Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Asker År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 13 1 1 32 101,7 2012 83 6 8 116 101,3 2011 157 5 15 176 102,5 2010 145 5 16 167 102,5 Kommunebarometeret utvikles fra år til år. Plasseringene for tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. Det er gjort endringer fra foreløpig til endelig versjon 2013, se siste side (s. 57). Korrigert inntekt: Betyr hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har, etter at utgiftsbehovet er dekket og ekstrainntekter som eiendomsskatt og utbytte er tatt med. Snitt = 100. Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. Denne analysen er basert på endelige Kostra-tall for 2012, samt data fra andre kilder. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 1 AV 57

Innhold Utvikling år for år... 3 De beste i kommunegruppa... 4 De beste i fylket... 5 De kommunen likner mest på... 6 Hva sier innbyggerne?... 7 Grunnskole... 8 Pleie og omsorg... 12 Barnevern... 16 Barnehage... 20 Helse... 24 Sosialhjelp... 27 Kultur... 30 Økonomi... 33 Enhetskostnader... 36 Nærmiljø... 39 Saksbehandling... 42 Vann, avløp og renovasjon... 45 Brukerperspektiv... 48 Kommunens nøkkeltall målt mot de beste... 51 Generelt om Kommunebarometeret... 56 Korreksjoner i barometeret... 57 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 2 AV 57

Utvikling år for år Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 2013-barometeret 33 % 67 % 2012-barometeret 2011-barometeret 37 % 63 % 53 % 47 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. De som har størst forbedring vil ha bedre nøkkeltall på rundt to tredeler av barometeret. For dem som har størst forverring er fordelingen omvendt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 3 AV 57

Karakter og plassering for hver sektor Samlet karakter Endring 2013 2012 2011 2010 siste år Grunnskole (20 % vekt) 6,0 6,0 5,7 5,4 Pleie og omsorg (20) 1,9 1,0 1,0 1,9 + Barnevern 4,5 4,1 4,0 4,6 + Barnehage 3,5 4,0 3,4 3,6 - Helse (7,5) 5,2 4,4 4,7 4,3 + Sosialhjelp (5) 3,1 3,2 2,9 3,0 - Kultur (2,5) 3,4 3,6 4,0 4,5 - Økonomi 6,0 4,8 5,7 5,1 + Enhetskostnader (5) 5,1 4,3 5,0 5,1 + Nærmiljø og klima (2,5) 4,8 5,3 5,9 6,0 - Saksbehandling (2,5) 4,7 5,7 4,9 3,2 - Vann og avløp (2,5) 6,0 5,5 5,0 4,0 + Brukerperspektiv (2,5) 6,0 5,2 4,8 4,6 + Plassering nasjonalt Plass fylke Plass kommunegruppe 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Grunnskole (20% vekt) 5 10 41 78 2 3 3 2 1 2 2 1 Pleie og omsorg (20) 419 428 429 410 20 22 22 19 39 40 40 38 Barnevern 195 241 252 144 11 16 17 6 23 27 30 14 Barnehage 272 237 327 314 3 3 9 11 27 21 31 33 Helse (7,5) 48 135 116 145 1 5 2 2 1 3 2 4 Sosialhjelp (5) 332 341 371 336 14 13 16 15 18 20 20 17 Kultur (2,5) 179 160 131 73 3 2 2 1 7 8 5 2 Økonomi 23 81 27 60 1 4 1 3 2 5 2 4 Enhetskostnader (5) 147 243 156 147 18 21 17 14 14 31 20 19 Nærmiljø og klima (2,5) 152 87 27 7 6 6 2 1 17 10 3 1 Saksbehandling (2,5) 188 57 181 387 11 2 9 20 14 3 8 37 Vann og avløp (2,5) 14 43 99 210 2 4 8 10 5 13 18 26 Brukerperspektiv (2,5) 15 64 78 78 1 7 10 9 4 12 17 17 Asker kommer best ut av de store kommunene i årets utgave av Kommunebarometeret. I totaltabellen justerer vi litt for korrigert inntekt, det spiller liten rolle for Asker som ligger marginalt over snittet. Det er særlig gode tall innen grunnskole, økonomi og helse som løfter kommunen på tabellen. Den eneste sektoren hvor kommunen ligger dårlig an, er innen pleie og omsorg der det ser ut til at langt lavere andel gamle får bistand enn ellers i landet. Er det fordi innbyggerne er sprekere? Ellers registrerer vi en bedre plassering på tabellene for barnevern og enhetskostnader. Det går også an å måle kommunen mot egne nøkkeltall tidligere år. Da ser vi at blant de tallene som har endret seg det siste året, er det en stor overvekt av nøkkeltall som har blitt bedre. Nasjonalt er utviklingen klart positiv, men ikke på langt nær så klar som i Asker. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 4 AV 57

De beste i kommunegruppa Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Asker 13 6,0 1,9 4,5 3,5 5,2 3,1 3,4 6,0 5,1 4,8 4,7 6,0 6,0 2 Nøtterøy 45 5,1 4,2 5,5 4,2 3,5 1,9 2,6 3,3 5,4 5,4 4,5 4,8 5,2 3 Oppegård 48 6,0 2,8 4,5 2,3 4,2 4,4 3,7 4,2 5,5 4,1 4,3 5,7 3,5 4 Sandefjord 52 3,9 2,3 5,9 4,2 2,9 3,3 2,6 6,0 4,6 4,0 3,3 5,9 5,8 5 Nittedal 55 4,6 3,1 5,4 3,5 3,3 3,4 1,8 5,4 5,1 4,3 5,4 4,8 4,5 6 Lillehammer 57 4,8 3,4 4,2 4,1 4,0 1,4 4,3 5,2 3,7 5,6 5,8 5,1 6,0 7 Hamar 60 5,1 2,7 4,7 4,6 3,7 1,2 4,5 5,3 5,0 4,0 4,2 5,8 4,7 8 Ski 88 4,6 4,3 5,4 2,4 3,5 2,7 2,4 3,6 5,8 5,2 4,3 5,4 4,3 9 Kongsberg 91 5,5 4,8 5,2 2,5 3,2 3,1 3,3 4,0 4,7 4,8 2,6 4,0 1,8 10 Lørenskog 93 5,0 4,4 4,6 3,8 3,6 3,6 3,6 2,8 5,3 5,5 3,3 4,6 3,9 11 Sola 94 5,4 4,6 4,1 2,7 3,7 2,2 3,5 3,5 4,2 4,8 4,8 6,0 3,9 12 Haugesund 118 4,6 4,4 5,1 4,3 3,0 1,5 3,4 2,7 4,9 5,2 3,7 5,1 4,8 13 Skedsmo 129 4,8 2,7 4,7 3,0 2,7 2,7 2,7 4,9 6,0 4,5 5,1 4,2 3,9 14 Bodø 133 4,9 5,3 3,6 3,6 3,9 3,1 3,2 3,5 5,2 3,9 2,4 5,0 3,5 15 Lier 138 5,6 1,5 4,9 4,5 2,6 2,3 1,9 3,8 5,1 5,0 3,2 4,4 5,8 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Grimstad er flyttet til G13, og Inderøy er plassert i G11. De beste i fylket Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Asker 13 6,0 1,9 4,5 3,5 5,2 3,1 3,4 6,0 5,1 4,8 4,7 6,0 6,0 2 Bærum 37 6,0 2,9 4,1 2,9 4,9 2,9 3,0 4,6 4,9 4,4 3,8 5,6 6,0 3 Oppegård 48 6,0 2,8 4,5 2,3 4,2 4,4 3,7 4,2 5,5 4,1 4,3 5,7 3,5 4 Vestby 51 4,6 4,1 5,3 3,1 2,5 2,3 2,1 4,9 6,0 5,7 4,4 5,5 4,7 5 Nittedal 55 4,6 3,1 5,4 3,5 3,3 3,4 1,8 5,4 5,1 4,3 5,4 4,8 4,5 6 Ski 88 4,6 4,3 5,4 2,4 3,5 2,7 2,4 3,6 5,8 5,2 4,3 5,4 4,3 7 Frogn 90 5,9 2,5 5,4 2,1 3,4 4,6 2,8 4,2 5,5 3,8 1,5 4,1 6,0 8 Lørenskog 93 5,0 4,4 4,6 3,8 3,6 3,6 3,6 2,8 5,3 5,5 3,3 4,6 3,9 9 Nesodden 100 5,9 3,7 4,1 2,1 3,9 2,6 2,9 3,3 6,0 3,5 3,0 4,8 6,0 10 Ås 110 5,3 2,5 3,9 3,2 3,6 2,9 2,1 4,8 5,1 3,3 4,8 4,9 6,0 11 Skedsmo 129 4,8 2,7 4,7 3,0 2,7 2,7 2,7 4,9 6,0 4,5 5,1 4,2 3,9 12 Gjerdrum 144 4,3 3,1 5,7 1,1 3,6 3,1 2,2 4,6 5,2 5,7 5,0 4,1 5,6 13 Rælingen 226 4,1 3,3 4,4 2,3 3,4 3,3 1,4 3,9 5,2 4,6 5,1 6,0 3,5 14 Aurskog-Høland246 2,7 4,2 5,5 2,7 2,5 1,8 2,1 4,4 6,0 4,4 5,9 4,9 2,2 15 Sørum 248 4,0 2,5 3,9 3,6 3,5 4,2 2,5 3,3 5,6 4,0 5,2 5,0 4,7 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 5 AV 57

De kommunen likner mest på Kommunal Rapport har beregnet hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å prøve å gi et annet, men relevant sammenlikningsgrunnlag for kommunen som kan supplere de mest brukte måtene å sammenlikne seg på i dag. Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Asker 13 6,0 1,9 4,5 3,5 5,2 3,1 3,4 6,0 5,1 4,8 4,7 6,0 6,0 2 Bærum 37 6,0 2,9 4,1 2,9 4,9 2,9 3,0 4,6 4,9 4,4 3,8 5,6 6,0 3 Oppegård 48 6,0 2,8 4,5 2,3 4,2 4,4 3,7 4,2 5,5 4,1 4,3 5,7 3,5 4 Røyken 74 4,5 3,8 4,8 2,8 2,5 4,9 1,2 4,9 5,4 5,5 4,7 5,3 4,7 5 Søgne 76 4,7 3,9 4,5 3,4 3,7 3,1 2,2 4,8 5,7 4,5 5,7 4,2 4,5 6 Ski 88 4,6 4,3 5,4 2,4 3,5 2,7 2,4 3,6 5,8 5,2 4,3 5,4 4,3 7 Lørenskog 93 5,0 4,4 4,6 3,8 3,6 3,6 3,6 2,8 5,3 5,5 3,3 4,6 3,9 8 Nesodden 100 5,9 3,7 4,1 2,1 3,9 2,6 2,9 3,3 6,0 3,5 3,0 4,8 6,0 9 Skedsmo 129 4,8 2,7 4,7 3,0 2,7 2,7 2,7 4,9 6,0 4,5 5,1 4,2 3,9 10 Lier 138 5,6 1,5 4,9 4,5 2,6 2,3 1,9 3,8 5,1 5,0 3,2 4,4 5,8 11 Stavanger 147 5,1 4,0 3,6 2,8 3,9 2,9 4,1 4,1 4,9 3,9 4,2 5,5 6,0 12 Kristiansand 163 4,5 4,1 4,8 3,6 3,6 2,8 3,9 2,4 5,2 5,2 3,5 4,9 5,2 13 Grimstad 176 4,1 4,3 4,4 3,8 3,2 3,3 2,6 3,9 4,5 4,9 4,1 5,8 2,7 14 Karmøy 203 3,1 4,8 5,2 3,2 2,8 3,2 2,9 3,7 4,7 4,3 3,8 4,9 3,5 15 Stord 375 3,7 3,0 3,7 3,2 3,4 2,7 1,5 2,3 4,1 4,0 3,3 4,9 4,8 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. Vår metode for å sette sammen denne "kommunegruppa" er svært enkel. Vi har brukt 13 forskjellige indikatorer innen alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og levekår. Alle faktorer betyr like mye. Kommunegruppene til SSB varierer nemlig mye, både i størrelse på de enkelte kommunene og særlig hva gjelder reelt inntektsnivå. I noen kommunegrupper er det svært store økonomiske forskjeller, og da er det også et spørsmål om det egentlig har så stor hensikt å måle egen kommune mot en slik gruppe. Vi oppdaterer denne beregningen et par ganger i året, når det foreligger nye data som vi kan bruke. Vi understreker at sammenstillingen er metodisk enkel; men på den annen side blir det en annen og langt mer fleksibel gruppering enn SSBs. SSB oppdaterer sine kommunegrupper omtrent hvert fjerde år. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på Kommunal- Rapport.no. Artikkelen er åpen for alle, også ikke-abonnenter. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 6 AV 57

Hva sier innbyggerne? Her er svarene fra innbyggerne på en del utvalgte spørsmål fra Innbyggerundersøkelsen. Det kommer ny undersøkelse i juni 2013, barometeret blir da oppdatert med nye data. Skalaen (verdi) går fra 1 (dårligst) til 7 (best). Om lag 150 kommuner er tatt med (minst 20 må ha svart fra kommunen for å bli tatt med i vår oversikt). Svarene er ikke vektet i Kommunebarometeret. Antall svar 2013: 140 Karakter Hvor gode er tjenestene? 2013 2010 Plassering 2013 (av 118) 2010 (av 151) Andel positive - negative svar (>0 = flere positive enn negative) 2013 2010 Barnehage 3,6 2,2 31 94 89 72 Barnevern 3,2 40 36 SFO 3,4 3,6 34 51 81 86 Grunnskole 3,3 3,7 52 60 84 78 Fastlege 4,4 21 87 Sykehjem 2,4 2,3 55 86 36 47 Hjemmesykepleie 2,4 1,9 68 99 49 35 Hjemmehjelp 2,9 2,0 62 84 46 22 Sosialtjenesten 3,9 2,5 19 86 51 22 Plan- og bygningsetaten 3,1 4,2 54 46 35 88 Biblioteket 4,5 4,2 13 25 95 78 Alt i alt 4,2 4,6 15 18 82 48 Hvor nær idealkommunen er din kommune? 6,0 2,4 6 100 88 84 Tilgang på hjemmehjelp 2,8 3,1 45 61 53 55 Tilgang på hjemmesykepleie 2,8 3,5 59 38 53 19 Tilgang på sykehjemsplass 3,4 3,9 25 32 26 36 Oppvekstmiljø for barn 2,9 2,5 51 85 89 43 Sikker skolevei 4,5 3,3 10 44 47 92 Tilrettelagt for syklister 3,7 4,3 46 23 24 35 Tillit til kommunepolitikerne 6,0 6 4 70 34 Innsyn i dokumenter og saker 4,5 4,3 11 29 55 93 Finner nyttig info på kommunens nettsider 4,1 4,8 23 13 67 71 Bruker nettbaserte tjenester 4,6 4,8 16 15 72 52 Forstår skriftlig informasjon fra kommunen 6,0 6,0 6 6 76 75 Får rett person i kommunen i tale 4,1 4,3 19 17 45 51 Får informasjon fra de ansatte 4,0 3,1 20 51 48 6 Å klage til kommunen 3,0 4,9 38 13 11 69 Alt i alt, hvor fornøyd er du med kommunen som et sted å leve og bo? 4,6 6,0 13 7 96 87 Kilde: Difi, Innbyggerundersøkelsen. Rangeringen og karaktergivingen er foretatt av Kommunal Rapport, på samme måte som ellers i Kommunebarometeret. Minst 20 innbyggere i kommunen må ha svart på undersøkelsen, for at vi skal gjengi svarene og rangere. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 7 AV 57

Grunnskole Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 5,5 5,3 5,3 36 39 44 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 5,6 4,6 5,4 5,0 34 79 52 58 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 6,0 6,0 7 5 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 6,0 6,0 7 2 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 6,0 13 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 5,1 4,8 5,1 5,3 68 82 69 53 Antall elever per PC (5) 4,0 4,4 3,6 4,1 203 179 266 199 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 5,9 5,7 27 33 Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 5,8 5,7 31 41 Andel av lærere uten godkjent utdanning, 1.-7. trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, 8.-10. trinn (5) 4,9 4,8 4,1 3,9 259 258 317 329 4,0 3,7 3,6 4,1 331 343 346 338 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 2,6 3,2 3,1 2,5 303 277 265 336 Åpningstid i SFO (5) 4,5 4,2 4,4 4,3 105 150 116 135 Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Vær oppmerksom på at utviklingen på nasjonale prøver ikke nødvendigvis sier noe om elevenes nivå har blitt bedre eller dårligere. Prestasjonene på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Det er veldig god sammenheng mellom prestasjonene på nasjonale prøver og avgangskarakterene. Asker ligger helt i toppsjiktet her slik har det vært lenge. Bare å forklare det med høyt utdanningsnivå i befolkningen blir antakelig for enkelt. Andelen elever som faller fra på videregående er godt under snittet, men ikke helt i toppsjiktet. Elevundersøkelsen tilsier at en større andel elever trives godt på ungdomsskolen enn ellers i Skole-Norge både på 7. og 10. trinn. En andel lærere står uten godkjent utdanning, slik har det vært lenge. I SFO mangler nesten to av tre relevant utdanning det er også omtrent like dårlig som før. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 8 AV 57

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 42,1 41,8 41,5 + 42,5 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 42,7 41,6 42,3 41,6 + 43,2 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,18 2,18-2,09 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,48 3,45 + 3,29 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3,78 3,74 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 19,5 20,5 19,4 17,8 + 15,1 Antall elever per PC (5) 2,5 2,5 3,2 2,9-1,3 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 91 91 + 92 Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 88 87 + 89 Andel av lærere uten godkjent utdanning, 1.-7. trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, 8.-10. trinn (5) 3,9 3,9 6,2 7,2-0,0 5,7 7,3 8,2 6,7 + 0,0 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 65 64 65 76-10 Åpningstid i SFO (5) 26 25 26 25 + 30 De beste i kommunegruppa Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Asker 5 5,5 5,6 6,0 6,0 6,0 5,1 4,0 5,9 5,8 4,9 4,0 2,6 4,5 2 Oppegård 8 5,8 4,8 6,0 6,0 6,0 4,6 3,3 5,6 5,5 4,9 5,2 3,1 4,1 3 Lier 40 4,6 4,3 5,2 5,3 4,4 4,2 5,1 5,4 4,8 5,1 5,1 2,9 4,8 4 Kongsberg 46 4,4 4,3 5,7 4,9 4,4 4,3 3,6 4,1 5,1 5,2 5,1 3,5 5,1 5 Sola 53 4,6 4,1 5,5 5,2 4,5 4,4 2,7 5,7 4,6 5,8 5,4 2,0 3,4 6 Molde 62 2,9 3,8 4,5 4,3 4,5 5,9 3,2 5,2 4,3 5,7 5,2 3,2 4,0 7 Hamar 75 3,4 3,3 6,0 4,4 4,3 4,5 1,3 6,0 6,0 5,9 5,7 3,4 3,9 8 Nøtterøy 77 2,9 2,9 5,5 6,0 5,4 4,3 2,0 4,5 4,5 5,7 5,7 2,1 3,9 9 Lørenskog 83 3,8 3,4 5,0 4,5 3,8 4,6 2,5 5,7 5,8 4,4 4,8 2,5 6,0 10 Bodø 94 4,9 4,7 4,3 5,1 4,1 2,8 3,7 4,3 4,3 5,9 5,6 3,1 3,5 11 Lillehammer 95 4,3 4,7 4,5 4,4 4,5 4,3 1,0 5,3 5,0 5,5 3,9 2,2 3,6 12 Skedsmo 101 3,5 3,9 5,1 4,1 3,4 3,8 3,9 5,3 5,6 4,9 4,4 3,6 5,5 13 Ålesund 105 3,8 3,8 5,3 3,5 3,3 4,3 1,8 5,1 5,3 5,7 5,6 2,3 5,0 14 Ski 117 3,6 3,9 5,7 4,3 4,0 4,6 2,0 5,7 5,0 4,1 2,4 2,7 3,4 15 Haugesund 119 2,9 3,7 4,1 3,7 3,3 4,7 2,6 4,6 4,4 6,0 6,0 4,0 4,3 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 9 AV 57

De beste i fylket Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Bærum 2 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,8 6,0 6,0 4,8 3,5 1,7 4,1 2 Asker 5 5,5 5,6 6,0 6,0 6,0 5,1 4,0 5,9 5,8 4,9 4,0 2,6 4,5 3 Oppegård 8 5,8 4,8 6,0 6,0 6,0 4,6 3,3 5,6 5,5 4,9 5,2 3,1 4,1 4 Nesodden 27 5,5 5,1 5,5 6,0 4,7 4,1 3,9 5,5 5,1 4,5 4,9 2,1 4,1 5 Frogn 28 4,4 5,1 6,0 6,0 5,2 4,0 3,7 6,0 5,6 5,8 4,1 2,8 4,6 6 Ås 66 4,3 4,6 5,7 4,7 5,0 4,0 5,3 5,1 4,0 3,2 4,6 2,1 3,9 7 Lørenskog 83 3,8 3,4 5,0 4,5 3,8 4,6 2,5 5,7 5,8 4,4 4,8 2,5 6,0 8 Skedsmo 101 3,5 3,9 5,1 4,1 3,4 3,8 3,9 5,3 5,6 4,9 4,4 3,6 5,5 9 Ski 117 3,6 3,9 5,7 4,3 4,0 4,6 2,0 5,7 5,0 4,1 2,4 2,7 3,4 10 Nittedal 121 3,7 4,1 5,6 4,6 4,1 3,1 3,2 5,7 4,8 4,3 5,0 1,4 5,0 11 Vestby 124 3,8 3,5 4,5 4,7 4,3 2,8 4,0 4,8 4,2 4,9 5,6 2,4 5,9 12 Gjerdrum 157 3,5 4,1 5,5 3,7 3,0 3,6 2,3 5,7 5,3 4,3 3,8 2,6 5,0 13 Rælingen 181 3,6 4,3 4,4 3,3 2,7 3,2 3,6 5,2 4,9 3,5 5,6 3,4 4,4 14 Sørum 195 2,3 2,3 4,7 4,6 3,7 4,1 1,0 5,1 4,3 4,0 4,5 3,2 4,7 15 Fet 215 4,5 3,9 3,8 2,8 2,6 4,0 1,0 5,6 4,6 2,2 5,8 2,0 4,4 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret GRUNNSKOLE 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 42,5 42,6 42,2 253 318 0 0 171 104 0 0 82 214 0 0 + Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 43,2 43,5 43,1 42,9 213 215 241 179 199 200 174 240 14 15 67-61 + Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,1 2,1 144 0 0 0 195 0 0 0-51 0 0 0 - Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,3 3,3 84 0 0 0 133 0 0 0-49 0 0 0 - Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3,7 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen 15,1 15,0 15,4 14,6 213 192 150 154 171 195 238 236 42-3 -88-82 + fem år, snitt siste fire år (20) Antall elever per PC (5) 1,3 1,4 1,5 1,6 277 296 261 286 151 133 168 144 126 163 93 142 + Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 91,6 91,7 291 0 0 0 122 0 0 0 169 0 0 0 + Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 89,2 88,8 258 0 0 0 148 0 0 0 110 0 0 0 + Andel av lærere uten godkjent utdanning, 1.-7. trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0,0 198 215 205 178 175 180 192 215 23 35 13-37 + Andel av lærere uten godkjent utdanning, 8.-10. trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0,0 175 172 178 133 153 160 159 195 22 12 19-62 + Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 10,4 16,2 17,7 17,1 228 230 220 210 182 173 183 189 46 57 37 21 + Åpningstid i SFO (5) 30,0 30,3 30,3 31,1 201 188 159 198 189 198 236 202 12-10 -77-4 + ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 10 AV 57

Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om eventuelt behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2012 for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 6-12 år (barnetrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå 2012 5653 2016 5844 191 Lavere enn landet 2020 5821 168 Lavere enn landet 2024 5997 344 Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå 2012 5653 2016 5897 244 Lavere enn landet 2020 5963 310 Lavere enn landet 2024 6437 784 Lavere enn landet Innbyggere 13-15 år (ungdomstrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå 2012 2519 2016 2384-135 Lavere enn landet 2020 2622 103 Høyere enn landet 2024 2541 22 Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå 2012 2519 2016 2402-117 Lavere enn landet 2020 2660 141 Høyere enn landet 2024 2611 92 Lavere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 11 AV 57

Pleie og omsorg Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Andel årsverk m fagutdanning (20) 2,1 1,7 1,3 2,1 359 377 393 362 Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) Antall liggedøgn for utskrivningsklare, per 10.000 innbyggere (5) 1,0 1,2 1,5 1,3 376 371 353 356 1,9 1,7 2,0 1,9 351 370 352 352 1,0 1,0 1,0 1,0 412 417 414 406 3,9 3,7 4,2 5,0 117 128 95 72 2,9 2,4 2,5 2,8 156 209 200 155 4,1 3,8 3,6 3,4 99 106 124 140 2,6 1,3 1,0 1,0 217 375 412 406 1,0 1,5 1,6 425 400 396 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 5,0 6,0 5,7 6,0 251 174 193 2 Årsverk pr. mottaker (5) 3,7 3,7 4,0 3,4 139 139 132 167 Hva forteller tallene? Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nytt i år er at vi beregner hvor mange av de eldste som bor hjemme, får hjemmetjenester og samtidig har stort omsorgsbehov. Vi har også med tall for utskrivningsklare pasienter (som i hovedsak er pleietrengende eldre). Utviklingen det siste året viser særlig at det nasjonalt rapporteres om langt mer tid med lege på sykehjem, enn tidligere. Det blir ikke flere enerom og det blir nærmest ikke flere sykehjemsplasser nasjonalt. Andelen med fagutdanning økte noe i fjor, men ligger fortsatt langt under landsgjennomsnittet (74 prosent). Hvorfor er det slik? Sykehjemsdekningen, målt mot antall innbyggere over 80 år er noe under snittet (19 prosent), mens kommunen har oppgitt at det ikke er korttidsplasser. Samtidig er det få kommuner som har så mange liggedøgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter som Asker er det et bevisst valg fordi det er lurt, eller er det fordi det ikke er noen plasser til dem i hjemkommunen? Svært få av de over 80 som bor hjemme, får tjenester. Med mindre helsa er langt bedre i Asker enn andre steder, kan det synes som om terskelen for å få bistand er høy. Kommunen gir samtidig bra med både hjemmesykepleie og praktisk bistand mer enn tidligere. På sykehjem har det også blitt langt mer tid med lege og fysioterapeut enn tidligere. Forskjell på 80+ og 90+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene 80 89 år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser (gruppa 80 89 er omtrent konstant de neste årene). ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 12 AV 57

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 Andel årsverk m fagutdanning (20) 68 65 64 66 + 84 Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) Antall liggedøgn for utskrivningsklare, per 10.000 innbyggere (5) 0 1 1 0-7 16 15 15 15 + 36 28 28 27 31 + 57 14 15 13 10 + 4,7 4,7 4,0 4,0 4,6 + 9,3 10,7 9,8 8,8 7,6 + 16,3 0,7 0,4 0,2 0,2 + 1,4 46,6 51,1 44,0 + 0,0 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 87 100 96 100-100 Årsverk pr. mottaker (5) 0,52 0,51 0,51 0,48 + 0,69 De beste i kommunegruppa Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Fjell 37 4,8 4,8 1,1 4,1 3,1 4,5 2,6 6,0 5,9 4,7 1,7 2 Bodø 68 4,5 3,4 2,6 2,5 6,0 3,1 1,7 4,9 5,7 4,9 2,8 3 Ullensaker 77 4,1 2,5 3,0 1,0 5,5 1,7 4,0 6,0 5,5 4,9 4,5 4 Kongsberg 110 3,8 3,0 2,1 3,3 4,4 3,3 3,7 4,1 5,6 5,8 3,1 5 Karmøy 111 5,0 3,7 2,3 1,4 4,4 3,3 3,8 3,0 5,2 5,5 4,1 6 Askøy 117 2,6 3,1 3,0 3,1 4,4 6,0 1,9 5,1 1,4 5,6 4,4 7 Sola 129 4,1 3,3 3,0 1,2 5,2 2,1 3,0 4,0 5,7 5,5 5,2 8 Lørenskog 155 4,1 4,8 2,9 1,1 6,0 1,5 3,5 3,1 5,6 5,5 2,9 9 Haugesund 158 4,5 2,7 2,7 1,4 5,7 6,0 2,3 2,2 4,3 3,8 4,0 10 Ski 164 4,3 3,8 2,5 1,0 3,5 1,7 4,2 4,5 4,9 4,6 2,5 11 Larvik 167 4,8 3,3 1,9 1,0 5,1 2,5 2,3 3,2 5,2 5,9 2,3 12 Grimstad 169 6,0 1,5 1,7 2,1 2,4 3,5 1,9 2,0 6,0 6,0 2,3 13 Nøtterøy 182 3,8 4,3 1,8 1,5 3,4 1,9 2,9 5,3 5,9 4,6 2,8 14 Arendal 199 4,5 2,2 2,7 2,7 5,1 2,5 2,5 3,1 5,7 3,9 2,3 15 Kristiansund 201 4,5 4,8 2,5 2,0 5,5 3,3 2,8 2,8 1,0 5,0 3,7 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 13 AV 57

De beste i fylket Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Ullensaker 77 4,1 2,5 3,0 1,0 5,5 1,7 4,0 6,0 5,5 4,9 4,5 2 Lørenskog 155 4,1 4,8 2,9 1,1 6,0 1,5 3,5 3,1 5,6 5,5 2,9 3 Ski 164 4,3 3,8 2,5 1,0 3,5 1,7 4,2 4,5 4,9 4,6 2,5 4 Aurskog-Høland 190 4,1 4,3 3,0 2,1 5,9 1,0 2,2 2,7 5,8 5,8 2,1 5 Vestby 200 2,1 2,9 2,8 1,2 3,5 1,9 3,4 6,0 5,1 6,0 1,6 6 Nesodden 262 4,1 2,7 3,0 1,9 6,0 1,7 3,2 2,1 3,2 5,5 1,2 7 Enebakk 271 1,9 4,6 3,5 2,6 4,9 1,5 2,4 5,9 5,8 2,0 2,3 8 Rælingen 313 2,6 3,5 2,9 1,3 5,1 1,5 3,4 6,0 3,4 1,7 3,3 9 Hurdal 316 3,1 2,7 3,4 2,0 3,5 1,7 2,4 2,6 6,0 4,8 1,7 10 Nittedal 337 2,6 2,9 2,5 1,4 5,2 2,7 2,5 2,2 5,5 5,9 2,9 11 Nannestad 339 3,1 1,8 3,4 2,3 5,3 1,5 4,3 3,8 4,0 2,2 1,0 12 Gjerdrum 341 3,3 1,1 3,1 1,0 3,5 2,1 4,8 1,2 6,0 6,0 3,3 13 Bærum 358 1,9 3,7 2,2 1,1 2,6 3,5 2,8 4,5 3,8 4,0 3,9 14 Nes (Ak.) 359 3,3 4,3 3,2 2,2 2,5 1,7 3,0 1,7 2,4 5,5 2,7 15 Oppegård 370 2,6 2,8 2,4 1,0 6,0 2,6 2,8 2,8 4,0 4,3 3,6 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret PLEIE OG OMSORG 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend Andel årsverk m fagutdanning (20) 84 83 83 83 240 214 196 181 122 157 158 182 118 57 38-1 + Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ 7 7 6 6 235 228 188 186 127 136 169 160 108 92 19 26 + Sykehjemsplasser i % av befolkningen 80+ 36 37 35 36 248 221 199 207 157 182 204 196 91 39-5 11 + Andel av hjemmeboende over 80 år som 57 57 56 57 158 203 198 189 247 209 216 226-89 -6-18 -37 - får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort 5 5 5 4 87 74 65 59 82 92 86 82 5-18 -21-23 + pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 9,3 9,2 9,3 9,6 193 199 175 264 195 195 213 126-2 4-38 138 - Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 16,3 16,1 15,8 14,2 242 221 251 245 156 166 138 134 86 55 113 111 + Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 1,4 1,3 1,2 1,2 255 240 230 173 143 157 165 211 112 83 65-38 + Liggedøgn per utskrivningsklar pasient (5) 0,0 0,0 0,0 197 107 0 0 61 149 0 0 136-42 0 0 + Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 100 100 100 100 81 101 115 116 96 74 62 68-15 27 53 48 - Årsverk pr. mottaker (5) 0,69 0,67 0,64 0,67 212 218 199 184 172 166 190 210 40 52 9-26 + ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 14 AV 57

Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er basert på landsgjennomsnittet per 2012. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Innbyggere 67-79 år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå 2012 4772 2016 5567 795 59 14 Lavere enn landet 2020 6127 1355 100 23 Lavere enn landet 2024 6788 2016 149 34 Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2012 4772 2016 5582 810 60 14 Lavere enn landet 2020 6177 1405 104 24 Lavere enn landet 2024 6885 2113 156 36 Lavere enn landet Innbyggere 80-89 år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå 2012 1922 2016 1922 0 0 0 Høyere enn landet 2020 2067 145 46 16 Høyere enn landet 2024 2316 394 124 43 Høyere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2012 1922 2016 1939 17 5 2 Høyere enn landet 2020 2110 188 59 20 Høyere enn landet 2024 2400 478 151 52 Høyere enn landet Innbyggere 90 år og over Behov Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* heldøgns plass* Vekstnivå 2012 306 2016 410 104 51 32 Høyere enn landet 2020 454 148 72 46 Høyere enn landet 2024 492 186 91 58 Høyere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2012 306 2016 413 107 52 33 Høyere enn landet 2020 467 161 79 50 Høyere enn landet 2024 526 220 107 69 Høyere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 15 AV 57

Barnevern Teller 10 % av det samlede barometeret Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 4,7 3,8 3,2 4,6 134 220 280 162 3,9 3,7 4,1 4,4 176 211 169 142 Andel barn med utarbeidet plan 5,1 4,8 3,9 4,8 175 207 255 180 Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20) 4,6 4,4 4,0 207 200 197 2,2 2,1 2,0 2,2 251 285 326 301 2,0 2,0 2,2 2,2 323 290 246 242 Innført internkontroll 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 1 1 Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært veldig konstant de siste årene, men gikk noe ned i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan noe som i praksis er et lovkrav. På landsbasis har det også blitt langt flere stillinger med fagutdanning. Her har dessuten de beste løftet seg Hver sjette sak tok mer enn tre måneder å behandle i fjor, det er en langt bedre statistikk enn tidligere år. Nå er kommunen igjen bedre enn landsgjennomsnittet. Sett over siste fireårsperiode er ikke statistikken noe å skryte av; den er heller middels. Knapt ni av ti barn i barnevernet har en utarbeidet plan, andelen økte litt også i fjor. Sett over tid blir kommunen bedre i likhet med veldig mange andre. Bemanningen er ganske lav målt mot resten av Barnevern-Norge; i de fleste kommuner har bemanningen økt mer enn i Asker. Kommunen har middels netto utgifter til forebygging, skolehelsetjeneste og helsestasjon. Ifølge en rapport fra NIBR kan tidlig innsats her bidra til færre utfordringer i barnevernet på et senere tidspunkt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 16 AV 57

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 17 30 37 20 + 0 26 29 24 20 + 5 Andel barn med utarbeidet plan 87 83 64 77 + 100 Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20) 78 73 62 + 96 1 790 1 604 1 454 1 445 + 3 596 3,0 3,0 2,7 2,6 6,7 Innført internkontroll 1 1 1 1 1 De beste i kommunegruppa Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Sandefjord 26 6,0 6,0 6,0 6,0 2,4 2,0 6,0 2 Porsgrunn 48 5,0 5,0 5,6 5,4 3,0 3,0 6,0 3 Horten 51 5,8 5,9 5,4 5,1 1,3 2,3 6,0 4 Nøtterøy 62 5,9 6,0 5,2 5,4 1,3 1,8 6,0 5 Harstad (t.o.m. 2012) 64 4,8 5,3 3,9 4,0 1,7 4,6 6,0 6 Larvik 66 5,8 6,0 4,2 4,7 1,7 2,4 6,0 7 Ski 74 5,6 5,1 5,0 4,3 3,2 2,4 6,0 8 Nittedal 80 5,5 5,1 5,1 5,8 1,6 2,4 6,0 9 Karmøy 97 4,9 5,5 5,4 5,8 1,7 1,9 6,0 10 Ringerike 98 5,0 4,5 5,8 5,5 2,2 2,5 6,0 11 Kongsberg 103 5,1 5,5 5,1 5,1 2,3 1,9 6,0 12 Nedre Eiker 104 4,8 4,6 5,8 5,9 1,0 2,8 6,0 13 Haugesund 110 4,2 4,5 5,1 5,3 1,5 3,7 6,0 14 Lier 137 4,5 5,5 4,8 5,8 1,5 1,8 6,0 15 Rana 141 4,5 4,3 5,4 4,5 2,1 2,8 6,0 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 17 AV 57

De beste i fylket Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Gjerdrum 33 6,0 5,4 6,0 5,0 1,3 2,8 6,0 2 Aurskog-Høland 55 5,7 5,4 5,5 5,2 1,4 2,6 6,0 3 Frogn 63 5,9 4,7 5,6 5,6 3,5 1,7 6,0 4 Ski 74 5,6 5,1 5,0 4,3 3,2 2,4 6,0 5 Nittedal 80 5,5 5,1 5,1 5,8 1,6 2,4 6,0 6 Vestby 88 5,7 5,7 5,6 5,3 1,9 1,2 6,0 7 Skedsmo 166 4,3 4,1 5,6 5,5 1,9 2,3 6,0 8 Nannestad 173 4,5 4,5 5,2 4,9 1,7 2,1 6,0 9 Lørenskog 177 4,6 4,8 5,1 5,2 1,8 1,5 6,0 10 Hurdal 178 2,3 3,7 3,7 3,8 2,4 6,0 6,0 11 Asker 195 4,7 3,9 5,1 4,6 2,2 2,0 6,0 12 Oppegård 200 4,2 3,7 5,8 4,0 1,9 2,6 6,0 13 Rælingen 211 4,7 4,3 4,6 4,2 1,3 2,2 6,0 14 Enebakk 224 3,8 4,2 4,6 4,6 2,1 2,4 6,0 15 Bærum 247 3,3 3,9 4,4 4,0 2,3 2,6 6,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret BARNEVERN 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) 0 0 0 0 230 188 184 170 161 199 208 220 69-11 -24-50 + Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt 5 6 7 5 217 198 194 0 198 221 222 0 19-23 -28 0 + siste fire år (20) Andel barn med utarbeidet plan 100 100 100 100 184 243 202 230 191 138 181 146-7 105 21 84 - Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år 96 96 93 305 343 0 0 112 76 0 0 193 267 0 0 + Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste 3596 3249 3264 3056 312 252 270 0 112 176 158 0 200 76 112 0 + Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 6,7 6,2 5,6 5,8 263 339 217 237 109 51 133 108 154 288 84 129 + Innført internkontroll 1 1 1 1 43 47 36 53 18 36 27 35 25 11 9 18 + ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 18 AV 57

Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, målt mot resten av landet? Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Andel barn med barneverntiltak Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet 2008 3,1 3,2 3,7 4,1 2009 3,3 3,3 3,8 4,2 2010 3,3 3,5 4,2 4,5 2011 3,1 3,6 4,3 4,7 2012 3,1 : : 4,8 År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet 2008 40 44 48 50 2009 40 45 47 50 2010 40 44 47 49 2011 41 43 46 48 2012 40 : : 47 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 19 AV 57

Barnehage Teller 10 % av det samlede barometeret Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning, alle barnehager Leke- og oppholdsareal per barn, kommunale barnehager Antall barn per årsverk, kommunale barnehager (15) Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 5,6 5,5 4,9 4,9 196 208 249 242 1,7 2,2 1,9 1,9 346 318 341 299 1,2 1,1 1,2 1,3 379 389 376 377 2,9 3,2 2,8 3,5 214 159 186 181 2,1 2,4 1,8 2,0 307 270 348 339 Andel ansatte som er menn, alle barnehager (5) 5,3 5,2 5,4 4,7 40 39 42 48 Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag, alle barnehager (5) 2,9 2,8 2,9 232 247 228 1,8 1,7 1,6 1,6 198 201 203 198 Hva forteller tallene? Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. Fra og med i år har vi regnet ledere og styrere med all pedagogisk utdanning som "ok". En ganske ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Nesten alle styrere og ledere i de kommunale barnehagene har pedagogisk utdanning; kommunen kommer stadig nærmere toppen her. Blant assistentene totalt er det én av fem som har relevant utdanning, andelen er ganske stabil (snittet er 27 prosent). Barnehagene er ganske små i innendørs areal, mens bemanningen virker å være omtrent middels. Det er litt sprik mellom årsverk per barn og oppholdstimer per årsverk. Ifølge sistnevnte indikator er bemanningen dårligere enn vi får inntrykk av, ved bare å se på barn per årsverk. For eksempel kan høy andel fulltidsplasser være en faktor her. Knapt tre av fire minoritetsspråklige barn går i barnehagen. Det er omtrent som snittet på 75 prosent. Vi er usikre på datakvaliteten. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 20 AV 57

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning, alle barnehager Leke- og oppholdsareal per barn, kommunale barnehager Antall barn per årsverk, kommunale barnehager (15) Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 98 97 93 91 + 100,0 19 20 18 19-67 4,8 4,7 4,7 4,7 + 10,7 6,2 6,1 6,3 6,3-4,9 11 819 11 564 12 013 12 030-8 456 Andel ansatte som er menn, alle barnehager (5) 10 10 10 10 + 12 Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag, alle barnehager (5) 73 70 69 + 127 15 15 13 13 + 100 De beste i kommunegruppa Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Hamar 104 6,0 2,5 2,4 3,4 3,2 5,2 3,4 1,3 2 Lier 110 6,0 1,4 1,0 2,2 4,5 4,4 3,6 5,1 3 Rana 122 5,8 2,3 1,6 3,4 2,3 5,2 3,9 3,7 4 Haugesund 133 5,4 2,8 2,4 2,7 4,5 4,0 2,3 3,6 5 Larvik 143 5,7 2,0 2,9 2,4 2,7 5,8 2,9 4,7 6 Stjørdal 145 6,0 3,8 1,7 2,9 2,4 4,7 2,2 4,1 7 Halden 150 5,6 2,7 3,4 3,9 3,0 4,1 1,7 2,1 8 Nøtterøy 154 5,7 2,0 2,4 3,6 3,2 4,8 2,4 1,9 9 Sandefjord 157 6,0 1,9 1,9 3,1 3,4 4,5 2,5 2,5 10 Lillehammer 176 6,0 3,0 1,7 3,1 1,8 5,4 2,9 2,1 11 Horten 187 6,0 2,8 1,2 4,1 2,6 5,0 1,9 1,2 12 Tønsberg 190 5,9 2,2 1,2 3,4 2,3 6,0 2,9 1,7 13 Arendal 191 5,8 2,0 1,7 2,9 3,3 4,2 2,8 2,0 14 Moss 202 6,0 2,2 1,4 3,1 1,8 3,4 3,0 4,9 15 Nedre Eiker 222 6,0 1,7 1,4 2,2 1,2 4,8 3,8 5,1 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 21 AV 57

De beste i fylket Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Lørenskog 235 5,2 2,4 1,7 2,7 1,9 3,5 4,0 4,1 2 Sørum 271 5,0 1,9 1,7 3,4 2,1 3,1 2,7 5,5 3 Asker 272 5,6 1,7 1,2 2,9 2,1 5,3 2,9 1,8 4 Nittedal 274 3,9 2,1 1,2 3,9 2,6 4,4 3,2 5,0 5 Ås 304 6,0 1,8 1,2 1,2 1,0 5,0 3,5 3,3 6 Ullensaker 316 3,5 1,5 1,9 2,9 2,3 4,0 3,8 5,2 7 Vestby 325 4,7 2,3 1,8 2,0 1,0 4,6 3,1 5,8 8 Skedsmo 335 4,1 2,3 1,1 3,1 2,0 3,4 2,9 4,4 9 Fet 345 3,9 2,2 1,3 3,4 2,7 3,0 1,9 4,8 10 Bærum 350 3,7 1,8 1,1 3,4 2,2 5,7 3,3 1,3 11 Eidsvoll 351 3,7 1,5 1,5 2,4 2,3 4,3 2,9 6,0 12 Aurskog-Høland 364 2,9 3,0 1,0 3,4 2,8 2,9 2,5 5,1 13 Nannestad 375 3,4 1,5 2,2 1,7 1,9 4,2 3,2 5,6 14 Ski 389 3,7 2,7 1,2 2,2 1,0 4,6 3,5 1,4 15 Rælingen 393 3,6 2,1 1,4 1,7 1,2 4,1 3,0 5,1 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret BARNEHAGE 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend Andel styrer og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning 100 100 100 100 147 137 170 153 132 134 126 162 15 3 44-9 + (25) Andel assistenter med relevant utdanning 67 60 64 60 238 226 222 180 169 174 176 212 69 52 46-32 + Leke- og oppholdsareal per barn 10,7 10,9 10,4 9,9 203 200 228 233 165 165 150 139 38 35 78 94 + Antall barn per årsverk (15) 4,9 4,7 4,7 5,0 223 210 225 238 152 173 141 142 71 37 84 96 + Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) 8456 8365 8081 8468 218 204 210 208 206 222 217 219 12-18 -7-11 + Andel ansatte som er menn (5) 12 12 12 12 172 172 169 163 171 169 152 133 1 3 17 30 + Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) 127 145 150 216 210 0 0 179 173 0 0 37 37 0 0 + Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) 100 100 100 100 61 86 96 92 58 35 40 48 3 51 56 44 + ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 22 AV 57

Hvor mange barn er det i kommunen i framtiden? Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 1-5 år (barnehagealder) Middels Endring fra Behov nye vekst Antall 2012 plasser Vekstnivå 2012 3736 2016 3845 109 100 Lavere enn landet 2020 4069 333 304 Lavere enn landet 2024 4281 545 498 Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov nye plasser Vekstnivå Høy vekst Antall 2012 3736 2016 3960 224 205 Lavere enn landet 2020 4451 715 654 Lavere enn landet 2024 4966 1230 1124 Lavere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 23 AV 57

Helse Teller 7,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Andel legeårsverk per 10.000 innb. (15) 1,0 1,1 1,1 1,2 412 400 394 393 Antall innleggelser pr 1.000 innb. (15) 5,3 5,4 5,6 68 68 43 Helsesøstreårsverk pr. 10.000 innb. 0-5 år 3,5 1,3 1,8 145 377 362 Årsverk psykiatrisk sykepleier pr 10.000 innb. 2,7 2,4 2,2 2,2 205 231 266 261 Diabetesmedisin, per 10.000 innb. 6,0 6,0 6,0 6,0 18 18 18 16 Hjerte/karmedisin, per 10.000 innb. 5,8 5,7 5,6 5,5 39 38 44 45 Medisin psykiske lidelser (5) 3,6 3,6 3,6 3,5 197 207 211 211 Reservekapasitet fastlege (5) 1,7 2,0 2,2 2,4 156 133 118 105 Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) 4,0 5,3 3,0 2,9 47 26 63 81 Hva forteller tallene? Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. Vi ser store forskjeller i medisinbruken landet over, og denne vokser generelt veldig raskt. Nasjonalt brukes det langt mer av kommunens egne penger på forebygging nå, enn for bare et par år siden. Legedekningen er veldig lav, det er ikke uvanlig i større kommuner. Det er klart færre ledige plasser på fastlegelisten enn tidligere (8 prosent). Tilbudet av helsesøster har blitt langt bedre det siste året, og er nå godt over middels. Det har også blitt bedre dekning av psykiatrisk sykepleier, der Asker nå også er litt bedre enn mediankommunen. Medisinbruken blant kommunens innbyggere er veldig lav hva gjelder diabetes og hjerte- og karsykdommer. Den er mer middels for psykiske lidelser. Kommunen har noe lavere netto utgifter til forebygging i år målt mot 2011 (2012-barometeret), som var et lite ekstremår. Asker er fortsatt blant de som bruker mest av egne penger på dette. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 24 AV 57

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 Andel legeårsverk per 10.000 innb. (15) 7,0 7,4 7,3 7,5-21,8 Antall innleggelser pr 1.000 innb. (15) 227 225 220-203 Helsesøstreårsverk pr. 10.000 innb. 0-5 år 82 11 28 + 165 Årsverk psykiatrisk sykepleier pr 10.000 innb. 4,9 4,0 3,2 3,3 + 14,1 Diabetesmedisin, per 10.000 innb. 19 18 18 17-20 Hjerte/karmedisin, per 10.000 innb. 118 117 115 113-115 Medisin psykiske lidelser (5) 121 122 122 121 + 89 Reservekapasitet fastlege (5) 8 12 15 18-63 Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) 356 440 232 215-605 De beste i kommunegruppa Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Asker 48 1,0 5,3 3,5 2,7 6,0 5,8 3,6 1,7 4,0 2 Harstad (t.o.m. 2012) 86 1,9 4,0 4,0 5,4 5,4 4,9 3,6 1,0 2,0 3 Molde 100 1,9 3,4 3,0 4,4 4,9 5,8 2,9 1,2 3,0 4 Ullensaker 109 1,8 5,6 1,8 2,5 4,4 4,1 2,5 1,2 4,1 5 Oppegård 127 1,8 5,8 2,8 2,7 5,2 4,7 4,0 1,0 2,1 6 Lillehammer 151 2,7 3,4 3,3 1,7 5,7 5,5 2,9 1,0 2,6 7 Bodø 167 1,5 4,3 3,3 3,6 5,0 4,9 2,7 1,7 2,1 8 Askøy 185 1,0 5,2 1,0 2,5 4,9 4,6 3,2 1,3 3,4 9 Hamar 194 2,4 3,3 2,8 3,2 4,5 3,8 2,4 1,5 3,2 10 Sola 196 1,7 5,9 2,5 1,8 4,8 4,1 4,2 1,2 1,9 11 Lørenskog 219 1,7 4,9 3,1 1,6 3,6 4,4 3,7 1,9 2,5 12 Ski 221 1,7 5,3 2,9 2,5 4,3 4,3 3,5 1,2 1,8 13 Nøtterøy 237 1,5 4,5 3,1 2,7 4,9 5,5 2,9 1,5 1,4 14 Ålesund 254 1,5 3,6 3,1 2,6 4,9 5,2 3,2 1,2 2,0 15 Larvik 259 1,9 4,6 2,7 2,3 3,8 3,6 1,6 2,3 2,7 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 25 AV 57

De beste i fylket Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Asker 48 1,0 5,3 3,5 2,7 6,0 5,8 3,6 1,7 4,0 2 Bærum 60 1,4 5,5 2,9 2,9 6,0 6,0 3,8 1,8 2,9 3 Ullensaker 109 1,8 5,6 1,8 2,5 4,4 4,1 2,5 1,2 4,1 4 Oppegård 127 1,8 5,8 2,8 2,7 5,2 4,7 4,0 1,0 2,1 5 Nesodden 164 1,7 6,0 2,3 1,6 5,3 4,9 3,8 1,3 1,9 6 Gjerdrum 208 1,6 6,0 2,9 1,5 4,7 3,9 3,9 1,6 1,8 7 Ås 216 1,0 5,9 3,1 2,0 4,8 4,8 3,9 1,9 1,3 8 Lørenskog 219 1,7 4,9 3,1 1,6 3,6 4,4 3,7 1,9 2,5 9 Ski 221 1,7 5,3 2,9 2,5 4,3 4,3 3,5 1,2 1,8 10 Sørum 228 1,5 5,0 2,4 1,0 4,2 3,5 3,5 1,2 3,6 11 Fet 240 1,3 4,8 3,0 2,2 4,5 3,2 3,2 1,7 2,7 12 Rælingen 258 1,3 5,9 3,4 1,7 3,7 3,3 3,2 1,5 2,2 13 Frogn 262 1,3 5,5 1,0 1,5 4,7 4,5 3,0 1,3 2,8 14 Nittedal 264 1,4 5,4 2,7 1,2 4,2 4,2 4,1 1,3 2,1 15 Enebakk 296 1,0 5,3 3,1 1,7 4,2 5,1 3,9 1,1 1,2 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret HELSE 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend Andel legeårsverk per 10.000 innb. 21,8 (15) 22,0 21,0 20,8 217 176 193 173 143 196 162 197 74-20 31-24 + Antall innleggelser pr 1.000 innb. (20) 203 207 207 200 229 0 0 228 199 0 0-28 30 0 0 - Helsesøstreårsverk pr. 10.000 innb. 0-5 år 165 168 164 222 207 0 0 160 170 0 0 62 37 0 0 + Årsverk psykiatrisk sykepleier pr 10.000 innb. 14,1 14,7 13,6 13,6 182 173 184 152 142 158 147 161 40 15 37-9 + Diabetesmedisin, per 10.000 innb. 20 19 18 17 66 34 22 17 352 388 402 407-286 -354-380 -390 - Hjerte/karmedisin, per 10.000 innb. 115 114 111 108 56 36 32 27 367 390 393 400-311 -354-361 -373 - Medisin psykiske lidelser 89 91 91 88 255 198 123 86 162 224 300 337 93-26 -177-251 + Reservekapasitet fastlege 63 65 62 65 145 143 139 145 202 190 209 200-57 -47-70 -55 - Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger 605 520 601 613 251 244 223 0 162 174 191 0 89 70 32 0 + ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 26 AV 57

Sosialhjelp Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Snitt stønadslengde 18-24 år (15) 2,2 1,5 1,3 1,0 325 353 354 374 Snitt stønadslengde 25-66 år 1,9 1,6 1,4 1,1 359 379 385 391 Andel som går over 6 måneder på stønad 2,3 1,8 1,6 1,6 301 319 336 331 Andel av langtidsmottakere med kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon 2,2 2,8 2,2 2,9 86 69 123 53 Andel mottakere med individuell plan (5) 4,4 6,0 6,0 6,0 26 8 8 5 Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) Sosialmottaker per årsverk 4,8 4,7 4,5 5,1 166 173 197 118 Telefontid for brukere, timer per uke (5) 2,9 4,4 4,5 4,2 369 321 280 279 Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Andel av de som har kommunalt botilbud, som har vært innom midlertidig tilbud 3,9 3,5 3,4 4,2 156 212 214 150 4,5 3,6 3,4 4,1 177 267 265 246 1,6 2,9 2,1 2,1 358 364 372 359 Hva forteller tallene? Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Vi har justert nøkkelen noe, blant annet ved å hente inn enkelte tall for kommunale boliger og en indikator for bruken av kvalifiseringsprogram. Stønadstiden i Asker gikk ned i fjor, spesielt blant de aller yngste det er bra. Andelen langtidsmottakere har sunket litt; drøyt hver tredje har nå stønad i mer enn seks måneder. Dette er hovedmålgruppa til kvalifiseringsprogrammet. Andelen som har programmet som arbeidssituasjon svinger noe, men ligger langt under de beste (samtidig har mange andre dårligere tall). En ganske høy andel av mottakerne har en individuell plan, mange kommuner bruker ikke det verktøyet. Vi kjenner ikke til hvor mange som har fått gjeldsråd knyttet til utbetaling. Drøyt hver tredje har sosialhjelp som hovedinntekt, særlig denne gruppa ville antakelig ha god nytte av jevnlige økonomiråd. Knapt hver fjerde søknad om kommunal bolig ble avslått i fjor, det er en lavere andel enn tidligere. Nesten halvparten av de som hadde et kommunalt boligtilbud i fjor, var innom en midlertidig løsning i en kortere eller lengre periode. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 27 AV 57