en del av et stedsutviklingsprogram med offentlige kultur- og service tilbud, kontor og byparkering. Emporia, Malmø. Fristaden ved Øresund, i søndre Malmö, er Skandinavias mest ekspansive område. Her bygges Skandinavias fremste handelsdestinasjon med internasjonal karakter. Et spektakulært arkitektonisk bygg med 75.000 kvm handel som er godt integrert i øvrig byutvikling. 10

Bærekraftig utvikling Sentrale sentre er mer miljøvennlige Kjøpesentre i tett befolkede områder er langt mindre belastende for miljøet enn man tidligere har trodd. Andelen som bruker bil til kjøpesenteret er større jo lengre unna senteret ligger. Lenge har man trodd at kjøpesentre har ført til mer bilbruk enn annen type handel. Ifølge rapporten «Fakta om handel, kjøpesenter og transport» fra Transportøkonomisk institutt (TØI) er kjøpesentre i tett befolkede områder de mest miljøvennlige. Den korte versjonen av konklusjonen i rapporten vår er at sentre som er etablert i nærheten av befolkningskonsentrasjon, reduserer reisebehovet og dermed bilkjøringen, sier Øystein Engebretsen, forsker ved TØI. Rapporten konkluderer med at 50 prosent av kundegrunnlaget er innenfor en radius på tre kilometer fra et kjøpesenter. Tett bebygde områder med et stort kjøpesenter gir mindre transportbehov og høyere andel besøkende som kommer til fots, med sykkel eller med kollektivtransport. Funnene har betydning for hvor og hvordan man bør bygge kjøpesentre. Sentrene bør ligge på kollektivknutepunkt og i tettbebygde områder. Engebretsen påpeker at byutviklingen på 50- og 60-tallet i Oslo var basert på denne tankegangen. Sentrene ble etablert på de nye t-banestasjonene. Nærmest sentrene var det blokkbebyggelse og jo lenger unna senteret, jo mer spredd bebyggelse. I tettsteder med mer enn 50 000 innbyggere, hvor det er mange kjøpesentre tilgjengelig, kan det ikke påvises noen forskjell i bilbruk mellom kjøpesenterreiser og andre handlereiser (basert på kjøretøy km per capita). Undersøkelsen viser at jo flere som bor i nærheten, jo lavere blir andelen som kommer med bil. I tillegg blir naturlig nok hver reise kortere når man bor nærmere senteret. Andelen syklende eller gående stiger også med stedets størrelse, sier han. Andelen kunder som reiser mer enn 15 kilometer er helt marginal. Begrepet regionale, bilbaserte kjøpesentre har derfor lite med virkeligheten å gjøre. Utbygging av den typen sentre tilhører fortiden. Mange lokale sentre er gode nok til å utfordre de store, regionale sentrene. Terskelen for å reise langt blir dermed høyere, sier Nilsen. Jo større de lokale sentrene er, jo bedre er de til å dekke behovet til befolkningen i området og dermed redusere handelslekkasjen ut av markedsområdet, konkluderer rapporten. Et stort kjøpesenter eller utvidelsen av et kjøpesenter vil dermed være med på å redusere den samlede kjørelengden forutsatt at lokaliseringen er riktig, sier Nilsen. VISSTE DU AT: Store kjøpesentre hindrer handelslekkasje, noe som igjen reduserer bilbruken. Funn i TØIrapporten Sannsynligheten for at en potensiell kunde velger ett bestemt kjøpesenter avtar desto lengre kunden må reise. Jo større senteret er, desto mer sannsynlig er det at kunden velger dette senteret. Konkurranse i markedet særlig omfanget av sentertilbud der den potensielle kunden bor reduserer sannsynligheten for bruk av et spesielt senter. Jo mer dominerende senteret er i markedet, desto mer sannsynlig er det at kunden velger dette senteret. Ved jevn befolkningstetthet ligger halvparten av kundegrunnlaget innenfor 0-3 kilometer fra senteret. På landsbasis brukes bil på 70 prosent av handlereisene (bilfører og bilpassasjer). I store tettsteder er bilandelen 60 prosent. På landsbasis går eller sykler de fleste hvis avstanden er under én kilometer til butikken. Er avstanden tre-fem kilometer vil 90 prosent bruke bil. Fakta om handel, kjøpesenter og transport er utarbeidet av Transportøkonomisk institutt. Undersøkelsen bekrefter det Steen & Strøm alltid har ment, at kjøpesenter er den mest miljøvennlige måten å organisere handel på også i forhold til transport, sier Research Manager Harald Nilsen i Steen & Strøm. Han mener rapporten avliver gamle myter om kjøpesentre. For kundene er det fortsatt bilen som er den viktigste transporten til kjøpesenteret, men det er faktisk flere som sykler eller går enn de som bruker kollektivtransport. 11

Miljøkampanjer Foto Peter Irgens Shoppingcentret i Slagelse utfordrede studenter fra forskellige designstudier til at forene mode og miljø - i fri fortolkning uden specifikke krav til bæredygtighed eller materialevalg. Interessen for at deltage lod ikke vente på sig: I alt 16 bidrag blev indleveret. - Kreationerne holdt et særdeles højt niveau, og vi var vildt imponeret over kvaliteten. Der er også mange overraskende bidrag såsom en fantastisk kjole lavet af gummi fra cykelslanger, fortæller marketingchef Charlotte Andersen. Hun er hjernen bag konkurrencen, som bar navnet «Green # Green». Imponerende var også jakken, som har solceller i ryggen og kan oplade en Mp3-afspiller. Eller papirkjolen, et rent kunstværk. De var da også blandt de bidrag, der blev udvalgt til at blive professionelt fotograferet og publiceret i VestsjællandsCentrets modekatalog. Med professionelle modeller og tilbehør fra butikkerne i centret slo marketingchefen to fluer med ét smæk. Eller sagt på en anden måde: visede kunderne, at man kan have to tanker i hovedet samtidig. - Man kan sagtens lave godt design og tage hånd om miljøet samtidig. Dette er en måde at koble shopping med et godt valg, siger Andersen, som påpeger, at mange nok vil mene, at shopping og økologi ikke har noget med hinanden at gøre. - Men alle shopper jo, og vi ønsker at vise, at fashion, shoppingcentre og fair trade sagtens kan gå i spænd. Det er denne oplevelse, vi ønsker at give kunderne, siger hun. Fashion med grønt fokus Design et outfit, som imponerer både miljø- og modefolk. Sådan lød opgaven, da VestsjællandsCentret inviterede til grøn designkonkurrence. 12

Miljøkampanjer Grønne mænd i danske shoppingcentre Selvom klimaet og miljøet er en alvorlig sag valgte Steen & Strøm Danmark en humoristisk tone i sin kampagne for samfundsansvarligt forbrug op til klimatopmødet i København. Hensigten er at være med til at skærpe forbrugernes bevidsthed om samfundsansvar og miljø og få dem til at sætte deres liv og virke ind i en grøn ramme Igennem to måneder turet mystiske mennesker klædt i grønne habitter med Mr. Green i spidsen rundt blandt danske forbrugere for med sjove happenings at sprede det glade budskab: At forbrug er godt, men at det kan praktiseres på mange måder også den klimavenlige. Ingen vidste, hvem Mr. Green var eller hvor han kom fra, før Steen & Strøm Danmark meddelede at det var dem, der stodbag, og at det hele var led i en større kampagne til gavn for fælles bedste. Anledningen til kampagnen var Steen & Strøms ambitiøse plan for social-, miljøog samfundsansvarlighed, kaldet Godt Valg. Og med få dage til klimatopmødet er tidspunktet for Mr. Greens opdukken heller ikke tilfældigt. - Jeg tror, alle i dag er bevidste om, at et uhæmmet forbrug af ressourcer ikke er gavnligt for nogen af os. Situationen kræver, at vi alle gør en indsats, og det vilde vi gerne bidrage til at synliggøre, siger marketingdirektør Claus Tüchsen, Steen & Strøm, om baggrunden for Mr. Green-kampagnen, der i øvrigt blev modtaget af begejstring fra både butikkernes og kundernes side. Ideen til kampagnen kom fra den nye, grønne aktivistiske gruppe Viva La Renovation, som befinder sig inde i de grønne habitter i form af skuespillere og andre frivillige. Og Steen & Strøms valg af gruppen som samarbejdspartner i kampagnen skyldes et ønske om at servere de alvorlige budskaber med et glimt i øjet. Hensigten er at være med til at skærpe forbrugernes bevidsthed om samfundsansvar og miljø og få dem til at sætte deres liv og virke ind i en grøn ramme. Mr. Green og hans kollegaer tog på turné rundt i centrene for at kreere fantasifulde installationer af affaldsprodukterne. Blandt andet omdannede de presset pap og genbrugstræ til platforme, som nu bruges til det omrejsende Mr. Green Cirkus. Her satte klimaklovne, musikrobotten Lydku Lise, samt den interaktive energi-maskine, der kører på publikums-energi, alt på spil for at finde alternative energikilder til showet, der aldrig kommer helt igang... For at sætte endnu mere tryk på indsatsen for miljøet i kampagneperioden har Steen & Strøm inviteret udvalgte virksomheder med som grønne sponsorpartnere. En af dem er OK Energi, hvor kommunikationschef Lene Bonde siger: - Vi synes, Mr. Green-kampagnen er en sjov måde at få sendt budskabet om, at også ens forbrugsvalg gør en forskel, når vi taler klima. Og vi er glade for samarbejdet med Steen & Strøm, så vi i fællesskab kan gøre en endnu større indsats. 13

samfunnsansvar Nyt lys lokker kunderne ind Ikke mindst om aftenen og natten har butikkerne mulighed for at gøre noget med lys, som ingen andre gør Butikken kan både spare penge og skille sig ud fra andre butikker ved at vælge den rette belysning. Hvis man er bevisst en god lys-strategi kan man både oppnå en mindre el-regning, et bedre indeklima og bedre salg. Lyset vælder ud af hundredvis af pærer i butikkerne i dag. Næsten ti gange mere end for bare tredive år siden. Derfor er tiden kommet til at gå den anden vej. De nyeste lysprodukter rummer ikke blot nye kreative muligheder for butikkerne, men tillige store besparelser til gavn for både klimaet og kassekreditten. Og meget kan også nås med de gamle lyskilder. - De store mængder lys i butikkerne i dag brænder en masse energi af. Og de mange pærer afgiver stor varme, hvorfor man er nødt til at køle lokalet ned. Det er en ond cirkel. Og den både kan og skal brydes, siger Stig Geil, belysningskonsulent i Philips med fokus på det sidste nye: LED-lys også kaldet lysdioder. Han var en af oplægsholderne på et seminar om fremtidens lys, som Steen & Strøm var vært for i Field s i København i april. - Det energiforbrug, der ligger ude i butikkerne, har vi ingen indflydelse på. Men nu, hvor vi selv har nået vores mål om at spare 20 procent på energiforbruget, vil vi gerne præge butikkerne til også at spare på energien, da det vil være med til at bringe det fælles energiforbrug endnu længere ned, siger Finn Chabert, property management director, Steen & Strøm. Stig Geil mener, at butikkerne ved at tænke mere kreativt med de nye typer lys, kan spare en masse energi og penge og samtidig opnå at skille sig ud fra mængden. - Ikke mindst om aftenen og natten har butikkerne mulighed for at gøre noget med lys, som ingen andre gør, siger han og nævner som eksempel, at de kunne begynde med at slukke for 80 pct. af lyset i vinduet og nøjes med nogle få aften- eller nattespots, rettet ind mod enkelte produkter og måske med effekter som farveskift, pulseringer eller andet til at fange kundernes opmærksomhed. Stig Geil peger på, at for hver gang man reducerer lyseffekten med en enkelt watt, sparer man to watt i køling. Foruden de kontante besparelser og et bedre indeklima vil butikkerne kunne bruge deres energibesparelser i markeds føringen. Det ver budskabet fra Christian Stadil, ejer af blandt andet Hummel: - Det her handler også om at gøre en forskel og samtidig få nogle flottere butikker. Og hvorfor ikke fortælle kunderne det og bruge det i markedsføringen. Fx kan man sætte et banner i vinduet og fortælle, at her satser vi på bæredygtig belysning og er på vej til at blive en CO 2 -neutral butik. 14

samfunnsansvar FAKTA Taktila skyltar är skyltar försedda med upphöjd text och symbol samt punktskrift. Var femte svensk (1,8 miljoner människor) har någon form av funktionsnedsättning. Funktionsnedsatta beräknas omsätta cirka 110 miljarder kronor i handeln och är därmed en mycket viktig kundgrupp. Antalet synskadade i Sverige är över 120 000 människor, men det exakta antalet är okänt. Steen & Ström har försett samtliga svenska köpcentrum med taktila skyltar för att öka tillgänglighet och service för synskadade. Totalt rör det sig om över 1 000 skyltar. Målet är att alla med nedsatt syn ska veta att Steen & Ströms centrum har taktila skyltar. Tillgänglighet för alla Steen & Ström har som första svenska köpcentrumföretag installerat butiksskyltar för personer med nedsatt syn i alla köpcentrum. Vi lät synskadade Mikaela Stigsdotter Larsson testa de taktila skyltarna i Hageby Världens Centrum. Mikaela Stigsdotter Larsson stannar så snart hon tagit sig in i entrén i Hageby Världens Centrum. I en bärsele har hon lille Alvar, som lugnt sover tätt intill mammas trygga kropp. Ledsen, men nu hittar jag inte längre, säger hon och räcker ut sin hand till mig. Mikaela är synskadad sedan födseln. Men hon ser knappast sin försämrade syn som ett hinder. Hon bor på landet, har höns, rider och är dessutom färdigutbildad präst. Hon kan urskilja kontraster, skarpa skillnader mellan ljus och mörker. Självklart påverkar det hela mitt liv. Mer i vissa situationer, mindre i andra. Men när jag är på ett nytt ställe, som ett stort shoppingcenter som det här, så är jag oftast beroende av andra människor, förklarar Mikaela. I dag har Mikaela en specifik uppgift. Hon ska testa de taktila skyltar som har satts upp överallt i köpcentrumet. Projektet är ett samarbete mellan Svensk Handel och Steen & Ström. Syftet är att öka tillgängligheten och servicen för alla synskadade. Vid butiker, uttagsautomater, toaletter, utrymningsvägar har taktila skyltar satts upp för att underlätta för dem med synsvårigheter.skyltarna sitter på 140 centimeters höjd och är utformade enligt Boverkets råd. Men vid den första butiken stöter vi på problem. Butiken har placerat blommor framför skylten och hon får inte ens möjlighet att testa den. Mikaela skrattar till och säger: Det här sker väldigt ofta. Trottoarpratare som står på nya ställen som man går på, saker som ställs mitt på vägen. Många tänker inte på att det ger konsekvenser för synskadade. Vid nästa butik, där en frisörkedja finns, går det bättre. Vi leder henne fram till skylten och hon låter fingrarna dansa över punktskriften. Det här är jättebra! utbrister hon spontant och tipsar om att räfflor i golvet skulle hjälpa en synskadad att enklare hitta till skyltarna. Hon går vidare till nästa butik, hittar skyltarna själv och berömmer: De sitter konsekvent på samma ställe, det är verkligen bra. Går jag ensam i köpcentrat kan jag alltid leta mig fram till en skylt för att orientera mig. Det är en trygghet att veta var jag ska leta efter dem. Och jag slipper fråga folk hela tiden Allt bygger på att kunna hitta. Så det här är toppen! - När vi blev uppmärksammade på problemet för synskadade och insåg att det inte skulle vara särskilt svårt att åtgärda så var beslutet enkelt och vi ser vårt initiativ som ytterligare ett steg till att förbättra tillgängligheten till våra köpcentrum för de som har någon typ av funktionshinder. Vi kommer dessutom att ha större fokus på dessa frågor i framtiden, säger Charles Larsson, Marketing Director hos Steen & Ström i Sverige. Skyltarna sitter konsekvent på samma ställe, det är verkligen bra. Det er en trygghet att veta var jag skall leta efter dem 15

Opplæring i miljø- og samfunnsansvar Lystbetont læring Med egen opplæringsportal får butikkmedarbeidere god kunnskap om miljøsatsingen i Steen & Strøm. Bevisste og engasjerte butikkmedarbeidere bidrar til å bevisstgjøre kundene på hvilke valg de tar. VISSTE DU AT: 3500 butikkansatte har deltatt på Godt Valg Akademi Kundene skal ikke være i tvil om at eierne av Steen & Strøms kjøpesentre tar ansvar for miljøet og samfunnet. Men det er ikke nok å kommunisere budskapet til kundene, om ikke de ansatte i sentrene forstår tankegangen og kan veilede kundene. Det er butikkmedarbeiderne som møter kundene ansikt til ansikt i hverdagen. Det er her, i sannhetens øyeblikk, at kunnskapsoverføring finner sted. Dette var bakgrunnen for at Steen & Strøm utviklet Godt Valg Akademi et e-læringsprogram med temaer som energi, miljømerking, kildesortering og forbrukerkampanjer. Opplæringsportalen Godt Valg Akademi er en smart og innovativ form for interaktiv læring som ble oppfattet som lystbetont og spennende av brukerne. Nettbasert opplæring viste seg å være veien å gå for å få med de mange butikkmedarbeiderne som ofte jobber deltid og kan være vanskelig å samle til vanlige kurs i arbeidstiden. Vi har fått overraskende mange gode tilbakemeldinger vedrørende opplæring s- portalen både fra myndigheter, merkeordningene, leietakere og ansatte. Flere har ønsket å adoptere portalen for bruk i eget selskap. Grunnen er nok at kurset oppfattes som en artig og annerledes måte å lære på og at man har klart å gjøre et komplisert tema lystbetont, sier Communication Manager Tove Lise Foss i Steen & Strøm. Ved utgangen av 2010 hadde nærmere 3500 butikkansatte deltatt på opplæringen, og mange kunne titulere seg Godt Valg Ekspert. Som sentereier kan ikke Steen & Strøm pålegge de ansatte i butikkene å gå gjennom et slikt kurs, men oppfordringen var tydelig. De som fullførte opplæringen var blant annet med i trekninger av gavekort, og fikk et diplom ved avsluttet kurs. I tillegg til Godt Valg Akademi, som er myntet på butikksjefer og butikkmedarbeidere, har Steen & Strøm et tilsvarende nettbasert opplæringsprogram for sine egne 400 konsernansatte. 98 % av alle medarbeidere har fullført dette kurset, som også er en kanal for å hente inn innspill fra egne ansatte til konkrete tiltak for miljø og samfunnsansvar. Dette har sikret at samtlige ansatte har fått den samme basiskunnskapen, noe som anses å være en forutsetning for å lykkes med programmet for miljø- og samfunnsansvar i bedriften. EKSPERT DIPLOM Godt Valg Ekspert: KURSBEVIS TILDELES FOR Å HA GJENNOMFØRT OG BESTÅTT GODT VALG AKADEMI. Opplæringsportalen skal sikre at ansatte og leietakere har den samme basiskunnskapen som miljø- og samfunnsansvar Som Godt Valg Ekspert er du godt rustet til å delta med kunnskap og engasjement i Godt Valg-kampanjen. Dette innebærer at du kan bidra til å vri kjøpsatferd på senteret i en mer miljøvennlig og etisk riktig retning, blant annet ved å: presentere miljøvennlige og etisk riktige produkter i og utenfor butikken formidle kunnskap og fortelle historier rundt disse produktene eller tjenestene. Sammen med senteret for øvrig bidrar Godt Valg Ekspertene til å presentere et senter som viser at de tar kunden på alvor og legger til rette for at de gode valgene kan tas! Dato: Senterleder: 16

Energireduksjon Fremmer energieffektive løsninger Samtlige bygg i Skandinavia, inkludert kjøpesentre, er lovpålagt å energimerke bygningsmassen. Ved mange Steen & Strøm-sentre benyttes samtidig anledningen til å foreta en full ENØK-analyse. Siden sommeren 2010 skal alle bygg i Skandinavia som selges eller leies ut være energimerket. Energimerking er et middel som skal bidra til å fremme energieffektive løsninger. Ordningen går i korthet ut på at alle boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut skal ha en energiattest, samt konkrete forslag til hvordan attesten kan bli bedre og hvordan huset skal bruke mindre energi. Energiattesten viser hvor god energi - standard bygningen har, ut fra et merke - system der karakteren A er best og G er dårligst. Attesten skal være synlig for brukerne i bygningen og i markedsføring. Den skal inneholde et oppvarmingsmerke som angir hvor stor del av energien brukt til oppvarming som stammer fra fornybare energikilder. Vi er godt i gang med merkingen og skal være ferdige med alle våre sentre i løpet av inneværende år, forteller Geir Mangen, Property Mangement Director i Steen & Strøm Norge. Leietagere har allerede begynt å etterspørre energiattester på sentrene. I forbindelse med energimerkingen har Steen & Strøm valgt å også gjennomføre ENØK-analyser ved en rekke sentre. Ekstraarbeidet med å få en full ENØKanalyse er minimal når senteret likevel skal energimerkes. Fordelen er at vi får rapport om tiltak som kan bedre energieffektiviteten og eventuelt også energiklassen til senteret, sier han. Et nytt kjøpesenter, eller et kjøpesenter som er rehabilitert, bør få energiklasse B. De fleste sentrene har så langt fått klasse C, mens noen eldre sentre har klasse D, hovedsakelig grunnet ventilasjons - anleggene, som da de ble bygget skulle ta hensyn til at det ble røkt inne på sentrene. VISSTE DU AT: Fra 1. juli 2010 må alle boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut ha energiattest 17

Energireduksjon Jakter kilowatt Etter å ha redusert energibruken med nesten 20 millioner kwh skal Steen & Strøm-sentrene de neste årene kutte nye millioner kwh. I løpet av årene 2006-2010 reduserte Steen & Strøm energibruken på sentrene i Norge tilsvarende 20 millioner kwh. Dette ble oppnådd delvis ved at det allerede i prosjekteringsfasen av nybygg og utbedringer ble tatt hensyn til driften og energibruken. Vi har redusert energibruken mye på å ikke alltid velge billigste løsning, men den løsning som over tid er best og billigst i et miljøperspektiv, sier Geir Mangen, Property Mangement Director i Norge. Nå skal energibruken ved sentrene i Danmark, Sverige og Norge reduseres enda mer. Det skal gjøres ved å jakte på unødvendig energiforbruk. Hvis vi greier å redusere energibruken til lys hos leietagerne med 20 prosent, kan vi redusere den sentrale kjølingen med 10 prosent, forteller Property Management Director i Danmark, Finn Chabert. I perioden 2005-2010 ble energibruken på de danske sentrene redusert med 20 prosent. Både de danske og svenske sentrene har hatt god erfaring med nattevandringer for å sjekke energibruken om natten. Nattevandringene har avdekket at belysning har stått på og ventilasjonsanlegg har gått hele natten. Systemene skal slå av disse funksjonene, men det kan jo være feil på systemene. Slike kontroller er nyttige for å redusere energibruken enda mer, forteller Property Management Director i Sverige, Christer Arnesson. I 2010 startet et nytt Enova støttet prosjekt i Steen & Strøm som skal føre til en energibesparelse på 9 040 000 kwh per år. Vi leter etter varige effekter på energibruken på sentrene. Tidligere fant vi de største energibesparelsene på fellesanleggene. Nå er vi i større grad avhengig av en innsats fra leietagerne også, sier Mangen. På et kjøpesenter er det leietagerne som står for omtrent 55 prosent av energibruken, mens 45 prosent brukes på fellesområder. Kjøpesentre blir ofte sett på som energisluk på grunn av all belysningen. Den samme belysningen avgir imidlertid så mye overskuddsvarme som gjenvinnes at det kun er i ekstreme kuldeperioder at det må tilføres ekstra varme. Steen & Strøm-sentrene i Norge brukte i fjor 270 kwh per kvadratmeter (ikke temperaturkorrigert). Det er omtrent samme nivå som annen bygningsmasse i Norge. I perioden 2006-2010 er energibruken redusert med 13 prosent på de svenske sentrene. Da er ikke sentrene som er totalt ombygd med i sammenligningen. For 2012 er det satt individuelle mål om besparelse på elektrisitet og varme for hvert enkelt senter. De fleste senterne i Sverige og Danmark har fjernvarme. Hvor mye vi kan greie å spare, kommer an på hvor godt senteret var drevet fra før. De som allerede drives effektivt har en større utfordring for å spare energi, derfor har vi valgt å lage individuelle mål, forteller Arnesson. Ytterligere reduksjoner i energibruken på sentrene er som før nevnt avhengig av at leietagerne er med i prosessen. For å nå målet om ytterligere reduksjon er vi nødt til å få til en god dialog med leietagerne. Det ligger store besparelser i lyssetting i butikkene, sier Mangen. I mange tilfeller kan lysutbyttet i butikkene økes ved å bruke mindre energi. Slike endringer blir ofte bestemt på sentrale kjedekontor og det er en tidkrevende prosess å få endret lyskonseptene. Vi vil kontinuerlig jobbe med oppgraderinger av egne anlegg. Målet er å ha god kontroll på alt som bruker energi på et kjøpesenter, sier Mangen. Vi søker varige effekter ved optimalisering av energibruken på sentrene 18

Energireduksjon VISSTE DU AT: 20 millioner kwh = energi til 800 eneboliger. Sparte 20 mill kwh I løpet av 4 år gjennomførte Steen & Strøm endringer på kjøpesentrene som tilsvarte en energibesparelse på 10 prosent årlig. Prosjektet hadde som mål å redusere energibruken på kjøpesentrene med 20 millioner kwh. Det målet ble oppnådd i løpet av prosjektperioden 2006-2010. Den største suksessen med prosjektet er imidlertid at Steen & Strøm har fått større fokus på energibruken i hele organisasjonen. Energireduksjonen tilsvarer årlig omtrent 14 millioner kroner spart, en CO2-reduksjon på 7140 tonn tilsvarende 800 eneboliger, 100 000 kvadratmeter skole eller 83 000 kvadratmeter kontorer. Fornybar energi For å nå mål om ytterligere reduksjon, må vi samarbeide nært med leietakerne En sentral innkjøpsavtale sørger for at alle de norske Steen & Strøm-sentrene benytter elektrisitet produsert fra fornybare energikilder. Drift av et kjøpesenter medfører et relativt stort forbruk av energi: Ventilasjon, kjøling, lys, oppvarming og andre tekniske installasjoner krever sitt. Ved en sentral innkjøpsavtale handler Steen & Strøm Norge inn ca 115 millioner kwh, primært til sentrenes fellesanlegg. Avtalen innebærer et krav om opprinnelsesgaranti, som er en garanti for at denne elektriske kraften er produsert fra fornybare energikiler som vannkraft, vindkraft eller tilsvarende. For Steen & Strøm sin del stammer energien fra vannkraft. 19

Det handler om å være en god samfunnsaktør 20

21

22

Samarbeid med leietakerne VISSTE DU AT: 3300 butikkers samlede miljøtiltak er det aller største miljøbidraget 18 tips og råd som vi utfordrer våre leie takere til å gjennomføre, for å bidra til redusert CO 2 -belastning: Velg lavenergibelysning og installer styringsenheter som reduserer egen energibruk. Samarbeid med leverandører for å fremme deres miljøprodukter, bl.a. ved aktiviteter i butikk. 1 7 13 Redusere avfallsmengder internt og krev mindre emballasje fra leverandører. 2 3 4 Reduser oppvarmingen i egen butikk og dermed kjølebehovet. Tilby restvarme til oppvarmings behov i senteret. Fremme miljøriktige og rett ferdige varer overfor kundene. 8 9 Still miljøkrav til leverandører av var er og tjenester, fokuser på de store leverandørene. Kjøp inn svanemerkede forbruks varer som for eksempel kopipapir, renholdsprodukter, hygieneprodukt er, toalettog tørkepapir. 14 15 16 Tilrettelegg kildesortering for egne ansatte og husk å merke godt. Påvirk produsentledd og egen kjede til å bli medlem i Grønt Punkt. Tenk gjenbruk av markedsmateriell (plakater o.a.) 5 6 Engasjer butikkens ansatte til å tenke miljø og bli nysgjerrig på miljøproduktene i eget sortiment. Etterspør informasjon om miljø - egen skaper for produktene fra dine leverandør er, slik at butikken har gode salgsargumenter og kan vei lede miljøbevisste kunder bedre. 10 11 12 Kjøp inn miljømerkede kontormaskiner, for eksempel Svanemerket, TCO eller Energystar merket. Tilby kunder flergangs handlenett og miljøtilpassede poser. Sett kort- og langsiktige mål for virksomhetens miljøarbeid, for eksempel sorteringsgrad på minst 70 prosent. 17 18 Tenk gjenbruk og miljø ved oppussing av butikken, velg innredningsløsninger av naturlige og lavemitter ende materialer som kan gjenbrukes og som enkelt lar seg kildesortere ved avhending. Motiver egne ansatte til å samkjøre, reise kollektivt, sykle eller gå til og fra jobb. 23

miljøsertifisering Alle de norske Steen & Strøm-sentrene er Miljøfyrtårnsertifisert. Her mottar representanter fra Åsane Storsenter sitt diplom under en seremoni på senteret i januar 2010. Under miljøsertifiseringen på Farmandstredet ble samtidig El-bil stasjonen åpnet av Miljøvernminister Erik Solheim. Sertifiseringer på løpende bånd Målet om å miljøsertifisere alle Steen & Strøm kjøpesentre er snart realisert. Alle norske kjøpesentre er Miljøfyrtårnsertifisert, og alle danske kjøpesentre er Key2Green sertifisert. Et omfattende arbeid takket være iherdig innsats fra mange engasjerte medarbeidere både sentralt, i senterledelsene lokalt og hos leietakerne. Steen & Strøm skal på sikt bestrebe å bli en mer klimanøytral virksomhet og implementering av gode miljøledelsessystemer er en forutsetning for å lykkes med dette. Miljøsertifisering innebærer et system for miljø ledelse med rutiner, rapportering og gode handlingsplaner. I Norge er det stiftelsen Miljøfyrtårn som sertifiserer, mens det i Danmark er Key2Green som fungerer som sekretariat for de lokale miljønettverk som godkjenner miljørapportene og utsteder miljødiplomer til de enkelte sentre. Begge ordningene legger vekt på gode systemer for energioppfølging, avfallshåndtering og oppfyllelse av gjeldende bransjekrav. For å beholde sertifikatet må alle de norske kjøpesentrene resertifiseres etter tre år. Steen & Strøm har vært en pådriver for miljøsertifisering av kjøpesentre og er derfor først ut med resertifisering for en hel kjøpesenterkjede. Det er nå vi får svaret på om vi greier å gjennomføre det vi har satt oss fore. Å bli sertifisert første gangen er krevende, men å beholde sertifiseringen etter tre år er vel så utfordrende, sier Property Management Director Geir Mangen i Norge. Dersom sentrene ikke har opprettholdt fokuset vil en resertifisering av kjøpesentrene kunne bli like omfattende og grundig som første sertifisering. Siste versjon av kravene skal tilfredsstilles, og systemer og rutiner skal gjennomgås like grundig som da sentrene ble sertifisert første gang. Det er stort fokus på av avfallshåndtering gjennom Key2Green i Danmark. I dag kildesorterer vi 50 prosent av avfallet i åtte forskjellige fraksjoner, fort eller Property Management Director Finn Chabert i Danmark. Målet er å kildesortere hele 75 prosent av avfallet på de sentrene som er sertifisert gjennom Miljøfyrtårn og Key2Green-ordningen. Jo mer vi greier å sortere, jo mindre avfall blir sendt til forbrenning eller deponi. Fremover skal vi jobbe med å få fullt ut implementert den nye måten å håndtere avfall på, forteller Chabert. Steen & Strøm i både Danmark og Norge har inngått en avtale med en landsdekkende renovatør som skal håndtere avfallet fra sentrene. Vi har ambisiøse mål for årene fremover, sier han. Den viktigste effekten av Steen & Strøms sertifiseringsinitiativ er nok ringvirkningene blant leietagerne. I de norske kravene for sertifisering av kjøpesenter har det vært et krav om at minimum 15 prosent av leietagerne også måtte sertifiseres. Vi har sett at flere av kjedene som er inne i våre sentre har startet sertifisering av alle sine butikker, også de som ikke er i våre sentre. Så langt har vi fått med oss i overkant av 300 leietagere i Norge, forteller Mangen. Mangen tror at det om noen år blir forventet at virksomheter er miljøsertifisert på en eller annen måte. 24

miljøsertifisering Et kjøpesenter er en stor aktør i de fleste lokalsamfunn og i sitt nærmiljø. Det vil bli lagt merke til om senteret ikke er miljøsertifisert eller på andre måter ikke tar samfunnsansvar, sier han. Steen & Strøm tror det vil bli like naturlig å ha kontroll på, og rutiner for, å redusere de eventuelle negative miljøeffektene av kjøpesenteret, som å sørge for at rulletrappen og heisene fungerer. Hittil har ikke leietagere etterspurt kjøpesentre som er sertifisert. Den dagen de krever miljøsertifisering av lokalene de skal leie, slipper ikke bransjen unna. Steen & Strøm er godt forberedt på en slik hverdag, sier Mangen. Miljøsertifiseringene i Danmark og Norge innebærer først og fremst at senteret hele tiden ønsker å forbedre seg og jobber aktivt med sitt miljø- og samfunnsansvar. Det arbeidet vi gjør med energibruk og avfall kan leietagerne merke på bunnlinja. Kildesortering gjør at vi i stedet for å måtte betale for å bli kvitt avfallet kan selge det som råvare. Det er en gevinst for alle parter, sier Mangen. Satte standarden Steen & Strøms pionerarbeid på kjøpesentrene har satt standarden for alle norske kjøpesentre som vil Miljøfyrtårnsertifiseres. Steen & Strøm har siden 2007 hatt et tett arbeid med den norske Stiftelsen Miljøfyrtårn og kravene til kjøpesentre og butikker er blitt endret underveis slik at de er mer relevante. For oss som driver kjøpesentrene føltes det tungt at vi kanskje ikke ville få sertifisert egen drift fordi vi ikke fikk med nok leietagere. Mange kjedebutikker med sentral kjedeledelse gjorde arbeidet vanskelig flere steder, sier Property Management Director Geir Mangen i Norge. I dag er ordningen endret slik at fokus for sertifiseringen og krav er rettet mer til kjedens hovedkontor i stedet for den enkelte butikk. Steen & Strøm har også vært opptatt av å legge til rette for at miljøarbeidet skal bli så enkelt som mulig, uten for mye byråkrati for de som deltar i ordningene. Våre konkurrenter nyter på mange måter godt av den jobben vi har gjort i forhold til bransjekravene til kjøpesentre. For oss handler det om å bevisstgjøre oss selv og leietagerne, sier Mangen. - Steen & Strøm har sagt seg villig til å bidra til en grundig revisjon av kjøpesenterkravet der det også foretas en gjennomgang av relevante krav for leietakere for å avklare om det finnes krav som kan oppfylles av kjøpesenteradministrasjonen. Formålet med arbeidet er å bidra til at leietakere i kjøpesentre opplever miljøfyrtårnsertifiseringen som rasjonell og effektiv, tilpasset leietakerens drift. Dette skal igjen gjøre driften til leietakeren mer effektiv. skape synergier mellom kjøpesenteradministrasjonen og leietakeren, og økt grad av tilrettelegging fra kjøpesenteradministrasjonen. ta høyde for synergier dersom leietaker tilhører kjede med sertifisert hovedkontor. Revisjonen foretas av Steen & Strøms miljørådgivere i Green Retail på oppdrag for Stiftelsen Miljøfyrtårn. Arbeidet forventes ferdigstilt i høst, slik at reviderte kravsett vil kunne lanseres i god tid før den første runden med resertifisering av Steen & Strøm sine kjøpesentre i 2012. VISSTE DU AT: Kjøpesentre defineres som enheter på minst 2 500 m 2 og minst fem virksomheter i ulike bransjer Miljøfyrtårn I Norge skal det i forbindelse med sertifiseringen gjennomføres en miljøanalyse, som omfatter: Internkontroll HMS Arbeidsmiljø Energibruk Innkjøp og materialbruk Avfalls- og utslippshåndtering Transport og klimaregnskap Analysen avdekker om virksomheten tilfredsstiller predefinerte krav innenfor disse områdene. En handlingsplan utarbeides parallelt med tiltak som må gjennomføres for å tilfredsstille kravene, og disse må gjennomføres innen sertifisering av virksomheten. Sertifiserte bedrifter må levere årlige rap portert innenfor de forskjellige områdene. Sertifiseringen er gyldig i tre år før virksomheten må resertifiseres. Key2Green I Danmark utføres en miljøkartlegging av sentrets vesentligste væsentligste miljø - på virkninger. Deretter utformes en handlingsplan for miljøinnsatsen fremadrettet. I Danmark er det valgt følgende innsatsområder: Energi og Co 2 Avfall/ spillvann Transport Innkjøp Brann /sikkerhet Arbeidsmiljø Utdannelse vedrørende miljø Kommunikasjon vedrørende miljø Grønne butikker 25