Samarbeid innen Teknologi mellom UMB, HiBu, HiVe og HiØ 19. februar 2008
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 1.1. Gruppe 3 1.2. Mandat 3 2. Status 3 2.1. Studieprogram 3 2.2. Studenter 4 2.3. Forskning, økonomi, samarbeid med næringslivet 4 3. Utfordringer 5 4. Faglige koblingspunkter 6 5. Samarbeidsmuligheter 6 6. Samarbeidsmodell 7 7. Tiltak 7 2
1. Innledning Den 21.12 2007 ble det underskrevet en intensjonsavtale og en samarbeidsavtale mellom UMB og høgskolene i Vestfold, Østfold og Buskerud. Formålet var å utrede og drøfte grunnlaget for et tettere institusjonelt og faglig samarbeid mellom UMB og de tre statlige høgskolene. 1.1 Gruppe For å følge opp avtalene ble det etablert arbeidsgrupper på en rekke fagområder. Arbeidsgruppen for teknologi har følgende sammensetning: - dekan Arvid Siqveland, HiBu - dekan Do Duy Tho, HVE - dekan Steinar Hurrød, HiØ - instituttleder Vidar Thue-Hansen, IMT/UMB Gruppene skal levere rapport innen 20.2.2008. Gruppa for teknologi har hatt et møte, som ble avholdt 5.2 på UMB. 1.2 Mandat Gruppene ble gitt følgende mandat: - avklare og konkretisere faglige koplingspunkter og utviklingsmuligheter på inntil 3 områder - avklare og konkretisere framtidsrettede former for videre institusjonelt samarbeid 2. Status Nedenfor følger en kort beskrivelse av situasjonen for ingeniørutdanningene ved de ulike institusjonene. Dette omfatter utdanningstilbud, antall studenter og studentsøkning, økonomi, FoU virksomhet og forhold til næringslivet. Beskrivelsen er ikke fullstendig. 2.1 Studieprogram HiBu HVE HiØ UMB Bachelor i ingeniørfag Maskin studieretning: produktutvikling Elektro studieretninger: kybernetikk, mekatronikk, audiotknologi Data studieretninger: embedded systems, simulering og spillutvikling Bachelor i ingeniørfag Datateknikk Mikro og nanoteknologi Elektronikk Maritim elektroautomasjon Produktdesign Masterstudier 2 år Mikro- og nanoteknologi PhD studier Mikro- og nanoteknologi Masterstudier Systems Engineering (i samarbeid med Bachelor i ingeniørfag (Kjemi) Elektro studieretninger - elkraft - digital kommunikasjon og multimedia elektronikk Bygg Industriell design Maskin Data Ordinær bachelor Teknologisk innovasjon og entreprenørskap Masterstudier Informatikk Master i teknologi (5-årig integrert sivilingeniørutd.) - miljøfysikk og fornybar energi - geomatikk - industriell økonomi - maskin, prosess og produktutvikling - byggeteknikk og arkitektur - vann- og miljøteknikk Bachelor med redusert realfagskrav Geomatikk 3
Stevens University of technology) Data (IMPACTS, joint master med Abertay og Porto) Subsea (samarbeid med UiO) 2.2 Studenter Antall studenter Bachelor Antall studenter Master i teknologi Antall PhD Antall studenter forkurs/realfagskurs HiBu 290 35 1 80 HiVe 385 25 19 100 HiØ 345 5 85 UMB/IMT 20 350 25(5disp i 08) 2.3 Forskning, økonomi (BFV og EFV/ BOV), samarbeid med næringslivet Økonomi Omsetning i mill. kroner (BFV pluss EFV/BOV) HiBu HVE HiØ UMB/IMT 11+15 31+25 27+5 49+20 Samarbeidspartnere HiBu NCE har blant annet følgende samarbeidspartnere: Kongsberg Gruppen Kongsberg Automotive FCM Technologies Kongsberg Devotek Volvo Aero Norge Dresser Rand NHO Aker Kværner NFR Innenfor Subsea samarbeider HiBu med FMC Technologies, Hydro, Vetco Gray og UiO. Når det gjelder realfag, er samarbeidet hovedsakelig relatert til UiO. 4
HVE Avdelingen har 40-50% av den totale aktiviteten ekstern (BOV) finansiert gjennom industrisamarbeid innen mikro- og nanoteknologi og maritim teknologi. Begge områdene er forankret gjennom regional satsing innen NCE og VRI. Klyngen innenfor mikro- og nanoteknologi utgjør et høyteknologisk miljø som er verdensledende på områder med betydelig vekstpotensiale. Ingeniøravdelingen er prosjekteier og har prosjektledelse for NCE-microsystems. En forsknings- og næringspark planlegges med ferdigstillelse 2009/2010. Maritim teknologi er et av hovedsatsingsområdene i VRI-programmet. Det økonomiske omfanget på 2 mill forventes å øke betydelig i løpet av inneværende år. Hiø Diverse utviklings-/studentprosjekter på oppdrag fra IFE, FFI, RTTM Raufoss m. Fl. Arena-prosjekt Halden Centre of Expertise (HiØ/IT) Deltar i VRI Østfold sammen med STØ. VRI programmet finansierer en stipendiat (Edwor-programmet). Arenaprosjektet Plastinnovasjon Østfold i samarbeid med Borg Plastnett. Interreg - Grensebroen (helseteknologi), i samarbeid med Kommunalforbundet i FyrBoDal og div. kommuner i Østfold Østfold Energi og IFE finansierer driftsmidler for 3 stipendiater (energiteknikk og interaksjonsdesign). Bilprosjektet Shell Eco Marathon i samarbeid med Shell og en rekke andre bedrifter i regionen. UMB ARENA-prosjekt Halden Centre of Expertise - miljøvennlig energihandal og energisikkerhet. Triple-Helix samarbeid for å øke verdiskapningen innen kunnskapsog høyteknologinæringen i regionen. VRI Østfold, FoU nettverk på fornybar energi, energihandel og gjenvinning. Statens vegvesen, samarbeidsavtale om FoU innen veg- og vegtrafikksektoren. Statens kartverk NVH (Verinærhøgskolen) og HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag) NTNU, Norsk Treteknisk institutt og Norske Limtreprodusenters Forening Fredrikstad Biogass, Borg Buss AS, Bergen Engineering AS og Frevar KF Ecomotive og Klargester NFR UiO CIGENE Andre internasjonale universitet og høgskoler 3. Utfordringer Rekruttering og inntakskvalitet Interessen for å ta ingeniørutdanning er nå økende. Søkertallene (sentralt og lokalt) øker. Det samme gjør antall registrerte studenter ved de tre høgskolene. Arbeidsmarkedet for ingeniører er svært godt, og realfagssatsingen begynner å gi frukter ved at flere velger fordypning i matematikk og fysikk på videregående skole. Dette vil øke inntakskvaliteten på ingeniørstudiene. Ved UMB er inntakskvaliteten på flere studieretninger innenfor sivilingeniørstudiet (5-årig master i 5
teknologi) svært god. F. eks. er studiene i byggeteknikk og arkitektur, miljøfysikk og fornybar energi samt industriell økonomi lukket med nedre poenggrense for opptak mellom 57.1 og 52.5. Økonomi og personalutvikling Undervisnings- og veiledningsform innen teknologiske utdanninger er utstyrs- og kostnadskrevende. I KD s modell for finansiering av institusjoner er ingeniør- og sivilingeniørutdanningen underfinansiert. Dette forsterkes ytterligere når institusjonene i sine interne finansieringssystem bryter KD s modell ned på avdeling-/instituttnivå.. Det ligger en stor utfordring i å opprettholde et relativt bredt utdanningstilbud i en situasjon med svært anstrengt økonomi. Blir tilbudet for smalt vil den totale søkningen gå ned og situasjonen ytterligere forverres. Det ligger også en utfordring i å opprettholde, og helst styrke, lærerstaben og dens kompetanse. Et lite fagmiljø er svært sårbart med små muligheter for faglig utvikling gjennom egen forskningsvirksomhet. 4. Faglige koblingspunkter Realfagene danner en felles basis for ingeniør- og sivilingeniørstudier. Rammeplanen gir videre føringer for omfang og innhold av samfunnsfag og de matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfagene. Det er et visst rom for skjønn og institusjonell tilpassning. Flere studieretninger er felles i navnet, men de faglige profileringene kan være mye forskjellig. Eksempel Maskin (HiBu, HiØ, UMB (5 årig)), Bygg (HiØ,UMB (5 årig)), Data (HiBu, HVE), Elektro (HiBu, HiØ), Design/produktutvikling (alle). Innovasjon og entrepenørskap er viktige satsingsområder for samtlige ingeniørfaglige miljøer, og alle miljør arbeider med fornybar energi gjennom nye prosesser, nye materialer eller nye teknologier. 5. Samarbeidsmuligheter Utdanning De tre ingeniøravdelingene ligger ganske nær hverandre geografisk. Kjøreavstanden fra Ås til Kongsberg er ca 1 time og 15 minutter, fra Ås til Horten/Borre ca 1 time, og fra Ås til Sarpsborg 40 minutter. De korte avstandene gjør det lettere å få realisert et samarbeid på utdanningssiden. Samarbeidet må føre til at man effektivt kan utnytte kompetanse som finnes i regionen og ved hjelp av sterke fagmiljøer kunne tilby en solid faglig og bred teknisk utdanning i Østlandsregionen. Skal dette gi en gevinst må man samarbeide om å gi en god utdannelse og ikke konkurrere om studentene. Det er stort sett enighet om at høgskolene skal prioritere bachelorutdanning og at samarbeidet opp mot et universitet vil legges opp mot master og PhD-utdanning primært. Utfordringen er at det er mer inntekter i bachelor enn i masterutdanning ved at en i deler av bachelorutdanningen kan kjøre med langt større klasser. Det må tas høyde for dette i planleggingen. Det er viktig at man legger opp til et samarbeid om og deling av fagområder som gjør at den enkelte enhet kan spisse seg mot spesielle fagområder og få et sterkt faglig miljø innenfor disse. Bredden vil kunne dekkes gjennom samarbeid med andre institusjoner. Masterutdanningen på NCE-områdene bør som nå utvikles i tett samarbeid med aktuelt næringsliv. Studenter fra høgskolene vil kunne ta delemner og 2-årig masterutdanning ved UMB uten nødvendigvis å måtte flytte til Ås. Masterstudenter fra UMB vil kunne ta delemner ved høgskolene og masteroppgaver i samarbeid med næringslivspartnere for høgskolene. 6
Man kan ved dårlig søkning på områder si at dette året går denne studieretningen ved samarbeidende institusjon. Dette gjelder for emner som det er naturlig kjøres på flere steder. Ansatte vil da kunne undervise på tvers av institusjoner. En samordning på dette området krever en solid samkjøring av studietilbudet. Per i dag er det ulikt hvordan man legger opp studiene. HiBu, for eksempel, kjører hele første året felles. Alle realfag er lagt til dette året i tillegg til 10studiepoeng teknologi. Studentene har gitt god tilbakemelding på dette. Et slikt samarbeid vil styrke nettverk mellom de samarbeidende partene. Den enkelte skole kan ved å legge noe undervisning til en annen enhet frigi ressurser som kan styrke sårbare fagmiljøer internt i tillegg til å dra nytte av fagmiljøer ved samarbeidende institusjoner. Det må legges vekt på å bygge opp sterke fagmiljøer med stor forskningsaktivitet og nettverk utover akademia. Forskning og utvikling Alle institusjoner har gode koplinger mot næringslivet. Ved å ha et forpliktende samarbeid vil fagmiljøene fremstå som mer attraktive som FoU-aktører og mer konkurransedyktige i NFR/EUprosjekter. 6. Samarbeidsmodell Stjernøutvalget skisserer en reduksjon av antall enheter innen for UH - sektoren. Utvalget ser det som mest sannsynlig at en samling av institusjoner vil måtte skje trinnvis. Først starter dette som et nettverk, deretter kan det bli en flercampusmodell med felles ledelse. Utvalget ser svært positivt på en samling av ingeniørfagene i regionen. Visjonen for utvalget er å samle kompetanse og utdanningstilbud i Oslofjordens polytekniske universitet. Halvparten av Norges befolkning bor i dette området. Det er to nasjonale Centers of expertise i regionen, og det kommer ganske sikkert et til i Østfold. I ingeniør-/sivilingeniørutdanningen er det svært viktig å kople akademia opp mot næringslivet gjennom bl.a. master- og prosjektoppgaver i bedrift, bistillinger fra næringslivet og FoU samarbeid generelt. Med den nasjonale satsingen på realfag og teknologi er det viktig for landsdelen å ha et godt utdanningstilbud på dette området. 7. Tiltak Målsettingen må være at man samordner undervisning for å få større klasser på felles områder. Og at man har sine faglige fyrtårn på de ulike stedene. Og prøver å legge opp til at man ikke konkurrerer om dyre utdanninger, men deler/samarbeider om gjennomføringen av disse. I første omgang vil det nedsettes et utvalg fra de fire enhetene som starter arbeidet med å lage en felles nettside. Nettsiden skal presentere den teknologiske kompetansen i Oslofjordregionen, den faglige virksomheten, utdanningstilbudene, utdanning på tvers og inneholde linker til institusjonenes nettsider. Dette skal gjøre studenter og ansatte klar over hvilke muligheter man har for utdanning på tvers av institusjonene i Østlandsregionen. Den 19.2.2007 Arvid Siqveland, HiBu Do Duy Tho, HiVe Steinar Hurrød, HiØ Vidar Thue-Hansen, UMB 7